PartnerHallen

ElementPartner har lenge hatt en idé rundt et prosjekt som har fått navnet PartnerHallen. Målet med prosjektet har vært å utvikle et sett med betongelementer som danner basen for et ubestemt antall prosjekter av ulik størrelse og med ulike bruksområder. Denne oppgaven har hatt som mål å utvikle og konkretisere dette prosjektet. ElementPartner har definert forutsetninger og ønsker for prosjektet, og dette har ført an arbeidet med det som har resultert i PartnerHallen. Målet med prosjekteringen av PartnerHallen har vært å utvikle en lager-/industrihall bestående av betongelementer. Hallen er utformet med sikte på å være skalerbar og demonterbar, og det er undersøkt muligheten for å benytte basaltfiber som armering i betongen. Byggverket er utviklet for tre ulike nivåer med krav til energieffektivitet. For å nå ut i markedet er det også tatt hensyn til at hallen skal være konkurransedyktig på pris. Bacheloroppgaven har tatt utgangspunkt i veletablert teori og godkjent regelverk for å finne de beste og mest holdbare løsningene. Det er brukt ulike kilder for å dokumentere grunnlaget for dimensjoneringen og prosjekteringen, og fagfolk fra ulike felt er brukt i utviklingen av prosjektet. Ved hjelp av beregninger for hånd og i dataprogrammer er det dokumentert at konstruksjonen har påkrevde bærende egenskaper. Aktuelle laster som kan opptre på konstruksjonen er identifisert, og avgrensninger er gjort der det er nødvendig. Utformingen av betongelementene og prosessen med å utarbeide denne er beskrevet, og vurderinger med hensyn til konstruksjonens skalerbarhet og demonterbarhet er drøftet. Utforming og dimensjoner er også presentert ved hjelp av tegninger og modeller. Beregning av U-verdi med hensyn til tre ulike krav for energi er utført, og brannteknisk prosjektering med preaksepterte løsninger er beskrevet. Det er også vist overslag til en kalkyle for et eksempel på en PartnerHall. Gjennom oppgaven viser vi at det er mulig å utvikle et nyskapende og fremtidsrettet prosjekt for lager- og industrihaller bestående av betongelementer. Vi viser hvordan skrudde forbindelser og sveisede ståldetaljer legger til rette for montering og demontering av elementer. Ved bruk av fleksible og robuste bæresystemer har vi utviklet en hall som kan skaleres både opp og ned i størrelse, samtidig som den har tilfredsstillende kapasitet til å ta opp lastene som påføres, eller kan bli påført, konstruksjonen. Oppgaven viser at det er mulig å utfordre godt etablerte byggematerialer ved å delvis benytte basaltfiber som armering i betongen. Energieffektive industribygg er fullt oppnåelig, og i oppgaven vises det hvor lite som skal til for å oppnå resultater som er mye bedre enn det som i dag er minimumskrav. Til slutt blir det også presentert hvordan en konstruksjon med alle disse egenskapene kan leveres til en konkurransedyktig pris. Vi er stolte av å i oppgaven kunne presentere PartnerHallen; en innovativ, nyskapende og fleksibel betonghall som dekker dagens og morgendagens behov

