Creation of a Robust Company: A case-study of the Face2Face group

Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å belyse muligheter for selskaper å forberede seg på utfordringer tilknyttet nødvendige organisatoriske endringer som en følge av vekst. Når et selskap vokser vil også de administrative behovene vokse. I tjenesteytende selskaper er antall ansatte ofte tett knyttet sammen med selskapets omsetning. Det er selskapets ansatte som står for tjenestene som leveres, dermed er det også disse ansatte som står for generering av inntekter i selskapet. Et tjenesteytende selskap som vokser vil ofte være et selskap som opplever en økt mengde ansatte, samtidig som de opplever en økning i omsetningen. Profittgraden i selskapet er derimot helt avhengig av hvor effektivt selskapet klarer å håndtere denne veksten. Flere ansatte og høyere omsetning betyr ikke automatisk et resultat som viser høyere lønnsomhet. Funnene jeg har gjort i denne oppgaven viser en situasjon i et selskap som ser ut til å ha større fokus på nettopp økt omsetning sammenlignet med lønnsomheten. Kanskje det er feil å si at fokuset ikke er på lønnsomheten, men det virker å være tydelig at selskapets fokus på omsetning og øvrige forhold er i ubalanse. Forhold som ansattes tillitt til ledelse, forståelse for sammenhenger mellom avdelinger, ledelsens syn på behov for kompetanseutvikling internt og mer, kan antyde forhold med rom for vesentlig forbedring. Dette viser flere teorier til at er forhold som kan påvirke effektiviteten i en organisasjon negativt. Spesielt ettersom en organisasjon vokser seg større, der behovet for en mer strukturert og profesjonell linje også vokser seg større. Jeg ønsker å bruke aktuell teori opp mot eksempler fra Face2Face konsernets utvikling, for å få innblikk i utfordringer skapt av vekst og hvordan disse utfordringene kan håndteres eller om mulig unngås. Mine funn i denne avhandlingen indikerer at mange av disse utfordringene kan håndteres ved å endre mentaliteten hos selskapets ansatte og ledere. Det er personene et selskap består av, som utgjør selskapet som en organisasjon og ikke omvendt. Jeg vil forsøke å vise hvordan et selskap kan organisere seg slik at de kan møte enhver utfordring forberedt ved å praktisere Peter M. Senges ”fem disipliner”.With this paper, I wish to highlight possibilities for companies to prepare for the challenges associated with the necessary organizational changes as a result of growth. When a company grows, then the administrative needs also grows. In service-companies the number of employees are often closely linked with the company's revenue. The company's employees are responsible for deliverance of the services the company offers, thus it is also those employees that are creating the revenue in the company. A service company that is growing will often be a company that is experiencing an increasing amount of employees, while also experiencing an increase in turnover with employees. The profit-ratio of the company however, is entirely dependent on how effectively the company is able to handle growth. More staff and higher revenue does not automatically mean higher profitability. My findings in this study shows a situation with a company that seems to have a greater focus on increased sales compared to profitability. Perhaps it is wrong to say that the focus on profitability is absent, but it seems to be clear that the company's focus on sales and other factors are out of balance. Factors like employee-confidence in management, understanding between departments, the management's perception of the need for developing skills internally and more, shows signs of circumstances where there is room for substantial improvement. Several theories refer to factors that may affect the effectiveness of an organization negatively. Especially as an organization grows larger, where the need for a more structured and professional line also grows larger. I want to use current theory in the examples from Face2Face Group's development, to gain insight into the challenges created by growth and how these challenges can be managed or avoided if possible. My findings in this thesis indicate that many of these challenges can be met by changing the mentality of the company's employees and managers. It is the people in a company that makes the company an organization, not vice versa. I will attempt to show how a company can organize themselves to a degree were they are prepared to meet any challenge, this by practicing Peter M. Senges' “five disciplines”.M-E

Fiskebiologiske undersøkelser i Todalselva – Aure kommune. Ungfiskundersøkelser, bonitering, genetisk integritet og økologisk tilstandsklassifisering

