Barriers reducing renovation of municipal wastewater collective systems

Erfaringsbasert master, 30 poengs avhandlingFølgende problemstilling er undersøkt med en kvalitativ intervju- og dokumentundersøkelse i Gjøvik: Hvorfor blir ikke avløpsnettet fornyet raskere i kommuner som har utfordringer med dårlig avløpsnett? Hvilke mangler er det i politikken, på hvilke måter svikter gjennomføringsprosessene og hvilken betydning har forhold utenfor kommunens kontroll. Til tross for at Gjøvik har gode styringsdokumenter, er velorganisert og har kompetente og engasjerte medarbeidere, viser denne undersøkelsen at fornyelsestakten bare er knapt høyere enn det løpende forfallet. Dette til tross for at kommunen har store utfordringer i avløpsnettet og at så mye som 50 km av avløpsnettet ble vurdert til å være modent for utskiftning i 2008. Begrensninger i den administrative kapasiteten til å prosjektere, bestille og følge opp fornyelsesprosjektene er en barriere i Gjøvik. Manglende inflasjonsjustering av investeringsplanen og en restriktiv holdning til å bestille prosjekter som kan føre til budsjettoverskridelser er også med på å forklare den manglede fornyelsen da dette fører til at det brukes noe mindre ressurser på fornyelse enn forutsatt. Ser en utover Gjøvik er det noen trekk ved fagområdet som utpeker seg spesielt: Nivået på avløpsgebyret påvirker kommunens attraktivitet og dette begrenser trolig den lokalpolitiske viljen til å vedta en intensivert fornyelse. Den regionale konkurransen mellom kommunen om å være attraktive gjør at gebyrfastsettelsen blir en faktor delvis utenfor kommunens kontroll. Når den lokalpolitiske rollen i fornyelsesarbeidet begrenser seg til å vedta avløpsfaglige planer og bevilge penger, mangler det samtidig en arena som gjør det relevant for lokalpolitikere å engasjere seg i avløpsforvaltningen og slik stimulere den lokalpolitiske viljen til å vedta en større innsats. Gjennomføringsprosessene påvirkes av samspillet mellom avløpssektorens egne behov oppimot behov knyttet til arealpolitikken og muligheter til å samordne tiltakene med vei, vann, fjernvarme osv. Dette påvirker ikke nødvendigvis omfanget av fornyelse målt i lengder fornyet avløpsnett, men får konsekvenser for effekten av tiltakene da det påvirker den tiltenkte systematikken. Motsetningene forsterkes av at avløpssektorens saneringsplaner typisk er laget som langsiktige investeringsprogrammer, og dette passer dårlig sammen med dynamikken som preger samfunnet for øvrig. Kanskje ville en mer prosjektorientert måte å organisere fornyelsen på gitt bedre resultater.Engelsk sammendrag (abstract) Barriers reducing renovation of municipal wastewater collective systems are studied in a qualitative survey, using the municipality of Gjøvik as a case. Possessing high standard policy documents, good organization and a competent and dedicated staff, Gjøvik should have good possibilities to succeed in renovating their waste water collective system. Stil there is a significant backlog and current renovation pace is not sufficient to catch up with this. Gjøvik experience some limitations regarding the administrative capacity in designing, ordering and monitoring projects. The lack of inflation adjustment of the investment plan and a restrictive attitude towards ordering projects that could cause budget overruns, may also be a part of the explanation, as this leads to the use of slightly less resources on renovation than prescribed. The local political role in the field seems to be limited to adopting academic plans and grant money. There is missing an arena for nourishing political involvement and dedication, and this might limit the political will to adopt a more comprehensive investment plan. The level of the sanitation fees affect the municipality's attractiveness and regional competition over attractiveness probably also limits the political will to adopt a more comprehensive investment plan. Implementation processes are also affected by the interaction between wastewater sector's own needs versus the needs related to land use policies and opportunities to coordinate efforts with roads, water, district heating, etc. This does not affect the extent of renovation in the terms of lengths renewed sewer systems, but with consequences for achieved effects, as the intended systematics are affected. The wastewater sector's renovation plans are typically designed as long-term investment programs, and this does not fit well with the more short-term dynamics that characterize society. Perhaps could a more project-oriented way to organize the work yield better results

The human right to benefit from advances in science and promotion of openly accessible publications