Legemiddelgjennomgang for sykehjemsbeboere; gjennomføring og rapportering

Tema/problemstilling: ​​Mange sykehjemsbeboere har flere tilstander på én gang og står dermed ofte på mange medisiner. Alle sykehjemsbeboere har derfor en lovpålagt rett på legemiddelgjennomgang (LMG) ved ankomst, minst én gang årlig og generelt ved behov. Helsedirektoratet fører statistikk via SSB over LMG hos langtidsbeboere, og avdekker at nesten 50 % av kommunene ikke har rapportert om LMG er utført eller ikke. Antall rapporterte gjennomførte LMG stemmer altså nødvendigvis ikke med faktisk utførte LMG. I denne oppgaven har vi sett på måter å forbedre gjennomføring og rapporteringen av LMG med utgangspunkt i vårt valgte mikrosystem. Kunnskapsgrunnlag: ​​Det finnes godt dokumenterte anbefalinger på at LMG bør gjennomføres, samt flere studier med forslag til hvordan. Kunnskapsgrunnlaget for økt rapportering som forbedringsstrategi er moderat, mens sjekklister synes å anbefales som en del av en generell tilnærming til risikoreduksjon. Tiltak/kvalitetsindikator: ​​Som tiltak for å øke gjennomføringen og rapporteringen av LMG i vårt mikrosystem, vil vi anbefale implementering av en sjekkliste til bruk ved LMG. Den består av syv punkter og skal fylles ut av lege og sykepleier. Kvalitetsindikatorene vi har valgt til å belyse om tiltaket vårt er effektivt, er LGM hos sykehjemsbeboere på tre nivåer: på sykehjemmet, etter uttrekk fra IPLOS-registeret og ved publikasjon i nasjonale kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet. Ledelse/organisering: ​​Alle som har en rolle i gjennomføringen av LMG må involveres i prosjektet, først og fremst sykehjemslegen og de fagansvarlige sykepleiere. Kommunelegen kan ha rollen som å lede/følge opp prosjektet. Helsedirektoratet kan også tenkes å være nyttig ved implementeringen da de kan øke oppmerksomhet og kunnskap om rapportering. En naturlig start for prosjektet er opplæring av alle involverte parter i gjennomføring og dokumentasjon av LMG innen utgangen av 2018. Sjekklisten bør implementeres så snart det lar seg gjøre slik at den er godt innarbeidet ved årsskiftet 2018/2019. Konklusjon: ​​Vi anbefaler å starte et prøveprosjekt av ett års varighet med bruk av sjekklisten for LMG ved Bjørkelangen sykehjem. Om det kan dokumenteres at tiltaket har effekt vil det være grunnlag for å kontinuere bruken av sjekklisten

Legemiddelgjennomgang for sykehjemsbeboere; gjennomføring og rapportering

Tema/problemstilling: ​​Mange sykehjemsbeboere har flere tilstander på én gang og står dermed ofte på mange medisiner. Alle sykehjemsbeboere har derfor en lovpålagt rett på legemiddelgjennomgang (LMG) ved ankomst, minst én gang årlig og generelt ved behov. Helsedirektoratet fører statistikk via SSB over LMG hos langtidsbeboere, og avdekker at nesten 50 % av kommunene ikke har rapportert om LMG er utført eller ikke. Antall rapporterte gjennomførte LMG stemmer altså nødvendigvis ikke med faktisk utførte LMG. I denne oppgaven har vi sett på måter å forbedre gjennomføring og rapporteringen av LMG med utgangspunkt i vårt valgte mikrosystem. Kunnskapsgrunnlag: ​​Det finnes godt dokumenterte anbefalinger på at LMG bør gjennomføres, samt flere studier med forslag til hvordan. Kunnskapsgrunnlaget for økt rapportering som forbedringsstrategi er moderat, mens sjekklister synes å anbefales som en del av en generell tilnærming til risikoreduksjon. Tiltak/kvalitetsindikator: ​​Som tiltak for å øke gjennomføringen og rapporteringen av LMG i vårt mikrosystem, vil vi anbefale implementering av en sjekkliste til bruk ved LMG. Den består av syv punkter og skal fylles ut av lege og sykepleier. Kvalitetsindikatorene vi har valgt til å belyse om tiltaket vårt er effektivt, er LGM hos sykehjemsbeboere på tre nivåer: på sykehjemmet, etter uttrekk fra IPLOS-registeret og ved publikasjon i nasjonale kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet. Ledelse/organisering: ​​Alle som har en rolle i gjennomføringen av LMG må involveres i prosjektet, først og fremst sykehjemslegen og de fagansvarlige sykepleiere. Kommunelegen kan ha rollen som å lede/følge opp prosjektet. Helsedirektoratet kan også tenkes å være nyttig ved implementeringen da de kan øke oppmerksomhet og kunnskap om rapportering. En naturlig start for prosjektet er opplæring av alle involverte parter i gjennomføring og dokumentasjon av LMG innen utgangen av 2018. Sjekklisten bør implementeres så snart det lar seg gjøre slik at den er godt innarbeidet ved årsskiftet 2018/2019. Konklusjon: ​​Vi anbefaler å starte et prøveprosjekt av ett års varighet med bruk av sjekklisten for LMG ved Bjørkelangen sykehjem. Om det kan dokumenteres at tiltaket har effekt vil det være grunnlag for å kontinuere bruken av sjekklisten

