Helikoptertopping og -kvisting av trær langs kraftlinjer

Kapping og beskjæring av tretopper langs kraftlinjer med sag fra helikopter reduserer risikoen for trefall på kraftlinja og kan være et kostnadseffektivt tiltak med få ulemper for skogeier. Topping eller kvisting med helikopter gir mindre sjanse for vindfall, toppbrekk og snøbøy, dels ved at trærne får mindre vindfang og mindre snølast, og dels ved at vektarmen som kraften virker på blir kortere.publishedVersio

Ressursoversikt og prognoser for framtidig virkestilgang fra SR16

SR16 er et skogressurskart utviklet og publisert av NIBIO. Det er tenkt som et supplement til allerede eksisterende ressurskart i skogbruket med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landskogtakseringen. SR16 byr på noen interessante muligheter for aktører i skogbruket. Formålet med denne rapporten er å vurdere SR16s kvalitet og innhold opp mot skogbrukets ønskede bruk av SR16. Alle aktørene som har uttalt seg om SR16 fremhever behovet for å «fylle hull» der det mangler informasjon om skogtilstanden. Videre er det sterke ønsker om ressursanalyser med tanke på tilgjengelighet, for eksempel skogressurs sett opp mot veinett, både nå og fremover (prognoser). Private aktører er i tillegg opptatt av om SR16 kan utnyttes i forbindelse med forenklet registrering av miljøelementer (MiS), mens det offentlige ønsker å koble ressurskart med kartlegging og stedfesting av (alle) tiltak som gjennomføres i skogbruket. Det er ønskelig at kvaliteten på SR16 er på høyde med dagens skogbruksplaner.....publishedVersio

Konsekvenser på virkesproduksjon av endrede transportkostnader - fra FAS til CIF

Det eksisterer to hovedprinsipper for levering av varer mellom produsenter og konsumenter i innsatsfaktormarkeder. Enten kan leverandøren stå for transport, eller så kan kjøperen ta seg av transport fra produksjonssted til konsumsted. Situasjoner der leverandøren står ansvarlig for transport omtales gjerne som CIF (Cost of Insurance and Freight, dvs. kostnader for forsikring og frakt). Når kjøperen tar seg av transport, kalles leveransen FAS (Free Alongside Ship, dvs. fritt levert ved (hoved)transportmiddelet som er bil i Norge). I skogindustrien tilsvarer disse to leveringsprinsippene levering på industritomt og ved bilvei. I mange år var FAS det rådende prinsippet for tømmerleveranser fra norske skoger, men de siste årene har vi sett en gradvis overgang til et system med sonepriser, hvilket i prinsippet likner CIF. Valg av leverings- og prissystem kan påvirke lønn­somheten i virkeproduksjonen....publishedVersio

Evaluating Financing of Forestry in Europe (EFFE) : Country report : Norway

Serien het tidligere INA fagrappor

Effects of reforestation cost sharing in Norway

This paper studies effects of public cost sharing on reforestation in Norway by applying various econometric specifications to a large panel of Norwegian non-industrial forest owners for the period from 1993 to 2003. Using both average estimators and estimators with individual specific unobserved effects allows for revealing both long and short term effects. To control for heterogeneity we estimate separate models for different sub samples according to property size. The results reveal considerable heterogeneity, with reforestation responses varying with property size. In the short run it seems that public support mainly affects the discrete decision to undertake reforestation measures rather than the continuous decision of reforestation intensity. The long run effects of public support are moderate

Til valgstreik? En undersøkelse av stortingsvalgene i Gjøvik, Grimstad og Levanger i perioden 1885–1903 i lys av problemene ved valgordningen

