PENERAPAN METODE PERMAINAN KARTU KATA UNTUK MENINGKATKAN KEMAMPUAN MENULIS KALIMAT SEDERHANA SISWA KELAS II SEKOLAH DASAR

Penelitian ini meneliti tentang penerapan Metode Permainan Kartu Kata untuk meningkatkan kemampuan menulis kalimat sederhana siswa kelas II Sekolah Dasar. Penelitian ini bertujuan untuk mendeskripsikan pelaksanaan dalam penerapan Metode Permainan Kartu Kata untuk meningkatkan kemampuan menulis kalimat sederhana siswa kelas II Sekolah Dasar, dan untuk mengetahui seberapa besar peningkatan kemampuan menulis kalimat sederhana siswa dengan menerapkan Metode Permainan Kartu Kata. Penelitian ini dilatar belakangi oleh permasalahan rendahnya kemampuan menulis kalimat sederhana siswa, hal ini dibuktikan dengan hasil pretest. Hasil pretest siswa menunjukkan 72,42% siswa belum dapat menulis kalimat sederhana dengan baik dan benar, dan nilai siswa tidak mencapai nilai KKM yang ditetapkan sekolah yaitu 72, rata-rata nilai siswa pada hasil pretest yaitu 56,97. Penelitian ini menggunakan model penelitian Kemmis dan Taggart dengan langkah-langkah perencanaan, pelaksanaan, observasi, dan refleksi. Penelitian ini dilakukan dalam dua siklus. Pada siklus I nilai rata-rata kemampuan menulis kalimat sederhana siswa adalah 75,83 dengan presentase ketuntasan belajar 55,17%. Pada siklus II nilai rata-rata kemampuan menulis kalimat sederhana siswa adalah 86,9 dengan ketuntasan belajar 89,65%. Berdasarkan temuan dan pembahasan dapat disimpulkan bahwa dengan diterapkannya Metode Permainan Kartu Kata, dapat meningkatkan kemampuan menulis kalimat sederhana siswa. Berdasarkan hasil penelitian, penulis merekomendasikan untuk guru, Metode Permainan Kartu dapat dijadikan sebagai metode yang diterapkan oleh guru dalam upaya meningkatkan kemampuan menulis siswa. ; This study examines the Application Of Word Game Card Methods to Improve The Ability to Write Simple Sentence at Elementary School Second Grade Students. This study aims to describe the implementation in the application of word game card methods to improve the ability of students to write simple sentences and to know how big an increase in the ability to write simple sentences students by applying the word game card methods. This research is motivated by lack of writing skills students in the simple sentence, this is evidenced by the results of the pretest. The results showed 72.42% of students have not been able to write a sentence properly, and the value of students do not reach the KKM that prevail in school of 72, the average value of students is 56.97. This study uses Kemmis and Taggart research model. With the steps of planning, implementation, observation, and reflection. This research was conducted in two cycles. In first cycle, the average value of students' writing ability is 72.83 with the percentage of mastery learning is 55.17%. In the second cycle, the average value of students’ writing skills are 86.9 with mastery learning is 89.65%. Based on the findings and discussion can be concluded that with the implementation of word game card methods, can improve the ability of students to write simple sentences. Based on the results of research, researcher recommend to teachers, word game card methods can be used as the methods applied by teachers in an effort to improve students' writing skill

Poor rich-country industries: Fish-processing industries out-competed by low-labour-cost countries?

The authors pose the following: "Is it possible for the remaining fish-processing industry in Norway to survive in the future?" They discuss the relative advantages of doing processing in 'rich' versus 'poor' countries. There are some location advantages for Norwegian fish processors, but these can be difficult to exploit. To truly understand the nuances of competition, it must be studied from various levels - country, firm and institution

Robuste sjømatinntekter også under COVID-19 pandemien

Source at https://okonomiskfiskeriforskning.no/robuste-sjomatinntekter-ogsa-under-covid-19-pandemien/.Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Inntektene skaper arbeid og aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten. Denne studien undersøker hvor sårbare inntektene til sjømatnæringen har vært under Covid-19 pandemien som har preget mesteparten av 2020 og hele 2021. I tillegg til å analysere inntektsutviklingen på aggregert nivå for fiskeri og havbruk, presenterer studien sektorvise analyser for laks, hvitfisk, pelagisk fisk og skalldyr med fokus på de viktigste artene i hver sektor. Funnene viser at inntektsstrømmene til sjømatnæringen ikke ble “smittet” av pandemien. De viste seg i stedet å være svært robuste også under pandemien. I det så langt siste hele pandemiåret (2021), eksporterte Norge sjømat for rekordhøye 120 milliarder kroner. Eksport-volumene av de viktigste artene har aldri vært høyere. Det har heller ikke prisene. Kronesvekkelsen som fant sted i starten av pandemien, ble kortvarig og ga beskjeden drahjelp til norsk eksportindustri. Studien avslutter med å diskutere hva som skiller pandemikrisa vi nå opplever fra tradisjonelle ressurskriser i sjømatnæringen

