Why do people participate in research interviews? Participant orientations and ethical contracts in interviews with victims of interpersonal violence

Researchers are increasingly interested in why people want to participate in qualitative interview studies, particularly what they hope to gain from participating. The present paper contributes to this research agenda by analyzing the motivations of victims of interpersonal violence: a group that is considered ethically challenging to involve in research, given their history of being intruded upon. The analysis is based on 174 qualitative interviews from three separate studies: two on intimate partner violence and one on sexual assault. A key finding is that many victims welcome the opportunity to participate and often use the interviews for their own purposes. We identified three different ‘participant orientations’, or ways victims relate to the interview and the research, including ‘telling for oneself’, ‘telling for others’ and ‘telling for the researcher’. We discuss how these orientations imply different ethical contracts between the participant and researcher and their links to recruitment methods.publishedVersio

Hva med 2017? Første delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Dette er første rapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016). Evalueringen strekker seg over hele planperioden og utføres på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hensikten er å bistå myndighetene i å implementere planens mål, gjennom kartlegging, analyse og anbefalinger. Følgeforskningen skal undersøke og vurdere om tiltakene i handlingsplanen, og planen som sådan, har ønsket effekt, samt gi innspill og anbefalinger til gjennomføringen. Denne første rapporten har fokus på hvordan implementeringen av handlingsplanen er organisert, og om denne strukturen er egnet og effektiv i forhold til å nå planens overordnede mål.publishedVersio

Ragnhild Aslaug Sollund (red.): Transnational Migration, Gender and Rights.

I en verden med økende bevegelse fra fattige og konfliktfylte områder i sør til velstående og fredelige nord, søker mottakerland måter å begrense og kontrollere migrasjon. Dette gir en situasjon hvor noen migranter fremstår som mer attraktive og velkomne, mens andre opplever stadig økende restriksjoner som hindrer deres bevegelser. Dette er utgangspunktet for boken Transnational Migration, Gender and Rights. Boken springer ut av behovet for å forstå forholdet mellom mottakerlands interesser og forpliktelser på den ene siden og migranters rettigheter og behov på den andre. Den bygger dessuten på de siste 10-20 årenes erkjennelse av at migrasjon er kjønnet og at et kjønnsperspektiv er nødvendig for å forstå årsaker til og konsekvenser av migrasjon

Drammen som introduksjonsarena : En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere

Rapporten er skrevet på oppdrag for Drammen kommune basert på en gjennomgang av kommunens introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere samt grunnskoleopplæring for voksne, som er samlokalisert på Introduksjonssenteret. Datamaterialet er kvalitative intervjuer med deltakere og ansatte på senteret, nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen, samt et utvalg av senterets samarbeidspartnere. Rapporten dokumenterer arbeidsmetoder, organisasjonsstruktur, utfordringer og muligheter i det lokale introduksjonsapparatet

Contesting the Boundaries between Civil and Religious Marriage. State and Mosque Discourse in Pluralistic Norway

This article discusses the relation between civil and religious marriage, at the interface between the state’s legal discourse and the discourses and practices of Norwegian mosques. A central question is what kinds of effects the governance of Islam in Norway has had in the field of marriage. Against the background of political debates on the system of marriage authorization of faith communities, the analysis draws on interviews with public officials and administrative leaders of mosques, the majority of whom are authorized to perform legal marriage. While the Norwegian state concept of marriage authorization is based on a separation of the civil act and the religious act, mosque administrators rather highlight the similarity and continuity between the two. Contrary to state concerns, though, the analysis suggests that the civil marriages have affected the religious, rather than vice versa. What is interesting is that this reasoning actually results in Norwegian marriage certificates replacing or suppressing the Islamic marriage contract, although agreements on mahr (dower) are still made more informally. Thus, our findings suggest that there has been a secularizing effect

Sikkerhet og støtte i familievoldssaker. Følgeevalueringen av Prosjekt November

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som del av NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet). Den gir en sluttrapportering fra følgeevalueringen av Prosjekt November, Oslo politidistrikts pilotering av en samarbeidsmodell i saker om vold i nære relasjoner. Følgeevalueringen viser at Prosjekt November er kommet langt i sin måloppnåelse hva gjelder å legge til rette for bedre oppfølging av utsatte, utøvere og pårørende, bedre rådgivning og informasjon samt bedre sikkerhet/ forebygging av ny vold. Ett av målene med prosjektet var at politiet og det øvrige tjenesteapparatet skulle gi bistand til utsatte for vold i nære relasjoner i samme lokalitet. Dette har ikke skjedd. Rapporten forklarer hvorfor den manglende måloppnåelsen ikke primært er Prosjekt Novembers ansvar. Det gis også anbefalinger for videreføring av arbeidet i Oslo politidistrikt og mulig overføringsverdi til resten av landet. Publikasjonen kan bestilles, pris kr. 110,

Mellom makt og avmakt : Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll

Denne rapporten undersøker hvordan gutter og unge menn kan være berørt av problemkomplekset tvangsekteskap, «ekstrem kontroll» og æresrelatert vold. «Berørt» sikter til selv å være utsatt for eller være med på å utsette andre for slike problemer. Funnene i rapporten er basert på individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med til sammen 29 unge menn og to unge kvinner i alderen 17-30 år. Rapporten har et kvalitativt, problemorientert fokus og sier ikke noe om omfang. Prosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Flere av de intervjuede mennene har fått en autoritær oppdragelse der lydighet og respekt for eldre står sentralt. De forventes å ta ansvar for familiens velferd og omdømme/ære, og innordne seg i fellesskapet. De unge mennene har hatt konflikter med foreldrene bl.a. rundt valg av utdanning og partnervalg. «Fornorsking» er foreldres samlebetegnelse på sønners uønskede atferd og autonomibestrebelser. Noen foreldre bruker fysisk vold, hån og krenkelser for å få sønnen til å innordne seg, mens andre appellerer til hans lojalitet og ansvar for familiens ære. Unge menn kan også bli tvunget til å flytte til opprinnelseslandet mot sin vilje. Flere har opplevd misanerkjennelse både fra familiens og storsamfunnets side. Rapporten viser også at gutter kan forventes å «passe på» sin søster, slik at hun ikke skal få rykte som en «dårlig» kvinne. Dette er en tvetydig rolle der kontroll og omsorg er flettet i hverandre. I noen familier driver brødre aktiv overvåking og regelrett undertrykking, mens andre unge menn allierer seg med søsteren. Noen unge menn opptrer svært kontrollerende i forhold til kjærestene sine. Dette er jenter som er oppvokst med strenge kyskhetskrav, og den unge mannen bruker hennes frykt for sanksjoner til å få viljen sin. Studien viser at unge menn som vokser opp med klassisk patriarkalske verdier i en migrasjonskontekst må forholde seg til motsetningsfylte og tvetydige mannlighetsidealer. De befinner seg i et dobbelt krysspress: Tradisjonell maskulinitet gir dem visse privilegier mens foreldrenes tradisjonsbaserte autoritet krever inn- og underordning. Samtidig er begge autoritetsformer i krise: Foreldres autoritet er svekket, og kvinners stilling er styrket

Mellom makt og avmakt : Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll

Denne rapporten undersøker hvordan gutter og unge menn kan være berørt av problemkomplekset tvangsekteskap, «ekstrem kontroll» og æresrelatert vold. «Berørt» sikter til selv å være utsatt for eller være med på å utsette andre for slike problemer. Funnene i rapporten er basert på individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med til sammen 29 unge menn og to unge kvinner i alderen 17-30 år. Rapporten har et kvalitativt, problemorientert fokus og sier ikke noe om omfang. Prosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Flere av de intervjuede mennene har fått en autoritær oppdragelse der lydighet og respekt for eldre står sentralt. De forventes å ta ansvar for familiens velferd og omdømme/ære, og innordne seg i fellesskapet. De unge mennene har hatt konflikter med foreldrene bl.a. rundt valg av utdanning og partnervalg. «Fornorsking» er foreldres samlebetegnelse på sønners uønskede atferd og autonomibestrebelser. Noen foreldre bruker fysisk vold, hån og krenkelser for å få sønnen til å innordne seg, mens andre appellerer til hans lojalitet og ansvar for familiens ære. Unge menn kan også bli tvunget til å flytte til opprinnelseslandet mot sin vilje. Flere har opplevd misanerkjennelse både fra familiens og storsamfunnets side. Rapporten viser også at gutter kan forventes å «passe på» sin søster, slik at hun ikke skal få rykte som en «dårlig» kvinne. Dette er en tvetydig rolle der kontroll og omsorg er flettet i hverandre. I noen familier driver brødre aktiv overvåking og regelrett undertrykking, mens andre unge menn allierer seg med søsteren. Noen unge menn opptrer svært kontrollerende i forhold til kjærestene sine. Dette er jenter som er oppvokst med strenge kyskhetskrav, og den unge mannen bruker hennes frykt for sanksjoner til å få viljen sin. Studien viser at unge menn som vokser opp med klassisk patriarkalske verdier i en migrasjonskontekst må forholde seg til motsetningsfylte og tvetydige mannlighetsidealer. De befinner seg i et dobbelt krysspress: Tradisjonell maskulinitet gir dem visse privilegier mens foreldrenes tradisjonsbaserte autoritet krever inn- og underordning. Samtidig er begge autoritetsformer i krise: Foreldres autoritet er svekket, og kvinners stilling er styrket

