Social-Cultural Ecosystem Services of Sea Trout Recreational Fishing in Norway

This paper explores the ecosystem services provided by anadromous brown trout (often termed sea trout) populations in Norway. Sea trout is an important species in both freshwater and marine ecosystems and provides important demand-driven ecological provisioning and socio-cultural services. While the sea trout once provided an important provisioning service through a professional fishery and subsistence fishing, fishing for sea trout in the near shore coastal areas and in rivers is today a very popular and accessible recreational activity and generates primarily socio-cultural services. The recreational fishery contributes to local cultural heritage, its folkways and lore, to the development and transfer of local ecological knowledge and fishing experience to the young and to human well-being. As a salmonid species, the sea trout is sensitive to negative environmental conditions in both freshwater and marine coastal areas and is in general decline. A recent decision to expand production of farmed salmon may increase pressure on stocks. Good management of recreational fishing is accordingly important for the species to thrive, but knowledge of what fishers value with respect to fishing sea trout and what management measures they will accept is limited. Researchers sought to capture information about non-extractive direct use value (non-monetary) of the sea trout recreational fishery using questionnaire surveys targeting Norwegian anglers around the country. Results indicate that the most important ecosystem services delivered by recreational sea trout fisheries are social-cultural ecosystem services at the level of individual fishers; fishing sea trout most likely also has important social functions. Fishers are prepared to accept stricter management measures that reduce catches and allow fishing to continue but they oppose paying higher fees

Dengue Virus Infection Perturbs Lipid Homeostasis in Infected Mosquito Cells

Dengue virus causes ∼50–100 million infections per year and thus is considered one of the most aggressive arthropod-borne human pathogen worldwide. During its replication, dengue virus induces dramatic alterations in the intracellular membranes of infected cells. This phenomenon is observed both in human and vector-derived cells. Using high-resolution mass spectrometry of mosquito cells, we show that this membrane remodeling is directly linked to a unique lipid repertoire induced by dengue virus infection. Specifically, 15% of the metabolites detected were significantly different between DENV infected and uninfected cells while 85% of the metabolites detected were significantly different in isolated replication complex membranes. Furthermore, we demonstrate that intracellular lipid redistribution induced by the inhibition of fatty acid synthase, the rate-limiting enzyme in lipid biosynthesis, is sufficient for cell survival but is inhibitory to dengue virus replication. Lipids that have the capacity to destabilize and change the curvature of membranes as well as lipids that change the permeability of membranes are enriched in dengue virus infected cells. Several sphingolipids and other bioactive signaling molecules that are involved in controlling membrane fusion, fission, and trafficking as well as molecules that influence cytoskeletal reorganization are also up regulated during dengue infection. These observations shed light on the emerging role of lipids in shaping the membrane and protein environments during viral infections and suggest membrane-organizing principles that may influence virus-induced intracellular membrane architecture

Marine movements and exploratory behavior of introduced anadromous brown trout at the colonization front in sub-antarctic Kerguelen Archipelago

présentation oraleInternational audienc

Nutritional correlates of spatiotemporal variations in the marine habitat use of brown trout (Salmo trutta) veteran migrants

The brown trout (Salmo trutta) is an iteroparous, anadromous salmonid that exhibits a complex continuum of feeding migration tactics, ranging from freshwater residency, to potamodromy, to estuarine migration, as well as short-to-long distance coastal migrations. While anadromous migrants are believed to play an important role in the species’ population dynamics, little is known about the factors driving differences in the extent of individual marine habitat use. In this study, 32 brown trout veteran migrants were acoustically tagged prior to their seaward migration and sampled for indices of their nutritional state. Our findings suggest that: i. body condition factor differed amongst fish adopting different migratory tactics, with outer-fjord migrant being in poorer condition; and ii. within migratory groups, plasma triglyceride concentration was negatively correlated with the duration of marine residency. Results support the idea of condition-dependent migration in veteran migrants, with individual variation in nutritional state influencing the spatio-temporal aspects of marine habitat use. Furthermore, overall marine minimum survival during the summer feeding migration was 86%, the highest reported estimate for this life-stage

