The partnership between churches and para-church organizations in Nigeria : trends, implications and prospects

https://place.asburyseminary.edu/ecommonsatsdissertations/1840/thumbnail.jp

Behandling og overlevelse ved kronisk myelogen leukemi ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Bakgrunn: Kronisk myelogen leukemi er en sjelden blodkreftsykdom i Norge med ca. 45 nye tilfeller i året. Årsaken til sykdommen skyldes en kromosomfeil på kromosom 22, og i de fleste tilfeller dannes det som heter Philadelphiakromosomet. Behandlingen består av tyrosinkinasehemmere, imatinib, nilotinib, dasatinib, ponatinib og bosutinib. I enkelte tilfeller responderer pasienter så godt på behandlingen, at de kan slutte med medisiner etter en tid med dyp molekylær respons. Formålet med oppgaven var å kartlegge behandling og overlevelse av denne gruppen pasienter, da det tidligere ikke er utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Metode: Pasienter som var BCR-ABL1-positiv og i kronisk fase av sykdommen, og som ble behandlet med tyrosinkinasehemmer ble inkludert i oppgaven (n=43). Det ble samlet data fra alle som ble diagnostisert i perioden 2001-2019, og som ble behandlet ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Data ble satt inn i deskriptive tabeller, og statistiske metoder som ble brukt i analysering av data var Shapiro-Wilks test, Mann Whitney U test, uavhengig t-test og Kaplan-Meier analyse og forskjeller i overlevelse ble testet ved log-rank test. Resultat: Basert på våre data fant vi en 5- og 10-års overlevelse på 95%, som stemmer godt overens med det som er funnet i andre land. Vi fant ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom menn og kvinner (p=0,45), men vi fant signifikant forskjell i overlevelse mellom gruppen under 70 og de som var 70 år og eldre (p=0,002). Konklusjon: 95% av pasienter med diagnosen kronisk myelogen leukemi som blir behandlet med tyrosinkinasehemmere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, er fremdeles i live etter 5- og 10 år. Pasienter behandlet ved UNN, oppnår behandlingsresultater som er fullt på høyde med det som rapporteres fra behandlingssentra i andre deler av verden

«What characterizes minority language pupils struggling to learn Norwegian as their second language? »