Exchange Rates and Performance Measures: The Case of the Norwegian Seafood Industry

The seafood industry in Norway relies on selling most of its production output in a global market. The Norwegian Krone is a vulnerable currency subject to frequent fluctuations, in recent years especially in connection with developments in the crude oil price. The Norwegian seafood industry's competitiveness is sensitive to changes in the exchange rate towards important foreign markets. Large and sudden changes in the currency price level can therefore be challenging for both the industry and its buyers. Exchange rate effects further create methodological difficulties when attempting to understand and analyze changes in firms' profitability, and product-price changes. The paper analyzes how large exchange rate changes affects key performance measures in the Norwegian seafood industry. Two measures are used, firm profitability and seafood export value. The purpose is to shed light on how exchange rate changes affects the competitiveness of Norwegian seafood firms on a global scale, and to develop a framework for predicting the effects of future periods with extreme currency price fluctuations. Attention is placed on three main bodies in the Norwegian seafood sector - Whitefish, Pelagic, and Aquaculture. These are analyzed separately. The analysis focuses on the period from 2000 to 2015, with special attention given to three sub-periods: 2002, 2008/2009, and 2014/2015. All three periods where subject to major exchange rate changes over a relatively short time span, which in hindsight revealed to have had considerable effects on the profitability of Norwegian seafood firms.Proceedings of the Eighteenth Biennial Conference of the International Institute of Fisheries Economics and Trade, held July 11-15, 2016 at Aberdeen Exhibition and Conference Center (AECC), Aberdeen, Scotland, UK

Fish quality and market performance: The case of the coastal fishery for Atlantic cod in Norway

This study focuses on fish quality and resource utilization at the ex-vessel level of the value chain. Substantial waste in the form of reduced fish quality is revealed for Atlantic cod landed by the coastal fleet in Norway, with approximately 30% of the sampled cod from 399 catches downgraded, implying reduced value of products in onshore processing. By using an objective quality index for individual catches in hedonic price modeling, we obtain new insights regarding the important role markets may play in sustainable utilization of marine resources. The econometric results indicate that the quality index had a rather modest effect on prices and that fishing methods is more important in price formation. These findings are attributed to a poorly performing ex-vessel market where asymmetric information regarding fish quality and the bargaining power of fishers distort the relationship between quality and price, with the result that fishers are not incentivized to deliver fish of good quality.publishedVersio

Evaluering av auksjonsplikten for fryst torsk og sei. Delrapport 1

Denne rapporten gir en «løypemelding» halvveis i evalueringsprosjektet og er basert på data for hele 2022. Etter ønske fra næringen har FHF forlenget prosjektet med ett år slik at hele 2023 også vil bli inkludert i den endelige evalueringen. Foreløpige resultater presentert her tyder på at auksjonsplikten så langt har fungert etter hensikten ved at andelen fryst torsk og sei tilbudt i auksjonene til Råfisklaget og Surofi økte i 2022 sammenlignet med tidligere år. Med andre ord ble mer råstoff tilgjengelig for kjøpere i 2022. I tillegg økte konkurransen om råstoffet i 2022, noe som indikerer økte priser. Resultatene viser også at andel fryst torsk og sei solgt på auksjon økte i 2022 (med unntak av fryst sei hos Råfisklaget som gikk litt ned).This report provides a preliminary assessment of vessel´s obligation to auction at least 50% of landed frozen cod and saithe based on data from 2022. The project has been extended to include data from 2023 before final conclusions can be drawn. The preliminary results indicate that the auction obligation has been successful in that more fish is put out for auction in 2022 compared with previous years. In addition, the competition increased indicating higher prices, and more fish was sold through the auction (except frozen saithe with a small decline in auction sales through Råfisklaget)publishedVersio

Fishing tactics and fish quality: The case of the coastal fishery for Atlantic cod in Norway

