I juni-juli samles store mengder klappmyss i
Danmarkstredet utfor Øst-Grønland. Dyrene danner
her hårfellingslegre på drivisen i et område
mellom ca. 66-68 grader N.br. Alle observasjoner
som foreligger tyder på at disse hårfellingslegre blir
dannet av klappmyss som vandrer dit både fra
ynglefeltet ved Newfoundland og fra ynglefeltet
ved Jan Mayen (fig. l). Ungene, som er født i mars
måned, kommer bare i liten utstrekning til Danmarkstredet,
og de synes å ha sitt eget vandringsmønster
det første år.
Særlig siden 1920 har det vært en sterk nedgang i
mengden av klappmyss som ynglet ved Newfoundland.
Likeledes har det i samme tidsrom vært nedgang
i de innfødte grønlenderes fangst av vandrende
klappmyss utfor Vest-Grønland om sommeren
(fig. 2). Det er intet som tyder på at tilbakegangen
i bestanden ved Newfoundland skyldes overbeskatning.
Forfatteren anser det for mest sannsynlig at
den klimaendring som har funnet sted i de nordlige
farvann siden århundreskiftet, har forårsaket
en delvis forflytning av bestanden fra ynglefeltet
ved Newfoundland til ynglefe1tet ved Jan Mayen.
Klappmyssen yngler på samme tidspunkt på begge
felt. Dyrene på begge felt tilhører sannsynligvis en
og samme stamme av klappmyss. Hovedparten av
dyrene yngler i dag ved Jan Mayen, mens en mindre
del ennå yngler ved Newfoundland.
Alderen hos klappmyss bestemmes ved hjelp av
soner som fins i tennene (fig. 3). Våre aldersanalyser
viser at det i 1958 ble fanget ca. 50 prosent
umodne 1-3 år gamle dyr under hårfellingen i Danmarkstredet
(fig. 7). I de seneste år er det skjedd
en forskyvning i aldersfordelingen blant dyrene på
dette felt. Tallet på unge dyr har øket, mens tallet
på eldre dyr har gått tilbake i fangstene.
På ynglefeltet ved Jan Mayen er klappmyssens
alderssammensetning helt forskjellig fra den vi
finner under hårfellingen i Danmarkstredet (fig. 8).
Dyrene er alt overveiende kjønnsmodne individer
med en høyere gjennomsnittsalder enn den vi finner
i Danmarkstredet.
Utbyttet av den samlete fangst av klappmyss er
vist i tabell 1. Gjennomsnittlig fangst i perioden
1949-58 er ca. 75.000 dyr pr. år, herav er 55 prosent
nyfødte unger. Utbyttet har variert sterkt fra
år til år, hvilket hovedsakelig må tilskrives de sesongmessige
vekslinger i is- og værforhold.
Det innsamlete materiale antyder at en ungefangst
av den nåværende størrelsesorden har liten
innflytelse på de enkelte årgangers relative størrelse
senere i livet. Fangst av unger anses for den
minst skadelige form for beskatning. Derimot er det
ønskelig å beskytte den biologisk sett mest verdifulle
del av bestanden, nemlig de umodne 1-3 år
gamle dyr som er tallrikt representert i Danmarkstredet
samt kjønnsmodne dyr, helst hunner,
som er 4 år gammel eller eldre. Klappmyssbestanden
har i de senere år i sin alderssammensetning
vist at den relative mengde av eldre kjønnsmodne
dyr er gått tilbake, mens tallet på yngre dyr
har øket. Dette trekk er et varsel om at spørsmålet
om overbeskatning ikke kan avvises. Den mest
effektive form for beskyttelse anses å være forbud
mot fangst i hårfellingslegrene i Danmarkstredet.
Som ytterligere beskyttelsestiltak kan også tenkes
forbud mot å fange klappmyssmødre på Jan
Mayenfeltet så lenge de har diende unge. Gjennomføringen
av sistnevnte tiltak vil imidlertid støte på
viss praktiske vanskeligheter