Cardiovascular, antidepressant and immunosuppressive drug use in relation to risk of cutaneous melanoma: A protocol for a prospective case-control study

The incidence of cutaneous melanoma (hereafter melanoma) has increased dramatically among fair-skinned populations worldwide. In Norway, melanoma is the most rapidly growing type of cancer, with a 47% increase among women and 57% among men in 2000–2016. Intermittent ultraviolet exposure early in life and phenotypic characteristics like a fair complexion, freckles and nevi are established risk factors, yet the aetiology of melanoma is multifactorial. Certain prescription drugs may have carcinogenic side effects on the risk of melanoma. Some cardiovascular, antidepressant and immunosuppressive drugs can influence certain biological processes that modulate photosensitivity and immunoregulation. We aim to study whether these drugs are related to melanoma risk.Methods and analysisA population-based matched case–control study will be conducted using nation-wide registry data. Cases will consist of all first primary, histologically verified melanoma cases diagnosed between 2007 and 2015 identified in the Cancer Registry of Norway (14 000 cases). Ten melanoma-free controls per case (on date of case melanoma diagnosis) will be matched based on sex and year of birth from the National Registry of Norway. For the period 2004—2015, and by using the unique personal identification numbers assigned to all Norwegian citizens, the case–control data set will be linked to the Norwegian Prescription Database for information on drugs dispensed prior to the melanoma diagnosis, and to the Medical Birth Registry of Norway for data regarding the number of child births. Conditional logistic regression will be used to estimate associations between drug use and melanoma risk, taking potential confounding factors into account.Ethics and disseminationThe project is approved by the Regional Committee for Medical Research Ethics in Norway and by the Norwegian Data Protection Authority. The study is funded by the Southeastern Norway Regional Health Authority. Results will be published in peer-reviewed journals and disseminated further through scientific conferences, news media and relevant patient interest groups

Use of immunomodulating drugs and risk of cutaneous melanoma: A nationwide nested case-control study

Purpose: Cutaneous melanoma is among the fastest growing malignancies in Norway and ultraviolet radiation (UVR) exposure is the primary environmental risk factor. Immunomodulating drugs can increase skin photosensitivity and suppress immune responses, and by such mechanisms influence melanoma risk. We, therefore, aimed to examine the associations between use of immunomodulating drugs and melanoma risk, at a nationwide population level. Patients and Methods: In the Cancer Registry of Norway, we identified all cases aged 18– 85 with a first primary cutaneous melanoma diagnosed in 2007– 2015 (n=12,106). These were matched to population controls from the Norwegian National Registry 1:10 (n=118,564), on sex and year of birth using risk set sampling. Information on prescribed drugs (2004– 2015) was obtained by linkage to the Norwegian Prescription Database (NorPD). Conditional logistic regression was used to estimate rate ratios (RRs) and 95% confidence intervals (CIs) for associations between use of immunomodulating drugs (immunosuppressants and corticosteroids) and melanoma risk, adjusted for ambient UVR and other drug use. Results: Compared with ≤ 1 prescription, use of ≥ 8 prescriptions of immunosuppressants was associated with increased risk of melanoma (RR 1.50, 95% CI 1.27, 1.77). Similar associations were found for subgroups of immunosuppressants: drugs typically prescribed to organ transplant recipients (OTRs) (RR 2.02, 95% CI 1.35, 3.03) and methotrexate (RR 1.27, 95% CI 1.04, 1.55). Similar results were found for high levels of cumulative doses and across all histological subtypes. Use of corticosteroids was not associated with melanoma risk. Conclusion: We found a positive association between use of immunosuppressants and melanoma risk, with the highest risk seen for drugs prescribed to OTRs. Knowledge about this risk increase is important for physicians and users of these drugs, for intensified surveillance, awareness and cautious sun exposure

