Ledelse og sykefravær. En kvantitativ studie av Norges kommuner

Formålet med studiet er å se om det er en statistisk sammenheng mellom sykefraværet i Norge og kontrollspennet til ledere. Studien sammenligner sammenhenger mellom ulike faktorer og sykefravær i alle Norges kommuner. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilken betydning har kontrollspenn, statistisk sett, for variasjonen i sykefraværet i Norge sett i sammenheng med andre faktorer som kan ha en betydning? I oppgaven går jeg gjennom teori knyttet opp til begrepene sykefravær, sykefraværsarbeid, ledelse, kontrollspenn og belastende arbeid. Internasjonal og nasjonal forskning gir studien innsikt i faktorer som kan være betydningsfulle for å forstå variasjonen i sykefraværet. Teorien og forskningen er grunnlaget for valg av variablene kommunestørrelse, belastende arbeid, lønn og utdanning. Problemstillingen besvares igjennom å gjennomføre multippel regresjonsanalyse, sammen med andre analyser. Forskningsmodellen for analysen består av sykefravær som avhengig variabel og 5 uavhengige variabler. Disse er kontrollspenn, kommunestørrelse, belastende arbeid, gjennomsnittlig månedslønn og grunnskoleutdannede. Disse er satt opp i hver sine hypoteser som besvares ved regresjonsanalyse og drøfting. Dataene som anvendes er registerdata som hentes fra Statistisk sentralbyrå og antall kommuner som er med i studien er 356 kommuner. Metode: Kvantitativ metode Design: Tversnittundersøkelse Avhengig variabel: Sykefravær Uavhengige variabler: Kontrollspenn, kommunestørrelse, belastende arbeid, lønn og utdanning. Populasjonsstudie. Analyse: Deskriptiv analyse, bivariat regresjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse. Resultater: Den multiple regresjonsanalysen indikerer at faktorer som kommunestørrelse, lønn og utdanning er mer betydningsfullt for sykefraværet i Norge, enn kontrollspenn. Det indikeres i studien at belastende arbeid er minst betydningsfullt, etterfulgt av kontrollspenn. Studien fant også at utdanning er mest betydningsfullt for sykefraværet i Norge. Konklusjon: Konklusjonen på studiet er at sykefraværet i Norge ikke kan reduseres med å utelukkende arbeide med kontrollspenn, men at det er andre faktorer som er viktig å huske på i arbeidet med å redusere sykefravær

From values to actions in agriculture: a web of actors shape Norwegian farmers’ enactment of relational values

1. A sustainable transition in the agri-food system holds society-wide implications. Farmers play central roles in responding to climate change, environmental degradation and sustainable food production. Still, factors underlying how farmers make decisions and manage their farms are often marginalised in efforts to develop policies to tackle these issues. 2. The concept of relational values, defined as preferences, principles and virtues based on human–nature relationships, recently emerged to expand understandings of environmental decision-making in general and that of farmers specifically. As agricultural landscapes are dynamic and characterised by the interaction of various actors with diverse values and interests, how these interactions influence farmers' decisions remains underexplored. 3. This paper engages with these issues by using qualitative data on Norwegian horticultural farmers' motivations, opportunities and challenges in farming. We find that their relational values (a) are influential in shaping farmers' decisions about farm management and (b) are continually unfolding and embedded within a web of other actors, including grocers, retailers, consumers, farm advisors and policymakers, which shapes farmers' enactment of their relational values. 4. In the context of agriculture, this research underlines the utility of an in-depth understanding of relational values as embedded in wider social systems to enrich analyses of farmer decision-making. How farmers' relational values are shaped and realised through interactions with other actors holds important implications for policy and programming to navigate tensions between different interests and actors for sustainable and long-term change

Gut microbiota is associated with dietary intake and metabolic markers in healthy individuals

Background: Metabolic diseases have been related to gut microbiota, and new knowledge indicates that diet impacts host metabolism through the gut microbiota. Identifying specific gut bacteria associated with both diet and metabolic risk markers may be a potential strategy for future dietary disease prevention. However, studies investigating the association between the gut microbiota, diet, and metabolic markers in healthy indi-viduals are scarce.Objective: We explored the relationship between a panel of gut bacteria, dietary intake, and metabolic and anthropometric markers in healthy adults.Design: Forty-nine volunteers were included in this cross-sectional study. Measures of glucose, serum tri-glyceride, total cholesterol, hemoglobin A1c (HbA1c), blood pressure (BP), and body mass index (BMI) were collected after an overnight fast, in addition to fecal samples for gut microbiota analyzes using a targeted approach with a panel of 48 bacterial DNA probes and assessment of dietary intake by a Food Frequency Questionnaire (FFQ). Correlations between gut bacteria, dietary intake, and metabolic and anthropometric markers were assessed by Pearson’s correlation. Gut bacteria varying according to dietary intake and metabolic markers were assessed by a linear regression model and adjusted for age, sex, and BMI.Results: Of the 48 gut bacteria measured, 24 and 16 bacteria correlated significantly with dietary intake and metabolic and/or anthropometric markers, respectively. Gut bacteria including Alistipes, Lactobacillus spp., and Bacteroides stercoris differed according to the intake of the food components, fiber, sodium, saturated fatty acids, and dietary indices, and metabolic markers (BP and total cholesterol) after adjustments. Notably, Bacteroides stercoris correlated positively with the intake of fiber, grain products, and vegetables, and higher Bacteroides stercoris abundance was associated with higher adherence to Healthy Nordic Food Index (HNFI) and lower diastolic BP after adjustment.Conclusion: Our findings highlight the relationship between the gut microbiota, diet, and metabolic mark-ers in healthy individuals. Further investigations are needed to address whether these findings are causally linked and whether targeting these gut bacteria can prevent metabolic diseases.publishedVersio

