Estimating yearly numbers of animals, and enteric methane emissions, for pigs. Methodologies for the Norwegian national inventory of GHG emissions

Commissioned by the Norwegian Environment Agency, this report presents methodologies for estimating annual numbers of animals and enteric methane emissions for pigs. The methodologies are designed for the Norwegian national inventory of GHG emissions (NIR) and are dynamic, reflecting the effects of progress in genetics and management of the pork production. The data sources for the proposed methodologies are the register for deliveries of carcasses to Norwegian slaughterhouses available from Statistics Norway, and the Norwegian litter recording system (Ingris) of the Norwegian meat and poultry research centre (Animalia).publishedVersio

Indikatorer og metoder for dokumentasjon og tiltaksrapportering i Klimaavtalen og indirekte effekt av tiltak

Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.Indikatorer og metoder for dokumentasjon og tiltaksrapportering i Klimaavtalen og indirekte effekt av tiltakpublishedVersio

Variability in greenhouse gas emission intensity of semi-intensive suckler cow beef production systems

peer-reviewedEmission intensities from beef production vary both among production systems (countries) and farms within a country depending upon use of natural resources and management practices. A whole-farm model developed for Norwegian suckler cow herds, HolosNorBeef, was used to estimate GHG emissions from 27 commercial beef farms in Norway with Angus, Hereford, and Charolais cattle. HolosNorBeef considers direct emissions of methane (CH4), nitrous oxide (N2O) and carbon dioxide (CO2) from on-farm livestock production and indirect N2O and CO2 emissions associated with inputs used on the farm. The corresponding soil carbon (C) emissions are estimated using the Introductory Carbon Balance Model (ICBM). The farms were distributed across Norway with varying climate and natural resource bases. The estimated emission intensities ranged from 22.5 to 45.2 kg CO2 equivalents (eq) (kg carcass)−1. Enteric CH4 was the largest source, accounting for 44% of the total GHG emissions on average, dependent on dry matter intake (DMI). Soil C was the largest source of variation between individual farms and accounted for 6% of the emissions on average. Variation in GHG intensity among farms was reduced and farms within region East, Mid and North re-ranked in terms of emission intensities when soil C was excluded. Ignoring soil C, estimated emission intensities ranged from 21.5 to 34.1 kg CO2 eq (kg carcass)−1. High C loss from farms with high initial soil organic carbon (SOC) content warrants further examination of the C balance of permanent grasslands as a potential mitigation option for beef production systems

Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. Kunnskapsstatus for videre analyser

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. Kunnskapsstatus for videre analyserpublishedVersio

SWOT-analyse av det norske landbaserte matproduksjonssystemets bidrag til matsikkerhet

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.SWOT-analyse av det norske landbaserte matproduksjonssystemets bidrag til matsikkerhetpublishedVersio

The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production

The environmental sustainability of food production systems, including net greenhouse gas (GHG) emissions, is of increasing importance. In Norwegian pork production, animal performance is high in terms of reproduction, growth, and health. The development and use of an IPCC methodology-based model for estimating GHG emissions from pork production could be helpful in identifying the effects of progress in genetics and management. The objective was to investigate whether an IPCC methodology-based model was able to reflect the effects of the progress in genetics and management in pork production on the GHG emissions per kg carcass weight (CW). It is hypothesized that this progress has led to low GHG emissions intensities in Norwegian pork compared to global levels and that expected improvements will give a lasting reduction in GHG emissions intensities. A model ‘HolosNorPork’ for estimating net farm gate GHG emissions intensities was developed, including allocation procedures, at the pig production unit level. The model was run with pig production data from in average 632 farms from 2014 to 2019. The estimates include emissions of enteric and manure storage methane, manure storage nitrous oxide emissions, as well as GHG emissions from production and transportation of purchased feeds, and direct and indirect GHG emissions caused by energy use in pig-barns. The model was able to estimate the effects on net GHG emissions intensities from pork production on the basis of production characteristics. The estimated net GHG emissions intensity was found to have decreased from on average 2.49 to 2.34 kg CO2 eq. kg−1 CW over the investigated period. For 2019 the net GHG emission for the one-third lower performing farms was estimated to 2.56 kg CO2 eq. kg−1 CW, whereas for the one-third medium and one-third best performing farms the estimates were 2.36 and 2.16 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The net GHG emissions intensity for pork carcasses from boars was estimated to be 2.07 kg CO2 eq. kg−1 CW. For the health regimes investigated, Conventional and Specific-Pathogen Free (SPF), the estimated GHG emissions intensities for 2019 were 2.37 and 2.24 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The effects on net GHG emissions intensities of breeding and management measures were estimated to be profound, and this progress in pig production systems contributes to an on-going strengthening of pork as a sustainable source for human food supply

Estimating yearly numbers of animals, and enteric methane emissions, for pigs. Methodologies for the Norwegian national inventory of GHG emissions

Commissioned by the Norwegian Environment Agency, this report presents methodologies for estimating annual numbers of animals and enteric methane emissions for pigs. The methodologies are designed for the Norwegian national inventory of GHG emissions (NIR) and are dynamic, reflecting the effects of progress in genetics and management of the pork production. The data sources for the proposed methodologies are the register for deliveries of carcasses to Norwegian slaughterhouses available from Statistics Norway, and the Norwegian litter recording system (Ingris) of the Norwegian meat and poultry research centre (Animalia)

The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production

The environmental sustainability of food production systems, including net greenhouse gas (GHG) emissions, is of increasing importance. In Norwegian pork production, animal performance is high in terms of reproduction, growth, and health. The development and use of an IPCC methodology-based model for estimating GHG emissions from pork production could be helpful in identifying the effects of progress in genetics and management. The objective was to investigate whether an IPCC methodology-based model was able to reflect the effects of the progress in genetics and management in pork production on the GHG emissions per kg carcass weight (CW). It is hypothesized that this progress has led to low GHG emissions intensities in Norwegian pork compared to global levels and that expected improvements will give a lasting reduction in GHG emissions intensities. A model ‘HolosNorPork’ for estimating net farm gate GHG emissions intensities was developed, including allocation procedures, at the pig production unit level. The model was run with pig production data from in average 632 farms from 2014 to 2019. The estimates include emissions of enteric and manure storage methane, manure storage nitrous oxide emissions, as well as GHG emissions from production and transportation of purchased feeds, and direct and indirect GHG emissions caused by energy use in pig-barns. The model was able to estimate the effects on net GHG emissions intensities from pork production on the basis of production characteristics. The estimated net GHG emissions intensity was found to have decreased from on average 2.49 to 2.34 kg CO2 eq. kg−1 CW over the investigated period. For 2019 the net GHG emission for the one-third lower performing farms was estimated to 2.56 kg CO2 eq. kg−1 CW, whereas for the one-third medium and one-third best performing farms the estimates were 2.36 and 2.16 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The net GHG emissions intensity for pork carcasses from boars was estimated to be 2.07 kg CO2 eq. kg−1 CW. For the health regimes investigated, Conventional and Specific-Pathogen Free (SPF), the estimated GHG emissions intensities for 2019 were 2.37 and 2.24 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The effects on net GHG emissions intensities of breeding and management measures were estimated to be profound, and this progress in pig production systems contributes to an on-going strengthening of pork as a sustainable source for human food supply.publishedVersio

Karbon i norsk plante- og husdyrproduksjon

Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]publishedVersio