Healthcare Professionals' Experiences with Rehabilitation Practices for Patients with Cognitive Impairment after Stroke in North Norway: A Qualitative Study

Background and Aim. Cognitive impairment is a common consequence following stroke. Previous research shows differences in rehabilitation services supporting physical, cognitive, and psychosocial needs. The aim of the current study was to explore health professionals’ experiences with service provision for patients with mild and moderate cognitive impairment after stroke in a North Norwegian context. Methods. A focus group interview with clinicians, coordinators, and leaders involved in stroke survivors’ rehabilitation trajectories was conducted. The group consisted of a strategic selection of participants with diverse professional backgrounds from specialist and primary healthcare services. The transcribed material was analyzed thematically using systematic text condensation based on an inductive, interpretive approach. Results. We found that patients with mild and moderate cognitive impairment after stroke were characterized as a neglected group in rehabilitation services and that neglect was related to both structural and professional issues. First, neglect seemed partly related to the availability of existing healthcare services, which mainly followed up on physical challenges after stroke. Second, cognitive rehabilitation seemed to be less prioritized than other health services, and the established interdisciplinary municipality teams did not seem prepared to follow-up on cognitive issues. Finally, at a professional level, the study reveals the need for building competence in cognitive rehabilitation and having services available in the long run. Conclusion. The study demonstrates the need to increase knowledge concerning cognitive rehabilitation and how rehabilitation trajectories and services should be organized to fulfil stroke survivors’ and carers’ long-term needs

Psychoactive substances have major impact on injuries in rural arctic Norway – A prospective observational study

Background - Rural areas have increased injury mortality with a high pre-hospital death rate. Knowledge concerning the impact of psychoactive substances on injury occurrence is lacking for rural arctic Norway. These substances are also known to increase pre-, per- and postoperative risk. The aim was by prospective observational design to investigate the prevalence and characteristics of psychoactive substance use among injured patients in Finnmark county. Methods - From January 2015 to August 2016, patients ≥18 years admitted to hospitals in Finnmark due to injury were approached when competent. Blood was analysed for ethanol, sedatives, opioids, hypnotics and illicit substances in consenting patients, who completed a questionnaire gathering demographic factors, self-reported use/behaviour and incident circumstances. Results - In 684 injured patients who consented to participation (81% consented), psychoactive substances were detected in 35.7%, alcohol being the most prevalent (23%). Patients in whom substances were detected were more often involved in violent incidents (odds ratio 8.92 95% confidence interval 3.24-24.61), indicated harmful use of alcohol (odds ratio 3.56, 95% confidence interval 2.34-5.43), reported the incident being a fall (odds ratio 2.21, 95% confidence interval 1.47-3.33) and presented with a reduced level of consciousness (odds ratio 3.91, 95% confidence interval 1.58-9.67). Subgroup analysis revealed significant associations between testing positive for a psychoactive substance and being diagnosed with a head injury or traumatic brain injury. Conclusion - A significant proportion of injured patients had used psychoactive substances prior to admission. Use was associated with violence, falls, at-risk alcohol consumption, decreased level of consciousness on admittance and head injury

Barnehageansattes påvirkninger og erfaringer ved grønnsaksserveringen i barnehagen