Berg, M. & Bergan, M.A. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Todalselva – Aure kommune. Ungfiskundersøkelser, bonitering, genetisk integritet og økologisk tilstandsklassifisering. NINA Rapport 2225. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellingene i Todalselva og Kvistdalselva i 2021, der sammenslått ungfisktetthet av laksefisk er benyttet til å gjøre en økologisk tilstandsvurdering. Innsamlede data fra boniteringen av øvre halvdel av Todalselva opp til anadrom vandringsbarriere høsten 2022, samt tilløpsbekker/elver, er anvendt i en vurdering av vassdragets egnethet (produksjonsevne) for laksefisk. Funn fra feltbefaringen av elveløpet er nedtegnet, og eventuelle uregelmessigheter/interessepunkter i form av menneskeskapte påvirkninger eller andre forhold som kan påvirke fiskebestanden i vassdraget, er registrert. Genetisk analyser av opphav på laksunger, samlet inn fra hele anadrom del av Todalselva (jfr. Kvalitetsnormen for villaks), vil øke presisjon i vurderingene av kvalitetselementet laksefisk. Disse resultatene presenteres i en separat NINA-rapport, der et stort antall norske laksebestander er undersøkt for genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. På de ni el-fiskestasjonene i Todalselva og to el-fiskestasjoner i Kvistdalselva ble det til sammen fanget 212 laksunger (55 %) og 171 ørretunger (45 %). Det ble fanget fiskeunger av begge arter på alle el-fiskestasjonene, med unntak av de tre øverste områdene i Todalselva, der det kun ble registrert ørret. Det generelle bildet er at laksungene noe overraskende domineres av eldre årsklasser (≥ 1+), der kun 28 % av de fangede laksene tilhører alderskategorien 0+. Dette er imid-lertid i samsvar med funn gjort under gytefisktellingene (lysfiske) i 2020, der det ble funnet et svært lavt antall laks (n=14) sammenlignet med ørret (n=161). Tettheten av 0+ laks varierte fra 13 individ til 77 individ per 100 m2, mens eldre årsklasser (≥ 1+) laks hadde tettheter fra 5 individ til 78 individ. Av ørret dominerte årsyngel (0+) på de aller fleste stasjonene. Tetthetene av årsyngel ørret varierte fra 0 til 41 individer per 100 m2, mens eldre årsklasser (≥ 1+) hadde tettheter fra 2 til 52 individer per 100 m2 elveareal. En samlet økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som biologisk kvalitetselement, viser at fem av totalt ni stasjoner i Todalselva oppnår en samlet ungfisktetthet som er høyere enn grenseverdien for «Svært god» økologisk tilstand. To stasjoner oppnår «Moderat» tilstand og to stasjoner oppnår henholdsvis «Dårlig» og «Svært dårlig» tilstand. Økologisk tilstandsvurdering av ungfisktetthetene i Kvistdalselva viste tettheter innenfor henholdsvis «Svært god» og «God» økologisk tilstand. Resultatene fra de tre øverste stasjonene i Todalselva (T7-T9) viser en gradvis reduksjon i ungfisketettheter, og at laksunger er fraværende i fangstene. Samtlige av disse ligger oppstrøms et elveavsnitt der det identifiseres flere naturlige, vannføringsavhengige vandringshindre, som i sum kan påvirke mulighetene for oppvandring av gytefisk betydelig mellom år. Videre var den øverste stasjonen (T9) tørrlagt ved feltbefaring i 2022, og kan forklare de lave tetthetene året før, samt fravær av årsyngel. Bonitering av øvre halvdel av Todalselva og sideelver opp til den naturlige vandringsbarrieren for sjøvandrende laksefisk viser et uberørt og intakt vassdrag, med tilnærmet lik naturtilstand over det hele. Elveløpet er spesielt variert, med arealer egnet for gyting, oppvekstareal for eldre fiskeunger og standplasser (kulper og dyprområder) i umiddelbar nærhet til hverandre. Rekrutteringsforholdene for laksefisk vurderes samlet sett som svært gode. Gytefisktellinger utført i nedre halvdel av Todalselva høsten 2020 gir det samme bildet av denne strekningen, med na-turlig gode produksjonsbetingelser for laksefisk. Sideelvene Kvistdalselva, Fjellsbekkelva, Sleipåa og Bølielva har viktige funksjoner for fiskesamfunnet i hovedelva. Samtlige vurderes å ha naturtilstand, med naturlige vassdragskvaliteter som på hver sin måte optimaliserer fiskeproduksjon av laksefisk. Våre undersøkelser viser at Todalselva har en anadrom strekning på 7,3 kilometer. Dette er om lag 500 meter lengre enn det som er oppgitt i Lakseregisteret. Sideelvene Bølielva (0,2 km), Sleipåa (1,2 km), Fjellsbekkelva (0,35 km) og Kvistdalselva (0,8 km) bidrar med ytterligere 2,5 kilometer elvestrekning for sjøvandrende laksefisk. Feltbefaring høsten 2022 avdekker en om lag 200 meter lang sammenhengende strykstrekning, lokalisert 5,3 kilometer opp i Todalselva. Elvepartiet har flere vertikale fall/fosser, som forhindrer laks og sjøørret fra å bruke de øverste delene av vassdraget til gyte – og oppvekstområder. Det anbefales å se på muligheter for å iverksette fysiske tiltak på den angitte elvestrekningen, med det formål at laks og sjøørret skal kunne vandre fritt forbi, slik at oppstrøms elvearealer kan anvendes som utvidede gyte- og oppvekstområder. Historisk har det foregått en del myrgrøfting med etablering av plantefelt for barskog langs de midtre delene av Todalselva. Videre er et masseuttak ved Todalssetra og ved utløpet av Fjellsbekkelva andre synlige inngrep knyttet til vassdraget (Dolmen 1989). En sumvurdering av inngrepsomfanget tilsier at de har liten innvirkning på det ferskvannsøkologiske miljøet i vassdraget. De samlede resultatene fra Todalselva med sidevassdrag viser et elvesystem i tilnærmet naturtilstand, med få menneskeskapte påvirkninger. Dette skyldes delvis den geografiske lokaliseringen av vassdraget, men er i stor grad knyttet til at vassdraget ble vernet mot kraftutbygging allerede i 1993. Sistnevnte har vært avgjørende for å begrense nye inngrep, og er et svært godt eksempel på viktigheten av å verne natur. Til tross for dette, finnes trusselfaktorer i fjord - og havområdene for fiskebestandene i vassdraget. Dette er viktige habitater som laks og ørret brukes til sin næringsvandring og øvrig livshistorie, der lakselus og genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks nevnes særskilt. Det vil derfor være svært viktig å verne Todalselva og resten av nedbørfeltet for nye inngrep. Med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsene vil en faglig anbefaling være å innlemme Todalselva som referansevassdrag for sjøørret for vannområde Nordre Nordmøre

Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune. Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg

Bergan, M.A. & Berg, M. 2022. Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune – Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg. NINA Rapport 2187. Norsk institutt for naturforskning Staursetelva ligger i Heim kommune, og drenerer ut i Vinjefjorden, om lag 6 kilometer vest for Vinjeøra. Laks og sjøørret kan vandre opp til en foss drøyt to kilometer opp i vassdraget. Ovenfor fossen lever en elvestasjonær ørretbestand. Staursetelva hadde opprinnelig en rekke tilløpsbekker fra intakte myrområder og vatn i anadrom strekning, som var avgjørende for fiskeproduksjonen. Omfattende inngrep med grøfting, senking og kanalisering for landbruksformål fra starten av 1960-tallet har imidlertid ført til at Staursetelva med sidegrener er sterkt forringet med hensyn til fiskeproduksjon. NINA har på oppdrag fra Heim kommune gjennomført resipientvurderinger av Staursetelva. Formålet med undersøkelsene har vært å vurdere effektene på det akvatiske miljøet i anadrom strekning av vassdraget ved etablering av nytt vannrenseanlegg på Staurset, med utslippspunkt av spyle-/prosessvann, der jernklorid anvendes som fellingskjemikalie. Videre er det foretatt vurderinger avmiljøeffektene av dagens utslipp fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, oppstrøms anadrom strekning av Staursetelva. Øvrige inngrep, endringer og belastninger er sumvurdert for vassdraget, i tråd med vannforskriften. I juni 2022 ble det gjennomført ungfisk- og bunndyrundersøkelser i Staursetelva, samt en problemkartlegging av anadrom del av vassdraget, som inkluderer dagens utslippspunkt fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken. Tilgjengelig litteratur fra Staursetelva i form av fagrapporter, flyfoto og annen dokumentasjon er benyttet for å underbygge funn, og belyse før og nå-situasjonen i vassdraget. Ungfiskundersøkelsene fra 2022 viser at anadrom strekning av Staursetelva har unaturlig svake ungfiskbestander av laks og ørret/sjøørret. Ørret dominerer i fangstene, men det ble også fanget laksunger ved el-fiske (10 % av totallfangst). I tillegg ble ål påvist i nedre del av elva. Samlet tetthet av laksefisk på anadrom strekning varierte fra 2,8-11,4 fisk per 100 m2 elveareal («Svært dårlig» økologiske tilstand), mens referansestasjonen på stasjonær strekning hadde en estimert tetthet på 32 fisk per 100 m2 elveareal («Dårlig» økologiske tilstand). I tilstandsklassifiseringen av Staursetelva, på bakgrunn av bunndyrundersøkelser i juni 2022, oppnår alle undersøkte stasjoner i Staursetelva enten «God» eller «Svært god» økologisk tilstand. Ekspertvurdering av miljøtilstanden ved den enkelte stasjon, som inkluderer en vurdering av bunndyrfaunaens mangfold, dominansforhold og strukturelle/funksjonelle sammensetning, underbygger den økologiske tilstandsklassifiseringen. Problemkartleggingen av anadrom strekning i Staursetelva og sidevassdraget Nesbekken (med Hovdvatnet/Hovdmyrene) avdekker uvanlig store hydromorfolgiske inngrep og endringer med betydning for dagens økologiske tilstand for vannforekomstene. Med hensyn til kvalitetselementet laksefisk, spesielt sjøørret, synes dagens hydromorfologiske tilstand å ha redusert opprinnelig produksjonspotensiale og bestandsstørrelse i så stor grad, at omfattende tiltak (gjenåpning og restaurering) for ånærme seg miljømål etter vannforskriften synes påkrevd for vannforekomsten. Slike tiltak vil også være svært positivt for ål i vassdraget. Disse fysisk-/tekniske inngrepene er landbruksrelaterte, stammer stort sett fra tidsperioden 1950 -1970, samt at også stadig nye inngrep har bidratt til at samlet økt inngrepsomfang synes langt over det akseptable for norske vannforekomster. Problemkartlegging av dagens utslippspunkt av prosessvann fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, med enkle kvalitative bunndyrundersøkelser i felt, konkluderer med at bekken synes vannkjemisk ulevelig for bunndyr på en om lag 500 meter lang strekning nedstrøms utslippet. Resipientkapasiteten er langt på vei overskredet, og bekken er ikke i stand til selvrensing og opprettholdelse av et tilfredsstillende godt vannmiljø. Som følge av Staursetelvas lave resipientkapasitet i mange perioder av året, og en sumvurderingen av dagens tilstand for vannforekomsten, frarådes utslipp av prosessvann med jernklorid til elva i anadrom strekning. Den beste faglige tilrådningen kan være å føre vannet direkte til sjø i egen ledning. Utslipp til sjø vil ikke gi like store negative miljøeffekter, da resipientkapasiteten er mye større enn Staursetelva. Uavhengig av fysisk lokalisering på vannrenseanlegget, så bør det prioriteres å bruke løsninger som både reduserer utslippsmengden av jernklorid i direkteutslipp til elva, og det bør planlegges sedimentasjonsbassenger eller andre fordrøynings-løsninger, som gir avgiftning og utfelling av jern, samt at jernslammet fanges opp, før dette utslippet når resipientene

