Ex-pirates in Somalia : disengagement processes and reintegration programming

This study addresses how and why individuals in Somalia get involved in piracy activities, and how and why some of these individuals eventually disengage from such criminal groups. Based on qualitative interviews with 16 ex-pirates and pirate associates and a number of other locals and experts, the study provides first-hand insights into some of the conditions, circumstances and processes which may serve to discourage involvement and continued engagement in piracy. Furthermore, it analyzes factors and circumstances which may encourage and facilitate disengagement from these criminal activities and reintegration into non-criminal economic activities and social relationships. The lack of employment and livelihood motivated individuals to engage in piracy. However, disappointment about the lack of expected profit, coupled with the prospect of a licit income, influenced some to end their piracy involvement. Another important factor were the strong statements by local Muslim leaders that piracy was haram (forbidden). This was often reinforced by family and community objections to their involvement in piracy. Family members also played important roles in facilitating their disengagement. The study is assessing some aspects of the “Alternative Livelihood to Piracy” project and its role in facilitating disengagement from piracy

Trusler og trusselhendelser mot politikere: En spørreundersøkelse blant norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

I hvilken grad har norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blitt utsatt for uønsket og truende oppførsel og faktiske angrep? Hvilke konsekvenser får slike truende hendelser for deres privatliv og politiske virke? Dette er sentrale spørsmål i den første kartleggingsstudien av dette i Norge

Ex-Pirates in Somalia : processes of engagement, disengagement and reintegration

During the last decade piracy outside the Somali coast has become an increasing problem – not only for international shipping companies but also for many affected local communities in Somalia. This study will address how and why individuals in Somalia get involved in piracy activities, and how and why some of these individuals eventually disengage from these criminal groups and activities. Based on qualitative interviews with 16 ex-pirates and pirate associates and a number of other locals and experts, the study provides first-hand insights into some of the conditions, circumstances and processes which may serve to discourage involvement and continued engagement in piracy. It will also analyze factors and circumstances which may encourage and facilitate disengagement from these criminal activities and reintegration into non-criminal economic activities and social relationships. A question of interest is whether the decisions to join and leave a piracy group are made by the individuals alone or are influenced by others, such as family members and peers. The roles of moral authorities like religious leaders and parents are also a core issue. The chaotic political and economic situation in Somalia provides the context for the choices individuals make in relation to piracy. However, the focus of this study is on micro and meso (individual and group) level processes rather than on macro level factors, which have been covered well by other researchers. The article also looks at the Norwegian Church Aid’s “Alternative Livelihood to Piracy” (ALP) project. This is not an evaluation of the ALP project as such. This study will rather analyse to what extent the project is facilitating the disengagement of individuals from piracy groups and their eventual reintegration into productive non-criminal livelihood in the Somali context

The Term ‘Lone Wolf’ and its Alternatives: Patterns of Public and Academic Use from 2000 to 2020

Prominent cases of terror attacks planned and perpetrated by individuals have generated an ongoing public and academic debate about how to understand this phenomenon. The moniker “lone wolf” stands at the center of this debate. In this Research Note, we highlight three overarching points of criticism levelled at the use of this term: one conceptual, one normative and one empirical. While the solution to the latter problem primarily lies in being stringent, proposed solutions for the first two problems involved the exchange of the metaphor “lone wolf” with terms such as “lone actor” and “solo terrorist”. This Research Note focuses on patterns in public, popular cultural and academic use of “lone wolf” as well as the proposed alternatives “lone actor” and “solo terrorist”. It does so by utilizing data from Google Trends, Google Books Ngram Viewer and Google Scholar for the period 2000 to 2020. Trends in Google searches across the world indicate a moderate increase in public attention whereas using English language literature as a proxy for popular cultural attention shows a steady increase. Finally, academic use of the term “lone wolf” exploded in the aftermath of the July 22, 2011 terror attacks and has remained at high levels ever since. Among the proposed alternatives to “lone wolf”, only “lone actor” has truly gained academic prominence. While overcoming some of the issues with the “lone wolf” metaphor, patterns in the data indicate that the neutrality and abstract nature of the term “lone actor” also comes with some drawbacks. To help counteract this, we suggest that researchers avoid using shorthand versions and consistently use the full term “lone actor terrorist”.publishedVersio