Replacing saturated fatty acids with polyunsaturated fatty acids increases the abundance of Lachnospiraceae and is associated with reduced total cholesterol levels-a randomized controlled trial in healthy individuals

Improving dietary fat quality strongly affects serum cholesterol levels and hence the risk of cardiovascular diseases (CVDs). Recent studies have identified dietary fat as a potential modulator of the gut microbiota, a central regulator of host metabolism including lipid metabolism. We have previously shown a significant reduction in total cholesterol levels after replacing saturated fatty acids (SFAs) with polyunsaturated fatty acids (PUFAs). The aim of the present study was to investigate the effect of dietary fat quality on gut microbiota, short-chain fatty acids (SCFAs), and bile acids in healthy individuals. In addition, to investigate how changes in gut microbiota correlate with blood lipids, bile acids, and fatty acids.publishedVersio

A mobile single sign-on system

NORSK: Brukere må i dag ha et sett med brukernavn og passord for hver tjeneste de vil benytte. Etter hvert som antall passord de må holde styr på øker, blir mange nødt til å skrive dem ned, velge passord som er lette å huske eller bruke samme passordet på flere kontoer. Dette er med på å kraftig redusere sikkerheten som passordene gir, og det er tydelig at et bedre system for passordhåndtering behøves. Single sign-on (SSO) er foreslått som en løsning på problemet runt håndtering av passord. Slike løsninger tillater at alle passordene til en bruker kan lagres på et sted, og brukeren trenger kun å huske et hovedpassord. Mange av dagens SSO systemer er enten altfor dyre for en vanlig bruker, eller så mangler de mobilitet. Målet med denne oppgaven er å legge frem et forslag til en mobil SSO løsning som tilbyr automatisk innlogging for brukerne. Brukerens passord lagres på en mobiltelefon og overføres via Bluetooth til en USB enhet på datamaskinen. Denne enheten vil være konfigurert som et tastatur og sende tegn inn til maskin akkurat som om de ble tastet inn av brukeren ved hjelp av et vanlig tastatur. Hovedbidraget fra denne oppgaven vil være å vise i hvilken grad det er mulig å implementere den foreslåtte ideen, og resultatet vil være en prototyp av løsningen. Prototypen er kun en tekninsk gjennomførbarhetsanalyse og inneholder kun de funksjonelle delene av systemet. Derfor har en sikkerhetsanalyse blitt gjennomført. Målet med denne analysen var å avdekke hvilke sikkerhetsmekanismer som må implementeres for at dette skal bli en sikkert løsning. Det har også blitt gjennomført en brukertest for å finne ut hvordan brukerne likte dette SSO konseptet. Resultater fra denne testen viste at et flertall av brukerne likte konseptet og kunne tenke seg å bruke system til daglig

Figurer i publikasjoner

Grafisk framstilling er, på linje med tekst og tabeller, et hjelpemiddel til å trekke ut og klargjøre opplysningsinnholdet i et tallmateriale. Mange mennesker vil trolig ha lettere for å få noe ut av en figur enn en tettpakket tabell. I publikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå har hovedvekten vært lagt på tabellframstilling, men en har også i varierende grad tatt i bruk grafiske framstillinger. Spesielt i analysepregede publikasjoner og i publikasjoner beregnet på et bredt publikum er det brukt figurer. Mangelfull kjennskap til ulike typer figurer og praktisk framgangsmåte er trolig en viktig årsak til at figurmaterialet er sparsomt i mange publikasjoner. Det gjøres også elementære feil i bruken av figurer. Formålet med denne rapporten er å diskutere de mest aktuelle figurtypene og gi praktisk veiledning ved figurframstilling som ledd i utarbeidingen av statistiske publikasjoner. Det er lagt stor vekt på å gjennomgå eksempler hentet fra Byrået. I framtida vil trolig figurframstilling i stor grad kunne skje raskt og rimelig med uttegning direkte styrt av datamaskinen. Men for å kunne utnytte et slikt verktøy, er det nødvendig å ha god praktisk kjennskap til de muligheter og begrensninger som grafisk framstilling har. Denne rapporten har tidligere kommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 43, og er et opptrykk