Bakgrunn: Norske barn (i barnehagealder, 0-6 år) spiser de fleste måltidene i løpet av en dag mens de er i barnehagen. Tidligere studier viser at kostholdet i barnehagene er blitt vesentlig forbedret de siste 10 årene, likevel er det fortsatt noen forbedringspotensialer. Behovet for å øke grønnsaksserveringen har utmerket seg som det største forbedringspotensialet. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å utforske hvordan barnehageansatte i kommunale barnehager mener de kan påvirke grønnsaksinntaket blant barn i barnehagen, og hvilke erfaringer de har knyttet til grønnsaksserveringen. Metode: Det ble gjennomført fire semistrukturerte fokusgruppeintervjuer (n=22, med 5-7 deltagere i hver gruppe) med barnehageansatte fra kommunale barnehager i en kommune på Østlandet. Oppgavens teoretiske forankring er basert på elementer fra hermeneutikken og kvalitativ innholdsanalyse. Graneheim og Lundman (2004) sin tolkning av kvalitativ innholdsanalyse ligger til grunn for gjennomføring av analysene. Resultater: Holdninger og vaner blant de barnehageansatte kan ha innflytelse på grønnsaksserveringen i barnehagen og det er viktig at personalet er klar over sitt ståsted og ser eget forbedringspotensial. Tid, og kjøkkenkapasitet nevnes som de mest utfordrende faktorene for grønnsaksserveringen. Deltagerne påpeker viktigheten av å forklare barna hva maten smaker og eksponere dem for ukjente matvarer. Det var ønskelig å øke serveringen i noen av utvalgets barnehager mens hos andre var fokuset å variere grønnsakene. Deltagerne har et ønske om å ansette en kokk i barnehagen. Konklusjon: Det er sannsynligvis en bevisstgjøring og holdningsendring blant barnehageansatte som må til for å bedre grønnsaksserveringen i barnehagene. Mulighetene og nytten ved å ansette utdannede kokker i barnehagene bør vurderes

Hvilke sammenhenger er det mellom offentlige lederes arbeidsmotivasjon og deres opplevde arbeidsytelse? Er lederne indre- eller ytre motivert og hvordan opplever de egne prestasjoner?

Denne oppgaven undersøker hvilke sammenhenger det er mellom offentlige lederes arbeidsmotivasjon og deres opplevde arbeidsytelse. Jeg ser nærmere på om lederne er indre- eller ytre motivert og hvordan lederne opplever egne prestasjoner. Arbeidsmotivasjon handler i denne oppgaven om indre og ytre krefter som initierer arbeidsrelatert atferd, mens arbeidsytelse er den forventede verdien fra de ansattes adferd på arbeid. Oppgaven undersøker og drøfter kjent teori og forskning på arbeidsmotivasjon og arbeidsytelse, som knyttes opp til funn i undersøkelse gjennomført blant ledere i Lenvik kommune. Jeg ønsket å undersøke om det er funn som støtter at det er sammenheng mellom arbeidsmotivasjon og arbeidsytelse hos lederne i Lenvik kommune, hvor påstanden var at ledernes arbeidsmotivasjon også påvirker deres- og organisasjonens resultater. Forskning viser sterke sammenhenger mellom arbeidsmotivasjon og arbeidsytelse og funn sier at det er hensiktsmessig å forsøke å maksimere indre motivasjon og redusere ytre motivasjon, da indre motivasjon skaper bedre arbeidsytelse enn ytre motivasjon. Mine funn viser at ledere i Lenvik kommune i stor grad er indre motiverte og opplever egne prestasjoner som gode. Jeg fant støtte og statistisk signifikant korrelasjon mellom indre motivasjon og gode prestasjoner. Undersøkelsen viser at økt indre motivasjon vil føre til økt opplevd arbeidsytelse. Lederne opplever høy kontroll i arbeidet (autonomi), høy arbeidsglede, har høy oppgavemotivasjon og nytteorientert motivasjon – alle faktorer som fremmer indre motivasjon. Variablene på lønn og belønning, som måler ytre motivasjon har betydelig lavere resultater enn variablene som måler indre motivasjon. Det er variasjoner og spredning på variablene i min undersøkelse, men det er stor overvekt i funn som støtter min konklusjon. Min undersøkelse viser at offentlige ledere i stor grad er indre motiverte og opplever egne prestasjoner som gode. Undersøkelsen viser også at økt indre motivasjon fører til økt opplevd arbeidsytelse, i tråd med annen tidligere forskning på arbeidsmotivasjon og arbeidsytelse

Intensivsykepleierens drivkraft til å skrive dagbok til pasienten. Å følge pasienten på etappene.