Reasons for choice of building material for barns in Norway

Denne oppgaven har undersøkt årsaker til valg av bygningsmateriale for fjøs i Norge. Resultatene i oppgaven er fremstilt av en undersøkelse som ble sendt ut til bønder som hadde bygget nytt fjøs, bygd tilbygg eller gjort omfattende ombygging de siste fem årene. Undersøkelsen viste at geografisk plassering har en sammenheng med materialvalget. Materialer som tradisjonelt er mye brukt i Norge er fortsatt dominerende i de ulike geografiske områdene, og det er mest sannsynlig på grunn av vær og klimaforhold at vi ser disse geografiske forskjellene. Sør-Vestlandet bruker mest betong, stål og sandwich, mens Innlandet og Trøndelag er de største på bruken av tre. Akershus, Østfold og Buskerud bruker også mye treverk, men andelen betong er også stor. Muligheten for egeninnsats hadde størst betydning for de som valgte tre som hovedbyggemateriale i vegg- og takkonstruksjon. Forhold som produksjonstype, m2-pris, tidligere erfaring med brann, ombyggingsmulighetene, størrelsen på bygget, innredningsmaterialet, levetid, byggetid og renslighet i fjøset tydet ikke på å ha noen direkte innvirkning eller sammenheng med valget av materiale. Oppgaven viser også tydelig at det i overraskende mange byggeprosjekter av fjøs blir begått feil i planleggingen av bygget eller med hensyn til innpassing av bygget i den videre driften på gården, noe som gjør at resultatet ikke blir så godt som det kunne vært. Bøndene er likevel jevnt over godt fornøyd med den moderniseringen som byggeprosjektet har tilført gården.This bachelor thesis has prospected reasons for the choice of building material for barns in Norway. The results of this thesis are made out of a survey that was sent out to farmers who had built either a new barn, a supplement building or done extensive remodelling over the past five years. The survey showed that the geographic location has a coherence with the choice of material. The cause of this difference in choice of materials are probably in due to weather and climate conditions. Materials that are traditionally a lot used in Norway are still dominating in different parts of the country. The materials that are mostly used in the southwest part of Norway are concrete, steel and sandwich, while Innlandet and Trøndelag are those who use wood the most. Akershus, Østvold and Buskerud are also using a lot of wood, but concrete is used in large quantities too. Opportunities for individual effort had largest importance for those who chose wood as main material in construction of roofs and walls. Relations as type of production in the barn, m2- price, earlier experience with fire, the opportunities for rebuilding, the extent of the building, the material for furnishings, lifetime, the time of construction and cleanliness in the barn did not indicate to have a direct impact or coherence with the choice of material. Also, the thesis shows clearly that surprisingly many building projects of barns has defects in the planning process of the building or in the planning of future development at the farm. This makes the result not as good as it can be. The farmers are still generally pleased with the modernisation that the building project has contributed to the farm

Internasjonale operasjoner: hvorfor har Norge takket nei?

Studier av politiske beslutninger relatert til deltakelse i internasjonale operasjoner, har til nå konsentrert seg om de faktiske bidragene Norge har stilt med. Denne studien setter søkelyset på forespørsler om styrkebidrag som Norge har avslått. Tidsrommet som er analysert er fra 1990-2013. Kildegrunnlaget til studien er norske aviser. Årsakene til avslag og den politiske argumentasjonen knyttet til disse står sentralt. Problemstillingen er: Internasjonale operasjoner: hvorfor har Norge takket nei? Studien baserer seg på funn av om lag 20 tilfeller der regjeringen har avslått en forespørsel om styrkebidrag. Av disse er åtte tilfeller presentert og analysert som en del av studien. Gjennomgangen av tilfellene viser at det er flere årsaker til at en avslår deltakelse. Men alle tilfellene som er omtalt i denne studien kan helt eller delvis forklares ut fra tre faktorer. Disse er knyttet til mandat, ressurser eller indre politiske forhold. I studiens drøftingsdel blir disse faktorene analysert. Hovedfunnet i studien er at avslag som oftest er begrunnet med manglende ressurser. Imidlertid viser det seg at denne begrunnelsen primært er knyttet til avslag til FN generelt, og til det afrikanske kontinentet spesielt. Årsakene til avslag til NATO eller USA er i større grad relatert til mandat eller intern uenighet innad i regjering. Bruk av aviser som kilde har også gitt muligheten til å se nærmere på hvordan det politiske miljø nytter media for å forankre politiske beslutninger i utenrikspolitikken. Her er det tydelig at generelle problemstillinger i større grad enn konkrete forespørsler om bidrag, blir grunnlag for offentlig debatt. Unntakene til dette funnet er primært avslaget til en forespørsel fra NATO om å sende norske spesialstyrker til Sør-Afghanistan. Kildegrunnlaget har også gjort det mulig å se hvordan media dekker utenrikspolitiske saker. Det er flere avslag som er kjent for avisene, blant annet gjennom NTB, som ikke blir omtalt i avisene. Det er videre forskjeller på hvilke aviser som dekker hvilke type avslag. Generelt kan en si at Aftenposten og VG er mest opptatt av saker som er direkte relatert til norske sikkerhetsinteresser. Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen er de som i størst grad dekker avslag til deltakelse i humanitære operasjoner i regi av FN

