PENERAPAN MEDIA SOFTWARE CIRCUITMAKER MELALUI MODEL INKUIRI UNTUK MENINGKATKAN KETERAMPILAN PROSES SAINS SISWA : pada pembelajaran dasar dan pengukuran listrik

Penelitian ini bertujuan untuk mengetahui dan membandingkan peningkatan keterampilan proses sains siswa antara siswa yang pembelajarannya menggunakan software circuitmaker dengan yang siswa yang pembelajarannya tidak menggunakan software circuitmaker melalui model pembelajaran inkuiri, serta untuk mengetahui tanggapan dan respon siswa terhadap pembelajaran dasar dan pengukuran listrik menggunakan software circuitmaker. Desain yang digunakan dalam penelitian ini adalah desain Quasi Eksperimental dengan bentuk desain Nonequivalent Control Group serta penggunaan skala likert sebagai pedoman pengukuran hasil angket penelitian. Penelitian dilakukan di salah satu sekolah menengah kejuruan di Cimahi, Jawa Barat. Instrumen yang digunakan berupa tes pilihan ganda keterampilan proses sains, angket dan lembar observasi kualitas pembelajaran. Hasil penelitian menunjukan terjadi peningkatan keterampilan proses sains dengan kategori sedang pada kelompok siswa yang pembelajarannya menggunakan software circuitmaker dan peningkatan dengan kategori rendah pada kelompok siswa yang pembelajarannya tidak menggunakan software circuitmaker, serta apresiasi yang baik dari siswa terhadap pembelajaran menggunakan software circuitmaker melalui model inkuiri pada mata pelajaran dasar dan pengukuran listrik.;--- The research is aimed to find and compare the student improvement of science process skill between a group of students who perform practice with circuitmaker software and a group of students who perform practice without circuitmaker software through inquiry based learning, also to find students’ reactions and responses about Dasar dan Pengukuran Listrik lesson using circuitmaker software. The research use Quasi Experimental Design with Non-equivalent Control Group design type with Likert scale as measurement standard of research questionnaire result and located in SMKN 1 Cimahi, West Java. The instruments are using multiple choice test to assess science process skill, questionnaire and learning quality observation sheet. The result show medium improvement category in group of students who perform practice with circuitmaker software and low improvement category in group of students who perform practice without the software. In addition, there is a good appreciations from group of students who perform practice with the software through inquiry based learning in Dasar dan Pengukuran Listrik lesson

“It’s More Than Just Exercise”: Tailored Exercise at a Community-Based Activity Center as a Liminal Space along the Road to Mental Health Recovery and Citizenship.

publishedVersio

“It’s More Than Just Exercise”: Tailored Exercise at a Community-Based Activity Center as a Liminal Space along the Road to Mental Health Recovery and Citizenship

Mental health care policies call for health-promoting and recovery-oriented interventions, as well as community-based programs supporting healthier habits. The purpose of this study was to explore how individuals facing mental health challenges experienced participating in tailored exercise at a community-based activity center, and what role tailored exercise could play in supporting an individual’s process of recovery. Data were collected through in-depth interviews with nine adults experiencing poor mental health who engaged in exercise at the activity center. Interviews were audio-recorded, transcribed verbatim and analyzed using systematic text condensation. Participants spoke about the community-based program being a safe space where they could “come as they are” (Theme 1). Taking part in the program was “more than just exercise” and allowed them to connect with others (Theme 2). The experiences they gained from exercise also helped with other areas in life and provided them with a safe space to build their confidence towards the “transition back to the outside” (Theme 3). We summarized the findings into one overall theme: “inside vs. outside”. In conclusion, a community-based activity center acted as a liminal space that aided mental health recovery by allowing participants to feel safe, accepted and supported, as well as experience citizenship. The findings highlight the need to treat mental health challenges as a contextual phenomenon and creating arenas for community and citizenship in society

Inpatient intensive lifestyle intervention for the treatment of severe obesity: beyond the weight reduction, and experiences with physical activity