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015.Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring handler om minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk. Når minoritetsspråklige elever ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring, har de krav på særskilt språkopplæring som er lovfestet i Opplæringsloven § 2-8 (Kunnskapsdepartementet, 1998). Dette opplæringstilbudet og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er oppgavens innfallsvinkel. Problemstillingen lyder slik: «Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk?» Problemstillingen vil bli besvart gjennom en kvantitativ kartleggingsundersøkelse som er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hamar og Høgskolen i Volda. Datamaterialet omfatter 95 barne- og ungdomsskoler i 12 forskjellige kommuner i Norge. Jeg har anvendt utdrag av dataene for å finne ut hva som karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med norskferdighetene. Med minoritetsspråklige elevers svake skoleprestasjoner som bakgrunn, har jeg sett på ulike områder som kan være med på å forklare prestasjonsforskjellene. Informantene har vært elever, kontaktlærere og foreldre. Jeg har brukt svarene fra kontaktlærerne for å finne forskjeller i elevenes skolefaglige prestasjoner, elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og i elevenes tilpasning til skolen. Svarene fra elevene er brukt for å finne forskjeller i elevenes opplevelse av norskfaget og norsklæreren. Foreldrene har gitt svar på hvordan dialog og involvering med skolen er. Ut i fra disse opplysningene har jeg gjort sammenligninger mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn fra ikke-vestlige land og norskspråklige elever og mellom minoritetsspråklige som får særskilt norskopplæring og som ikke får. Jeg har brukt statistikkprogrammet SPSS for å framstille de kvantitative resultatene og har gjort frekvensanalyser, variansanalyser og reliabilitetsanalyser. Funnene i undersøkelsen viser at minoritetsspråklige elever har svakere skolefaglige prestasjoner enn norskspråklige elever. Minoritetsspråklige elever er mer motiverte, har høyere arbeidsinnsats og er mer fornøyd med opplæringen enn norskspråklige elever, men skoleprestasjonene er likevel dårligere. Funnene viser også at minoritetsspråklige elever har dårligere skoletilpasning og minoritetsspråklige foreldre opplever å ha dårligere dialog og involvering med skolen enn norskspråklige foreldre.English: This master thesis is about adapted education of pupils with Norwegian as their second language. When pupils do not have sufficient language skills in Norwegian, they are entitled to extra language education, as per Norwegian education law, Opplæringsloven, § 2-8 (Lovdata, 1998). This special education program, combined with the cultural and language background of the pupil, are the focus areas of this thesis, and approaching the following central question: «What characterizes minority language pupils struggling to learn Norwegian as their second language? » This question is approached based on a quantitative survey developed jointly between Hamar University College and Volda University College. The survey data-set encompasses data from 95 primary and middle schools from 12 different Norwegian communes. By looking at the relevant portions of the data-set, I have attempted to identify what characterize minority language pupils that struggle with learning Norwegian. For these under-performing minority language pupils, I have reviewed different areas that may help explain the differences in performance. Informants includes pupils, tutors and parents. The answers of the tutors were used to identify differences in the pupils' educational performance, their motivation and effort, in addition to how the pupil fits in at school. The answers of the pupils are used to identify differences in how they experience the Norwegian course and teacher. The parents have provided answers on their communication with the school and on the level of involvement with the school. Based on this data I have conducted comparisons between minority language pupils from non-western countries and native Norwegian speaking pupils, and also between minority language pupils that receive special language education and who do not. I have used the statistical tool SPSS to present the quantitative results, and have performed frequency analysis, variance analysis and reliability analysis on the data. It is shown that minority language students have weaker educational performance than pupils with Norwegian as their native language. Minority language pupils are more motivated, put in more effort, and are more content with the education provided, yet still have poorer performance than their native speaking co-pupils. The data also shows that minority language pupils experience poorer integration in the school and that the minority language parents have poorer communication with the school and are less involved with the school than parents with Norwegian as their primary language

Mengenalpasti faktor-faktor motivasi pembelajaran sains dan matematik pelajar sekolah menengah melalui model aktiviti interakti

This project aims to understand the mot;l'at;onal factors that influence the study of science and mIlthemlltics among the secondary students. The mIlin purpose ofthis project is to build an actirity model thot could identify the motivational factors that influence the study of science and mIlthemllthics among the secondary students. The mIlins factors are supervisionary factor, environmental factor, social factor, and achievement factor. Interactive activity model hos been build to determine those factors and to find its relationship with the factors from literature reviews. After the determination of the factors, the findings should be lise to help certain organisation, sllch as the schoo~ to do something about the students motivation

«Vi ødelegger faktisk det vi ønsker å oppleve». En kvalitativ studie av potensialer og paradokser i DNTs bærekraftarbeid.

Master i samfunnsvitenskap - 202

Development of new ultra-fast-acting insulin analogues for treatment of type-1 diabetes