The article adopts a human rights perspective on the advent and proliferation of open access publishing models and policy goals, focusing primarily on the human right of everyone to benefit from progress in science and technology. While there is still room for developing more tenable and clear norms and delineating rights and obligations of individuals and states respectively in this regard, it is shown that states have an obligation to ensure the realisation of this right, and that there is a developing understanding of this obligation to include the promotion of open access to scientific knowledge. In an effort to further the discussion on open access publication, concrete examples of implementation of the principles of open access are presented and discussed. Nordic Journal of Human Rights. 2013, 31(3), 427-454 http://www.idunn.no/ts/ntmr/2013/0

Dobbel forpliktelse eller dobbel standard? Det internasjonale samfunnet og spørsmålet om nasjonal selvbestemmelsesrett i Palestina

Fredsoppgjøret etter første verdenskrig ga startssignal til Israel/Palestina-konflikten slik vi kjenner den i dag. Rammene som ble lagt av seierherrene skapte fundamental uklarhet om retten til landet, en uklarhet som fortsatt preger den internasjonale debatten om en varig fredsløsning

Barrierer mot fornyelse av avløpsnett

Følgende problemstilling er undersøkt med en kvalitativ intervju- og dokumentundersøkelse i Gjøvik: Hvorfor blir ikke avløpsnettet fornyet raskere i kommuner som har utfordringer med dårlig avløpsnett? Hvilke mangler er det i politikken, på hvilke måter svikter gjennomføringsprosessene og hvilken betydning har forhold utenfor kommunens kontroll. Til tross for at Gjøvik har gode styringsdokumenter, er velorganisert og har kompetente og engasjerte medarbeidere, viser denne undersøkelsen at fornyelsestakten bare er knapt høyere enn det løpende forfallet. Dette til tross for at kommunen har store utfordringer i avløpsnettet og at så mye som 50 km av avløpsnettet ble vurdert til å være modent for utskiftning i 2008. Begrensninger i den administrative kapasiteten til å prosjektere, bestille og følge opp fornyelsesprosjektene er en barriere i Gjøvik. Manglende inflasjonsjustering av investeringsplanen og en restriktiv holdning til å bestille prosjekter som kan føre til budsjettoverskridelser er også med på å forklare den manglede fornyelsen da dette fører til at det brukes noe mindre ressurser på fornyelse enn forutsatt. Ser en utover Gjøvik er det noen trekk ved fagområdet som utpeker seg spesielt: Nivået på avløpsgebyret påvirker kommunens attraktivitet og dette begrenser trolig den lokalpolitiske viljen til å vedta en intensivert fornyelse. Den regionale konkurransen mellom kommunen om å være attraktive gjør at gebyrfastsettelsen blir en faktor delvis utenfor kommunens kontroll. Når den lokalpolitiske rollen i fornyelsesarbeidet begrenser seg til å vedta avløpsfaglige planer og bevilge penger, mangler det samtidig en arena som gjør det relevant for lokalpolitikere å engasjere seg i avløpsforvaltningen og slik stimulere den lokalpolitiske viljen til å vedta en større innsats. Gjennomføringsprosessene påvirkes av samspillet mellom avløpssektorens egne behov oppimot behov knyttet til arealpolitikken og muligheter til å samordne tiltakene med vei, vann, fjernvarme osv. Dette påvirker ikke nødvendigvis omfanget av fornyelse målt i lengder fornyet avløpsnett, men får konsekvenser for effekten av tiltakene da det påvirker den tiltenkte systematikken. Motsetningene forsterkes av at avløpssektorens saneringsplaner typisk er laget som langsiktige investeringsprogrammer, og dette passer dårlig sammen med dynamikken som preger samfunnet for øvrig. Kanskje ville en mer prosjektorientert måte å organisere fornyelsen på gitt bedre resultater

Fra tabu til taushet : Toleranse i velferdsstaten 1950.2000. Et idehistorisk og begrepshistorisk perspektiv på toleransebegrepet og dets dilemmaer.