Denne oppgava tar for seg hvordan velgerne, partiene og avisene i byene Gjøvik, Grimstad og Levanger forholdt seg under stortingsvalgene i perioden 1885–1903. Valgordningen og kretsinndelingen førte til at velgerne i disse byene, samt i åtte andre byer på landsbasis, ble fratatt (så godt som) enhver form for innflytelse på resultatene under stortingsvalgene. Uavhengig av hvilket parti de stemte på, så var det velgerne og valgmennene fra en annen, større bykrets som avgjorde resultatet. Bare i svært sjeldne tilfeller oppnådde de noe innflytelse. På Gjøvik og i Grimstad, samt i syv andre byer, reagerte velgerne og partiene med å arrangere valgstreiker, det vil si organiserte avståelser fra å nedlegge stemmer. Streikene ble annonsert i pressen, og det ble ofte satt opp streikevakter for å stoppe eventuelle streikebrytere. Noen ganger streiket bare ett parti, andre ganger opptil samtlige av byenes stemmeberettigede. Disse streikene er i liten grad blitt behandlet i eksisterende forskning. Streikene var av en opposisjonell, og ikke revolusjonær art. De streikende ønsket å forbedre det representative demokratiet, ikke undergrave dets legitimitet. Hensikten var å forbedre systemet innenfor dets rammer, slik at også de streikende ble tatt tilstrekkelig hensyn til. I Levanger ble det ikke arrangert valgstreiker. Selv om partiforeningene og avisene der var av den oppfatning at situasjonen var problematisk, mente de at andre hensyn tilsa at man måtte delta likevel. Dette kunne være forestillingen om at stemmerett er stemmeplikt, fedrelandskjærlighet, lojalitet til partiet og søsterforeningene i de omkringliggende bygdene eller et sterkt ønske om å få ta del i den intense politiske kampen som foregikk

Ressursoversikt og potensial for virkeproduksjon på Norges landbrukshøgskoles skogeiendom

Høyskoleskogen har eksistert som forvaltningsenhet siden 1859 og høyskoleskogen av i dag er et resultat av langsiktig innsats i skogskjøtsel. Produktivt skogareal har på grunn av omdisponering og tilkjøp av areal økt fra 1061 daa i 1938 til 1752 daa i 2000. Samtidig har en større andel areal fått status hvor andre formål enn tømmerproduksjon er prioritert. Dette betyr at utnyttelsen av produksjonsmulighetene samt fokus på kvalitetsproduksjon er prioritert lavere enn ellers. Produktivt areal i normal skogsdrift var ved siste takst 1394 daa. Skogen drives bevisst etter flerbruksprinsippet, og etter 1998 er også ”Levende skogs” standarder innført. Skogsdriften er med dette sertifisert kollektivt i Viken skogeierforening. Skogen preges av en høy løvskogandel med dominans av bjørk. Alle tredannende arter som vokser naturlig i Norge, finnes enten som solitære trær eller i grupper og bestand i Høgskoleskogen. Løvtreandelen er vel 30% av stående volum, mens furua har en areal- og volumandelen på ca. 10%. Skogens mange funksjoner - som undervisningsrom, friluftsområde, arboret, forsøksfelt, urbane områder og fredete arealer - gjør det viktig å opprettholde flest mulig naturtyper. Bestandsinndeling for taksten er gjort ved hjelp av stereoskopisk betraktning med utgangspunkt i bestandsinndelingen fra forrige takst og flybilder. Bestandsinndelingen foreligger i digital form og alle arealtall er basert på det digitale bestandskartet. Taksten er gjennomført som en intensiv bestandstakst. Registreringene er gjennomført ved å legge ut et systematisk prøveflatenett i det enkelte bestand. I tillegg til vanlige registreringer er alle døde trær med rota innenfor prøveflatene registrert. Totalt registrert areal i skogen er 1949 daa. 197 daa er uproduktiv mark eller omdisponert til andre formål, slik at produktivt areal til skogproduksjon er 1752 daa. Totalt areal disponert til vanlig skogsdrift er 1394 daa. Totalt stående volum i skogen er 34 673 m3 , hvorav 7 958 m3 befinner seg på arealer som ikke er i vanlig bruk. En overveiende del av volumet (70%) befinner seg i hogstklasse IV. Total årlig tilvekst summerer seg til 1080 m3 , eller 3.1% (5.2%, 3.1% og 2.2% i hogstklassene III, IV og V). Hoveddelen av tilveksten finner en i hogstklasse IV (64%) og på høyere boniteter (H40≥17 = 93%). Død ved har ingen spesiell fordeling verken på bonitet eller hogstklasse, men relativ mengde død ved er lavere i h.kl. III enn i h.kl. IV og V. Å fordele relativ mengde død ved på treslag i stedet for hogstklasse gir noe endret fordelingen, ved at bestand der lauv er dominerende treslag har mest død ved. Furu skiller seg ut ved å ha lite død ved pr arealenhet i forhold til de andre treslagene. Avvirkningsprognosene er gjort med planleggingsverktøyet SGIS, som består av et grafisk grensesnitt for behandling av datamaterialet (Arc-View), en simuleringsdel (Gaya) som beregner mulige skogbehandlingsprogram for den enkelte behandlingsenheten og en optimeringsdel der en ut fra gitte målsettinger for arealene velger optimal skogbehandling. Framskrivinger og økonomiske beregninger for enkeltbestand er basert på «middeltreet», beskrevet gjennom grunnflatemiddeldiameter (Dg) og grunnflateveid middelhøyde (HL), og treantallet. I tillegg bygger framskrivingene på forutsetninger for skogbehandlingen. Når det legges restriksjoner på bruken av arealet, altså at bare areal som kan nyttes til vanlig skogsdrift tas med i beregningene, synker arealet med så vidt over 20% og nåverdien med snaut 5% (maksimering av nåverdien og 3% rentefot). Når 2% rentefot benyttes, synker nåverdien med under 2 prosentpoeng. Balansekvantumsberegningene gir lavere nåverdier enn ved maksimering av nåverdien, hvilket kommer av den relativt store andelen eldre skog. For balansekvantum er forskjellen i nåverdi for beregninger med og uten restriksjoner på arealet relativt liten, henholdsvis noe over 3 og 1 prosentpoeng for rentefot 3 og 2%

