Om klappmyssbestanden i det nordlige atlanterhav

I juni-juli samles store mengder klappmyss i Danmarkstredet utfor Øst-Grønland. Dyrene danner her hårfellingslegre på drivisen i et område mellom ca. 66-68 grader N.br. Alle observasjoner som foreligger tyder på at disse hårfellingslegre blir dannet av klappmyss som vandrer dit både fra ynglefeltet ved Newfoundland og fra ynglefeltet ved Jan Mayen (fig. l). Ungene, som er født i mars måned, kommer bare i liten utstrekning til Danmarkstredet, og de synes å ha sitt eget vandringsmønster det første år. Særlig siden 1920 har det vært en sterk nedgang i mengden av klappmyss som ynglet ved Newfoundland. Likeledes har det i samme tidsrom vært nedgang i de innfødte grønlenderes fangst av vandrende klappmyss utfor Vest-Grønland om sommeren (fig. 2). Det er intet som tyder på at tilbakegangen i bestanden ved Newfoundland skyldes overbeskatning. Forfatteren anser det for mest sannsynlig at den klimaendring som har funnet sted i de nordlige farvann siden århundreskiftet, har forårsaket en delvis forflytning av bestanden fra ynglefeltet ved Newfoundland til ynglefe1tet ved Jan Mayen. Klappmyssen yngler på samme tidspunkt på begge felt. Dyrene på begge felt tilhører sannsynligvis en og samme stamme av klappmyss. Hovedparten av dyrene yngler i dag ved Jan Mayen, mens en mindre del ennå yngler ved Newfoundland. Alderen hos klappmyss bestemmes ved hjelp av soner som fins i tennene (fig. 3). Våre aldersanalyser viser at det i 1958 ble fanget ca. 50 prosent umodne 1-3 år gamle dyr under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 7). I de seneste år er det skjedd en forskyvning i aldersfordelingen blant dyrene på dette felt. Tallet på unge dyr har øket, mens tallet på eldre dyr har gått tilbake i fangstene. På ynglefeltet ved Jan Mayen er klappmyssens alderssammensetning helt forskjellig fra den vi finner under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 8). Dyrene er alt overveiende kjønnsmodne individer med en høyere gjennomsnittsalder enn den vi finner i Danmarkstredet. Utbyttet av den samlete fangst av klappmyss er vist i tabell 1. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1949-58 er ca. 75.000 dyr pr. år, herav er 55 prosent nyfødte unger. Utbyttet har variert sterkt fra år til år, hvilket hovedsakelig må tilskrives de sesongmessige vekslinger i is- og værforhold. Det innsamlete materiale antyder at en ungefangst av den nåværende størrelsesorden har liten innflytelse på de enkelte årgangers relative størrelse senere i livet. Fangst av unger anses for den minst skadelige form for beskatning. Derimot er det ønskelig å beskytte den biologisk sett mest verdifulle del av bestanden, nemlig de umodne 1-3 år gamle dyr som er tallrikt representert i Danmarkstredet samt kjønnsmodne dyr, helst hunner, som er 4 år gammel eller eldre. Klappmyssbestanden har i de senere år i sin alderssammensetning vist at den relative mengde av eldre kjønnsmodne dyr er gått tilbake, mens tallet på yngre dyr har øket. Dette trekk er et varsel om at spørsmålet om overbeskatning ikke kan avvises. Den mest effektive form for beskyttelse anses å være forbud mot fangst i hårfellingslegrene i Danmarkstredet. Som ytterligere beskyttelsestiltak kan også tenkes forbud mot å fange klappmyssmødre på Jan Mayenfeltet så lenge de har diende unge. Gjennomføringen av sistnevnte tiltak vil imidlertid støte på viss praktiske vanskeligheter

New and Ancient Trace Makers

Trace fossils that are older than known animal fossils may have been formed by large unicellular organisms such as amoebas

