The role of emotions in the choice to adopt, or resist, innovations by Irish dairy farmers

In this paper we uncover the emotional factors that contribute to the adoption, or rejection, of different categories of innovation by dairy farmers in Munster, Republic of Ireland. Although emotions have been extensively researched in different fields, little research to date has examined the effects of emotions on farmers' decision making. Munster is the most important region for grass-based dairy farming in Ireland and this type of farming still plays an important role in Ireland's economy and sense of self. By using in-depth interview data from 27 dairy farmers and 6 other participants in the local industry we identified three categories of innovation that were influenced by different emotional pathways. We further uncovered the strong value-driven emotions that underpin the Irish dairy farmers' beliefs about what farming is, and means, and the influence that this has on innovation choices

Forpliktelse og følelser : om slekt, familie og tilhørighet i gamle norske familiebedrifter

Denne avhandlingen føyer seg inn i nyere antropologisk etnografi om familie og slektskap. Formålet med prosjektet er å bruke familiebedrifter som kontekst for å kunne si noe om betydninger av familie og slektskap i en del av norsk dagligliv. Problemstillingen er hvordan slektskap og familie kommer til uttrykk i familiebedriftene, og hvilken betydning det har for og i disse bedriftene. Samtlige bedrifter som er representert i materialet har gjennomgått minst to generasjonsskifter og eierne er også daglig ledere. Jeg forvalter bedriften, jeg eier den ikke, er et ikke uvanlig utsagn fra eiere av gamle familiebedrifter. Det er det emosjonelle aspektet som er det særegne ved bedriftene jeg skriver om. Jeg argumenterer for at de aktive eierne oppfatter familiebedriften som en uavhendelig besittelse. Det innebærer bedriften som et forfedrested og en forpliktelse til å forvalte og overføre bedriften til neste generasjon. Eierskapet og lederrollen i bedriftene er knyttet til agnatisk arverekkefølge som organiserende prinsipp. Dette står i kontrast til norsk lov om arv og kvinnenes deltagelse i arbeidslivet. Konene til eierne opptrer som politiske aktører med mulighet til å påvirke eier- og maktforholdene i familiebedriftene som deres ektemenn eier. Avhandlingen handler også om tilhørighet. Tilhørighet til familiebedriften er til et fellesskap i idiomet av familie. Min tilnærming til temaet er å forklare hvordan eiere og ansatte erfarer tilhørighet til familiebedriften gjennom å observere symbolske uttrykksformer og hverdagslige handlinger og hendelser i bedriften. Jeg har benyttet Lévi-Strauss` teori om Hus for å kunne drøfte ulike sider tilknyttet bedriftene. Avhandlingen tar for seg relasjoner mellom bedriften, forfedrene (tidligere eiere), ansatte og eierens kjernefamilie. Det er betydningen av bedriften som sted og erfaringer til de som føler tilhørighet til stedet som gjør at familiebedriften kan betraktes som Hus. Eiere og ansatte som tilhører en slik bedrift, fremviser en betydelig lojalitet til Huset og bekrefter fellesskapet i idiomet av familie