Strukturindikatorer for å sammenligne Norge med EU

Norge ligger svært godt an sammenliknet med EU når det gjelder nivået på samlet verdiskaping, produktivitet og sysselsetting, med en stor andel av befolkningen i arbeid og lav arbeidsløshet. Dette viser en sammenstilling basert på de såkalte strukturindikatorene som er utarbeidet for å sammenligne og vurdere utviklingen i ulike land innen EU. Tallene viser videre at Norge har en svært god offentlig økonomi, og scorer høyt på indikatorer knyttet til sosiale forhold, med jevn inntektsfordeling og begrenset fattigdom. Derimot ligger Norge etter EU når det gjelder forskning og utvikling, og andre teknologiske indikatorer. Norge har også et høyt generelt prisnivå. På miljøområdet ligger Norge relativt dårlig an på indikatorer for utslipp av klimagasser og energiforbruk, men svært godt an for luftkvalitet i byer og fornybar energi. Samtidig med at denne artikkelen gir en oversikt over hvordan Norge ligger an i forhold til ulike strukturindikatorer, settes arbeidet med strukturindikatorer og referansetesting, som er en del av samme sak, inn i et større perspektiv både nasjonalt og internasjonalt. Noen av de faglige utfordringer som bruken av slike indikatorer stiller drøftes også

Hva regnes som gode betingelser for effektiv implementering av lean, og er det noen vesentlige forskjeller i betingelser for implementering av lean i offentlig og privat sektor? En scoping review.

Denne oppgaven drøfter følgende problemstilling: Hva regnes som gode betingelser for effektiv implementering av lean, og er det noen vesentlige forskjeller i betingelser for implementering av lean i offentlig og privat sektor? En scoping review bestående av både kvalitative eliteintervjuer og ulike tekster danner grunnlaget for å svare på denne problemstillingen. Sentralt i drøftingen er instrumentelle og institusjonelle teorier rundt implementering, og spørsmål rundt om og på hvilken måte lean har blitt «oversatt» eller kontekstualisert fra bruk i privat sektor til å nå være utbredt i offentlig sektor. Oppgaven konkluderer med et sett med forutsetninger for å implementere lean effektivt i begge sektorer, men stiller spørsmål rundt hvorvidt offentlig sektor egner seg til å gjennomføre implementering av lean på en effektiv måte, som skaper endring på alle plan i organisasjonen. Man kan tenke seg at lean bør endres ved bruk i offentlig sektor, heller enn at offentlig sektor skal endre seg for virkelig å kunne nyttiggjøre seg en organisasjonsidé som lean. Til slutt reises spørsmålet om i hvilken grad det har blitt forsket på varigheten av effekten av en lean-implementering i offentlig sektor, ettersom dette er noe kildene ikke belyser.This thesis discusses the following problem: What are considered good conditions for effectively implementing lean, and are there significant differences in the implementation of lean in the public and private sector? A scoping review consisting of both qualitative elite interviews and different texts form the basis to answer this question. In the center of the discussion are instrumental and institutionalized theories around implementation, an questions concerning whether lean has been translated or contextualized from use in the private sector into being used widely in the public sector. The thesis concludes with a list of preconditions for an effective implementation of lean in both sectors, but asks the question whether the public sector is ready for an effective implementation of lean, that creates change in the whole organization. One could imagine that lean should change when used in the public sector, instead of the public sector having to change to really benefit from an organizational idea like lean. Finally, the question is asked to what degree there have been done investigations into the duration of the effect of a lean implementation in public sector, since none of the sources talk about that

Figurer i publikasjoner

Grafisk framstilling er, på linje med tekst og tabeller, et hjelpemiddel til å trekke ut og klargjøre opplysningsinnholdet i et tallmateriale. Mange mennesker vil trolig ha lettere for å få noe ut av en figur enn en tettpakket tabell. I publikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå har hovedvekten vært lagt på tabellframstilling, men en har også i varierende grad tatt i bruk grafiske framstillinger. Spesielt i analysepregede publikasjoner og i publikasjoner beregnet på et bredt publikum er det brukt figurer. Mangelfull kjennskap til ulike typer figurer og praktisk framgangsmåte er trolig en viktig årsak til at figurmaterialet er sparsomt i mange publikasjoner. Det gjøres også elementære feil i bruken av figurer. Formålet med denne rapporten er å diskutere de mest aktuelle figurtypene og gi praktisk veiledning ved figurframstilling som ledd i utarbeidingen av statistiske publikasjoner. Det er lagt stor vekt på å gjennomgå eksempler hentet fra Byrået. I framtida vil trolig figurframstilling i stor grad kunne skje raskt og rimelig med uttegning direkte styrt av datamaskinen. Men for å kunne utnytte et slikt verktøy, er det nødvendig å ha god praktisk kjennskap til de muligheter og begrensninger som grafisk framstilling har. Denne rapporten har tidligere kommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 43, og er et opptrykk