Om dypvannsreken ved Spitsbergen

The life history of the deep sea prawn, Pandalus borealis, in Spitsbergen waters is traced on the basis af samples collected mainly in 1938 and 1939. In measuring the prawn a different method than that used by previous authors has been employed, as instead of the total length, the length of the carapace without the rostrum has been measured (see fig. 2). The measurement is taken in millimeters from the base of the eye to the posterior edge of the carapace. For comparison of the measurements thus obtained with the results of previous authors stating the total length of the prawn, the length of the carapace is multiplied by the factor 5,3 which is the average of nunmerous control measurements. The adult females carrying eggs are fouild as early as in July, but the main spawning of the Spitsbergen prawn takes place in August- September. The females with hatching eggs are found during the following May-June, and the egg-bearing period is estimated to last about 9 months. The smallest bottom stages of the prawn have been caught in the shrimp trawl at the end of June and beginning of July, and they measured averagely about 39 mm. These small individuals cannot have been hatched the same summer, and they are therefore considered to be 1 year old. Next summer, when the prawn is 2 years old, it has reached an average total length of about 62 mm. When the prawn is 3 years old it is on the average about 85 mm long in the summer and it matures as a functioning male the same autumn. The Spitsbergen prawn thus reaches maturity as male at the same size as the prawn in southern Norwegian waters, but this latter is by then only 1 year old. When the Spitshergen prawn is 4 years old it has reached an average total length of about 103 mm and it participates in the spawning as male for the second time. The following spring and summer the male prawn goes through the transitional stages, and in autumn they reach the maturity of females and become ovigerous. The Spitsbergen prawn can also spawn before all the transitional stages are completed. Thus ovigerous females in transitional stage C and D (fig. 4) are not infrequent in the catches. The Spitsbergen prawns are 5 years old when they spawn for the first time, and they have then reached an average total length of about 117 mm, i. e. the same size as prawns in the corresponding stage of maturity in southern Norwegian waters, but the Spitsbergen prawn is by then 3 years older than the southern prawn. In the Spitsbergen prawn there is no apparent difference in size between the transition individuals and the first time spawners. In fig. 6 are represented the size of the various age grtiops of the prawn up to first time spawners. The female prawns carry their eggs all winter, and at the end of May and beginning of June the ovigerous prawns can still be found with hatching eggs, or the hatching is just completed. The major part of these females does not seem to become ovigerous again the same autumn, but enters apparantly a period of sexual rest. During the summer, after moulting, they can be sorted out in the catches as females with undeveloped ovaries. These prawns are by then 6 years old, and have an average total length of about 123 mm. These old female prawns apparently become sexually mature again during the following winter and spring, and they are in the summer found as large females with ripening ovaries. They should thus spawn for the second time when they are 7 years old after 1 year of sexual rest. These older prawns also seem to become ovigerous later in the autumn than do the first time spawners (fig. 7 C). The rate of growth of the Spitsbergen prawn compared with the growth of the prawn in southern Norwegian waters is illustrated in fig. 9

Om dypvannsreken ved Spitsbergen

The life history of the deep sea prawn, Pandalus borealis, in Spitsbergen waters is traced on the basis af samples collected mainly in 1938 and 1939. In measuring the prawn a different method than that used by previous authors has been employed, as instead of the total length, the length of the carapace without the rostrum has been measured (see fig. 2). The measurement is taken in millimeters from the base of the eye to the posterior edge of the carapace. For comparison of the measurements thus obtained with the results of previous authors stating the total length of the prawn, the length of the carapace is multiplied by the factor 5,3 which is the average of nunmerous control measurements. The adult females carrying eggs are fouild as early as in July, but the main spawning of the Spitsbergen prawn takes place in August- September. The females with hatching eggs are found during the following May-June, and the egg-bearing period is estimated to last about 9 months. The smallest bottom stages of the prawn have been caught in the shrimp trawl at the end of June and beginning of July, and they measured averagely about 39 mm. These small individuals cannot have been hatched the same summer, and they are therefore considered to be 1 year old. Next summer, when the prawn is 2 years old, it has reached an average total length of about 62 mm. When the prawn is 3 years old it is on the average about 85 mm long in the summer and it matures as a functioning male the same autumn. The Spitsbergen prawn thus reaches maturity as male at the same size as the prawn in southern Norwegian waters, but this latter is by then only 1 year old. When the Spitshergen prawn is 4 years old it has reached an average total length of about 103 mm and it participates in the spawning as male for the second time. The following spring and summer the male prawn goes through the transitional stages, and in autumn they reach the maturity of females and become ovigerous. The Spitsbergen prawn can also spawn before all the transitional stages are completed. Thus ovigerous females in transitional stage C and D (fig. 4) are not infrequent in the catches. The Spitsbergen prawns are 5 years old when they spawn for the first time, and they have then reached an average total length of about 117 mm, i. e. the same size as prawns in the corresponding stage of maturity in southern Norwegian waters, but the Spitsbergen prawn is by then 3 years older than the southern prawn. In the Spitsbergen prawn there is no apparent difference in size between the transition individuals and the first time spawners. In fig. 6 are represented the size of the various age grtiops of the prawn up to first time spawners. The female prawns carry their eggs all winter, and at the end of May and beginning of June the ovigerous prawns can still be found with hatching eggs, or the hatching is just completed. The major part of these females does not seem to become ovigerous again the same autumn, but enters apparantly a period of sexual rest. During the summer, after moulting, they can be sorted out in the catches as females with undeveloped ovaries. These prawns are by then 6 years old, and have an average total length of about 123 mm. These old female prawns apparently become sexually mature again during the following winter and spring, and they are in the summer found as large females with ripening ovaries. They should thus spawn for the second time when they are 7 years old after 1 year of sexual rest. These older prawns also seem to become ovigerous later in the autumn than do the first time spawners (fig. 7 C). The rate of growth of the Spitsbergen prawn compared with the growth of the prawn in southern Norwegian waters is illustrated in fig. 9