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN FRA TABU TIL TAUSHET Toleranse i velferdsstaten 1950-2000 med fokus på lesbiske og homofiles situasjon. Et idehistorisk og begrepshistorisk perspektiv på toleransebegrepet og dets dilemmaer. Oppgaven er en begreps- og idehistorisk undersøkelse av toleransebegrepets innhold i velferdsstatens epoke, nærmere bestemt i Norge i siste halvpart av 1900-tallet. Det er foretatt en historisk og tematisk fremstilling av toleransebegrepet, for deretter å kartlegge, undersøke og analysere samfunnets og myndighetenes anvendelse og forståelse av begrepet slik det blir brukt i offentlige dokumenter og tekster generelt, og i forhold til lesbiske og homofiles situasjon spesielt. Undersøkelsen omfatter også lesbiske og homofiles egen erfaring med, forståelse og anvendelse av toleransebegrepet. "Toleranse er det ekleste begrep jeg vet!" sier Karen-Christine Friele, den mest fremtredende homoforkjemper i velferdsstatens epoke. Hvorfor sier hun det? Hvorfor har de fleste av oss et ambivalent forhold til toleranse? Det brukes som skjellsord eller honnørord alt etter som. Vi møter det daglig i samfunnsdebatten i alle medier. Toleranse er viktig verdi i vårt samfunn. Skolens formålsparagraf sier at den skal "fremje åndsfridom og toleranse". Men vi skal vel ikke tolerere alt? Disse spørsmålene er søkt besvart. Den historiske og tematiske gjennomgangen viser at toleranse er et uhyre komplekst begrep med mange betydninger, å tåle noe man ikke liker og helst vil forby, å anerkjenne andres rett til å leve og ytre seg fritt men ikke skade andre. Uttrykker ofte ovenfra-ned holdning. Derav vår ambivalens. Toleranse forstås ofte som likegyldighet eller relativisme. Det er det ikke! Toleranse behøves for å håndtere konflikter samfunnsborgerne i mellom - og samtidig leve sammen i et samfunnsfellesskap. En stor mengde tekster fra 1950 til 2000 er gjennomgått: allmennkulturelle tidsskrifter, politiske partiprogrammer, offentlige utredninger, dokumenter, stortingsforhandlinger i saker som angår homofiles rettsstilling, lesbiske og homofiles egne skrifter om egen situasjon og der toleranse er et tema. Kartleggingen og undersøkelsen viste blant annet: Velferdsstatens myndigheter har ikke reflektert i særlig grad over hva toleranse i praksis bør innebære, hva det kreves av tilrettelegging og tiltak fra myndighetenes og skolens side. Offentlige tekster ser i liten grad sammenheng mellom myndighetenes egen toleranse og homofiles situasjon. Det tales om samfunnets generelle toleranse, og at den er blitt større de siste 20 år. Samtidig impliseres det gjennomgående at en forutsetning for folks toleranse er at man ikke er "synlig", at man ikke viser "homofil adferd". Homofile har det bedre på større steder der man kan være anonym. I det meste av epoken har lesbiske og homofile oppfattet seg som "tolerert", men diskriminert. En slik toleranse betakker de seg for. For 50 år siden var homofili et tabu: unevnelig, noe man ikke skulle befatte seg med. Intoleransen var total. Lesbiske og homofile måtte gjøre seg usynlige for å overleve. Senere ble det noe enklere å være synlig, men tryggest å velge å være usynlig. I dag blir lesbiske og homofile gjort usynlige. Homofile er en "ikke-sak" for alle unntatt kirken. Usynliggjøringen, tausheten er nesten total. En "usynlighetskonferanse" ble arrangert sommeren 2005, med fokus på lesbiske og homofile som en usynlig minoritet i arbeidsliv, idrett, skole osv. Samfunnets "toleranse" har beveget seg fra tabu og en synlig intoleranse, til en tilsynelatende toleranse som forutsetter usynlighet og taushet. Det foreslås en fornyet forståelse av toleranse som kan fungere for alle i samfunnet

The evolution of firms' market power in Norway

This thesis documents the evolution of market power in Norway from 1980 to 2017. Firm-level markups are estimated through a production approach, relying on income statements and balance sheets of all publicly listed Norwegian firms. Several interesting results emerge from this exercise. First, the aggregate markup has increased by about 24 percent since 1980. Second, the cross-sectional distribution of firm-level markups has become more dispersed, and the aggregate trend is mainly driven by firms in the upper tail of the distribution. Third, markups at the firm level are negatively correlated with firm size. Fourth, at the industry level, markups have grown substantially in industries such as financials, telecommunications and petroleum, while they have declined in consumer goods. Fifth, a detailed decomposition of firm-level markups reveals that the secular rise in Norway is due to growing markups within firms, rather than reallocation of market shares across firms. Finally, I also do a first attempt at shedding some light on the possible drivers of rising markups. In particular, I investigate whether declining global interest rates can explain some of the results described above. Using panel data techniques, I find that the secular decline in global interest rates might have benefited high productivity firms more than others, possibly allowing them to acquire market power at the expense of less productive competitors. These results have potentially important implications for monetary and fiscal policy

Introduction

Item does not contain fulltex

The Middle East in Transition: The Centrality of Citizenship

Item does not contain fulltext358 p