Sammendrag:
Bakgrunn: Intensivsykepleieren har omsorg for pasienten på intensiv. Det innebærer at hun/han må ha ett høyt kunnskapsnivå, avanserte ferdigheter og kompetanse i forhold til faget, intensivsykepleie. Hennes/hans ansvar omfatter blant annet oversikt over pasientsituasjonen, hvor det å tenke fremover ligger sentralt i hennes kompetanse.
Intensivpasienten er med sin reduserte autonomi helt avhengig av intensivsykepleieren og teamet rundt avanserte behandlingsmetoder. Han/hun er på intensivavdelingen utsatt for mange stimuli og opplevelser, som kan være vanskelig å sortere i ettertid.
Dagbok til intensivpasienten er en grasrotaktivitet som er skapt på bakgrunn av intensivsykepleierens innsikt i pasientens streben etter å danne sin egen sykdomshistorie. Dagboken har stor betydning for pasienten rehabilitering.
Det er mange pasienter som ikke får dette oppfølgingstilbud. Jeg vil i min studie forske på hva som er drivkraften hos intensivsykepleieren til å drive med denne spesielle omsorgshandling. Med den hensikt at flere pasienter skal få det tilbudet.
Teori: Som inspirasjon til min studie og senere til å løfte mine funn i analysen har jeg brukt Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Hun diskuterer omsorgens vilkår i pasientsituasjonen. Sykepleieren må dels ha oppmerksomhet rettet mot pasienten og dels hun må sykepleieren være stemt, således at hun kan ta imot pasienten uttrykk.
I tillegg har jeg brukt tankegods fra Patricia Benner, som utgangspunkt for diskusjon vedrørende formidling av kunnskaper og hvordan enkelte sykepleiere blir rollemodeller i sykepleien til den akutt og kritisk syke pasienten.
Metode: Ved å gjøre semistrukturert dybdeintervju av erfarne intensivsykepleiere som har dagbokskriving som daglig aktivitet har jeg fått tilgang til hennes/hans verden.
Funn: Etter analysen kom fire punkter frem som viktige drivkrefter for mine informanters motivasjon til å opprettholde dagbokaktiviteten.
• Organisering av dagbokvirksomheten og organiseringens betydning
• Primærgruppens betydning for motivasjon
• Appellen i pasientsituasjonen
• Omsorgshandling utover intensivavdelingens grenser
Diskusjon: Dagbokaktiviteten er avhengig av strukturer i intensivsykepleien med utgangspunkt i en velfungerende dagbokgruppe. I tillegg er organisering av sykepleievirksomheten i primærgrupper en viktig faktor for det felles ansvar det er å skrive dagbok.
Det å formidle til pasienten at intensivsykepleieren har fulgt med på opp og nedturer, og vise omsorg i ettertid er en viktig motivasjonsfaktor. Å møte pasienten i ettertid er helt avgjørende ikke kun for å skrive dagbok, men også for å fortsette å være intensivsykepleier til pasienter med usikker prognose.
Konklusjon: Jeg fikk svar på mitt forskningsspørsmål, som kan få betydning for intensivsykepleien i fremtiden. Samtidig må videre forskning vise hvilket omfang dagbokaktiviteten skal ha, og hvordan pårørende kan implementeres