Om klappmyssbestanden i det nordlige atlanterhav

I juni-juli samles store mengder klappmyss i Danmarkstredet utfor Øst-Grønland. Dyrene danner her hårfellingslegre på drivisen i et område mellom ca. 66-68 grader N.br. Alle observasjoner som foreligger tyder på at disse hårfellingslegre blir dannet av klappmyss som vandrer dit både fra ynglefeltet ved Newfoundland og fra ynglefeltet ved Jan Mayen (fig. l). Ungene, som er født i mars måned, kommer bare i liten utstrekning til Danmarkstredet, og de synes å ha sitt eget vandringsmønster det første år. Særlig siden 1920 har det vært en sterk nedgang i mengden av klappmyss som ynglet ved Newfoundland. Likeledes har det i samme tidsrom vært nedgang i de innfødte grønlenderes fangst av vandrende klappmyss utfor Vest-Grønland om sommeren (fig. 2). Det er intet som tyder på at tilbakegangen i bestanden ved Newfoundland skyldes overbeskatning. Forfatteren anser det for mest sannsynlig at den klimaendring som har funnet sted i de nordlige farvann siden århundreskiftet, har forårsaket en delvis forflytning av bestanden fra ynglefeltet ved Newfoundland til ynglefe1tet ved Jan Mayen. Klappmyssen yngler på samme tidspunkt på begge felt. Dyrene på begge felt tilhører sannsynligvis en og samme stamme av klappmyss. Hovedparten av dyrene yngler i dag ved Jan Mayen, mens en mindre del ennå yngler ved Newfoundland. Alderen hos klappmyss bestemmes ved hjelp av soner som fins i tennene (fig. 3). Våre aldersanalyser viser at det i 1958 ble fanget ca. 50 prosent umodne 1-3 år gamle dyr under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 7). I de seneste år er det skjedd en forskyvning i aldersfordelingen blant dyrene på dette felt. Tallet på unge dyr har øket, mens tallet på eldre dyr har gått tilbake i fangstene. På ynglefeltet ved Jan Mayen er klappmyssens alderssammensetning helt forskjellig fra den vi finner under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 8). Dyrene er alt overveiende kjønnsmodne individer med en høyere gjennomsnittsalder enn den vi finner i Danmarkstredet. Utbyttet av den samlete fangst av klappmyss er vist i tabell 1. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1949-58 er ca. 75.000 dyr pr. år, herav er 55 prosent nyfødte unger. Utbyttet har variert sterkt fra år til år, hvilket hovedsakelig må tilskrives de sesongmessige vekslinger i is- og værforhold. Det innsamlete materiale antyder at en ungefangst av den nåværende størrelsesorden har liten innflytelse på de enkelte årgangers relative størrelse senere i livet. Fangst av unger anses for den minst skadelige form for beskatning. Derimot er det ønskelig å beskytte den biologisk sett mest verdifulle del av bestanden, nemlig de umodne 1-3 år gamle dyr som er tallrikt representert i Danmarkstredet samt kjønnsmodne dyr, helst hunner, som er 4 år gammel eller eldre. Klappmyssbestanden har i de senere år i sin alderssammensetning vist at den relative mengde av eldre kjønnsmodne dyr er gått tilbake, mens tallet på yngre dyr har øket. Dette trekk er et varsel om at spørsmålet om overbeskatning ikke kan avvises. Den mest effektive form for beskyttelse anses å være forbud mot fangst i hårfellingslegrene i Danmarkstredet. Som ytterligere beskyttelsestiltak kan også tenkes forbud mot å fange klappmyssmødre på Jan Mayenfeltet så lenge de har diende unge. Gjennomføringen av sistnevnte tiltak vil imidlertid støte på viss praktiske vanskeligheter

Primary Productivity was Limited by Electron Donors Prior to the Advent of Oxygenic Photosynthesis

To evaluate productivity on the early Earth before the advent of oxygenic photosynthesis, we integrated estimates of net primary production by early anaerobic metabolisms as limited by geological fluxes of key electron donor compounds, phosphate, and fixed nitrogen. These calculations show that productivity was limited by fluxes of electron donor compounds to rates that were orders of magnitude lower than today. Results suggest that ferrous iron provided a minor fuel for net primary productivity compared to molecular hydrogen. Fluxes of fixed nitrogen and phosphate were in excess of demands by the electron donor‐limited biosphere, even without biological nitrogen fixation. This suggests that until life learned to use water as an electron donor for photosynthesis, the size and productivity of the biosphere were constrained by the geological supply of electron donors and there may not have been much ecological pressure to evolve biological nitrogen fixation. Moreover, extremely low productivity in the absence of oxygenic photosynthesis has implications for the potential scale of biospheres on icy worlds such as Enceladus and Europa, where photosynthesis is not possible and life would be unable to escape electron donor limitation