Fermi Surface reconstruction in the CDW state of CeTe3 observed by photoemission

CeTe3 is a layered compound where an incommensurate Charge Density Wave (CDW) opens a large gap (400 meV) in optimally nested regions of the Fermi Surface (FS), whereas other sections with poorer nesting remain ungapped. Through Angle-Resolved Photoemission, we identify bands backfolded according to the CDW periodicity. They define FS pockets formed by the intersection of the original FS and its CDW replica. Such pockets illustrate very directly the role of nesting in the CDW formation but they could not be detected so far in a CDW system. We address the reasons for the weak intensity of the folded bands, by comparing different foldings coexisting in CeTe3

Towards Supporting Psychologically Plausible Variability in Agent-Based Human Modelling

We describe the initial steps in developing an agentbased cognitive architecture designed to support psychologically plausible human variability. The new architecture, COJACK, is based on JACK, a BDI-based agent language. It will constrain the agents to reason and act in a psychologically plausible manner. Their information processing will be adjusted by a set of parameters that moderate the agent's reasoning and actions, combined with a set of guidelines for developing plans and beliefs for the agents. This set of parameters will also support varying the agents' performance, both in terms of differences across agents as well as differences that arise within an individual due to internal and external factors. We conclude that other architectures will want to include a similar set, including representing a body, its interaction with the environment, and the passage of time

Effekter av kongekrabben på økosystemet på bløtbunn: undersøkelser i Varanger 2006-2009

Kongekrabben er en fremmed art som har spredd seg til kysten av Finnmark etter utsetting i Russland på 1960-tallet. I Varangerområdet har krabben hatt en høy bestand siden midten av 1990-tallet. Kongekrabben er et aktivt rovdyr som tar et bredt utvalg av bunnorganismer som føde. Voksne individer lever store deler av året på bløtbunn på dypere vann (100-400 m) hvor de synes å hente sin hovednæring. Denne rapporten gir en sammenfatning av undersøkelser i Varanger i perioden 2006-2009 som belyser hvordan bunnfauna og økosystemet på bløtbunn påvirkes av kongekrabben. Prøvetakingen er foretatt med krabbetrål, hvor bifangst av andre arter enn kongekrabben er registrert, bunnskraper og bunngrabb. Prøvene med bunngrabb omfattet lokaliteter hvor det var foretatt undersøkelser av bunnfauna i 1994 før bestanden av kongekrabben økte sterkt. I tillegg ble det gjort undersøkelser av biologisk aktivitet i bunnsedimentene med sedimentprofilfotografering (SPI). Undersøkelsene har vist: · Mange vanlig forekommende arter av bunndyr på bløtbunn er markert redusert i områder med mye kongekrabbe. Rent spesifikt synes alle større organismer med liten bevegelsesevne slik som pigghuder, gravende børstemark og større muslinger å være sterkt redusert eller helt borte. · Noen få svært små arter av rørbyggende børstemark og muslinger har blitt mer tallrike. Økologisk fører dette til at bunndyrsamfunnet endrer karakter og blir dominert av noen få arter. · Endringene i bunndyrsamfunnet har konsekvenser for økologiske prosesser i bunnsedimentet. Spesielt synes det som om aktiviteter som driver vanntransport i sedimentet og derved transport av oksygen til dypere sedimentlag reduseres. Dette rammer igjen normale stoffomsetningsprosesser nede i bunnsedimentet. I enkelte områder var det lokalt betydelig nedsatt sedimentkvalitet. Konsekvensene er at færre ”økosystemtjenester” i bunnmiljøet blir utført. · Endringene i bunndyrsamfunnet er langt større enn hva som kan forventes ved naturlig variasjon. Faktisk er endringene på nivå med det som kjennes fra markert forurensning eller kraftig overgjødsling hvor mange arter går sterkt tilbake. I Varanger kjenner vi ikke til andre faktorer enn beitepress fra kongekrabben som vil kunne føre til så omfattende endringer i de undersøkte områdene. Undersøkelsene kan ikke vise hvor utbredt effektene er. Nedsatt sedimentkvalitet ble påvist der det var lokalt høye tettheter av krabben, mens det i andre områder var gode forhold. Det må derfor forventes å være betydelige geografiske variasjoner. Spørsmål som melder seg er hva som kan skje i tilfeller der andre former for miljøpåvirkning kan komme i tillegg. Slike påvirkninger kan være utslipp av organisk materiale, forurensning av miljøgifter, fysisk forstyrrelse fra bunntråling eller oljesøl. Det er også et uavklart spørsmål i hvilken grad bunndyrsamfunnet vil kunne vende tilbake mot normal tilstand dersom bestanden av kongekrabben reduseres.Direktoratet for naturforvaltning, eni Norge og Sydvaranger Gruv

Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann - Et utviklingsprosjekt under Naturtyper i Norge (DN)

Denne rapporten er utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning (DN) under prosjektet ”Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann”. Ved statistiske analyser og Geografiske Informasjonssystemer (GIS) viser vi her en metode for produksjon av arealrepresentative kart over referanseverdier. Vi har beregnet 5 ulike indekser: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’), artsrikhet (ES100), ømfintlighetsindeks (ISI) og Norsk kvalitetsindeks 1 og 2 (NQI1 og NQI2) basert på 30 års data fra Kystovervåkningsprogrammet og andre NIVA-prosjekter. Vi foreslår at resultatene fra dette prosjektet kan inngå i neste leveranse til naturindeksen. På bakgrunn av arbeidet vi har gjort i dette prosjektet vil vi sterkt anbefale å bruke samme eller lignende metodikk for utarbeidelse av referanseverdier med full geografisk og habitatspesifikk representativitet, der man har tilstrekkelig godt datamateriale.Direktoratet for naturforvaltning (DN

The impacts of environmental warming on Odonata: a review

Climate change brings with it unprecedented rates of increase in environmental temperature, which will have major consequences for the earth's flora and fauna. The Odonata represent a taxon that has many strong links to this abiotic factor due to its tropical evolutionary history and adaptations to temperate climates. Temperature is known to affect odonate physiology including life-history traits such as developmental rate, phenology and seasonal regulation as well as immune function and the production of pigment for thermoregulation. A range of behaviours are likely to be affected which will, in turn, influence other parts of the aquatic ecosystem, primarily through trophic interactions. Temperature may influence changes in geographical distributions, through a shifting of species' fundamental niches, changes in the distribution of suitable habitat and variation in the dispersal ability of species. Finally, such a rapid change in the environment results in a strong selective pressure towards adaptation to cope and the inevitable loss of some populations and, potentially, species. Where data are lacking for odonates, studies on other invertebrate groups will be considered. Finally, directions for research are suggested, particularly laboratory studies that investigate underlying causes of climate-driven macroecological patterns

Increased Adiposity, Dysregulated Glucose Metabolism and Systemic Inflammation in Galectin-3 KO Mice

PMCID: PMC3579848This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited