Evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak : Deltakere i 1999

I denne rapporten presenteres en registerbasert evaluering av arbeidsmarkedstiltak. Undersøkelsen er en oppfølging av tilsvarende analyser publisert i 1997, 1998, og 1999. Utvalget består av personer som avsluttet et ordinært arbeidsmarkedstiltak i løpet av april 1999. En sammenlikningsgruppe av personer registrert som helt arbeidsledige på samme tidspunkt, er også med i undersøkelsen. Evalueringstidspunktet er satt til 23. november 1999

Sykefravær og uførepensjon blant innvandrere ansatt i storbykommuner

Statistisk sentralbyrå (SSB) har foretatt en forundersøkelse av sykefraværs- og uføremønstre blant ansatte med kommunen som arbeidsgiver. Formålet har vært å få rede på om mønsteret i legemeldt sykefravær og overgang til uførepensjon for ikke-vestlige innvandrere avviker fra de ansatte som helhet. Det er utarbeidet tall for de tre kommunene Oslo, Bergen og Stavanger. For å få et sammenlikningsgrunnlag for kommunetallene, er det også gitt tall for kommunalt ansatte i hele landet. Når det gjelder det legemeldte sykefraværet viser landstall for 2003 at innvandrere med bakgrunn fra vestlige land har noe lavere sykefravær enn gjennomsnittet, mens innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har et sykefravær som er høyere enn gjennomsnittet. Denne strukturen finner vi også hvis fraværet fordeles etter kjønn, alder og næring. Tallene for kommuneansatte i de tre kommune gir med få unntak samme resultat. Ikke-vestlige innvandrere er i mindre grad tilknyttet uførepensjon enn personer med en annen landbakgrunn. Både andelen som kombinerer et ansettelsesforhold og uførepensjon målt 4. kvartal 2000, og andelen registrert på ordningen tre år senere, er lavere for innvandrergruppen enn befolkningen generelt. Utviklingen fra 2000 til 2003 viser imidlertid at forskjellene utjevnes over tid. Som for sykefraværet avviker heller ikke uførepensjoneringsmønsteret i Oslo, Bergen og Stavanger med landet som helhet. For å belyse flere sider ved de ansattes tilknytning til uførhet, presenterer rapporten også tall hvor medisinsk rehabilitering og attføring er inkludert. Selv om bildet ikke er fullt så entydig som når det gjelder uførepensjoneringsmønsteret; tallene bekrefter at andelen ikke-vestlige innvandrere registrert på en eller flere av de tre ordningene i gjennomsnitt var lavere enn tilsvarende andel var for ansatte uten innvandrerbakgrunn

Mental Health and Access to Active Labor Market Programs

This paper examines the often-overlooked precondition for successful implementation of active labor market policy, namely equal access to labor market programs. Focusing on a cohort of social assistance recipients, we compare program participation between individuals who were eligible for vocational training and had reported psychological distress, to possible participants with other health or social challenges. The study covers a period of six years. The results indicate that social services prioritize training for those without mental health problems. This is true independently of observed differences between the two groups in terms of demographic and human capital characteristics, work motivation and self-efficacy. Hence, the study concludes that there seems to be a mental health access bias in program participation among disadvantaged groups. Policy makers and future research should address possible organizational barriers to equal program acces

Evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak påbegynt 4. kvartal 2003 : Dokumentasjon og analyse av effekter november 2004

I denne rapporten presenteres en analyse av effekten av ordinære arbeidsmarkedstiltak på det å komme over i arbeid for de som begynte på tiltak 4. kvartal 2003 i gjennomsnitt sett i forhold til om de ikke hadde deltatt. De gjennomsnittlige tiltakseffektene er beregnet som differansen i andelen arbeidstakere mellom tiltaksdeltakerne og en sammenligningsgruppe av arbeidsledige ikke-deltakere. Evalueringstidspunktet er lagt i november ett år senere. Datamaterialet er innhentet fra ulike administrative registre. Tre hovedgrupper av tiltak blir analysert, lønnstilskudd, arbeidspraksis og opplæringstiltak som inkluderer arbeidsmarkedsopplæring (AMO). Personene som begynte på en av de tre typene tiltak i fjerde kvartal 2003 hadde i gjennomsnitt 3 prosentpoeng høyere estimert andel i arbeid ett år senere enn om de ikke hadde deltatt. Resultatene varierer imidlertid mellom ulike grupper, og tiltakene ser ut til å ha størst effekt for de som ikke hadde krav på dagpenger før de begynte på tiltak og for kvinner. Estimert andel arbeidstakere etter ett år var signifikant høyere både for de som begynte på lønnstilskudd og på arbeidspraksis i fjerde kvartal sett i forhold til om de ikke hadde deltatt. Resultatene for lønnstilskudd viser en markant høyere arbeidstakerandel. Andel arbeidstakere estimert for de som begynte på opplæringstiltak var ikke signifikant forskjellig fra om de ikke hadde deltatt. Rapporten angir flere mulige årsaker til at vi ikke får noen signifikant effekt av opplæringstiltakene. For det første beregner analysen kun effekten av tiltaksdeltakelse på det å komme i arbeid. Enkelte av opplæringstiltakene fører til at tiltaksdeltakerne tar mer utdanning, for eksempel innenfor det ordinære utdanningssystemet. I tillegg vektlegges eventuelle innlåsningseffekter, det vil si at tiltakdeltakelse hemmer deltakernes søkeaktivitet mens tiltaket pågår. Når tiltak evalueres etter relativt kort tid kan slike effekter ha betydning. Vi utelukker ikke at effektene på litt lenger sikt kan være større. Opplæringstiltakene omfatter 73 prosent av deltakerne i undersøkelsen. Tiltakseffektene beregnes ved å bruke koblede utvalg av arbeidsledige ikke-deltakere for å representere deltakernes forløp dersom de ikke hadde gått på tiltak. Deltakerne kobles med arbeidsledige ikke-deltakere som har likest beregnet tiltakssannsynlighet. Effektestimatene er sensitive overfor samplingen av massen som sammenligningsgruppen trekkes fra. Resultatene bør derfor tolks med forsiktighet. Som i de fleste studier av ikke-eksperimentelle data, kan vi ikke utelukke at uobserverte individkjennetegn av betydning både for å komme med på tiltak og i jobb, forstyrrer våre beregninger av tiltakenes effekt på det å komme over i arbeid for de som har deltatt

Gestational Age, Parent Education, and Education in Adulthood

BACKGROUND: Adults born preterm ( METHODS: This register-based cohort study included singletons born alive from 1987 up to 1992 in Denmark, Finland, Norway, and Sweden. In each study population, we investigated effect modification by parents' educational level (low, intermediate, high) on the association between gestational age at birth (25-44 completed weeks) and low educational attainment at 25 years (not having completed upper secondary education) using general estimation equations logistic regressions. RESULTS: A total of 4.3%, 4.0%, 4.8%, and 5.0% singletons were born preterm in the Danish (n = 331 448), Finnish (n = 220 095), Norwegian (n = 292 840), and Swedish (n = 513 975) populations, respectively. In all countries, both lower gestational age and lower parental educational level contributed additively to low educational attainment. For example, in Denmark, the relative risk of low educational attainment was 1.84 (95% confidence interval 1.44 to 2.26) in adults born at 28 to 31 weeks whose parents had high educational level and 5.25 (95% confidence interval 4.53 to 6.02) in adults born at 28 to 31 weeks whose parents had low educational level, compared with a reference group born at 39 to 41 weeks with high parental educational level. CONCLUSIONS: Although higher parental education level was associated with higher educational attainment for all gestational ages, parental education did not mitigate the educational disadvantages of shorter gestational age.Peer reviewe

Evaluering av arbeidsmarkedstiltak

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noDet å delta på et ordinært arbeidsmarkedstiltak har en positiv effekt på mulighetene for å få jobb ett halvt år etter tiltakets slutt. Effekten varierer imidlertid mellom de ulike tiltakene. Dette er hovedkonklusjonen i en undersøkelse blant personer som avsluttet et arbeidsmarkedstiltak i løpet av mai 1998. En sammenlikningsgruppe av personer som var registrert som helt arbeidsledige på samme tidspunkt, er også med i analysen. Denne artikkelen gir en nærmere beskrivelse av bakgrunnen og resultatene fra undersøkelsen, som er den tredje i en rekke årlige resultatvurderinger av arbeidsmarkedstiltak basert på analyse av registerdata

Nav-veilederes dilemmaer i oppfølgingen av personer med psykiske helseproblemer

Navs innsats for å få personer med nedsatt funksjonsevne over i arbeid skal være erfarings- og kunnskapsbasert. Elementer fra Supported Employment har derfor fått utvidet plass i veiledningen ved Nav-kontorene. Denne artikkelen studerer den arbeidsrettede oppfølgingen av personer med psykiske helseproblemer. Her møter de Nav-ansatte utfordringer som gjør det vanskelig å oppfylle kravene som følger en kunnskapsbasert praksis. De kan ha behov for mer tid i den innledende fasen av oppfølgingsløpet, brukeren kan være for dårlig til å komme tidlig i gang med arbeidspraksis, og veilederne kan bli nødt til å prioritere hvilke grupper som skal få tett oppfølging

Evaluering av arbeidsmarkedstiltak

Det å delta på et ordinært arbeidsmarkedstiltak har en positiv effekt på mulighetene for å få jobb ett halvt år etter tiltakets slutt. Effekten varierer imidlertid mellom de ulike tiltakene. Dette er hovedkonklusjonen i en undersøkelse blant personer som avsluttet et arbeidsmarkedstiltak i løpet av mai 1998. En sammenlikningsgruppe av personer som var registrert som helt arbeidsledige på samme tidspunkt, er også med i analysen. Denne artikkelen gir en nærmere beskrivelse av bakgrunnen og resultatene fra undersøkelsen, som er den tredje i en rekke årlige resultatvurderinger av arbeidsmarkedstiltak basert på analyse av registerdata