Rammer flest – koster mest

Muskel- og skjelettsykdom er den sykdomsgruppen som rammer flest og koster mest i Norge. Over 1 million nordmenn, nesten 1 av 5 innbyggere, har ulike former for muskel- og skjelettsykdom (dette inkluderer revmatisk sykdom). Dette er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge. Folkehelseinstituttet har beregnet at muskel- og skjelettsykdommer utgjør 11 prosent av det samlede «helsetapet» i Norge 2016. Vi har beregnet konsekvensene av dette i kroner og øre og finner at de samlede samfunnskostnadene relatert til muskel- og skjelettsykdommer i 2016 var på over 255 mrd. kroner. Dette inkluderer kostnader til helsetjenester, tap av inntekter til stat og kommune som følge av såkalt «produksjonstap» ved sykefravær og uførhet, samt sykdomsbyrde for den enkelte – tap av kvalitetsjusterte leveår. Disse samfunnskostnadene er høyere enn for mange andre store sykdomsgrupper. For eksempel er de samlede samfunnskostnadene knyttet til kreft anslått å være på 210 milliarder kroner(1). Det spesielle med muskel- og skjelettsykdom er at det koster så mye utenfor helsevesenet: Utgifter i forbindelse med sykefravær og uførhet er vesentlig høyere enn for alle andre sykdomsgrupper. Det kan virke som om det er vanskelig for myndighetene å se de ulike kostnadene i sammenheng og vurdere investeringer i helsetjenesten opp mot reduserte kostnader på arbeids- og velferdsområdet. Denne rapporten forsøker å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for akkurat denne typen avveininger. Vi har gjennom arbeidsmøter med pasienter, representanter fra helsetjenesten, legemiddelaktører og forskere kartlagt situasjonen for muskel- og skjelettpasienter i alle faser av pasientforløpet. Mange opplever at det går svært lang tid fra man først opplever symptomer til man får riktig diagnose. For enkelte diagnoser er det vanlig at dette tar fra seks til ti år. Én årsak til dette er at det ofte går lang tid før pasientene først blir henvist til spesialist: Hele 43 prosent av revmatiske pasienter går til fastlegen mer enn seks ganger før de blir henvist videre. Det er mangel på kompetanse innen muskel- og skjelettsykdom i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Behandlingstilbudet ute i kommunene er underdimensjonert og av svært varierende kvalitet. At variasjonen i tilgangen på et godt behandlingstilbud i kommunene er stor underbygges også av data fra Folkehelseinstituttet. Det er betydelige forskjeller mellom landets fylker hva angår andelen pasienter som legges inn på sykehussom følge av muskel- og skjelettsykdommer. Dette kan være en indikasjon på at førstelinjen», kommunehelsetjenesten, er for svak i deler av landet. Trøndelag har eksempelvis 60 prosent flere sykehusinnleggelser per 1000 innbygger enn Oslo. Både pasienter og helsepersonell trekker videre frem mangelfull samhandling og koordinering i helsetjenesten som en gjennomgående utfordring innen muskel- og skjelettområdet. Konsekvensene av dette er at helsetilbudet ikke gis i en hensiktsmessig sammenheng og rekkefølge, samt at pasientene selv ender opp med en koordineringsrolle i sitt eget behandlingsforløp. Dette er en jobb som bare de mest ressurssterke vil kunne mestre. Den gode nyheten er at mulighetene for å redusere samfunnskostnadene er mange: Et tilbakeblikk på den medisinske utviklingen innen diagnoseverktøy, behandlingsmuligheter og -strategier viser at fremtidsutsiktene for pasienter som diagnostiseres i dag er langt bedre enn hva de var for bare et par tiår siden. En norsk studie finner eksempelvis at andelen personer med diagnosen revmatoid artritt, som i dag lever med lav sykdomsaktivitet, har steget fra i underkant av 40 prosent til over 70 prosent de siste 10 årene. Den sentrale årsaken til denne utviklingen er at det har blitt utviklet flere biologiske medisiner som benyttes på en bedre måte enn før. Selv om utviklingen innen biologiske legemidler har bidratt til at mange i dag kan leve et bedre liv enn hva de kunne tidligere, gjelder dette dessverre ikke for alle diagnoser. I denne rapporten diskuterer vi åtte konkrete tiltak for å redusere dagens utfordringer og de tilhørende kostnadene disse medfører for samfunnet. Disse tiltakene er delt inn i tre tiltaksgrupper: 1. Kompetanse- og kvalitetshevingstiltak 2. Behandlings- og rehabiliteringstiltak 3. Informasjons- og samhandlingstiltak De åtte tiltakene blir alle drøftet i en samfunnsøkonomisk kontekst. Beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er gjennomført der det har vært tilgjengelig statistikk og informasjon til at dette har latt seg gjennomføre. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide et pakkeforløp for muskelog skjelettsykdommer. En gjennomgang av forskningen på pakkeforløp (behandlingsforløp, «patient pathways») og erfaringene fra andre land viser at dette ofte er et kostnadseffektivt tiltak, først og fremst ved at det øker helsetjenestens behandlingskapasitet og reduserer kostnadene knyttet til behandling. På denne måten kan flere få riktig behandling. Det er viktig at disse pakkeforløpene inneholder mer enn en overordnet ambisjon om mer forutsigbarhet og mindre ventetid: Vi viser i denne rapporten at en kombinasjon av effektive forløp og økt satsing på behandling som fungerer vil kunne bidra til en betydelig reduksjon i de enorme kostnadene som muskel- og skjelettsykdommer medfører for samfunnet i dag. (1) https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Fremtidens-kreftkostnader.pd