Problemkartleggende undersøkelser av bekker og småvassdrag i Heim kommune med laksefisk som biologisk kvalitetselement

Berg, M. & Bergan, M.A. 2023. Problemkartleggende undersøkelser av bekker og småvassdrag i Heim kommune med laksefisk som biologisk kvalitetselement. NINA Rapport 2249. Norsk institutt for naturforskning Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging av anadrom strekning i totalt 51 vannforekomster i Heim kommune i 2021. Tetthet av ungfisk er benyttet til å angi en økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement jamfør vannforskriften. Videre har miljømessige flaskehalser, herunder menneskeskapte påvirkninger, som har risiko for å endre, eller allerede har endret naturtilstanden i vannforekomstene blitt forsøkt identifisert. Arbeidet i vassdragene i 2021 er å anse som «førstegangs» problemkartlegginger og ungfisktellinger, men bygger videre på metoder og tilnærminger i tilsvarende undersøkelser fra 2020 i kommunen (Berg & Bergan 2022). Det ble påvist laksefisk i 36 av de undersøkte vannforekomstene (71 %). Fravær av fiskesamfunn skyldes enten naturlige vandringsbarrierer i overgangen til sjø, at bekken/elva er uegnet for fisk eller at ulike menneskeskapte påvirkninger har ført til fravær av fisk i vannforekomsten. Totalt ble det fanget 265 ørretunger (84 %) og 52 laksunger (16 %). Med unntak av tre elver der det ble fanget flest laksunger (Eidselva, Leneselva og en av sidebekkene til Hollaelva (Sæterelva) dominerte ørret fangstene i resterende vannforekomster. Det ble påvist årsyngel av ørret (0+) i 29 vannforekomster. Tilsvarende ble ørretunger med alder ett år eller eldre (≥ 1+) påvist i 29 vannforekomster. Det ble påvist laksunger i 12 av vannforekomstene, men kun registrert årsyngel av laks i fem av disse. En samlet vurdering av økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement på til sammen 43 stasjoner resulterte i at 23 stasjoner fikk «svært dårlig tilstand» (44 %), 10 stasjoner «dårlig tilstand» (20 %), åtte stasjoner «moderat tilstand» (16 %), to stasjoner «god tilstand» (4 %) og sju stasjoner «svært god tilstand» (14 %). Enkelte bekker er vurdert å være naturlig fisketomme og er derfor ikke tatt med i vurderingsgrunnlaget, mens andre mangler forventede aldersgrupper av laks- eller ørretunger. For noen av disse kan man peke på konkrete forhold i bekken/elva som hovedårsak, mens andre krever oppfølgende undersøkelser og en grundigere metodisk tilnærming for å komme nærmere årsaker. Det er avdekket behov for tiltak i mange av de kartlagte vassdragene som har menneskeskapte inngrep, endringer eller andre unaturlige belastninger. Dette omfatter tiltak for å bedre oppgangsforholdene i både hovedløp og sidevassdrag, avbøtende tiltak mot forurensing/forsøpling, samt habitattiltak for å bedre gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Sjøvandrende laksefiskbestander i små vassdrag med utløp i ubeskyttede fjordområder, uten vern mot rømt laks og lakselus (ikke nasjonale laksefjorder), er spesielt utsatt. Fjordområdene som de undersøkte vannforekomstene i Heim har utløp i tilhører denne kategorien, der trusselbildet for enkelte av vannforekomstene knyttet til lakselus og rømt laks er vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Samlet belastning for laksefisk i ferskvanns - og sjøfasen er avgjørende for muligheten for å opprettholde livskraftige, tallrike bestander. Våre resultater og resultat fra andre tilsvarende undersøkelser har vist at omfanget av inngrep og forurensing er stort og økende i bekker og småvassdrag i Midt Norge. Det viktigste tiltaket vil være å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep og endringer for slik å redusere total belastning i vannforekomstene. Samtidig ser vi positive effekter av rettede tiltak i mange vannforekomster som tidligere ikke har tilfredsstilt vannforskriftens mål om minimum «God» økologisk tilstand

Bekkeundersøkelser i Heim og Surnadal - Problemkartlegging og tilstandsvurdering i bekker og småvassdrag med anadrom laksefisk som biologisk kvalitetselement