Ressursoversikt og potensial for virkeproduksjon på Norges landbrukshøgskoles skogeiendom

Serien het tidligere INA fagrapportHøyskoleskogen har eksistert som forvaltningsenhet siden 1859 og høyskoleskogen av i dag er et resultat av langsiktig innsats i skogskjøtsel. Produktivt skogareal har på grunn av omdisponering og tilkjøp av areal økt fra 1061 daa i 1938 til 1752 daa i 2000. Samtidig har en større andel areal fått status hvor andre formål enn tømmerproduksjon er prioritert. Dette betyr at utnyttelsen av produksjonsmulighetene samt fokus på kvalitetsproduksjon er prioritert lavere enn ellers. Produktivt areal i normal skogsdrift var ved siste takst 1394 daa. Skogen drives bevisst etter flerbruksprinsippet, og etter 1998 er også ”Levende skogs” standarder innført. Skogsdriften er med dette sertifisert kollektivt i Viken skogeierforening. Skogen preges av en høy løvskogandel med dominans av bjørk. Alle tredannende arter som vokser naturlig i Norge, finnes enten som solitære trær eller i grupper og bestand i Høgskoleskogen. Løvtreandelen er vel 30% av stående volum, mens furua har en areal- og volumandelen på ca. 10%. Skogens mange funksjoner - som undervisningsrom, friluftsområde, arboret, forsøksfelt, urbane områder og fredete arealer - gjør det viktig å opprettholde flest mulig naturtyper. Bestandsinndeling for taksten er gjort ved hjelp av stereoskopisk betraktning med utgangspunkt i bestandsinndelingen fra forrige takst og flybilder. Bestandsinndelingen foreligger i digital form og alle arealtall er basert på det digitale bestandskartet. Taksten er gjennomført som en intensiv bestandstakst. Registreringene er gjennomført ved å legge ut et systematisk prøveflatenett i det enkelte bestand. I tillegg til vanlige registreringer er alle døde trær med rota innenfor prøveflatene registrert. Totalt registrert areal i skogen er 1949 daa. 197 daa er uproduktiv mark eller omdisponert til andre formål, slik at produktivt areal til skogproduksjon er 1752 daa. Totalt areal disponert til vanlig skogsdrift er 1394 daa. Totalt stående volum i skogen er 34 673 m3 , hvorav 7 958 m3 befinner seg på arealer som ikke er i vanlig bruk. En overveiende del av volumet (70%) befinner seg i hogstklasse IV. Total årlig tilvekst summerer seg til 1080 m3 , eller 3.1% (5.2%, 3.1% og 2.2% i hogstklassene III, IV og V). Hoveddelen av tilveksten finner en i hogstklasse IV (64%) og på høyere boniteter (H40≥17 = 93%). Død ved har ingen spesiell fordeling verken på bonitet eller hogstklasse, men relativ mengde død ved er lavere i h.kl. III enn i h.kl. IV og V. Å fordele relativ mengde død ved på treslag i stedet for hogstklasse gir noe endret fordelingen, ved at bestand der lauv er dominerende treslag har mest død ved. Furu skiller seg ut ved å ha lite død ved pr arealenhet i forhold til de andre treslagene. Avvirkningsprognosene er gjort med planleggingsverktøyet SGIS, som består av et grafisk grensesnitt for behandling av datamaterialet (Arc-View), en simuleringsdel (Gaya) som beregner mulige skogbehandlingsprogram for den enkelte behandlingsenheten og en optimeringsdel der en ut fra gitte målsettinger for arealene velger optimal skogbehandling. Framskrivinger og økonomiske beregninger for enkeltbestand er basert på «middeltreet», beskrevet gjennom grunnflatemiddeldiameter (Dg) og grunnflateveid middelhøyde (HL), og treantallet. I tillegg bygger framskrivingene på forutsetninger for skogbehandlingen. Når det legges restriksjoner på bruken av arealet, altså at bare areal som kan nyttes til vanlig skogsdrift tas med i beregningene, synker arealet med så vidt over 20% og nåverdien med snaut 5% (maksimering av nåverdien og 3% rentefot). Når 2% rentefot benyttes, synker nåverdien med under 2 prosentpoeng. Balansekvantumsberegningene gir lavere nåverdier enn ved maksimering av nåverdien, hvilket kommer av den relativt store andelen eldre skog. For balansekvantum er forskjellen i nåverdi for beregninger med og uten restriksjoner på arealet relativt