Tiltagende markedsstyring i norsk toppfotball

Dette forskningsprosjektet har tatt for seg problemstillingen «Hvordan påvirker toppfotballfokus og tiltagende markedsstyring Vålerenga Fotball som institusjon?». Målet med denne studien har vært å se på hvordan en norsk fotballklubb som institusjon blir påvirket av det kommersielle, markedsstyringskreftene, som finnes i toppfotballen, samt å se hvordan fokuset på økende profesjonalisering, satsing og toppfotballfokusering påvirker klubben. Jeg har gjort rede for hvordan Vålerenga er organisert som institusjon pr i dag og videre tatt for meg de institusjonelle logikkene som finnes innenfor institusjonell teori. Dette for å kunne identifisere en kommersiell idrettsklubb. Denne studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie, med en valgt fotballklubb som case. Valget mitt falt på Oslos flaggskip, Vålerenga Fotball. Gjennom et teoretisk rammeverk, har jeg videre valgt dybdeintervju med flere informanter i Vålerenga Fotball, med tilhørende intervjuguide. Disse skal gi meg empiri som presenteres opp mot teorien, før jeg har presentert hovedfunn og konkludert. Resultatene i denne studien viser til at det er generell enighet mellom informantene omkring tiltagende markedsstyring, den er der og den må man forholde seg til. Det kommer frem at det kommersielle påvirker Vålerenga som institusjon på en positiv måte, at det gir gode forutsetninger for hele klubben. Samtidig er man redd for kostandene dette vil medføre for den enkelte barn og unge. Toppfotballfokuset viser til mer uenighet og flere utfordringer, blant annet frafall av barn og unge når det blir for profesjonalisert i ung alder. Kort oppsummert er effektene fra markedet gode når man snakker om en stor klubb som Vålerenga og det gir trygghet og goder i økonomi og ressurser. Når det kommer til toppfotballfokus er man mer skeptisk og det oppstår en større debatt rundt temaet

Kommunenes rolle ved store industrietableringer i nordområdene : Hvordan styre rask vekst?​​​

Avhandling (Ph.d.) – Nord universitet, 2021publishedVersio

Trygghet i det offentlige rom : i åtte norske kommuner og bydeler

I hvilken grad er folk trygge i lokalsamfunnet sitt, og hva er det som fører til utrygghet? Rapporten behandler disse, og flere andre sider av temaet trygghet i lokalsamfunnet. Forfatterne har et særlig fokus på trygghet i forbindelse med kriminalitet i det offentlige rom. Rapporten er tredelt og bygger på en gjennomgang av eksisterende forskning om befolkningens (u)trygghetsopplevelse, en spørreundersøkelse blant innbyggerne i åtte norske kommuner/bydeler samt intervjuer med kommuneansatte, politi og innbyggere på fire av stedene. Undersøkelsen forteller at det er et klart mindretall av de spurte som oppfatter kriminalitet som et stort problem i sin kommune, og utrygghet ved ferdsel ute om kvelden er noe de færreste opplever. Det er imidlertid kjønns- og aldersforskjeller i opplevelse av trygghet, og likeledes ser det også ut som om befolkningstetthet og urbanitet spiller en rolle for opplevd trygghet i lokalsamfunnene

Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet

Rapporten setter samfunnets bekjempelse av terrorisme inn i et helhetlig kriminalitetsforebyggende perspektiv. Den klargjør hvilke grunnleggende strategier som kan brukes for å forebygge at terrorhandlinger gjennomføres. Her tenkes det på forebygging i en bred betydning av ordet: å hindre at (nye) terrorhandlinger skjer i fremtiden, eller å redusere antallet og alvorligheten av slike handlinger. For å oppnå dette, er det nødvendig å få de positive forebyggende virkemidlene og de mer repressive strafferettslige virkemidlene til å virke i samme retning, uten å undergrave hverandre. Rapporten består av to selvstendige studier som tematisk og analytisk har en indre sammenheng. Tore Bjørgos bidrag etablerer en helhetlig modell for kriminalitetsforebygging, anvendelig for de fleste kriminalitetstyper, men som her anvendes på kriminalitetsformen terrorisme. Studien identifiserer ni forebyggende mekanismer: Bygge normative barrierer, avskrekking, avverging, uskadeliggjøring, beskytte sårbare mål, redusere gevinster, redusere skade, redusere rekruttering, og rehabilitering. For hver av disse forebyggingsmekanismene spesifiseres det hvem som er målgruppen, hvilke virkemidler som kan brukes for å utløse mekanismen, hvilke aktører som har ansvar for implementering, samt styrkene og de utilsiktede bivirkningene ved de ulike virkemidlene. Tor-Geir Myhrers bidrag tar – fra en juridisk synsvinkel – for seg straffens mulige forebyggende virkninger generelt og overfor terrorisme spesielt. Dette analyseres innenfor det samme rammeverk som benyttes i mer tradisjonelle forebyggende teori. De mulige forebyggende effekter av straffen deles derfor i tre hovedgrupper som igjen deles i tre: Tre virkninger som retter seg mot befolkningen som helhet, tre som primært er myntet på risikogrupper og tre som har mindre problemgrupper som mål. Analysen viser at det ikke noen prinsipiell motsetning mellom mer tradisjonell forebygging og straffeforfølgning, men at det er ulike strategier for å nå det samme mål: Bekjempe eller redusere kriminaliteten