Berg, M. & Bergan, M.A. 2022. Bekkeundersøkelser i Heim og Surnadal - Problemkartlegging og tilstandsvurdering i bekker og småvassdrag med anadrom laksefisk som biologisk kvalitetselement. NINA Rapport 2086. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging på anadrom strekning i totalt 50 vannforekomster i gamle Halsa (n=40) og Surnadal kommune (n=10). Tetthet av ungfisk er benyttet til å angi en økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement. Videre har miljømessige flaskehalser, herunder menneskeskapte påvirkninger, som har risiko for å endre, eller allerede har endret naturtilstanden i vannforekomstene blitt forsøkt identifisert. Det ble påvist laksefisk i 35 av de i alt 50 undersøkte vannforekomstene (70 %). Fravær av fiskesamfunn skyldes naturlig vandringsbarriere i overgangen til sjø, at bekken/elva er uegnet for fisk eller menneskeskapte påvirkninger. Totalt ble det fanget 470 ørretunger (92,5 %) og 38 laksunger (7,5 %). Ørret dominerte fangstene i alle undersøkte bekker/elver. I de 35 bekkene/elvene det ble påvist ørret, ble det fanget årsyngel på kun 18 av totalt 46 stasjoner (39 %). Ørretunger med alder ett år eller eldre (≥ 1+) ble påvist på alle stasjonene med unntak av en. Det ble påvist laksunger i åtte av vannforekomstene, men kun registrert årsyngel av laks i en av disse. I syv vannforekomster hindrer menneskeskapte fysiske barrierer fisk i å utnytte det naturlige utbredelsesområdet. Med frie vandringsveier opp til naturlig barriere ville disse gitt totalt 872 meter ekstra anadrom strekning. En samlet vurdering av økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement på til sammen 43 stasjoner resulterte i at fjorten stasjoner fikk «svært dårlig tilstand» (33 %), tolv stasjoner «dårlig tilstand» (28 %), seks stasjoner «moderat tilstand» (14 %), tre stasjoner «god tilstand» (7 %) og åtte stasjoner «svært god tilstand» (18 %). Enkelte bekker er naturlig fisketomme, mens andre mangler forventede aldersgrupper av laks- eller ørretunger. For noen av disse kan man peke på konkrete forhold i bekken/elva som hovedårsak, mens andre krever oppfølgende undersøkelser og en grundigere metodisk tilnærming. Det avdekkes behov for tiltak i mange av de kartlagte vassdragene. Dette omfatter innsats for å bedre oppgangsforholdene i både hovedløp og sidevassdrag, avbøtende tiltak mot forurensing/forsøpling samt bedre gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Funn av laks (smolt) med opphav fra settefiskanlegget til Lerøy i Sandåa i Valsøyfjord gir grunn til bekymring knyttet til den genetiske integriteten i vassdraget og nærliggende elver. Videre er laksefiskbestander i små anadrome vassdrag som har utløp i ubeskyttede fjordområder uten et særskilt vern mot rømt laks og lakselus (ikke nasjonale laksefjorder) spesielt utsatt. Fjordområdene som de undersøkte vannforekomstene i Halsa og Surnadal har utløp i tilhører denne kategorien, men der omfanget av effektene som rømt laks og lakselus har på de ville laksefiskbestandene er ukjent. Sum-belastningene som sjøørret (og laks) opplever i ferskvanns - og sjøfasen vil uavhengig av dette være avgjørende for om det er mulig å ha og opprettholde livskraftige bestander. Våre resultater og andre undersøkelser har vist at omfanget av inngrep og forurensing øker med tiden i bekker og småvassdrag i Midt Norge. Det viktigste tiltaket vil være å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep, endringer og belastning. Samtidig ser vi positive effekter av rettede tiltak i vannforekomster, som ikke tilfredsstiller vannforskriftens mål om minimum «God» økologisk tilstand

Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune. Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg

Bergan, M.A. & Berg, M. 2022. Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune – Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg. NINA Rapport 2187. Norsk institutt for naturforskning Staursetelva ligger i Heim kommune, og drenerer ut i Vinjefjorden, om lag 6 kilometer vest for Vinjeøra. Laks og sjøørret kan vandre opp til en foss drøyt to kilometer opp i vassdraget. Ovenfor fossen lever en elvestasjonær ørretbestand. Staursetelva hadde opprinnelig en rekke tilløpsbekker fra intakte myrområder og vatn i anadrom strekning, som var avgjørende for fiskeproduksjonen. Omfattende inngrep med grøfting, senking og kanalisering for landbruksformål fra starten av 1960-tallet har imidlertid ført til at Staursetelva med sidegrener er sterkt forringet med hensyn til fiskeproduksjon. NINA har på oppdrag fra Heim kommune gjennomført resipientvurderinger av Staursetelva. Formålet med undersøkelsene har vært å vurdere effektene på det akvatiske miljøet i anadrom strekning av vassdraget ved etablering av nytt vannrenseanlegg på Staurset, med utslippspunkt av spyle-/prosessvann, der jernklorid anvendes som fellingskjemikalie. Videre er det foretatt vurderinger avmiljøeffektene av dagens utslipp fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, oppstrøms anadrom strekning av Staursetelva. Øvrige inngrep, endringer og belastninger er sumvurdert for vassdraget, i tråd med vannforskriften. I juni 2022 ble det gjennomført ungfisk- og bunndyrundersøkelser i Staursetelva, samt en problemkartlegging av anadrom del av vassdraget, som inkluderer dagens utslippspunkt fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken. Tilgjengelig litteratur fra Staursetelva i form av fagrapporter, flyfoto og annen dokumentasjon er benyttet for å underbygge funn, og belyse før og nå-situasjonen i vassdraget. Ungfiskundersøkelsene fra 2022 viser at anadrom strekning av Staursetelva har unaturlig svake ungfiskbestander av laks og ørret/sjøørret. Ørret dominerer i fangstene, men det ble også fanget laksunger ved el-fiske (10 % av totallfangst). I tillegg ble ål påvist i nedre del av elva. Samlet tetthet av laksefisk på anadrom strekning varierte fra 2,8-11,4 fisk per 100 m2 elveareal («Svært dårlig» økologiske tilstand), mens referansestasjonen på stasjonær strekning hadde en estimert tetthet på 32 fisk per 100 m2 elveareal («Dårlig» økologiske tilstand). I tilstandsklassifiseringen av Staursetelva, på bakgrunn av bunndyrundersøkelser i juni 2022, oppnår alle undersøkte stasjoner i Staursetelva enten «God» eller «Svært god» økologisk tilstand. Ekspertvurdering av miljøtilstanden ved den enkelte stasjon, som inkluderer en vurdering av bunndyrfaunaens mangfold, dominansforhold og strukturelle/funksjonelle sammensetning, underbygger den økologiske tilstandsklassifiseringen. Problemkartleggingen av anadrom strekning i Staursetelva og sidevassdraget Nesbekken (med Hovdvatnet/Hovdmyrene) avdekker uvanlig store hydromorfolgiske inngrep og endringer med betydning for dagens økologiske tilstand for vannforekomstene. Med hensyn til kvalitetselementet laksefisk, spesielt sjøørret, synes dagens hydromorfologiske tilstand å ha redusert opprinnelig produksjonspotensiale og bestandsstørrelse i så stor grad, at omfattende tiltak (gjenåpning og restaurering) for ånærme seg miljømål etter vannforskriften synes påkrevd for vannforekomsten. Slike tiltak vil også være svært positivt for ål i vassdraget. Disse fysisk-/tekniske inngrepene er landbruksrelaterte, stammer stort sett fra tidsperioden 1950 -1970, samt at også stadig nye inngrep har bidratt til at samlet økt inngrepsomfang synes langt over det akseptable for norske vannforekomster. Problemkartlegging av dagens utslippspunkt av prosessvann fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, med enkle kvalitative bunndyrundersøkelser i felt, konkluderer med at bekken synes vannkjemisk ulevelig for bunndyr på en om lag 500 meter lang strekning nedstrøms utslippet. Resipientkapasiteten er langt på vei overskredet, og bekken er ikke i stand til selvrensing og opprettholdelse av et tilfredsstillende godt vannmiljø. Som følge av Staursetelvas lave resipientkapasitet i mange perioder av året, og en sumvurderingen av dagens tilstand for vannforekomsten, frarådes utslipp av prosessvann med jernklorid til elva i anadrom strekning. Den beste faglige tilrådningen kan være å føre vannet direkte til sjø i egen ledning. Utslipp til sjø vil ikke gi like store negative miljøeffekter, da resipientkapasiteten er mye større enn Staursetelva. Uavhengig av fysisk lokalisering på vannrenseanlegget, så bør det prioriteres å bruke løsninger som både reduserer utslippsmengden av jernklorid i direkteutslipp til elva, og det bør planlegges sedimentasjonsbassenger eller andre fordrøynings-løsninger, som gir avgiftning og utfelling av jern, samt at jernslammet fanges opp, før dette utslippet når resipientene

Bekkeundersøkelser i Heim og Surnadal - Problemkartlegging og tilstandsvurdering i bekker og småvassdrag med anadrom laksefisk som biologisk kvalitetselement