Cognition, Emotion and Behavior in Children with Tourette’s Syndrome and Children with ADHD-Combined Subtype—A Two-Year Follow-Up Study

Objective This two-year follow-up study investigates the course of and association among measures of cognitive control, focused attention, decision-making and symptom severity (anxiety, depression and behavior) in children and adolescents with Tourette’s Syndrome (TS) or Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder-Combined subtype (ADHD-C). Method 19 children with TS, 33 with ADHD-C, and 50 typically developing children (TDC) were examined with a battery of psychometric measures and rating forms at baseline and two-years later. Results All three groups improved likewise in measures of cognitive control over time, whereas only the TDC improved in focused attention. The group of children with TS with comorbidities performed more similar to the children with ADHD-C in cognitive control at T1 and T2, whereas the children with TS without comorbidities performed more similar to the TDC in cognitive control at T1 and T2. In the decision-making task, the children with TS (with or without comorbidities) preferred a safer strategy in selecting advantageous choices than the children with ADHD-C and the TDC at T2. Children with TS and children with ADHD-C showed higher symptoms of anxiety and depression and more problems with emotional control compared with TDC at both time points. Finally, children with ADHD-C self-reported more depression symptoms than those with TS at both assessments. For the TS group, safer decision-making was related to better emotional control, and this relationship was stronger for the TS subgroup without comorbidities. Conclusion This study emphasizes the importance of addressing symptoms of anxiety and depression in children with TS or ADHD-C, identifying the effect of comorbidities in children with TS, and that children with TS or ADHD-C likely differ in their sensitivity to reinforcement contingencies

Mean composite score for core cognitive control (working memory, inhibition and mental flexibility) at T1 and T2.

<p>The figure to the left includes the entire group of children with TS (19 children), whereas the figure to the right includes only the children with TS-pure (8 children). Vertical bars denote 95% confidence intervals. TS = Tourette’s Syndrome, ADHD-C = Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder–Combined subtype, TDC = Typically Developing Children.</p

Mean raw scores for symptoms of depression over a two year period during childhood and adolescence.

<p>The figure to the left includes the entire group of children with TS (19 children), whereas the figure to the right includes only the children with TS-pure (8 children).Vertical bars denote 95% confidence intervals. TS = Tourette’s Syndrome, ADHD-C = Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder–Combined subtype, TDC = Typically Developing Children.</p

Assistive technology for ADHD : a systematic literature review

This paper reports on a study that aimed to identify different assistive technologies that are currently available to support children living with ADHD. This review is conducted by using a systematic approach by collecting and analyzing academically acknowledged qualitative as well as quantitative studies between 2011 and 2019. For the purpose of this study, assistive technologies were divided into three categories namely: 1) Wearables, 2) Mobile technology and applications and 3) Computer-based technology. It was also found that some believe that the use of technology cannot be the aid to support children living with ADHD in a school environment. These results indicate that even though there are several assistive technology solutions that are currently present, there were mixed conclusions on the effectiveness of utilizing assistive technology as an aid of ADHD.NRF UIDhttp://link.springer.combookseries/558hj2021Informatic

The Global Economic Recession and Industrial Structure: Evidence from Four Asian Dragons

The collapse of exports that has attended the current global economic recession threatens the export-led economic growth of the four Asian dragons. To better understand the economic performances and future prospects of the four dragons, this paper first examines the economic structural changes that have taken place in Hong Kong, China; the Republic of Korea; Singapore; and Taipei,China, as well as the gradual shifting of the sources of economic growth away from the manufacturing sector and toward the service sector. Following this, a panel data set for the four dragons for the period 1995-2008 is constructed and a fixed-effects model applied to the data. The estimated coefficients deriving from the application of the model indicate that growth in the service sector, exports, and gross fixed capital formation each have a positive and statistically significant impact on economic growth. While the estimated coefficient is not significant, there is also a hint of a positive causal relationship between manufacturing sector growth rates and GDP. The empirical results confirm the shifts observed in industrial structures and the contribution of the service sector to economic growth. New service development (NSD), which integrates manufacturing output with high value-added services, is anticipated to be a new engine for economic growth and deserves more attention, especially in the realm of government policymaking within the four Asian dragons