A Crisis that Never Came. The Decline of the European Antarctic Whaling Industry in the 1950s and -60s.

The paper analyses the decline and final close down of the European Antarctic whaling industry in the 1950s and -60s. This industry had been led by British and Norwegian companies, which were now challenged by Japan and Soviet Union that completely took over Antarctic whaling for the next decades. The decline most severely affected Norway where the whaling industry was relatively more important than in any other country. The decline was also disproportionally felt in Norway because the country provided crew and equipment to many foreign whaling companies. The paper will therefore have a special focus on the Norwegian industry and how the challenges were faced there. The analysis reveals that the decline did not develop into a crisis for the companies involved or in the wider economy. One main explanation was that business cycles in shipping and in the general economy were very favourable during the years when the whaling industry was wound up.Antarctic; whaling; transition; decline.

The sub-Antarctic as a source of human enrichment — the case of South Georgia

South Georgia and how its history and heritage may be considered a unique source of human enrichment today is considered in the light of the sealing and whaling eras and more recent times when science and tourism dominate. Attitudes to the whaling heritage have gradually changed in this latter period. The spectacular natural heritage is emphasised, and a recent project on habitat restoration at the island is mentione

Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode

This article theorises containment as a diplomatic response mode for states when faced with potentially harmful attacks on their international identity and reputation. Despite widespread agreement in International Relations (IR) scholarship that identities matter in the context of state security, studies of crisis management have paid little attention to ontological security crises. Scholarly literature on public diplomacy has concerned itself mainly with proactive nation branding and reputation building; work on stigma management has privileged the study of how ‘transgressive’ states respond to identity attacks by recognising, rejecting or countering criticism. Our contribution is two-fold. First, we make the case that states do not perform as uniform entities when faced with ontological security crises – government representatives, bureaucratic officials and diplomats have varying roles and action repertoires available to them. Second, we argue that containment is a key but undertheorised part of the diplomatic toolkit in crisis management. Unpacking containment as a crisis management response mode, we combine insights from IR scholarship on emotions and diplomacy with insights on therapeutic practices from social psychology. We substantiate our argument with a case study of how Norwegian government representatives, bureaucratic officials and diplomats responded to escalating international criticism against Norway’s Child Welfare Services following a wave of transnational protests in 2016. A key finding is that whereas the dominant response mode of government ministers and bureaucratic officials was to reject the criticism, diplomats mainly worked to contain the situation, trying to prevent it from escalating further and resulting in long-term damage to bilateral relations.publishedVersio

Logistics of care: Trust-reform and self-managing teams in municipal home care services

The central idea in trust-reform is to improve service delivery by granting professional autonomy and acknowledging the experiential knowledge of professionals. In this article, we study trust-reform bottom-up from the perspective of frontline care workers. Our aim is to discuss the challenges for care work and care workers who have been organised in self-managing teams, paying particular attention to the organising of the daily work in the teams. This study draws on data from four months of fieldwork in Norwegian municipal home care services for older people. The article sheds light on some problematic aspects in trust-reform regarding the relationship between frontline workers’ autonomy and responsibility on the one hand and the lack of authority and managerial support on the other hand. The study demonstrates that trust-reforms within public service delivery can be experienced as delegation of logistical tasks and enhanced responsibility instead of delegation of the authority that is necessary for professional care work to be performed. As such, trust-reforms risk obstructing rather than advancing their declared intentions of strengthening professional agency in care work, and rather than distributing management tasks, trust-reforms need to strengthen the management function in order to succeed.publishedVersio

Omsorgsetikk i barnevernet

Hensikten med denne artikkelen er å bidra til en diskusjon om hva slags omsorgsetikk som skal legges til grunn for barnevernfaglig arbeid. Bakgrunnen er at det fra ulike aktører nå argumenteres for at barns behov ikke bare for omsorg og nærhet, men også kjærlighet, skal være førende for barnevernsarbeidet. Det er vanskelig å være uenig i at barn trenger kjærlighet. Utgangspunktet for artikkelen er at det likevel er grunn til å problematisere situasjonen som kan oppstå dersom barns behov for kjærlighet oversettes til krav som skal ivaretas og håndteres av barnevernsarbeidere. I artikkelen knytter jeg dette ââ¬Âkjærlighetskravetââ¬Â både til den stadig sterkere fokuseringen av barns rettigheter i diskusjoner om barns livsbetingelser og til barnevernsarbeidets profesjonshistorie, nærmere bestemt til kvinnekjønningen og den delvise profesjonaliseringen av sosialt arbeid. De utfordringene kjærlighetskravet medfører, påkaller en diskusjon om hva som kan være alternative utgangspunkt for barnevernsarbeidets omsorgsetikk. I artikkelen argumenterer jeg for at det kan være gode grunner til å videreføre de diskusjonene om omsorg og omsorgsarbeid som ble ført av forskere som knyttes til den såkalte omsorgsfeminismen, og som har teoretisert omsorg som arbeid innenfor profesjonelle kontekster. Hvordan barnevernfeltet kan utnytte potensialet i denne tenkningen utdypes gjennom en diskusjon av betydningen av følelsesavklaring for profesjonell omsorgsutøvelse