liten, henholdsvis noe over 3 og 1 prosentpoeng for rentefot 3 og 2%.The university forest was established as a management unit in 1859 and the forest of today is the result of long term efforts in silvivculture. Productive forest area has, due to rearrangement and purchase increased from 106 ha in 1938 to 175 ha in 2000. Simultaneously, an increasing part of the forest has achieved a status where timber production is not prioritised. Productive forest area utilised for normal forest operations is 139 ha. The forest is run according to multiple use principles and from 1998 by the standards of the Norwegian ”Living forests” system. Forest operations are collectively certified through the forest owners association. The forest is characterised by a high share of broad leaves, mainly birch. All tree forming species found in Norway are either found as solitair trees or in stands in the university forest. Broad leaves has a 30% share of the standing stock in volume, while scots pine only constitute 10% both in area and volume. The forest’s multi functionality – as a teaching place, recreation area, arboretum, research field and even conservation area – makes it important to maintain as many different types of nature as possible. The divison of treatment units for the inventory was done by stereoscopic observation based on previous divison and aerial photographies. The divison of treatment units exists in digitial format and all area figures are based on the digital stand map. The inventory is an intensive “standinventory”. Registrations are performed distibuting a systematic grid of sample plots for registration in each stand. In each stand all dead trees with the root inside the sample plot were registered. The total area of the forest is 195 ha. 20 ha is non-productive or in use for other purposes, thus the productive area for timber production is 175 ha. Total area engaged in normal forest operations is 139 ha. The total standing stock is 34 673 m3 , of which 7 958 m3 is in restricted areas. A large share of the standing stock (70%) is in age class IV. The annual increment is 1080 m3 , or 3.1% (5.2%, 3.1% og 2.2% in age classes III, IV and V). Mainly, increment takes place in age class IV (64%) and in areas with high site indexes (H40≥17 = 93%). Dead wood shows no special distribution either on site index or age class, but the relative share of dead wood is lower in age class III than in age classes IV and V. When considering the amount of dead wood in relation to main species in the stand, one can see that stands dominated by broad leaves have the most dead wood. Pine stands stand out by holding little dead wood compared to other species. Timber production analyses are performed with the planning tool SGIS, which consists of a graphical user interface for analysing data (Arc-View), a stand simulator (Gaya) that calculates possible treatment scedules for each management unit and an optimisation tool choosing the optimal forst management given certain overall goals and restrictions. All projections and economical calculations are based on the «mean tree», described by the mean diameter by basal area and Lorreys height, and the number of trees. In addition, there is a complex set of asssumptions regarding stand treatment. Putting restrictions on the use of area, i.e. only considering areas with normal forest operations, leads to a 20% decrease in area and 5% decrease in net present value (NPV) (when maximising net present value for 3% interest rate). For 2% interest rate, NPV decreases less than 2%. Nondecreasing harvest paths yield lower NPV compared to maximisation of NPV without restrictions on harvest because of the high share of forest in older age classes. For non-decreasing harvest paths the difference in NPV for situations with and without restrictions on area is small, respectively 3 and 1% for 3 and 2% interest rate

Evaluating Financing of Forestry in Europe (EFFE) : Country report : Norway

Serien het tidligere INA fagrappor