Avhandling (doktorgrad) - Norges idrettshøgskole, 2015The recent increase in the prevalence of severe obesity has led to an urgent need for non-surgical treatment options and increased focus and priority on lifestyle interventions specifically targeted toward this obesity population. Previous studies have shown that intensive lifestyle interventions may cause clinically meaningful weight loss the first year post treatment for patients with severe obesity. However, few studies have “gone beyond the weight reduction” and investigated changes in body composition, eating behavior, psychological factors and health related quality of life (HRQL) following an inpatient treatment program with high volume of physical activity. There is also a lack of qualitative research exploring the participant’s experiences with physical activity during and following these lifestyle modification programs. The aims of this thesis were therefore to describe and evaluate an already existing inpatient program for the treatment of severe obesity, in relation to changes in body composition, eating behavior, psychological factors and HRQL, as well as to explore the participant’s experiences with physical activity prior to, during and following the treatment program.Paper I: Mæhlum S., Danielsen K.K., Heggebø L.K., Schiøll. The Hjelp24 NIMI Ringerike obesity clinic: an inpatient programme to address morbid obesity in adults. Br J Sports Med 2010.Paper II: Danielsen K.K., Svendsen M., Mæhlum S., Sundgot-Borgen J. Changes in Body Composition, Cardiovascular Disease Risk Factors, and Eating Behavior after an Intensive Lifestyle Intervention with High Volume of Physical Activity in Severely Obese Subjects: A Prospective Clinical Controlled Trial. Journal of Obesity 2013Paper III: Tatt ut av filen i Brage p.g.a. copyright-restriksjoner. / Not in the file in Brage because of copyright issues.Paper IV: Danielsen K.K., Sundgot-Borgen J., Rugseth G. Severe Obesity and the Ambivalence of Attending Physical Activity - Exploring Lived Experiences. Submitted to Qualitative Health Research.Seksjon for idretssmedisinske fag / Department of Sports Medicin

Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - En oppsummering av kunnskap

Denne oppsummeringen gir et innblikk i fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne. Den beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet. Oppsummeringen inkluderer et flertall av internasjonale studier, da publikasjoner med empiri fra norsk kontekst er sparsommelig. De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet kan også være nyttig som behandlingstiltak for angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Personer med psykiske helseutfordringer erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon, gir dem formål, identitet og kan være en selvhjelpsstrategi. I tillegg har deltakelse i trening positiv innvirkning på psykisk helse og fysisk form. Personer med psykiske helseutfordringer kan i midlertidig ha utfordringer med fysisk aktivitet. Den psykiske sykdommen i seg selv, bivirkninger av medisiner, dårlig fysisk form, lav selvtillit og en kompleksitet av barrierer hindrer dem i å være fysisk aktive. Andre utfordringer kan være holdninger, ressurser og kompetanse hos helsepersonell, samt manglende oppfølgingstilbud med fysisk aktivitet i kommunene. Oppsummeringen presenterer også ulike aktivitetsarenaer og tiltak med fysisk aktivitet som gjennomføres i lokalt psykisk helsearbeid i Norge. Disse er delt inn i hovedkategoriene; Treningsterapi og Treningsklinikker, Treningskontakt, Aktivitetssentre og lavterskeltilbud, Frisklivssentraler, Aktiv på dagtid, Idrettslag, og Ideelle organisasjoner. Inkluderte publikasjoner viser videre til følgende faktorer som viktige for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid; Rammebetingelser og tilrettelegging, Motivasjonsklima og helsepersonellets rolle/kompetanse, Støtte fra treningsgruppen og varierte aktiviteter. Forsknings- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i norske kommuner er i midlertidig mangelfullt, særlig blant dem som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for kunnskap om brukeres erfaringer og preferanser når det gjelder fysisk aktivitet, og om kommunenes erfaringer med ulike aktivitetstiltak