Nutritional correlates of spatio-temporal variations in the marine habitat use of brown trout, Salmo trutta, veteran migrants

The brown trout (Salmo trutta) is an iteroparous, anadromous salmonid that exhibits a complex continuum of feeding migration tactics, ranging from freshwater residency, to potamodromy, to estuarine migration, as well as short-to-long distance coastal migrations. While anadromous migrants are believed to play an important role in the speciesâ population dynamics, little is known about the factors driving differences in the extent of individual marine habitat use. In this study, 32 brown trout veteran migrants were acoustically tagged prior to their seaward migration and sampled for indices of their nutritional state. Our findings suggest that: i. body condition factor differed amongst fish adopting different migratory tactics, with outer-fjord migrant being in poorer condition; and ii. within migratory groups, plasma triglyceride concentration was negatively correlated with the duration of marine residency. Results support the idea of condition-dependent migration in veteran migrants, with individual variation in nutritional state influencing the spatio-temporal aspects of marine habitat use. Furthermore, overall marine minimum survival during the summer feeding migration was 86%, the highest reported estimate for this life-stage.The accepted manuscript in pdf format is listed with the files at the bottom of this page. The presentation of the authors' names and (or) special characters in the title of the manuscript may differ slightly between what is listed on this page and what is listed in the pdf file of the accepted manuscript; that in the pdf file of the accepted manuscript is what was submitted by the author

Effekten av overvåkingsfiske om høsten på overlevelse og atferd hos laks før og under gyting

