A review of the scientific knowledge of the seascape off Dronning Maud Land, Antarctica

Despite the exclusion of the Southern Ocean from assessments of progress towards achieving the Convention on Biological Diversity (CBD) Strategic Plan, the Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) has taken on the mantle of progressing efforts to achieve it. Within the CBD, Aichi Target 11 represents an agreed commitment to protect 10% of the global coastal and marine environment. Adopting an ethos of presenting the best available scientific evidence to support policy makers, CCAMLR has progressed this by designating two Marine Protected Areas in the Southern Ocean, with three others under consideration. The region of Antarctica known as Dronning Maud Land (DML; 20 degrees W to 40 degrees E) and the Atlantic sector of the Southern Ocean that abuts it conveniently spans one region under consideration for spatial protection. To facilitate both an open and transparent process to provide the vest available scientific evidence for policy makers to formulate management options, we review the body of physical, geochemical and biological knowledge of the marine environment of this region. The level of scientific knowledge throughout the seascape abutting DML is polarized, with a clear lack of data in its eastern part which is presumably related to differing levels of research effort dedicated by national Antarctic programmes in the region. The lack of basic data on fundamental aspects of the physical, geological and biological nature of eastern DML make predictions of future trends difficult to impossible, with implications for the provision of management advice including spatial management. Finally, by highlighting key knowledge gaps across the scientific disciplines our review also serves to provide guidance to future research across this important region.Peer reviewe

A review of the scientific knowledge of the seascape off Dronning Maud Land, Antarctica

Despite the exclusion of the Southern Ocean from assessments of progress towards achieving the Convention on Biological Diversity (CBD) Strategic Plan, the Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) has taken on the mantle of progressing efforts to achieve it. Within the CBD, Aichi Target 11 represents an agreed commitment to protect 10% of the global coastal and marine environment. Adopting an ethos of presenting the best available scientific evidence to support policy makers, CCAMLR has progressed this by designating two Marine Protected Areas in the Southern Ocean, with three others under consideration. The region of Antarctica known as Dronning Maud Land (DML; 20°W to 40°E) and the Atlantic sector of the Southern Ocean that abuts it conveniently spans one region under consideration for spatial protection. To facilitate both an open and transparent process to provide the vest available scientific evidence for policy makers to formulate management options, we review the body of physical, geochemical and biological knowledge of the marine environment of this region. The level of scientific knowledge throughout the seascape abutting DML is polarized, with a clear lack of data in its eastern part which is presumably related to differing levels of research effort dedicated by national Antarctic programmes in the region. The lack of basic data on fundamental aspects of the physical, geological and biological nature of eastern DML make predictions of future trends difficult to impossible, with implications for the provision of management advice including spatial management. Finally, by highlighting key knowledge gaps across the scientific disciplines our review also serves to provide guidance to future research across this important region.publishedVersio

First results from the L3+C experiment at CERN

The L3+C experiment combines the high-precision spectrometer of the L3 detector at LEP, CERN, with a small air shower array. The momenta of cosmic ray induced muons can be measured from 20 to 2000 GeV/c. During the 1999 data taking period 5 billion muon events were recorded in the spectrometer. From April until mid Summer 2000 an additional 3 billion muon events have been recorded as well as 25 million air shower events. Here the first results on the muon momentum spectrum and charge ratio will be presented

Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

I denne rapporten gir Overvåkingsgruppen, for første gang, en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Det er også første rapport som bruker resultater fra det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand. I denne rapporten dekkes to hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i alle tre havområdene, basert på vurderingene av økologisk tilstand, Overvåkingsgruppens rapport om forurensning fra 2022, indikatorer fra Overvåkingsgruppen som ikke er dekket under vurdering av økologisk tilstand, samt rapporter og annen relevant informasjon fra forskning, og (2) en vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. I tillegg er det gitt en oppsummering for endringer i ytre påvirkning, vurdering av kunnskapsbehov samt en vurdering av indikatorverdier i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser. Vurderingen av dominerende trekk i utvikling og tilstand av miljøet som er gitt i kapittel 2, utgjør Overvåkingsgruppens bidrag til Faglig forums samlerapport om det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023publishedVersio

Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten - Barentshavet

Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002), Rent og rikt hav, Havmiljømeldingen, ble framlagt 15. mars 2002. Her foreslår Regjeringen at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og at erfaringene fra dette arbeidet skal nyttes til et videre arbeid med helhetlig forvaltningsplaner for de andre norske kyst- og havområder. Konsekvenser av petroleumsvirksomheten er i denne sammenheng spesielt viktig slik dette ble framhevet i Regjeringens Sem-erklæring: ”Samarbeidsregjeringen vil foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.” Semerklæringen om helårig petroleumsvirksomhet er fulgt opp i Havmiljømeldingen. For å følge opp Havmiljømeldingen er det nedsatt en interdepartemental styringsgruppe under ledelse av Miljødepartementet, MD. Styringsgruppen besluttet at det som grunnlag for det videre arbeidet skulle utarbeides en miljøbeskrivelse inklusiv levende marine ressurser som grunnlag for de videre utredningene. I et brev datert 28. juni 2002 ble Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt bedt om i felleskap å utarbeide denne grunnlagsbeskrivelsen. Frist for levering av rapporten var satt til 1. oktober 2002 og foreligger herved. Med den gitte definisjonen ”de nordlige havområder fra Lofoten og nordover” er utredningsområdet definert til et større område enn det som i økosystemsammenheng ofte defineres som Barentshavet. Andre økosystem som sokkelområdene fra Lofoten og nordover og sokkelen nord for Svalbard faller derfor inn under området som omtales som Barentshavet. Denne rapporten er ikke ment å skulle inneholde all kunnskap som eksisterer om området, men den er ment som et grunnlag for det videre arbeidet med de forskjellige konsekvensutredninger. Dette betyr at vi har bestrebet oss på å tilrettelegge data for det videre arbeidet, særlig er det lagt vekt på kartframstillingen. Her har vi nyttet GIS-produserte (geografiske informasjonssystemer) kart i den grad dette lot seg gjøre slik at det i de kommende vurderinger enkelt skal kunne mengdeberegnes overlapping mellom levende marine ressurser og f.eks. et oljeflak. Rapporten inneholder beskrivelse av de spesielle økosystemene og økologiske særtrekk. Vi beskriver de generelle oseanografiske forhold med strømsystemer og vannmassefordeling samt det spesielle med våre nordlige havområder at deler av området er dekket av is hvor iskanten representerer et helt spesielt produktivt område. I havet, som på land, er det planteveksten, primærproduksjonen, som er grunnleggende for all videre biologisk produksjon og dermed hva vi kan høste. Forandringer i primærproduksjonen, eller betingelsene for denne, vil få direkte følger for alle høyere ledd i de marine næringskjeder. Vi har derfor lagt vekt på å gi en fyldig beskrivelse av planteplanktonets funksjon. Også neste ledd, dyreplanktonet, som regnes som sekundærprodusentene, er viktig i mange forskjellige faser. Tilstedeværelse til rett tid og tilstrekkelig mengde av noen av artenes, spesielt rauåtes, tidligste stadier, er f.eks. helt vesentlig for fiskelarvens første levetid og dermed mulighetene for å få sterke årsklasser eller ikke. Høstingen av de levende marine ressurser, spesielt fisk, vil med en fornuftig forvaltning gi et nærmest evigvarende utbytte. Barentshavet har en spesiell viktig posisjon som norsk fiskeriområde, både som oppvekstområde for en rekke viktige fiskeslag og som høstingsområde. Gjennom de siste førti år har Barentshavet gitt en avkastning på mellom 1 og 3,5 millioner tonn fisk. De kommersielle fiskebestandene er derfor nødvendigvis gitt en fyldig omtale fordi vår høsting av fornybare ressurser vil kunne bli påvirket av all annen virksomhet. Dette kan være selve fisket i seg selv ved uheldig forvaltning og bruk av spesielle typer fiskeredskap som nevnt i kapittelet om bunndyr eller ytre påvirkninger som petroleumsvirksomhet, langtransporterte forurensninger, lokale forurensninger og endringer i havklimaet. Sjøpattedyrene sammen med sjøfugl representerer i de fleste tilfeller øverst trinn på de marine næringskjeder. Selv om det skjer lite høsting av slike bestander representerer disse viktige ledd i de marine økosystemer. I tillegg er de konkurrenter til vår høsting og kan samtidig representere et viktig høstingspotensiale. Sjøfuglene er også overførere av næringsstoffer fra sjø til land noe som har vesentlig betydning, kanskje spesielt for Svalbards vedkommende. Vi har i rapporten ikke lagt spesiell vekt på å beskrive trusselbildet knyttet til ytre påvirkninger unntatt når det gjelder spørsmålet om skader på korallrev og svampområder. Kunnskapen om denne type bunnhabitater og skadene som er påført disse er relativt ny for våre farvann og trenger derfor nærmere omtale enn det som er tilfellet med andre miljøutfordringer som er godt beskrevet i en mengde rapporter. Kapittelet om miljøutfordringer er derfor nærmest i stikkordsform for kun å påpeke noe av det som må med i de kommende utredninger. Rapporten inneholder et kapittel om marine kulturminner som også vil være av betydning når en helhetlig forvaltningsplan skal utarbeides. Vi har valgt å ta med et kapittel om bruk av modeller fordi dette er og framover vil være et nyttig redskap når konsekvenser av tenkte eller virkelige hendte hendelser eller forvaltningsbeslutninger skal vurderes

The Sub-Ice Algal Communities of the Barents Sea Pack Ice: Temporal and Spatial Distribution of Biomass and Species

This work summarizes ice algal studies, presented as biomass and species temporal and spatial distribution, during 11 cruises conducted between 1986 and 2012. The majority of the biomass was found as loosely attached sub-ice algal layers, and sampling required diving. A maximum of 40 mg chlorophyll m−2 and 15.4 × 109 cells m−2 was measured in May. The species diversity was separated in zones based on ice thickness, with the highest biodiversity in the medium-thick ice of 30–80 cm. Nitzschia frigida was the most common species. There was a significant positive relationship between the dominance of this species and ice thickness, and it dominated completely in thick ice. Other common species, such as N. promare and Fossulaphycus arcticus reacted oppositely, by becoming less dominant in thick ice, but the positive correlation between total cell numbers and number of these three species indicated that they would most likely dominate in most populations. Melosira arctica was found several times below medium-thick annual ice. Algae occurred from top to bottom in the ice floes and in infiltration layers, but in very low numbers inside the ice. The bipolar dinoflagellates Polarella glacialis inhabited the ice, both as vegetative cells and cysts. The algal layers detached from the ice and sank in late spring when melting started. The cells in the sediments form an important food source for benthic animals throughout the year. Fjord populations survive the winter on the bottom and probably form next year’s ice algal inoculum. A few ‘over-summer’ populations found in sheltered locations might provide supplementary food for ice amphipods in late summer. The future faith of the ice flora is discussed in view of a warmer climate, with increased melting of the Arctic ice cover