Localized Agri-Food Systems and Biodiversity

Interest in localized agri-food systems has grown significantly in recent years. They are associated with several benefits and are seen as important for rural development. An important share of the academic debate addresses the contribution of localized food systems to the current and/or future sustainability of agriculture. Sustainability is defined in several ways, but many scholars recognize that sustainability can only be achieved by a combination of socio-economic, cultural, and environmental aspects. However, the attributes and indicators used for sustainability analyses also differ. Biodiversity is, for instance, often not included in analyses of environmental sustainability even if biodiversity is of crucial importance for longer-term ecological sustainability. To contribute to the debate about the importance of localized food production for sustainability from the environmental point of view, specifically with regard to biodiversity, this is therefore discussed based on the results of several studies presented in this paper. The studies focus on Nordic low-intensity livestock systems related to species-rich semi-natural grasslands. All the studies show that low-intensive agriculture and use of semi-natural grasslands may play an important role in maintaining biodiversity on both small and large scales. They also show that milk and dairy products from free-ranging livestock in heterogeneous landscapes with semi-natural grasslands may have a unique quality associated with local grazing resources. Thus, producers can combine production of food of documented high nutritional and gastronomic value with maintenance of biodiversity, i.e., localized agri-food production based on low-intensive agriculture systems and semi-natural grasslands may be a win-win recipe for both farmers and the society.publishedVersio

Skjøtselsplan for slåttemark og kystlynghei. Langholmen og Ånsøya i Fleinvær, Gildeskål kommune, Nordland fylke

Rapporten beskriver skjøtselsplaner for slåttemark på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya, Fleinvær. Skjøtselsplanene baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra brukerne. Langholmen og Ånsøya drives av de samme brukerne og tilhører samme driftssystem. Høyet fra Langholmen fraktes over til Ånsøya og brukes der som vinterfôr til sauene der. Planen anbefaler skjøtsel av slåttemarka på Langholmen i form av årlig sen slått, tørking og fjerning av graset. For å få redusere innslaget av problemarter i enkelte områder anbefales det å starte beiting med sau etter slåtten. For Ånsøya anbefales det å fortsette helårsbeitet med gammelnorsk sau.publishedVersio

Beitetradisjoner i slåttemarkene – med eksempler fra Telemark og Møre og Romsdal

Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle" og "moderne" kuraser? - et norsk-svensk NordGen-prosjekt som skal avsluttes i 2011"

Studier av forskjeller i beitepreferanser mellom høytytende og moderat ytende melkekuraser er foreløpig få. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om eventuelle reelle forskjeller. I dette prosjektet undersøkes det om det kan påvises forskjeller i beitepreferanser mellom ”gamle” og ”moderne” raser i melkekubesetninger som går på beite i seterområder i Trøndelag, Norge, og i Härjedalen, Sverige.publishedVersio

Slutrapport: utmarksbete

Historiskt sett har utmarkerna i Norden använts för bete ochfodertäkt och har därför haft en stor roll hushållningen. Denna hävd har skapat ett kulturlandskap med hävdgynnade arter och strukturer, ett kulturlandskap som har stora natur- och kulturvärden. Under 1900-talet har samhällets strukturomvandling lett till en successiv avveckling av detta utmarksbruk, vilket förändrat landskapsbilden och den biologiska mångfaldens sammansättning. Projektet har haft som syfte att synliggöra den potential som utmarken utgör för samhället idag och i framtiden och inte enbart som ett historiskt kulturarv. Inom ramen för projektet har vi genomfört workshops, intervjuer, inventeringar och sammanställningar i syfte att både samla in fakta och att sprida information och lyfta projektets tema i diskussionen. I juli 2014 genomfördes en "fäbodresa" med forskare, myndighetsrepresentanter och brukare från både Sverige och Norge i syfte att skapa en arena där man kunde diskutera erfarenheter och perspektiv på utmarksbete och dess värden. Resultaten från projektet har presenterats i olika sammanhang med finns också i form av ett antal publikationer

Evaluation of grants given to maintain semi-natural grasslands in Nord-Trøndelag, Central-Norway

Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.Evaluation of grants given to maintain semi-natural grasslands in Nord-Trøndelag, Central-NorwaypublishedVersio

Lokale matprodukter, kundepreferanser og biologisk kulturarv : oppsummering av en kundeundersøkelse i Gävleborgs län, Sverige og i Trøndelag Fylke, Norge

Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenter har i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon. Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder i Sverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalen Moläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsen gjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal. Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. I tillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten. Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på denne type bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handle slike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produkter med, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har. Omtrent halvparten av informantene i denne undersøkelsen svarer at de kjenner til selve begrepet «biologisk kulturarv». I og med at koblingen mellom lokale matprodukter og natur- og kulturarv ikke er tydelig for alle kunder, bør det ligge et potensial i å formidle denne kunnskapen, slik at den kan bidra både til å styrke økonomien og bærekraften til virksomhetene. Resultatene viser også at mange av kundene verdsetter den opplevelsen det er å besøke slike utsalgssteder. Dette inkluderer blant annet opplevelser knyttet frivillig arbeid (volonärer), drikke kaffe, oppleve spesielle landskap og ha kontakt med dyr. Det sosiale samværet ved å besøke matfestivalen, markedet, setra eller det lokale utsalgsstedet er også noe som påvirker kundenes opplevelse av produktene. Mange av informantene/kundene i denne undersøkelsen viste seg å ha en indirekte/historisk geografisk tilknytning til utsalgsstedet. Resultatene viser derfor at det kan være viktig å henvende seg til utflyttere, hytteeiere og andre lokale/regionale turister/turistaktører for å danne seg et godt kundegrunnlag både for produktene og opplevelsene som tilbys. Våre resultater viser at salget av lokale matprodukter må anses å være en del av den helhetsopplevelsen som tilbys. Produktene, til sammen med opplevelsene og aktivitetene må derfor sees på som en pakkeløsning som kundene er villige til å betale for. Småskala matprodusenter bør derfor sette fokus på helheten og ikke bare fokusere på kvaliteten til matprodukten

Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap – Bødalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylke

Arbeidet med å utarbeide eit forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Bødalen og ved Bødalssetra, Jostedalsbreen Nasjonalpark er gjennomført på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele m.fl. 2017) og ein Spesiell Del for Bødalen utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er, ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak i slike heilskaplege kulturlandskap. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Bødalen og ved Bødalsetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål. Skjøtselsbehovet i dei ulike naturtypane er skildra meir i detalj og det er gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen NasjonalparkstyreForslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap – Bødalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylkepublishedVersio