Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i 2010 blant 18-30åringer

31 prosent i aldersgruppa 18-30 år snuser daglig eller av-og-til, mens tilsvarende tall for røyking er 25 prosent, og kun 12 prosent røyker daglig. Det er flest menn blant storforbrukerne av alkohol, og menn drikker seg oftest beruset. Kun en tredjedel av de som noen gang har brukt cannabis, har brukt stoffet det siste halve året. Dette er blant hovedfunnene i en kartlegging av bruk av tobakk og rusmidler blant unge voksne fra 18 til 30 år, som SIRUS har gjennomført i 2010. Det har blitt foretatt undersøkelser av unge voksne fra 20 til 30 år i 1998, 2002 og 2006 med et utvalg som er trukket ut fra Folkeregisteret. Denne gangen har man i tillegg rekruttert ca 2000 personer fra et webpanel, slik at i underkant av 5000 personer er inkludert i undersøkelsen. Flere som snuser enn røyker 31 prosent av utvalget oppgir at de snuser regelmessig, og 15 prosent daglig. Det er en klar kjønnsforskjell i bruk av snus: 21 prosent av mennene snuser daglig, og 10 prosent av kvinnene. Men det er flere kvinner enn menn som røyker daglig, 13 versus 11 prosent. 15 prosent av mennene røyker av-og-til, og 12 prosent av kvinnene. Menn oftere beruset enn kvinner 26 prosent av mennene har drukket mer enn 21 alkoholenheter siste måned, mens 18 prosent av kvinnene har gjort det samme. 68 prosent av mennene, og 58 prosent av kvinnene har vært beruset mer enn 25 ganger i livet. 10 av 100 menn og ca. 4 av 100 kvinner har vært beruset mer enn 25 ganger siste halvår. For menn kommer hoveddelen av alkoholinntaket fra øl (68 prosent), mens kvinner drikker like mye vin som øl (ca 35 prosent av hver). Få har en aktiv bruk av cannabis Som i tidligere studier er cannabis det illegale rusmiddelet flest unge sier de har prøvd - 29 prosent. For både amfetamin og kokain ligger tallene på ca 6 prosent. Det er 9 prosentpoeng flere menn enn kvinner som har prøvd cannabis, og nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har brukt amfetamin og kokain. Omtrent en tredjedel av de som har brukt stoffene noen gang, sier de har brukt stoffene i løpet av siste halvår, dvs. 9 prosent for cannabis, og under 2 prosent for amfetamin og kokai

Forbruk av heroin i Norge

For første gang er det gjort beregninger av hvor stort forbruket av heroin er i Norge i løpet av et år. Det årlige forbruket anslås til om lag 1500 kilo. SIRUS-forskerne Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen har gjort beregningene på oppdrag av Toll- og avgiftsdirektoratet. For å kunne beregne det samlete forbruket av heroin må man beregne antall brukere og mengde heroin de bruker i løpet av et år. Heroinbrukerne er delt inn i tre grupper: problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Ulike brukergrupper Problembrukerne står for det meste av heroinforbruket i Norge. I denne gruppen er det skilt mellom ulike inntaksmåter av stoffet: injisering og røyking. Dette antas å ha betydning for mengden heroin som brukes. Antall problembrukere er anslått på grunnlag av en metode som tar utgangspunkt i antall narkotikadødsfall, anslag for dødelighet i gruppa og andelen overdosedødsfall blant alle dødsfall. Antall sporadiske brukere og eksperimentbrukere er beregnet ut fra spørreundersøkelser. Heroinmengde Heroinmengden er beregnet ut fra undersøkelser blant heroinbrukere som gir informasjon om hvor ofte og hvor mye heroin de inntar. Det er stor variasjon i mengden heroin som brukes, både innenfor gruppen av problembrukere, men særlig mellom problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Beregningene tyder på at problembrukere som injiserer har et årsforbruk på ca 160 gram, heroinrøykere ca 118 gram, mens de som både røyker og injiserer bruker ca 140 gram årlig. De sporadiske brukerne antas å ha et forbruk på 6,6 gram og eksperimentbrukerne 0,3 gram pr år. Årlig forbruk 2006 er det siste året det finnes et godt datagrunnlag for å beregne antall problembrukere. Forskerne anslår at forbruket dette året var i underkant av 1500 kilo. Dette estimatet gir også et godt bilde av forbruket i 2007 og 2008. Forbruket har gått ned fra 2000-2002 da det estimerte anslaget var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall problembrukere i Norge i dette tidsrommet

Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004

Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misb rukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller be handlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert m iljø. Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemis brukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hv ilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analys erer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med. Sentrale funnene i studien kan deles i fi re grupper og vi vil spesielt trekke fr

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004

I rapporten studeres ungdoms forbruk av alkohol. Forhold som påvirker om og eventuelt hvor mye ungdommer drikker blir analysert. Sammenhengen mellom ungdommers alkoholforbruk og priser, og mellom forbruk og aldersgrenser blir studert spesielt. Undersøkelsen bygger på svar fra 32 000 ungdommer fra 15 til 20 år samlet inn fra 1990 til 2004. I denne perioden har ikke andelen som noen gang har drukket alkohol endret seg. Debutalderen har også vært stabil på ca 15 år. Alkoholbruken blant ungdom som har drukket har imidlertid økt betydelig. Det samlede konsumet har økt med 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkolhol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol i 2004. Rapporten konkluderer med at både aldersgrensen og avgiftspolitikken ser ut å virke inn på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større betydning for hvor mye som drikkes enn om ungdom velger å drikker i det hele tatt. Aldersgrensen ser ut til å ha sterkest effekt for kjøp av øl og vin, og der er også for øl at man finner klare effekter av avgiftspolitikken

Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur

Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresse

Prospective associations between adolescent risky substance use and school dropout and the role of externalising and internalising problems

Background: The aim of the present study was to assess to what extent risky substance use (RSU) acts as an important risk factor for school dropout from upper secondary school in a prospective study of Norwegian adolescents, and how externalising and internalising mental health problems influenced this association. Methods: We used data from a large population-based survey (the youth@hordaland-survey), which included adolescents aged 16–19 years. The predictor variables were self-reported RSU. The survey was linked with prospective data from the Norwegian Education Database, following the adolescents to 21–23 years of age. The outcome variable was registry-based school dropout within five years after starting upper secondary school. The analyses were adjusted for sex, age, socioeconomic status, and externalising and internalising problems. Results: After adjustment for sociodemographic variables, all indicators of RSU were prospectively associated with school dropout (adjusted odds ratios 1.26–2.25; all p values <.01). While internalising problems only slightly changed these estimates, the associations were substantially attenuated by externalising problems. Still, all measures of RSU, except frequent alcohol intoxication, remained positively associated with school dropout in the fully adjusted models. For the youngest students, all associations between RSU and school dropout were significant. Conclusions: Adolescent RSU is a strong predictor for school dropout, and externalising problems explained a considerable proportion of this effect. Prevention efforts to reduce student substance could improve academic outcomes among upper secondary school students, and such efforts may benefit from also targeting co-occurring externalising problems.publishedVersio

The Double Effect of COVID-19 Confinement Measures and Economic Recession on High-Risk Drug Users and Drug Services

The ongoing COVID-19 pandemic is likely to have a profound impact on the lives of high-risk drug users and on the services responding to their needs in at least 2 important ways: first, through the restrictive measures introduced to mitigate the spread of the virus and, second, as a result of extensive economic downturn. Currently there is great uncertainty as to the future intensity and duration of the pandemic. In addition, the lessons we have been able to learn from previous economic downturns may be of limited applicability to the current situation, which differs in a number of significant respects. Experience nevertheless suggests that the potential consequences for drug users’ health and wellbeing may be severe. The ongoing uncertainty serves to underline the importance of close monitoring of the drug situation and preparing flexible and innovative solutions to be able to meet new challenges which may arise

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler

Economic approaches to injecting drug users’ demand for drugs.

-Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misb rukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller be handlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert m iljø. Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemis brukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hv ilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analys erer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med. Sentrale funnene i studien kan deles i fi re grupper og vi vil spesielt trekke frahe data in this report are unique in both a Norwegian and international context in that we have carried out a large number of interviews (n=3829) over an extended period with heavy drug users on issues such as consumption, funding and street prices of illegal drugs. r long study. In contrast to studies whose interviewees are recruited from prisons and/or treatment facilities, we recruited ours from a noncontrolled group in the vicinity of Oslo needle exchange service because we wanted, among other things, to profile active injecting users and their consumption habits and analyse the impact of economic and other factorson consumption. We detail here the drugs, intake methods and quantities and longitudinal changes with regard to prices and means available to fund the habit. We describe how respondents obtain money and the relative significance of the different methods. In addition to the impact of economic variables on drug use we also investigate the significance of other factors as well. We have divided the main findings of the study into four areas, and would like to highlight the following points in particular: About the sample population • The average age of the interviewees rose by almost 5 years over the course of the study, from 29.1 in 1993 to 33.8 by 2004. Average age was higher among self-reporting mainly amphetamine users (34.0) than among mainly heroin users (31.7). • The average age of first-time injectors in the post-1995 period is about 10 years higher than the age of first-time injectors in the pre-1980 period (post-1995 debut age 25.1 / pre-1980 debut age 15.8). • About 50 per cent started injecting on a regular basis within a year of their first injection; almost 80 per cent were injecting regularly within three years of the first injection. • Increasing numbers start injecting heroin without previouslyinjecting amphetamine. • More than 90 per cent of out interviewees were born and raised in Norway. Among the remainder, the parents of most were from Africa. • A relatively large number (35.5 per cent) reported unsatisfactory longer term accommodation arrangements (hostel/no permanent address). More female interviewees lived in their own home (rented or owned), while more male interviewees lived with their parents or had no permanent address. • 65 per cent reported overdosing incidents of sufficient severity to require assistance to regain consciousness. The average number of overdose incidents among those reporting such incidents was 7. • A higher number of female than male interviewees reported nonfatal overdose incidents; women under the age of 25 appear to be particularly prone to risk behaviour. The data showed that young women with experience of overdosing averaged 3.5 incidents within the past twelve months, while men in the same age-group reported 0.7 incidents. • Average mortality over the first two years of a sample interviewed originally in 1997 (n=172), was about 5 per cent. Drug consumption • 84 per cent of the sample injected mainly heroin, 12 per cent amphetamine, 3 per cent both, and 1 per cent other substances • The percentage of mainly amphetamine injectors grew during the study from an average of 10 per cent 1993–99 to 17 per cent 2000–04. • We found wide individual variation within the periods, and a sharp rise over time in the average amounts taken per injection of heroin. • Average monthly heroin consumption has more than doubled during the study, from about 8 to about 20 grams; average amphetamine use rose in the same period from 17 to 20 grams