Health and Well-being in a Plastic Polluted Environment: Exploring the Meanings, Experiences, and Management of Plastic within the Integral Perspective

Master's Thesis in Global DevelopmentGLODE33

Å ta med seg språket : talemålsstrategier hos fire utflyttede kristiansandere

Dette er en individsentrert undersøkelse av variasjon og endring i talemålet til fire utflyttede kristiansandere. De fire informantene er alle kvinner, og de flyttet fra Kristiansand til hhv. Oslo, Bergen og London for 10-15 år siden. Jeg spør hva slags språklige strategier de fire har valgt i møte med et annet talemål på tilflyttingsstedet og hva som kan tenkes å ligge bak disse strategiene. På bakgrunn av de språklige funnene har jeg også sett på om det er mulig å si noe om de fem språktrekkenes status i kristiansandsdialekten i dag. En viktig del av undersøkelsen har vært sammenligning med språket til en kontrollgruppe bestående av tre kvinner som har bodd i Kristiansand hele sitt liv. Jeg ser her på om flytterinformantene og kontrollinformantene gjennomgår den samme utviklingen, og om det eventuelt skjer i samme tempo. Datainnsamlingen og datahåndteringen til undersøkelsen er gjort gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Det empiriske materialet er samlet inn ved hjelp av utfyllingsliste/spørreskjema og to dybdeintervjuer (ett med kristiansander og ett med med østlending/bergenser) av hver informant. Informantenes opplevelse av sin "livsverden" har vært viktig å få frem gjennom hele prosessen. Den observerte språkbruken er sammenlignet og nyansert med den rapporterte språkbruken fra utfyllingslista. Analysen viser at informantene ser ut til å ha valgt noe ulike språklige strategier etter flytting. En av dem skiller seg ut ved å ha lite endring, mens de tre andre har forholdsvis høy endringsprosent i samtale med østlending/bergenser. En av disse varierer mellom de to samtalesituasjonene. Alle flytterinformantene - bortsett fra én - har langt høyere endringsprosent enn kontrollgruppa. Det ser ut til at de talemålsstrategiene som flytterinformantene har valgt, kan knyttes til ulike sosiale og sosialpsykologiske mekanismer som identitet, følelsen av tilhørighet til Kristiansand og tilflyttingsstedet, holdninger til dialekt, personlighetstrekk og sosiale nettverk

Visuell identitet : En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside

Masteroppgave samfunnskommunikasjon KOM500 - Universitetet i Agder 2017Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant annet at det er mindre klare forskjeller enn først forventet og at den uttrykte identiteten kan videre sees på som en respons på kultur- og situasjonskonteksten som omgir teksten

BPMN4SOA : A service oriented process modelling language

Service oriented architectures have become very popular the last few years. The abstraction of computer systems into a service paradigm bring many new solutions, both for cross business processes to aid interoperability and the reuse of existing legacy systems in a new network centric world. In the wake of this, service modelling has become a part of OMGs Model Driven Architecture and new modelling languages that are based on past experience for the new paradigm are emerging. BPMN 2.0 and SoaML are the newest modelling standards from OMG that focus on service modelling. They provide different approaches to the service domain where BPMN 2.0 emphasise process modelling and SoaML emphasise service architecture modelling. BPMN4SOA is a language that extends the use of BPMN 2.0, and bring more emphasis on the service modelling capability of BPMN 2.0. It does this by means of role modelling to abstract the participants and service choreographies into reusable objects. BPMN4SOA also provide modelling capability for information data for messages through implementation of UML at L0 compliance. Because BPMN4SOA is an extension of BPMN 2.0 through it’s Extension and External Relationship constructions, BPMN4SOA should be implementable in all systems fully compliant with BPMN 2.0 specification

Skolevegring blant elever med høyt fravær: hvordan er mobbing, sosial isolasjon og emosjonell støtte fra læreren relatert og hvordan predikerer de skolevegring?