Til tross for den suksessfulle fabrikeringen av syntetisk menneskelig insulin for mange år siden, viste subkutan injisering seg å være utilstrekkelig for å effektivt moderere blodsukkeret til type-1 diabetikere, som i størst grad skyldes den lange tiden før insulinet virker. Utviklingen av hurtigvirkende insuliner ved å endre den primære strukturen til insulin monomeren reduserte tiden før insulinet virker med en stor margin sammenlignet med menneskelig insulin, but de er fortsatt ganske trege. Ultra-hurtigvirkende insuliner har nylig blitt utviklet ved å legge til hjelpestoffer til de hurtigvirkende insulin formuleringene som forbedrer tiden før insulinet virker ved lokal vasodilatasjon, forbedret monomerisering eller annet. Dette førte til forbedrede PPG verdier med rundt -1.55 mmol/L i Lyumjev® og -0.90 mmol/L i FIASP® når de ble injisert 1-time etter måltid, og sammenlignet med deres respektive motparter, insulin lispro og insulin aspart, mens de beholdt ikke-underlegne HbA1C verdier. Dette beviste at nåværende ultra-hurtigvirkende insuliner reduserer ettermåltids-hyperglykemi i type-1 diabetikere, men tidene før insulinet virker er fortsatt ikke i nærheten av umiddelbar, som betyr at ettermåltids-hyperglykemi forstatt forekommer i brukere som motvillig injiserer insulinet deres rett før måltidet, hvor de ignorerer timingen som kreves for å unngå ettermåltids-hyperglykemi. Utviklingen av et glukose-responsivt insulin ville løst dette problemet, ettersom det kunne blitt justert til å ikke tillate blodsukkeret å stige til hyperglykemisk nivå. Dette ville gjort timing av injisering, i tillegg til kalkuleringen av den nøyaktige dosen, unødvendig hvis en stor mengde insulin blir injisert før måltidet. Mens en slik insulin analog har enda ikke blitt oppfunnet, er det håp i den strukturelle fleksibiliteten til noen konsept-beviste strukturer

Menneskelige feil i Helge Ingstad-ulykken - En casestudie av ulykken med fokus på menneskelige feil på individnivå og gruppenivå

En natt i 2018 kolliderte to fartøy i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS har vært en omtalt ulykke, som fant sted under relativt gode sjø- og værforhold. Til tross for de tilsynelatende gode forholdene, var situasjonen mer kompleks en først antatt. I dette forskningsprosjektet ser vi nærmere på menneskenes rolle i Helge Ingstad- ulykken. Studiens formål er å øke leserens forståelse av Helge Ingstad-ulykken som et resultat av menneskelige feil. Gjennom en casestudie av ulykken forsøker vi å forstå hvordan individene og gruppene tenkte og handlet denne ulykkesnatten. Studien baserer seg på to analysenivåer: individnivå og gruppenivå. Dette danner grunnlaget for oppgavens problemstilling: Hvordan kan vi forstå Helge Ingstad-ulykken som et resultat av menneskelige feil på individ- og gruppenivå? For å besvare problemstillingen er litteratur innenfor human factors og organisasjonsteori sentrale fagfelt. Studiens teoretiske rammeverk baserer seg på de nevnte analysenivåene, hvor hensikten er å øke forståelsen av hvordan individer fungerer alene og i grupper. På individnivå er litteratur om kognisjon og situasjonsforståelse sentralt for å studere hvordan menneskelige feil oppstår hos individer. Samtidig hjelper litteratur på gruppenivå oss å forstå hvordan individer påvirkes i interaksjonen med andre mennesker. Basert på det teoretiske rammeverket, har vi utarbeidet tre sentrale kategorier som danner grunnlaget for analysen og diskusjonen i oppgaven. Disse tre kategoriene er: oppmerksomhet, situasjonsforståelse og kommunikasjon. I denne studien har vi gjennomført en dokumentstudie av en rapport utarbeidet av Statens havarikommisjon for transport (SHT) og Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF). Rapportens tittel er “Delrapport 1 om kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankbåten Sola TS utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, 8.november 2018”. Vårt analysearbeid består av en reanalyse av denne rapporten, med formål om å gi ny innsikt om ulykken. Gjennom et utvidet teoretisk rammeverk forsøker vi å skape en bedre forståelse av ulykken som et resultat av menneskelige feil. Oppgavens analysedel baserer seg på de tre nevnte kategoriene fra oppgavens teoretiske rammeverk. Fra analysearbeidet ser vi at situasjonsforståelsen er en sentral faktor under alle tre kategoriene. Under kategorien oppmerksomhet viser det seg at individers oppmerksomhet er svært avgjørende for innhenting og forståelse av informasjon. Basert på oppmerksomheten og et lavt erfaringsnivå på KNM Helge Ingstad er situasjonsforståelsen på broen lav denne natten. Internt på fregatten dannes det tidlig et feilaktig bilde av situasjonen som viser seg å bli vanskelig å korrigere frem mot kollisjonen. Menneskets tendens til å bekrefte det en tror, gjør at ny informasjon tolkes slik at den passer med antakelsen de allerede har. Dette forgår både på individ- og gruppenivå under ulykken. Samtidig viser funnene at kommunikasjonen internt på fregatten og mellom partene var mangelfull og uklar. Mye tyder på at svekket kommunikasjonen skyldes antakelse av lik situasjonsforståelse, og manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon. På denne måten oppstod det en lav kollektiv situasjonsforståelse mellom individene og partene i ulykken. På bakgrunn av disse funnene er det tydelig at både den individuelle og kollektive situasjonsforståelsen var lav denne natten. Gjennom en forståelse av hvordan individene og partene tenkte og handlet, kan vi forstå Helge Ingstad-ulykken som resultat av menneskelige feil