Fra særtiltak til ordinær innsats : Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Dette er tredje og siste delrapport under følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Rapporten gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. En hovedkonklusjon er at handlingsplanene har gitt gode resultater både på forebyggings- og hjelpesiden. Kompetansen som er bygd opp gjennom særordninger, er på god vei til å bli en integrert del av innsatsen mot vold i nære relasjoner i bred forstand. Gitt at man velger å videreføre en tosporet tilnærming, er det avgjørende å fortsette dette arbeidet, i tråd med Istanbul konvensjonens helhetlige tilnærming. For øvrig understrekes behovet for å sette innsatsen inn i en større transnasjonal mobilitets- og integreringskontekst. Frivillige organisasjoner melder om behov for å styrke støtten til foreldre med større barn og tilbud som støtter ungdom i deres familierelasjoner og livsmestring. De vektlegger også organisasjonenes brobyggende funksjon gjennom å bistå familiemedlemmer i deres kontakt med offentlige hjelpeinstanser. Bistanden til personer som oppholder seg i utlandet er blitt styrket gjennom handlingsplanenes særordninger og nye rutiner. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.publishedVersio

Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda

The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs commissioned this report, which deals with the Child Welfare Service’s (CWS) and the County Social Welfare Boards’ (CSWB) handling of compulsory care order cases in ethnic minority families. The data consists of 91 anonymized and non-anonymized decisions from the CSWB, as well as 17 case files from the archives of the Oslo and Akershus County Social Welfare Board. Both the general limitations of a document analysis and the specific limitations of the CWS’s presentations to the CSWB influence the study. Considering these data restrictions, the report is not an exhaustive mapping of the CWS’s work. Instead, we have chosen to enlighten some of the topics that have stood out and of which we have substantial material to reflect upon. The report pinpoints a few tendencies and patterns in the CWS’s work with ethnic minority families that can be problematic. Brief summary of main findings: The CWS takes reported concerns about violence seriously. They talk to, listen to, and put trust in the child in these matters. Especially in cases where the parents deny the accusations, the children are placed outside the home immediately and the parents are reported to the police. These cases make new demands on the CWS and its approach to the parents. We recommend a re-evaluation of what we call the CWS’s admission paradigm . This current paradigm entails that the parents have to admit to violence in order to be considered as fit for guidance. In connection with the county board case we find that the child is listened to and believed. However, the case documents rarely state what information the child has been given and whether an interpreter has been used during conversations with the child. The mandate of the child’s spokesperson, who is appointed by the county board, could profitably include more questions related to the child’s ethnic, cultural, religious and linguistic identity. The parents’ seemingly reluctant participation influences many cases, and often the CWS does not succeed in establishing a collaborative relation. The CWS finds these challenges demanding, and one risks that the case is not sufficiently informed. We warn against the tendency of overly interpreting the parents’ mistrust as a poor parenting skill. The CWS’s conversations with the parents do to a limited degree take into account the cultural differences of the definitions and expressions of child care competence. Besides, we find that little attention is paid to the cultural specificities of communication styles and what this could entail for the understanding and misunderstanding between the CWS, the child, and the parents. There is a need to develop methodological approaches as a supplement or an alternative to the conversation-based, reflective methods that dominate the mapping and guidance methodology of the CWS. Immediate placement outside the home after the child has told about violence is a case type that stands out with its own distinctive set of dynamics. We ask if this dynamic in itself can increase the risk of compulsory care orders. We especially problematize the CSWB’s emphasis on the visitation reports of these cases. Here, there is a need for more knowledge and method development. A rejection of the application for asylum, an unsettled residence permit, or other possible judicial conditions for foreign nationals can affect parents’ ability to take care of their children. These circumstances are rarely taken into consideration in the evaluations of the CWS and the CSWB. Greater awareness is needed on the impact of different legislation when the child welfare case and immigration case take place in parallel. The study’s data on the national minority Norwegian Roma was very limited. Our impression is that the CWS struggles both with achieving a good connection with the parents and with finding actions that work. The families have complex problems and frequently move around. The CWS and the CSWB poorly reflect on the importance of the linguistic and cultural differences in these cases