Pasientforløp for eldre med kronisk sykdom - En oppsummering av kunnskap

Dette er en oppsummering av forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientforløp for eldre med kronisk sykdom i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og mellom nivåene i helsetjenesten. Oppsummeringen inkluderer 121 forsknings- og utviklingspublikasjoner. I publikasjonene beskrives det norske helsevesenet som komplekst, fragmentert og under press. Dette utgjør en utfordring for helhetlige pasientforløp for eldre med kronisk sykdom, siden slike pasientforløp ofte har flere kritiske overganger. Kliniske retningslinjer utarbeidet for enkeltsykdommer, og fragmenterte og dårlig koordinerte tjenester trekkes også fram som utfordrende for pasienter som har flere kroniske sykdommer samtidig – såkalt multisykdom. Det pekes videre på svikt i informasjonsflyten ved overføringer mellom sykehus og kommune og på tydelige forskjeller i tilnærming og perspektiv mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten blir pasientens behov i hovedsak vurdert i et korttidsperspektiv og ut ifra en medisinsk, diagnoseorientert tilnærming. I primærhelsetjenesten blir pasientens behov i det vesentlige vurdert i et langsiktig perspektiv, med vekt på funksjonsnivå, mestring, livskvalitet og hjemmesituasjon. Ulike perspektiver på pasientenes omsorgsbehov gjenspeiles også i forståelsen av begrepet utskrivningsklar. Flere publikasjoner finner at samhandlingsreformen har ført til flere pasienter med økt behov for medisinsk behandling i kommunen og til flere reinnleggelser i sykehus. Det rapporteres om at sykehuset er for raske i utskrivningen og at mange pasienter ikke er ferdigbehandlet. Flere publikasjoner finner at det er for liten kompetanse i kommunen til å ta imot pasientene. Det pekes også på utfordringer relatert til knappe økonomiske ressurser i kommunene. Standardiserte pasientforløp og bruk av sjekklister beskrives som gode tiltak for å bedre overføringen fra sykehus og styrke oppfølgingen, mens bruk av IKT og pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) beskrives som tiltak som kan bidra til bedre informativ kontinuitet (relevant informasjon er tilgjengelig til enhver tid) i pasientforløpet. Ulike samarbeidsmodeller mellom sykehus og kommune kan bidra til kunnskapsoverføring og økt forståelse for pasientens situasjon. Dette kan videre gi bedre overganger og kontinuitet i pasientforløpet. Opprettelse av intermediære enheter og kommunale akutte døgnplasser (KAD) beskrives som sentrale og vellykkede tiltak for å bedre overgangen mellom sykehus og kommune, men det vises også blant annet til utfordringer i organiseringen av tilbudene. Eldre som er utskrevet fra sykehus til kommunen, vil ifølge litteraturen ha nytte av sammensatte og målrettede tiltak for å kunne forbedre overføringer på tvers av nivåer i helsevesenet

Changes in Body Composition, Cardiovascular Disease Risk Factors, and Eating Behavior after an Intensive Lifestyle Intervention with High Volume of Physical Activity in Severely Obese Subjects: A Prospective Clinical Controlled Trial

We examined the effects of a 10–14-weeks inpatient lifestyle modification program, including minimum 90 min of physical activity (PA) five days/week, on body composition, CVD risk factors, and eating behavior in 139 obese subjects (BMI 42.6±5.2 kg/m2). Completion rate was 71% (n=71) in the intensive lifestyle intervention (ILI) group and 85% (n=33) among waiting list controls. Compared to controls body weight (-17.0 (95% CI: -18.7, -15.3) kg, P<0.0001), fat mass (-15.2 (95% CI: -17.4, -13.1) kg, P<0.0001), fat free mass (-1.2 (95% CI: -2.2, -0.2) kg, P=0.016) and visceral fat (-86.6(95% CI: -97.4, -75.7) cm2, P<0.0001) were reduced in the ILI-group after 10–14 weeks. Within the ILI-group weight loss was -23.8 (95% CI: -25.9, -21.7) kg, P<0.0001 and -20.3 (95% CI: -23.3, -17.3) kg, P<0.0001, after six and 12 months, respectively. Systolic BP, glucose, triglycerides, and LDL-C were reduced, and HDL-C was increased (all P≤0.006) after 10–14 weeks within the ILI group. The reduction in glucose and increase in HDL-C were sustained after 12 months (all P<0.0001). After one year, weight loss was related to increased cognitive restraint and decreased uncontrolled eating (all P<0.05). Thus, ILI including high volume of PA resulted in weight loss with almost maintenance of fat-free mass, favorable changes in CVD risk factors, and eating behavior in subjects with severe obesity

“It’s More Than Just Exercise”: Tailored Exercise at a Community-Based Activity Center as a Liminal Space along the Road to Mental Health Recovery and Citizenship.

Mental health care policies call for health-promoting and recovery-oriented interventions, as well as community-based programs supporting healthier habits. The purpose of this study was to explore how individuals facing mental health challenges experienced participating in tailored exercise at a community-based activity center, and what role tailored exercise could play in supporting an individual’s process of recovery. Data were collected through in-depth interviews with nine adults experiencing poor mental health who engaged in exercise at the activity center. Interviews were audio-recorded, transcribed verbatim and analyzed using systematic text condensation. Participants spoke about the community-based program being a safe space where they could “come as they are” (Theme 1). Taking part in the program was “more than just exercise” and allowed them to connect with others (Theme 2). The experiences they gained from exercise also helped with other areas in life and provided them with a safe space to build their confidence towards the “transition back to the outside” (Theme 3). We summarized the findings into one overall theme: “inside vs. outside”. In conclusion, a community-based activity center acted as a liminal space that aided mental health recovery by allowing participants to feel safe, accepted and supported, as well as experience citizenship. The findings highlight the need to treat mental health challenges as a contextual phenomenon and creating arenas for community and citizenship in society