Skolevegring er det overordnede temaet i denne masteroppgaven. Problemstillingen er «Hvordan er sammenhengen mellom skolevegring, mobbing, sosial isolasjon og lærerens emosjonelle støtte når man ser på et utvalg elever med mye skolefravær, og varierer denne sammenhengen noe fra barneskolen til ungdomsskolen?». Det undersøkes hvorvidt det er en sammenheng mellom de skolerelaterte faktorene mobbing, sosial isolasjon, lærerens emosjonelle støtte, og skolevegringsrelaterte årsaker til fravær blant barne- og ungdomsskole elever med høyt skolefravær. I dette tilfellet ble det regnet som høyt skolefravær hvis eleven hadde over 8 dager fravær på tre måneder. Det blir i oppgaven også undersøkt hvorvidt de tre skolerelaterte faktorene predikerer skolevegring. Videre vil det bli sett på forskjeller når man ser på resultatene for barneskole og ungdomsskole hver for seg. Skolevegring virker som å ha vært et økende problem de siste årene. Det vil være viktig for skolepersonell å vite hva på skolen som kan være risikofaktorer, slik at de lettere kan oppdage skolevegringen og starte tidlig intervensjon. Oppgaven er en kvantitativ studie som har brukt data fra Havik et al. (2015b). Disse dataene ble samlet inn ved bruk av spørreskjema. 400 elever med gjennomsnittsalder rundt 12-13 år rapporterte høyt fravær og danner grunnlag for analysene. I analysearbeidet blir det gjort deskriptive analyser, faktoranalyse, korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse. Resultatene viser at alle faktorene hadde en signifikant relasjon til hverandre. Mobbing er den faktoren som på barneskolen best predikerte skolevegring. Den hadde sterkest sammenheng med skolevegring på barneskolen, men også en sammenheng på ungdomsskolen. Sosial isolasjon kunne bare predikere skolevegring på ungdomsskolen, og lærerens emosjonelle støtte gjorde ikke det i noen av tilfellene. Denne studien understreker hvor viktig det er at man jobber aktivt og forebyggende mot mobbing i skolene, fordi mobbing viser seg å kunne predikere skolevegring, da som man ser spesielt på barneskolen. På ungdomsskolen er det også viktig å sørge for at elevene ikke føler seg isolerte fra klassekamerater, ettersom det var sosial isolasjon som signifikant predikerte skolevegring her, i tillegg til mobbing

Kvalitet i omsorg - En casestudie av personellets vurdering av kvalitet, utførelse og rammebetingelser i en kommunal hjemmetjeneste

Denne studien fokuserer på kvalitet i omsorg gjennom å se nærmere på rammebetingelsene for utførelsen av arbeidsoppgaver i en kommunal hjemmetjeneste. Utførelse og rammebetingelser studeres i lys av personellets synspunkter på hva som betraktes som kvalitet. En grunnleggende debatt som tas opp i denne oppgaven er på den ene siden en omsorgstankegang, som forutsetter at omsorg er situasjonsbetinget, og dermed svært vanskelig å avgrense, og på den andre siden en effektivitetstankegang, som forutsetter at en må kunne sette grenser for hva som skal anses som velferdsstatens grunnleggende oppgaveutførelse. Studien konkluderer med at de ansatte i førstelinjen anser det som vanskelig å vurdere kvalitet i praksis. Studien trekker frem at dette kan ses i sammenheng med utformingen av rammebetingelsene for å skape kvalitet på det kommunale tjenestetilbudet. Både ledelsen og førstelinjen i hjemmetjenesten er langt på vei enige om at hjemmebasert omsorg er en arbeidsplass der det er svært vanskelig å leve opp til statlige forventninger. Begrunnelsen for hvorfor det anses som vanskelig å skape et tjenestetilbud som ivaretar de statlige føringene, gis det ikke her noe entydig svar på. Ulike aktører gir ulike forklaringer på hvorfor det anses som vanskelig å kombinere verdiene effektivitet og omsorg i praksis.AORG350MASV-AOR

ERP i multinasjonale virksomheter: Utfordringer i post-implementeringsfasen : En casestudie i National Oilwell Varco Norge

Masteroppgave informasjonssystemer IS501 - Universitetet i Agder 2018Konfidensiell til / confidential until 01.07.202

Cursing in the church. A discussion of the uselessness of the term “utmark” as basis for ethnic studies

publishedVersio

Sammenhengen mellom tilfredsstillelse av behovet for autonomi, tilhørighet og kompetanse og opplevelse av initativ i fysisk aktivitet

This study examined the relationship between the experiences of initiative in physical activity, satisfaction of the basic needs of autonomy, competence and relatedness derived from self- determination theory, adult supervision and level of physical activity in leisure physical activity.Method: The study is based on the Norwegian data from the Health Behaviour in School-aged Children. A WHO Cross National Survey (HBSC) among 10th graders. N=1534 (response rate 58 %).Instruments: Initiative scale extracted from The Youth Experiences Survey, Basic Need Satisfaction Scale, single item measures of level of activity and adult supervision.Results: The results indicate a relationship between initiative experiences and satisfaction of basic human needs. In a stepwise regression analysis level of physical activity predicted initiative experiences, followed by competence and adult supervision. Autonomy and relatedness were weak, but significant predictors.Discussion: The results indicate that satisfaction of basic human needs is related to the experiences of initiative in physical activity. Linking the well-developed self-determination theory with the initiative concept can generate research hypotheses and have practical implications