Use of antidepressants and risk of cutaneous melanoma: a prospective registry-based case-control study

Melanoma is the cancer with the most rapidly rising incidence rate in Norway. Although exposure to ultraviolet radiation (UVR) is the major environmental risk factor, other factors may also contribute. Antidepressants have cancer inhibiting and promoting side effects, and their prescription rates have increased in parallel with melanoma incidence. Thus, we aimed to prospectively examine the association between use of antidepressants and melanoma by using nation-wide data from the Cancer Registry of Norway, the National Registry, the Norwegian Prescription Database and the Medical Birth Registry of Norway.All cases aged 18-85 with a primary cutaneous invasive melanoma diagnosed during 2007-2015 (n=12,099) were matched to population controls 1:10 (n=118,467) by sex and year of birth using risk-set sampling. We obtained information on prescribed antidepressants and other potentially confounding drug use (2004-2015). Conditional logistic regression was used to estimate adjusted rate ratios (RRs) and 95% confidence intervals (CIs) for the association between overall and class-specific use of antidepressants and incident melanoma.Compared with ≤1 prescription, ≥8 prescriptions of antidepressants overall were negatively associated with melanoma (RR 0.81 CI 0.75-0.87). Class-specific analyses showed decreased RRs for selective serotonin reuptake inhibitors (RR 0.82 CI 0.73-0.93) and mixed antidepressants (RR 0.77 CI 0.69-0.86). The negative association was found for both sexes, age ≥50 years, residential regions with medium and highest ambient UVR exposure, all histological subtypes, trunk, upper and lower limb sites and local disease.Use of antidepressants was associated with decreased risk of melanoma. There are at least two possible explanations for our results; cancer-inhibiting actions induced by the drug and less UVR exposure among the most frequent users of antidepressants

Amphipathic barbiturates as marine product mimics with cytolytic and immunogenic effects on head and neck squamous cell carcinoma cell lines

Publisher Copyright: Copyright © 2023 von Hofsten, Langer, Korelin, Magnussen, Ausbacher, Anderssen, Salo, Strøm, Bayer, Al-Samadi and Berge.The incidence of head and neck squamous cell carcinoma (HNSCC) is increasing and the conventional treatments for this form of cancer can be tough. Despite the success of existing immunotherapies in some HNSCC patients, many do not respond to this type of treatment. Thus, the development of novel anti-cancer therapies should be prioritized. In the current study, the anticancer activity of a panel of novel compounds, herein termed marine product mimics (MPMs), against HNSCC cell lines is explored. The previously reported compound MPM-1, which is structurally related to the novel MPMs, was shown to have promising effects on the HNSCC cell line HSC-3. The results from the current study indicate that the novel MPMs are more potent than MPM-1 but cause a similar type of cell death. The results indicated that the MPMs must cross through the cell membrane to exert their action and that they are lysosomotropic. Further experiments showed that some of the MPMs could induce phosphorylation of eukaryotic initiation factor 2α (eIF2α) in HSC-3 and UT-SCC-24A cells, which indicates that they can activate the integrated stress response that is strongly associated with immunogenic cell death. Cell surface expression of calreticulin and release of HMGB1 and ATP, which are all hallmarks of immunogenic cell death, was also demonstrated in HSC-3 and UT-SCC-24A cells treated with MPMs. This suggests that the MPMs are interesting candidates for future HNSCC cancer therapies.Peer reviewe