Sammendrag: Bakgrunn: Intensivsykepleieren har omsorg for pasienten på intensiv. Det innebærer at hun/han må ha ett høyt kunnskapsnivå, avanserte ferdigheter og kompetanse i forhold til faget, intensivsykepleie. Hennes/hans ansvar omfatter blant annet oversikt over pasientsituasjonen, hvor det å tenke fremover ligger sentralt i hennes kompetanse. Intensivpasienten er med sin reduserte autonomi helt avhengig av intensivsykepleieren og teamet rundt avanserte behandlingsmetoder. Han/hun er på intensivavdelingen utsatt for mange stimuli og opplevelser, som kan være vanskelig å sortere i ettertid. Dagbok til intensivpasienten er en grasrotaktivitet som er skapt på bakgrunn av intensivsykepleierens innsikt i pasientens streben etter å danne sin egen sykdomshistorie. Dagboken har stor betydning for pasienten rehabilitering. Det er mange pasienter som ikke får dette oppfølgingstilbud. Jeg vil i min studie forske på hva som er drivkraften hos intensivsykepleieren til å drive med denne spesielle omsorgshandling. Med den hensikt at flere pasienter skal få det tilbudet. Teori: Som inspirasjon til min studie og senere til å løfte mine funn i analysen har jeg brukt Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Hun diskuterer omsorgens vilkår i pasientsituasjonen. Sykepleieren må dels ha oppmerksomhet rettet mot pasienten og dels hun må sykepleieren være stemt, således at hun kan ta imot pasienten uttrykk. I tillegg har jeg brukt tankegods fra Patricia Benner, som utgangspunkt for diskusjon vedrørende formidling av kunnskaper og hvordan enkelte sykepleiere blir rollemodeller i sykepleien til den akutt og kritisk syke pasienten. Metode: Ved å gjøre semistrukturert dybdeintervju av erfarne intensivsykepleiere som har dagbokskriving som daglig aktivitet har jeg fått tilgang til hennes/hans verden. Funn: Etter analysen kom fire punkter frem som viktige drivkrefter for mine informanters motivasjon til å opprettholde dagbokaktiviteten. • Organisering av dagbokvirksomheten og organiseringens betydning • Primærgruppens betydning for motivasjon • Appellen i pasientsituasjonen • Omsorgshandling utover intensivavdelingens grenser Diskusjon: Dagbokaktiviteten er avhengig av strukturer i intensivsykepleien med utgangspunkt i en velfungerende dagbokgruppe. I tillegg er organisering av sykepleievirksomheten i primærgrupper en viktig faktor for det felles ansvar det er å skrive dagbok. Det å formidle til pasienten at intensivsykepleieren har fulgt med på opp og nedturer, og vise omsorg i ettertid er en viktig motivasjonsfaktor. Å møte pasienten i ettertid er helt avgjørende ikke kun for å skrive dagbok, men også for å fortsette å være intensivsykepleier til pasienter med usikker prognose. Konklusjon: Jeg fikk svar på mitt forskningsspørsmål, som kan få betydning for intensivsykepleien i fremtiden. Samtidig må videre forskning vise hvilket omfang dagbokaktiviteten skal ha, og hvordan pårørende kan implementeres

Barnehageansattes påvirkninger og erfaringer ved grønnsaksserveringen i barnehagen

