Genetisk variasjon i rekombinasjonsrater og genetisk omstokking hos gris, storfe og Atlanterhavslaks

Meiotic recombination ensures proper segregation of homologues chromosomes in meiosis while also breaking down linkage disequilibrium and creating novel haplotypes by shuffling alleles of genes located on the same chromosome. Understanding how rates and distribution of meiotic recombination vary between populations, sex and individuals is of particular interest in breeding as it can break up unfavorable linkage and produce genetic variance to exploit in selection. In this study we use dense SNP marker data on full-sib families from Norwegian Red cattle, an Atlantic salmon breeding population and five different pig breeding populations to investigate the genetic variation in individual measures of recombination within and between domestic species. All three species exhibit marked sex differences, but with different direction and magnitude. Genome-wide rates are higher in females in pigs and Atlantic salmon, but higher in males in cattle. Heritability of genome-wide rates of recombination was low but significant in both sexes in all three species (ranging from h2 = 0.04 in female cattle to 0.12 in male Atlantic salmon) which is comparable to estimates in other mammalian species. We detected five regions associated with variation in individual recombination rates in pig with candidate genes associated with meiosis, namely PRDM7, MEI1, RNF212, SYCP2 and MSH4. In cattle, three loci were significantly associated with the trait with four candidate genes that have all been associated with individual recombination rates previously: CEP55, NEK9, MLH3 and RNF212b. The sex specific patterns of recombination in pigs and Atlantic salmon lead to marked differences in the amount of intrachromosomal shuffling of alleles in maternal and paternal gametes, however it is not clear how this affects the overall genetic shuffling in a breeding population across generations. The genetic variation, and oligogenic architecture suggests a potential for genetic change in overall rates and distribution of recombination in these populations. In summary, the findings in this study contribute to the understanding of the genetic mechanisms underlying recombination rate variation and how this relates to variation in genetic shuffling in a breeding population as well as in natural populations.Rekombinasjon sikrar korrekt fordeling av dei homologe kromosoma i meiosen og samstundes brytar opp koplingsulikevekt og produserer nye haplotypar ved å stokka om på allel frå gen på same kromosom. Forståing av korleis rekombinasjonsratar og fordelinga av overkryssingar langs genomet varierer mellom populasjonar, kjønn og individ og er av spesiell interesse for avl fordi det kan bryta opp uønskt kopling av gen i same kromosom og slik produsera genetisk variasjon som kan nyttast i seleksjon. I denne studien bruker vi SNP- genotype-data på fullsøskenfamiliar frå Norsk Rødt Fe, ein avlspopulasjon av atlanterhavslaks, og fem forskjellige rasar av gris, for å studera genetisk variasjon i individuelle rekombinasjonsratar innan og mellom domestiserte artar. Det er tydelege forskjellar mellom kjønn i alle dei tre artane, men i ulik grad og i forskjellig retning. Hos gris og laks er total rekombinasjonsrate høgare for hokjønn, men hos storfe er rekombinasjonsraten høgare for hannar. Arvegraden for tal overkryssingar er låg, men signifikant, hos alle dei tre artane og for begge kjønn (varierer frå h2 = 0.04 for storfe hokjønn til 0.12 for hannlaks). Dette er liknande nivå som for estimat hos andre pattedyr. Vi observerte fem loci med assosiasjon til variasjon i individuelle rekombinasjonsratar hos gris, med følgande kandidatgen: PRDM7, MEI1, RNF212, SYCP2 og MSH4 er. Hos storfe er tre loci signifikant assosierte med variasjon i rekombinasjonsrater og det er fire kandidatgen som alle har vore assosierte med individuelle rekombinasjonsratar i tidlegare studiar: CEP55, NEK9, MLH3 og RNF212b. Dei kjønns-spesifikke fordelingane av rekombinasjonen hos gris og laks fører til tydelege forskjellar i stokking av allel i maternale og paternale gametar, men det er ikkje klart korleis dette verkar på den generelle genetiske stokkinga av allel på tvers av generasjonar i ein avlspopulasjon. Den genetiske variasjonen og antydninga av oligogen determinisme tyder på at det finst eit potensiale for genetisk endring i rekombinasjonsrate og fordeling av overkryssingar i desse populasjonane. Oppsummert bidrar resultata i denne studien til forståing av dei genetiske mekanismane som verkar på variasjonen i rekombinasjonsratar og korleis dette relaterer til variasjon i genetisk omstokking i ein avlspopulasjon eller i ein naturleg populasjon

Humanitarian Migration

Humanitarian migration relates to the movement of people who feel somehow forced to move. Yet, distinguishing which migration forms fall under the label of humanitarian migration is not straightforward. Migration research has a history of separating between ‘forced’ and ‘voluntary’ migration flows, however, this distinction has been challenged since the 1990s. This chapter includes an overview of research in the broad area of ‘humanitarian migration’, and summarises key research trends concerning refugees, asylum seekers, internally displaced people, victims of trafficking and unaccompanied migrant minors.info:eu-repo/semantics/publishedVersio

Recombination rates in pigs differ between breeds, sexes and individuals, and are associated with the RNF212, SYCP2, PRDM7, MEI1 and MSH4 loci

publishedVersio

Ballistic strength training in adults with cerebral palsy may increase rate of force development in plantar fexors, but transition to walking remains unclear: a case series

Background Persons with cerebral palsy (CP) walk with reduced ankle plantar flexor power compared to typically developing. In this study, we investigated whether a ballistic strength-training programme targeting ankle plantar flexors could improve muscle strength, muscle architecture and walking function in adults with CP. Methods Eight adults (mildly affected CP) underwent eight weeks of ballistic strength training, with two sessions per week. Before and after the intervention preferred walking speed, ankle plantar flexion rate of force development (RFD), maximal voluntary contraction (MVC), muscle thickness, pennation angle and fascicle length were measured. Data are presented for individuals, as well as for groups. Group changes were analysed using the Wilcoxon signed-rank test. Results Data were analysed for eight participants (five women, mean age 37.9 years; six GMFCS I and two GMFCS II). Two participants increased their walking speed, but there were no significant group changes. In terms of muscle strength, there were significant group changes for RFD at 100 ms and MVC. In the case of muscle architecture, there were no group changes. Conclusion In this study, we found that eight weeks of ballistic strength training improved ankle plantar flexor muscle strength but walking function and muscle architecture were unchanged. Larger studies will be needed to obtain conclusive evidence of the efficacy of this training method.publishedVersio

Genetic diversity in five chicken lines from the Norwegian live poultry gene bank

Since 1995, there has been no active breeding of commercial egg layers in Norway. The last active breeding lines, as well as other breeds of conservation value are conserved in the Norwegian live poultry gene bank. The aim of this study was to evaluate genetic diversity within and between five of the Norwegian lines as well as the genetic uniqueness in an international context. Included in the study is four of the last active breeding lines as well as the national Norwegian landrace, Jærhøns. The five lines were genotyped with the Affymetrix® Axiom® Chicken Genotyping Array. Genomic relationships within and between the five lines were estimated from 468 973 SNP markers. The observed heterozygosity ranged from 0.32 in Jærhøns to 0.40 in NorBrid 8, the only brown egg layer in the study. Comparative analyses were carried out with 70 other populations of different origins to assess conservation value in an international context. The Norwegian lines were ranked according to their relative contributions to genetic diversity. Losses in genetic diversity ranged from 0.17 to 2.84 % when one of the Norwegian lines were lost relative to the entire set of 75 lines. Both analyses indicate higher genetic diversity in the brown egglayer. Lower genetic diversity estimates for white egg layers than for brown egg layers is in agreement with other studies.Siden 1995 har det ikke vært aktivt avlsarbeid på verpehøner i Norge. De siste aktive linjene er bevart på den levende genbanken for fjørfe på Hvam sammen med andre bevaringsverdige raser. Målet med dette studiet var å kartlegge genetisk diversitet innen og mellom fem av de norske linjene I tillegg til å kvantifisere deres eventuelle genetiske unikhet i et internasjonalt perspektiv. De fem linjene i studiet består av fire tidligere aktive verpehønslinjer og etterkommeren av den tidligere landhøna, Jærhøns. De fem linjene ble genotypet med SNP-chipen Affymetrix® Axiom® Chicken Genotyping Array. Genomisk slektskap innen og mellom de fem linjene ble estimert basert på 468 973 SNP markører. Observert heterosygositet lå mellom 0.32 for Jærhøns og 0.40 for NorBrid 8, den eneste brune egg leggeren i studiet. De norske linjene ble sammenlignet med 70 andre raser av ulik internasjonal opprinnelse. For å kvantifisere bevaringsverdi ble de norske linjene rangert etter relative bidrag til genetisk diversitet. Estimerte tap av genetisk diversitet dersom en norsk linje gikk tapt lå mellom 0.17 og 2.84 % relativt til det fulle settet med 75 linjer. Begge analysene indikerer høyere grad av genetisk diversitet i NorBrid 8, som verper brune egg. Lavere genetisk diversitet i linjer som verper hvite egg enn i linjer som verper brune egg er i samsvar med andre studier.M-H

Genome-wide associations with individual EBVs in males

Genome-wide associations between individual EBVs in males and the SNP markers on the 29 autosomes. The red line is the statistical significance threshold equivalent to P < 0.05 after multiple testing.</p

X chromosome wide association with crossover counts in male and female Norwegian red cattle

X-wide associations between individual ACC in males to the left and females to the right. The red line is the statistical significance threshold equivalent to P < 0.05 after multiple testing.</p

Autosomal linkage map NRF

Autosomal sex spesific linkage maps for Norwegian red cattle</p

Hvordan påvirker leders fysiske tilstedeværelse ytringsklima

Bump! Døren slår igjen bak den siste deltageren på personalmøtet. Resten av avdelingen er allerede på plass. Kjente ansikter smiler til hverandre i det siste deltager setter seg ned. Leder smiler velkommen, før han starter opp på dagens agenda. Det som i dag skal prates om, er kjent for deltagerne på forhånd. I dag har imidlertid leder en liten twist. Mens han tar turen rundt til hver enkelt med et spørreskjema, informerer han om at han nå går på videreutdanning ved BI. Ytringsklima og ledelse. I den forbindelsen ønsker han å kartlegge hvordan de ansatte ser på ytringsklima i avdelingen. De ansatte får hvert sitt spørreskjema som er utarbeidet ut ifra Amy Edmondsons sine påstander for å kartlegge psykologisk trygghet i avdelingen. Spørreskjemaet skal besvares anonymt, og legges i en boks. For å få en s Vi er tre avdelingsledere fra en liten kommune på Sørlandet. På vår første samling ved studiet ytringsklima og ledelse, ble vi presentert for å skulle skrive en oppgave. I vår idemyldring rundt hva som kunne være en spennende innfallsvinkel til oppgaven, ble vi klar over at, vi alle tre sto ovenfor en lik utfordring. Vi hadde alle tre ansvar for en avdeling hvor vi var fysisk til stede, med kontor i avdelingen. Der vi møter medarbeidere daglig. Utover dette hadde også to av lederne en satellitt avdeling. Hvor man ikke fysisk møter arbeiderene hver dag. Den siste avdelingslederen sto nå ovenfor en utfordring hvor resultatet kunne bli, å overta en avdeling som ikke var lokalisert på samme sted. Vi ble derfor nysgjerrige på hvordan ytringsklimaet i avdelingen blir påvirket av leders tilstedeværelse. Hva har man gjort av tiltak i forhold til ytringsklima i avdelingene, hvor leder ikke er til stede fysisk hver dag? Det viser seg at vi alle tre har hatt et fokus på å arbeide med ytringsklima i avdelingene. Vi har bare ikke vært tydelige på at det er ytringsklima, og det har ikke hatt en strukturert form. Vi har blant annet hatt fokus på arbeidsmiljø, tilhørighet og fellesskap. Den ene avdelingslederen forteller at han har gjennomført en spørreundersøkelse i egen avdeling i forkant av studiestart. Dette blir starten på vår oppgave. Basert på tilbakemeldingene fra spørreskjemaene. Er vi nysgjerrige på: Hvordan påvirker leders fysiske tilstedeværelse ytringsklima i avdelingen? Vi har alle tre en antakelse om at leders tilstedeværelse er avgjørende. For å få til et godt arbeidsmiljø, og en godt fungerende avdeling, hvor de ansatte trives med å gå på jobb, mener vi at leder må være tett på. Samtidig er vi nysgjerrige på om det er grep man kan ta for å demme opp for leders tilstedeværelse. Dette er det vi ønsker å finne ut av ved hjelp av denne oppgaven