Havn, T.B., Munkeby, J.O., Lennox, R., Karlsen, D.H., Davidsen, J.G., Ulvan, E.M. & Solem, Ø. 2023. Effekten av overvåkingsfiske om høsten på overlevelse og atferd hos laks før og under gyting. NINA Rapport 2253. Norsk institutt for naturforskning. Innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestandene til villaksen kartlegges årlig i over 200 vassdrag i Norge. En av de vanligste metodene som benyttes er analyser av skjellprøver fra fisk fanget med sportsfiskeredskap om høsten. Høstfiske er en metode som blir benyttet i omtrent 50 elver i Norge hvert år. Fisket foregår stort sett på samme måte som ved ordinært fang og slipp fiske med fiskestang, med unntak av at det tas skjellprøver av fisken og at det benyttes kraftigere redskap. Fisk som blir vurdert som rømt oppdrettsfisk avlives, og antatt villfisk blir gjenutsatt. I likhet med fang og slipp fiske om sommeren kan også gjenutsetting om høsten medføre dødelighet og atferdsendringer. Siden høstfiske ofte foregår kort tid før gyting kan det tenkes at risikoen for negative påvirkninger på gytingen er annerledes enn for laks som gjenutsettes om sommeren, siden restitueringsperioden før gyteperioden begynner er kortere. Hvorvidt gjenutsetting under høstfiske medfører dødelighet og påvirker gytingen er lite undersøkt, og ingen tidligere undersøkelser har inkludert en kontrollgruppe som kan brukes til å vurdere om den observerte atferden hos merket fisk er unormal eller ikke. I 2021 ble det gjennomført en undersøkelse for å evaluere effektene av høstfiske på gjenutsatt laks i Orkla i Orkland kommune. Villaks ble fanget, radiomerket og gjenutsatt både om sommeren (n = 34) og høsten (n = 40), og fulgt regelmessig frem til gytingen var gjennomført. Fisken som ble merket og gjenutsatt på sommeren antas å ha tilnærmet normal atferd i gytetiden, og ga et sammenligningsgrunnlag når atferden hos gjenutsatt fisk på høsten skulle vurderes. Dødelighet før og etter gjenutsetting ble registrert. Av 43 laks fanget under høstfiske døde fire (9,3 %), hvorav tre ble avlivet av fiskere på grunn av blødninger i gjellene og én døde etter gjenutsetting. Det meste av dødeligheten skjedde altså før gjenutsetting (tre av 43, 7 %), mens dødeligheten etter gjenutsetting var lav (én av 40, 2,5 %). Ettersom man kan forvente en viss grad av dødelighet ved høstfiske, både før og etter gjenutsetting, er det viktig å vekte denne dødeligheten (og tilsvarende reduserte rogndeponering) opp mot nytten av å ta ut oppdrettslaks fra elva. Hvor store konsekvenser denne dødeligheten har må vurderes for hver enkelt elv før man eventuelt setter i gang høstfisket, noe som er spesielt viktig i elver med små bestander hvor et uttak av fisk kan gjøre at ulempene med høstfiske er større enn fordelene. Analysene av atferd hos laks fanget om høsten ble delt opp i to; 1) i tiden før gyting, det vil si fra fisken ble fanget og merket om høsten frem til start på gyteperioden (fra 7. september til 11. oktober), og 2) i selve gyteperioden (11. oktober til 31. oktober). I tiden før gyting hadde en overvekt av radiomerket høstfisk (69 %) en annen atferd enn fisk merket om sommeren (kontrollgruppen). De fleste av disse høstfiskene gikk lengre nedstrøms eller kortere oppstrøms enn fisk i kontrollgruppen. Det var også en tendens til at denne effekten var større hos fisk som ble merket nært gyteperioden enn de som ble merket tidlig i september, selv om dette ikke var statistisk signifikant. I selve gyteperioden så det ut til at laksen hadde normal gyteatferd, og det ble ikke funnet noen forskjell i bevegelsesmønster mellom høstgruppen og kontrollgruppen, hverken for totalt samlet forflytningsdistanse eller gjennomsnittlig forflytning per dag. Dette tyder på at gjenutsetting ikke påvirket atferden i gyteperioden i stor grad, og at fisken mest sannsynlig deltok i gytingen. Inkluderingen av en kontrollgruppe i undersøkelsen i Orkla gjorde at vi kunne vise at høstfiske ser ut til å gi en kortvarig atferdsmessig forstyrrelse hos fisken, og at dette kan påvirke hvor i elva de gyter. Det er usikkert hvor stor denne effekten eventuelt er, da forskjellen i forflytning mellom fisk i gruppene var relativt liten i antall meter. Det var heller ingen tydelige tegn på at høstfiske hadde en negativ effekt på atferden under selve gytingen. Likevel viser våre resultater at høstfiske bør avsluttes i så god tid som mulig før gytingen begynner, og at to uker før er et absolutt minimum. Det bør også tas med i denne beregningen at gytetidspunktet i en elv kan variere fra år til år, slik at det kan være fornuftig å vurdere en tidligere stopp på høstfiske enn to uker før antatt start på gytetiden.Miljødirektoratet: M-2465|202

An effective method for the recapture of escaped farmed salmon

The search for effective strategies to prevent and mitigate accidental releases of aquaculture fishes is on-going. To test a new recapture strategy and evaluate the individual dispersal behaviour of escaped farmed Atlantic salmon Salmo salar L. at the northern limit of its range, 39 adult salmon (mean ± SD fork length and weight: 85.5 ± 5.0 cm and 7.4 ± 1.4 kg, respectively) were implanted with depth-sensing acoustic tags and released in a north Norwegian fjord during the spring of 2007. The fish were released from 2 aquaculture sites in the Altafjord system and tracked using both mobile and fixed receivers. The coastal marine bag-net fishery, in combination with inriver angling, was tested as a potential recapture strategy. Immediately following the simulated escape event, the fish dove to near-bottom depths, subsequently returning to surface levels within the following days. The fish dispersed rapidly (9.5 ± 19.2 km d–1), traveling outward to coastal waters along the edges of the fjord. The bag-net fishers and anglers recaptured 79% of the escaped fish within 1 mo post-release, 90% of which were from bag nets. While most of the fish left the fjord, 7 tagged fish (18%) entered the Alta River estuary (3 of which later migrated up the Alta River), and 1 returned to the Altafjord the following year, presumably to spawn. The results showed that recapture efforts need to be immediate and widespread to mitigate farm-escape events. Coastal bag nets were effective at recapturing escaped farmed salmon, compared to previously tested methods, and would be especially useful in areas where gill-netting is not permitted