Bakgrunn: Norske barn (i barnehagealder, 0-6 år) spiser de fleste måltidene i løpet av en dag mens de er i barnehagen. Tidligere studier viser at kostholdet i barnehagene er blitt vesentlig forbedret de siste 10 årene, likevel er det fortsatt noen forbedringspotensialer. Behovet for å øke grønnsaksserveringen har utmerket seg som det største forbedringspotensialet. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å utforske hvordan barnehageansatte i kommunale barnehager mener de kan påvirke grønnsaksinntaket blant barn i barnehagen, og hvilke erfaringer de har knyttet til grønnsaksserveringen. Metode: Det ble gjennomført fire semistrukturerte fokusgruppeintervjuer (n=22, med 5-7 deltagere i hver gruppe) med barnehageansatte fra kommunale barnehager i en kommune på Østlandet. Oppgavens teoretiske forankring er basert på elementer fra hermeneutikken og kvalitativ innholdsanalyse. Graneheim og Lundman (2004) sin tolkning av kvalitativ innholdsanalyse ligger til grunn for gjennomføring av analysene. Resultater: Holdninger og vaner blant de barnehageansatte kan ha innflytelse på grønnsaksserveringen i barnehagen og det er viktig at personalet er klar over sitt ståsted og ser eget forbedringspotensial. Tid, og kjøkkenkapasitet nevnes som de mest utfordrende faktorene for grønnsaksserveringen. Deltagerne påpeker viktigheten av å forklare barna hva maten smaker og eksponere dem for ukjente matvarer. Det var ønskelig å øke serveringen i noen av utvalgets barnehager mens hos andre var fokuset å variere grønnsakene. Deltagerne har et ønske om å ansette en kokk i barnehagen. Konklusjon: Det er sannsynligvis en bevisstgjøring og holdningsendring blant barnehageansatte som må til for å bedre grønnsaksserveringen i barnehagene. Mulighetene og nytten ved å ansette utdannede kokker i barnehagene bør vurderes.Master i samfunnsernærin

Carbon capture and storage at Mongstad : an optimal contract for the Norwegian government?

In this paper, I look at the contract entered into by the Norwegian government and Statoil on the establishment of the world's largest full-scale CO2 capture and storage (CCS) project in conjunction with the projected combined heat and power plant at Mongstad. I use the theory of incentives to indicate potential problems with the contract as a result of information asymmetry between the two agents. I first explain why the government is involved in this project. The potential for CCS as a climate mitigation strategy is significant, but very costly and uncertain, as it is a quite new technology with limited deployment. Today, it will take a very high quota price to make this profitable, but the costs of CCS will probably fall as the technology matures. I show that it is especially costly to implement CCS on gas-fired power plants like the one at Mongstad. In addition, CCS would require new infrastructure and the cooperation between many independent economic actors. This, and the fact that the profitability will depend on how strict future climate policy is, weakens the incentives to invest. Hence, there is a potential role for the government to help CCS to the market. I then use the theory of incentives to discuss how a contract should be designed, and compare this idealized version to the actual contract. I will show that when such asymmetry exists, the government is forced to give up costly rents to Statoil, and to mitigate these costs, allocations are distorted away from first-best allocations. Finally, I will show that the actual contract is not optimal, even though it gives Statoil some incentives to minimize the costs

En kvalitativ studie om erfaringer fra primærrehabilitering etter en traumatisk hodeskade

Rehabilitering skiller seg ut fra utvikling på andre institusjoner i helsesektoren, ved at det søkes å orientere seg mot et tilbud som ikke bare orienterer seg mot sykdom, men spesielt mot et liv som skal leves, med deres ressurser og med deres oppståtte funksjonsbegrensinger. Ulike faggrupper samarbeider med, eller dersom nedsatt bevissthet på vegne av pasienten med den intensjon. Her spiller også samarbeidet med personenes familie og andre nære en sentral rolle. Hensikten med denne studien er undersøke og øke forståelsen for de utfordringer personer med en oppfattende traumatisk hodeskade møter i primærrehabiliteringsfasen. I denne studien har jeg analysert hvordan rehabilitering i tidlig, post-akutt fase oppleves for personer etter en traumatisk hodeskade. Jeg har intervjuet fire personer ut fra deres retrospektive perspektiv, her fire til syv måneder etter utskrivelse til hjemkommunen. Til felles har personene at de har vært innlagt på sykehus mellom tre og fem måneder etter ulykker som medførte moderate til alvorlige hodeskader. Tilnærmingen er fenomenologisk – hermeneutisk sentrert, med bakgrunn i kvalitativt forskningsintervju med personer som har hatt tilbud ved en avdeling med spesialistkompetanse på rehabilitering for personer med ervervede hjerneskader. Nøkkelord: Rehabilitering, traumatisk hodeskade, persepsjon og sansing, kroppens intensjonalitet, kroppens gjensidighetsforhold til rom og tid, habituell og aktuell kropp, unappearance, disappearance og dysappearanc