Tverrfaglig samarbeid i mobbeproblematikk

Sammendrag Dette er en kvalitativ studiet med fokus på tverrfaglig samarbeid i mobbeproblematikk. Ved innføring av kapittel 9A i opplæringsloven har vi de siste årene fått økt fokus på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og med fokus på elevens subjektive opplevelse. Selv med økt fokus, flere nasjonale tiltak og føringer kommer vi ikke all mobbing til livs. Daglig opplever barn og unge i Norge å gå til en skole som ikke oppleves som trygg og god. Min kommune, Salangen fikk i desember 2018 tilskuddsmidler fra Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet (BUFDIR) gjennom tilskuddsordningen «systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn». Midlene skulle anvendes til å styrke kommunens utviklingsarbeid, forebyggende arbeid og arbeid som skulle hindre problemutvikling, ekskludering og marginalisering av barn og unge (Evensen og Johnsen, 2021). Salangen valgte å implementere en arbeidsmodell; Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) for å øke fokuset på tverrfaglig samarbeid i arbeidet med barn, unge og deres familier. Studiet mitt er gjennomført i en annen kommune enn Salangen, men i en BTI-kommune. Flere hoder tenker klokere enn ett sies det, og målsetting med denne oppgaven har vært å få frem hvordan vi kan spille på lag til det beste for barn og familier når utfordringer oppstår. For å belyse dette har jeg gjennom følgende problemstilling; “Hvordan samarbeider instansene rundt eleven når eleven opplever mobbing?” “I hvilken grad settes eleven i førersete?”, intervjuet en elev på ungdomsskolen og hennes foreldre, og flere av involverte samarbeidspartnere. Dette er en fenomenologisk studiet, hvor forskerens ønske er å få innblikk i og forstå forskningsdeltakernes opplevelser, erfaringer og refleksjoner knyttet til når elever opplever mobbing og utenforskap på skolen. Funn har blitt gjort gjennom dybdeintervju, som har blitt tolket og belyst i lys av teori forskeren opplever som relevant. Siden det finnes mye teori både om mobbing og tverrfaglig samarbeid ble en av oppgavene til forskeren i studien å begrense det teoretiske perspektivet til det som var relevant teori for å belyse funn. Hovedfunn i studien viser at faginstanser har stor grad av enighet på hva tverrfaglig samarbeid i mobbeproblematikk bør inneholde. Studien viser at når mobbing oppstår og man ikke har gode rutiner på hvordan samarbeidet skal foregå, og det svikter på kommunikasjon og rolleavklaringer, så tar foreldrene et ansvar i situasjon. Et ansvar erfaringsbasert forskning vektlegger at foreldre ikke bør ha. Oppgaven vektlegger medvirkning fra elev og foreldre, og at dette bør stå sentralt i arbeidet når elever ikke opplever skoledagen som trygg og god. Studiet viser også at når opplevelsene til skolen og hjemmet er ulike så kan det fort oppstå uoverensstemmelser og da tenger man noen “utenifra blikk” som både kan bidra til å dempe konflikten, og som kan bidra til å få struktur på arbeidet. Barn og deres familier trenger et hjelpeapparat som bidrar til helhetlig tenkning. En begrensning i oppgaven er utvalgets størrelse, og for å kunne trekke sikre konklusjoner vil det være behov for mer forskning. Likevel gir studiet indikasjoner på hva som kan være utfordrende i tverrfaglig samarbeid når mobbing oppstår, og beskrivelser på hvordan man kan intervenere og handle for å stoppe mobbing