This study examined the effects of key fishing tactics such as the choice of fishing gear and catch size, an indicator of swift and intense fishing, on the quality of landed fish. The effects of changes in yearly TACs, and thus catch shares, vessel size (length) and vessel age on fish quality were also investigated. A data set consisting of objective quality assessments of Atlantic cod in 432 catches from the coastal cod fishery in Norway, combined with details about the same catches was analyzed. The statistical analysis showed that fishing gear affected fish quality, but to a variable degree, with gillnets and Danish seines, the preferred methods in this fishery, providing the poorest-quality fish. It was also found that catch size had a negative impact on fish quality for gillnets, handlines, and Danish seines, but not for longlines. The results indicate that fishers’ tactical decisions regarding what fishing gear to use, and how swiftly and intensely to fish, may lead to poor-quality fish being landed. Although this may be economically rational for fishers in a fishery with no restrictions on the choice of fishing gear and catch sizes, and where quality-based pricing is largely absent, it may lead to a substantial reduction in value-adding opportunities in downstream processing and marketing.publishedVersio

Evaluering av auksjonsplikten for fryst torsk og sei. Delrapport 1

publishedVersio

Evaluering av auksjonsplikten for fryst torsk og sei - Faglig sluttrapport

Denne rapporten evaluerer prøveordningen med delvis auksjonsplikt for fryst sløyd og hodekappet (H/G) torsk og sei som ble igangsatt ved årsskiftet 2021/2022. Muligheten for å overta egen fangst ble også fjernet. Ordningen har sin bakgrunn i lav andel fryst H/G hvitfisk solgt på auksjon gjennom de to største salgslagene for fryst hvitfisk, Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (Surofi). Formålet med prøveordningen er derfor å sikre en mest mulig åpen konkurranse om råstoffet, herunder at industrien som bearbeider fisk i Norge får tilstrekkelig tilgang på råstoff til sin virksomhet. Evalueringen er basert på to hele år (2022 og 2023) med delvis auksjonsplikt. Resultatene viser at auksjonsplikten har fungert etter hensikten ved at andelen fryst råstoff av torsk og sei tilbudt i auksjonene til Råfisklaget og Surofi økte betraktelig i 2022 og 2023 sammenlignet med tidligere år. I 2022 var konkurransen om fryst råstoff spesielt høy fra utenlandsk industri og det fryste råstoffet betydelig dyrere enn ferskt, noe som bidro til at industrien i Norge i større grad benyttet ferskt råstoff i sin produksjon. Videre finner vi eksempler på at auksjonsplikten kan omgås ved at partier som tilbys i auksjonen legges ut med startpris satt lik aksept- og referansepris, noe som gir lav sannsynlighet for oppnådd salg i auksjonen, særlig i et nedadgående marked slik vi hadde for sei i store deler av 2023. Partiet kan deretter kjøpes på kontrakt av selskap i eget konsern, noe som bidrar til at råstoffet blir mindre tilgjengelig i et åpent marked. Justeringer av regelverket vil trolig kunne bidra til at en høyere andel av tilbudt kvantum i auksjonen også blir solgt.Evaluering av auksjonsplikten for fryst torsk og sei - Faglig sluttrapportpublishedVersio

Havbruksnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og sysselsetting 2022

Havbruksnæringen har selv med urolige tider de siste årene hatt en meget god utvikling. Eksportverdien av laks og ørret økte med 30 % fra 2021 til 2022, fra 85,3 til 110,7 milliarder kroner. Økt eksportverdi gir grunnlag for større ringvirkninger, med sterk vekst i verdiskaping og en viss vekst i sysselsettingen. En svak norsk krone har fått mye oppmerksomhet, men det er verdt å merke seg at valutasvekkelsen bare forklarer 1/8 av denne verdiøkningen. I 2022 lå eksportprisen på laks på nær 80 kroner i snitt, mot knappe 60 i 2021. Sterke priser på laks, og dermed god lønnsomhet i næringen, har gitt enda større økning i verdi-skapingen: fra 2021 til 2022 økte havbruksnæringens verdiskaping med over 50 %, verdiskapingen har da tredoblet seg siden 2010. Verdiskapingen per årsverk i matfiskoppdrett er da også meget høy; en verdiaping på 4,6 millioner kroner per årsverk er omtrent det firdobbelte av snittet for norsk fastlands-industri. Inkludert ringvirkninger sysselsatte havbruksnæringen 52 500 personer i 2022. Av disse er 32 100 sysselsatt i havbruk (sette- og matfisk), mens 16 200 er sysselsatt i slakting/foredling og 4 300 i rene salgsselskaper.Havbruksnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og sysselsetting 2022publishedVersio