Berg, M. & Bergan, M.A. 2022. Bekkeundersøkelser i Heim og Surnadal - Problemkartlegging og tilstandsvurdering i bekker og småvassdrag med anadrom laksefisk som biologisk kvalitetselement. NINA Rapport 2086. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging på anadrom strekning i totalt 50 vannforekomster i gamle Halsa (n=40) og Surnadal kommune (n=10). Tetthet av ungfisk er benyttet til å angi en økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement. Videre har miljømessige flaskehalser, herunder menneskeskapte påvirkninger, som har risiko for å endre, eller allerede har endret naturtilstanden i vannforekomstene blitt forsøkt identifisert. Det ble påvist laksefisk i 35 av de i alt 50 undersøkte vannforekomstene (70 %). Fravær av fiskesamfunn skyldes naturlig vandringsbarriere i overgangen til sjø, at bekken/elva er uegnet for fisk eller menneskeskapte påvirkninger. Totalt ble det fanget 470 ørretunger (92,5 %) og 38 laksunger (7,5 %). Ørret dominerte fangstene i alle undersøkte bekker/elver. I de 35 bekkene/elvene det ble påvist ørret, ble det fanget årsyngel på kun 18 av totalt 46 stasjoner (39 %). Ørretunger med alder ett år eller eldre (≥ 1+) ble påvist på alle stasjonene med unntak av en. Det ble påvist laksunger i åtte av vannforekomstene, men kun registrert årsyngel av laks i en av disse. I syv vannforekomster hindrer menneskeskapte fysiske barrierer fisk i å utnytte det naturlige utbredelsesområdet. Med frie vandringsveier opp til naturlig barriere ville disse gitt totalt 872 meter ekstra anadrom strekning. En samlet vurdering av økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement på til sammen 43 stasjoner resulterte i at fjorten stasjoner fikk «svært dårlig tilstand» (33 %), tolv stasjoner «dårlig tilstand» (28 %), seks stasjoner «moderat tilstand» (14 %), tre stasjoner «god tilstand» (7 %) og åtte stasjoner «svært god tilstand» (18 %). Enkelte bekker er naturlig fisketomme, mens andre mangler forventede aldersgrupper av laks- eller ørretunger. For noen av disse kan man peke på konkrete forhold i bekken/elva som hovedårsak, mens andre krever oppfølgende undersøkelser og en grundigere metodisk tilnærming. Det avdekkes behov for tiltak i mange av de kartlagte vassdragene. Dette omfatter innsats for å bedre oppgangsforholdene i både hovedløp og sidevassdrag, avbøtende tiltak mot forurensing/forsøpling samt bedre gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Funn av laks (smolt) med opphav fra settefiskanlegget til Lerøy i Sandåa i Valsøyfjord gir grunn til bekymring knyttet til den genetiske integriteten i vassdraget og nærliggende elver. Videre er laksefiskbestander i små anadrome vassdrag som har utløp i ubeskyttede fjordområder uten et særskilt vern mot rømt laks og lakselus (ikke nasjonale laksefjorder) spesielt utsatt. Fjordområdene som de undersøkte vannforekomstene i Halsa og Surnadal har utløp i tilhører denne kategorien, men der omfanget av effektene som rømt laks og lakselus har på de ville laksefiskbestandene er ukjent. Sum-belastningene som sjøørret (og laks) opplever i ferskvanns - og sjøfasen vil uavhengig av dette være avgjørende for om det er mulig å ha og opprettholde livskraftige bestander. Våre resultater og andre undersøkelser har vist at omfanget av inngrep og forurensing øker med tiden i bekker og småvassdrag i Midt Norge. Det viktigste tiltaket vil være å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep, endringer og belastning. Samtidig ser vi positive effekter av rettede tiltak i vannforekomster, som ikke tilfredsstiller vannforskriftens mål om minimum «God» økologisk tilstand

Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdrag til Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019

Solem, Ø., Holthe, E., Bakkestuen, V., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., T.B., Havn, Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Lykkja, O. 2021. Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdragtil Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019. NINA Rapport 1797. Norsk instituttfor naturforskning. I perioden 2017-2019 er det gjennomført problemkartlegging og ungfiskundersøkelser i 87 bekker og sidevassdrag tilhørende Orkla. Denne rapporten gir en vurdering av vassdragenes økologiske tilstand, med beregninger av tapt areal og redusert produksjonsevne for sjøørret (og laks) i 62 av sidevassdragene. En detaljert oppsummerende gjennomgang av hvert enkelt av de 87 vassdragene som er undersøkt i perioden er publisert i tidligere NINA-rapport. Resultatene fra undersøkelsene i Orkla gir et samlet arealtap beregnet til 22,3 % av det opprinnelige, grunnet menneskeskapte inngrep og endringer i de undersøkte sidevassdragene til Orkla. For vannmiljøet i flere av sidevassdragene viser dagens kunnskapsgrunnlag at summen av belastninger har redusert vann- og habitatkvaliteten mye, i tillegg til det konkrete tapet av areal. Samvirket mellom inngrep, endringer og i noen tilfeller vannkraftregulering synes omfattende, og vil i stor grad påvirke produksjonsevnen for laks og sjøørret i sidevassdragene til Orkla. Basert på denne sumvurderingen har vi beregnet at produksjonsevnen for laksefisk på gjenværende areal kun er 51,2 % av opprinnelig produksjonsevne. På bakgrunn av ungfiskundersøkelser i hovedelva Orkla framstår i dag små og mellomstore tilløpsvassdrag til Orkla som meget viktige for å opprettholde en livskraftig bestand av sjøørret i Orklavassdraget. Den betydningen sidevassdragene har for sjøørretbestanden, sammen med dagens trusselbilde både i sjø og ferskvann, kan derfor ikke understrekes sterkt nok. Med forholdsvis enkle og effektive tiltak er det et stort potensial for å gjenvinne mye av dagens tapte areal, og samtidig øke produksjonskapasiteten for sjøørret og laks. Tiltakene omfatter blant annet gjenoppretting av vandringsveier, forbedring av vann-/habitatkvalitet og etablering av sik-ker helårsvannføring i flere av sidevassdragene til Orkla. Gjenoppretting av vandringsveier og restaurering av gyte- og oppvekstområder for laksefisk i sidevassdragene synes her å være nøkkeltiltak for å øke produksjonsevnen. Dette er samtidig kostnadseffektive tiltak. Samtidig vil de mest påvirkede og inngrepsbelastede vassdragene kreve en større restaureringsinnsats. Det bør derfor nå settes fokus på tiltaksrettede prosjekter i sidevassdragene i Orklavassdraget, med utarbeiding av konkrete og prioriterte tiltaksplaner, med formål å gjenvinne tapt areal og øke produksjonsevnen i de mest berørte sidevassdragene

Resultater frafeltundersøkelser og problemkartlegging av sidevassdrag til Orkla. Kunnskapsgrunnlag for beregning av tapt areal og tiltaksforslag forsjøørretbekker i Orkla

Solem, Ø., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., Holthe, E., Havn, T.B., Jensås, J.G., Krogdahl, R., Lykkja, O. & Bakkestuen, V. 2021. Resultater fra feltundersøkelser og problemkartlegging av sidevassdrag til Orkla. Kunnskapsgrunnlag for beregning av tapt areal og tiltaksforslag for sjøørretbekker i Orkla. NINA Rapport 1798. Norsk institutt for naturforskning. Sjøørreten har i lengre tid hatt en negativ bestandstrend i Trondheimsfjorden. Årsakene til de siste tiårenes dramatiske nedgang hos sjøørretbestanden er sammensatt og ikke fullt kartlagt, og må knyttes både til årsaker i sjø og i ferskvann. I denne rapporten presenteres en gjennomgang av feltundersøkelser, problemkartlegging, og biologiske vurderinger for sidevassdragene i Orkla som ble befart i perioden 2017-2019. Totalt beskrives 87 sidevassdrag langs Orkla fra Orkanger, og til Brattset i Rennebu. I tillegg er det undersøkt flere sidebekker i de større sidevassdragene, Vorma, Åsskjerva, Resa og Grana, som gjør at det totale antallet bekker og sidevassdrag som er undersøkt er 91 stykk. Sidevassdragene til Orkla har et sammensatt og komplisert påvirkningsbilde, og ulike påvirkninger har stort variasjon mellom vassdragene og innad i hvert enkelt vassdrag. Det er derfor store forskjeller i gjennomgangen for det enkelte vassdragene, avhengig av eksisterende påvirkningsfaktorer og vår kunnskap om disse. Allerede kjente påvirkningsfaktorer i sidevassdragene, samt eventuelle nye inngrep og/eller påvirkninger som er avdekket, og som er relevante for fiskebestandene, er beskrevet. Den vassdragsvise oppsummeringen er arrangert kommunevis (basert på at det tidligere var tre kommuner i undersøkelsesområdet). En samlet vurdering av økologisk tilstand, tapt areal og forslag til tiltak vil bli gitt i rapporten «Beregning av tapt areal og tiltaksrettet kartlegging av sjøørretbekker i Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019» (Solem mfl. 2021, i arbeid)

Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdrag til Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019

Solem, Ø., Holthe, E., Bakkestuen, V., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., T.B., Havn, Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Lykkja, O. 2021. Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdragtil Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019. NINA Rapport 1797. Norsk instituttfor naturforskning. I perioden 2017-2019 er det gjennomført problemkartlegging og ungfiskundersøkelser i 87 bekker og sidevassdrag tilhørende Orkla. Denne rapporten gir en vurdering av vassdragenes økologiske tilstand, med beregninger av tapt areal og redusert produksjonsevne for sjøørret (og laks) i 62 av sidevassdragene. En detaljert oppsummerende gjennomgang av hvert enkelt av de 87 vassdragene som er undersøkt i perioden er publisert i tidligere NINA-rapport. Resultatene fra undersøkelsene i Orkla gir et samlet arealtap beregnet til 22,3 % av det opprinnelige, grunnet menneskeskapte inngrep og endringer i de undersøkte sidevassdragene til Orkla. For vannmiljøet i flere av sidevassdragene viser dagens kunnskapsgrunnlag at summen av belastninger har redusert vann- og habitatkvaliteten mye, i tillegg til det konkrete tapet av areal. Samvirket mellom inngrep, endringer og i noen tilfeller vannkraftregulering synes omfattende, og vil i stor grad påvirke produksjonsevnen for laks og sjøørret i sidevassdragene til Orkla. Basert på denne sumvurderingen har vi beregnet at produksjonsevnen for laksefisk på gjenværende areal kun er 51,2 % av opprinnelig produksjonsevne. På bakgrunn av ungfiskundersøkelser i hovedelva Orkla framstår i dag små og mellomstore tilløpsvassdrag til Orkla som meget viktige for å opprettholde en livskraftig bestand av sjøørret i Orklavassdraget. Den betydningen sidevassdragene har for sjøørretbestanden, sammen med dagens trusselbilde både i sjø og ferskvann, kan derfor ikke understrekes sterkt nok. Med forholdsvis enkle og effektive tiltak er det et stort potensial for å gjenvinne mye av dagens tapte areal, og samtidig øke produksjonskapasiteten for sjøørret og laks. Tiltakene omfatter blant annet gjenoppretting av vandringsveier, forbedring av vann-/habitatkvalitet og etablering av sik-ker helårsvannføring i flere av sidevassdragene til Orkla. Gjenoppretting av vandringsveier og restaurering av gyte- og oppvekstområder for laksefisk i sidevassdragene synes her å være nøkkeltiltak for å øke produksjonsevnen. Dette er samtidig kostnadseffektive tiltak. Samtidig vil de mest påvirkede og inngrepsbelastede vassdragene kreve en større restaureringsinnsats. Det bør derfor nå settes fokus på tiltaksrettede prosjekter i sidevassdragene i Orklavassdraget, med utarbeiding av konkrete og prioriterte tiltaksplaner, med formål å gjenvinne tapt areal og øke produksjonsevnen i de mest berørte sidevassdragene