Load-scheduling and Plug-in Hybrid Electric Vehicles in the Smart Grid

To avoid the problem that increasing PHEV demand will further aggravate peak demand hours in the power grid, several different multi-agent scheduling mechanisms have been investigated, including two centralized scheduling mechanisms and two decentralized scheduling mechanisms. For both of the decentralized mechanisms, the PHEV agents choose their own charging plans without relying upon a centralized scheduler, while in the centralized scheduling mechanisms, the PHEVs agents defer control to a central agent for creating their charging plans. From the results, we found that while both the centralized mechanisms and the decentralized mechanisms helped to reduce the average maximum peak, the performance of the centralized mechanisms proved to be highly dependent on how the day-ahead portfolio was calculated. Because of this, the overall best performer was decentralized mechanism, which gave the best results for reducing the average maximum peak without compromising the ability of the PHEVs to charge their batteries too much

Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk? En kvantitativ undersøkelse om områder som kan påvirke minoritetsspråklige elevers svake skolefaglige prestasjoner.

Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring handler om minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk. Når minoritetsspråklige elever ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring, har de krav på særskilt språkopplæring som er lovfestet i Opplæringsloven § 2-8 (Kunnskapsdepartementet, 1998). Dette opplæringstilbudet og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er oppgavens innfallsvinkel. Problemstillingen lyder slik: «Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk?» Problemstillingen vil bli besvart gjennom en kvantitativ kartleggingsundersøkelse som er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hamar og Høgskolen i Volda. Datamaterialet omfatter 95 barne- og ungdomsskoler i 12 forskjellige kommuner i Norge. Jeg har anvendt utdrag av dataene for å finne ut hva som karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med norskferdighetene. Med minoritetsspråklige elevers svake skoleprestasjoner som bakgrunn, har jeg sett på ulike områder som kan være med på å forklare prestasjonsforskjellene. Informantene har vært elever, kontaktlærere og foreldre. Jeg har brukt svarene fra kontaktlærerne for å finne forskjeller i elevenes skolefaglige prestasjoner, elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og i elevenes tilpasning til skolen. Svarene fra elevene er brukt for å finne forskjeller i elevenes opplevelse av norskfaget og norsklæreren. Foreldrene har gitt svar på hvordan dialog og involvering med skolen er. Ut i fra disse opplysningene har jeg gjort sammenligninger mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn fra ikke-vestlige land og norskspråklige elever og mellom minoritetsspråklige som får særskilt norskopplæring og som ikke får. Jeg har brukt statistikkprogrammet SPSS for å framstille de kvantitative resultatene og har gjort frekvensanalyser, variansanalyser og reliabilitetsanalyser. Funnene i undersøkelsen viser at minoritetsspråklige elever har svakere skolefaglige prestasjoner enn norskspråklige elever. Minoritetsspråklige elever er mer motiverte, har høyere arbeidsinnsats og er mer fornøyd med opplæringen enn norskspråklige elever, men skoleprestasjonene er likevel dårligere. Funnene viser også at minoritetsspråklige elever har dårligere skoletilpasning og minoritetsspråklige foreldre opplever å ha dårligere dialog og involvering med skolen enn norskspråklige foreldre