Å stå godt i egne sko når du står i bro. En kvalitativ undersøkelse om hvordan ledere etterspør og vektlegger emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste.

Hovedmålet med denne undersøkelsen er å svare på problemstillingen; «Hvordan etterspørres og vektlegges emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste». Bakgrunnen for valg av tema er stadig økende krav til kompetanse og utrustning hos de som jobber i barneverntjenestens første linje. Ny barnevernlov, samt flere dommer i Den internasjonale domstolen i Haag, der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene, setter krav til flere sider av barnevernfeltet. En av dem handler om rekruttering, og å få ansatte som kan makte å stå i den svært krevende jobben som kontaktperson. Emosjonell robusthet som begrep er lite brukt av informantene i undersøkelsen, men flere av dem mente det var dekkende for mye av det de så etter når de skulle rekruttere til ledige stillinger. Hvilken type kompetanse er det bruk for i kommunal barneverntjeneste, og hvordan utvikles og ivaretas den? Denne undersøkelsen er gjennomført ved kvalitativ metode. Intervju av 5 ledere med rekrutteringsansvar fra 5 ulike kommuner i Norge. Dataene er analysert etter Giorgi`s fenomenologiske modell for analyse av kvalitative data, slik Malterud har presentert det i en 4 trinns prosess. Funnene er i hovedsak drøftet innenfor teori om kompetanse, bakkebyråkrati og veiledningsteori. Hovedfunnene viser at emosjonell robusthet etterspørres som personlig egnethet, men at intervjuet i seg selv ikke er nok til å avgjøre om en søker er emosjonelt robust eller ikke. Et annet hovedfunn er at det var liten planmessig, strukturert oppfølging av nyansatte i den kommunale barneverntjeneste, og især lite fokus på utviklingen av emosjonell robusthet og faglig profesjonsutvikling. Dette har dannet grunnlag for utviklingen av en modell i oppgaven der en ser på det gjensidige avhengighetsforholdet som oppstår mellom personlige og strukturelle faktorer, når en nyansatt skal vokse og utvikle kompetansen organisasjonen er i behov av. Både ytre og indre tiltak må til for å sikre at en nyansatt får den nødvendige og tette oppfølging som trengs for å utvikle en trygg profesjonell forankring. Undersøkelsen fant også at det man søker etter når man lyser ut ledige stillinger i kommunal barneverntjeneste er mennesker som på ulikt vis makter å balansere de store 4 motsetningene som kreves i et system der både hjelp og kontroll er to styrende akser å jobbe etter

Innledning

I sin forskning forholder mange sosiologer og samfunnsvitere seg til fenomenologiske begreper, og fenomenologisk inspirert tenkning om begreper som livsverden, intersubjektivitet, mening, handling og samhandling i sin forskning. De fleste har vel også som utgangspunkt at mennesket er grunnleggende sosialt og ikke kan tenkes utenfor det sosiale. Hva disse innsiktene betyr for den enkelte forsker mer spesifikt, og hvilke føringer de får på forskningens metodiske og teoretiske tilslag helt konkret, vil naturligvis variere. Dette temanummeret handler om grunnlaget for fenomenologiske begreper og tenkning. Hvilken situasjon oppsto den i, og hvilke metodologiske og teoretiske utfordringer byr den på

Children's quest for love and professional child protection work : the case of Norway

Central actors in the child protection field in Norway argue that children in public care should not only receive care and support, but also love. It is hard to disagree that children need love. However, there is reason to question the situation that may arise if children's need for love is translated into requirements that must be safeguarded and handled by child protection workers in the child protection services. In this article, I analyse this 'requirement of love' both with regard to the increased focus on children's rights in discussions on children's life conditions and to the history of the professionalisation of social work; having the gendered features of social work and its partial professionalisation in mind. Due to the challenges this requirement represents, there may be good reasons to revisit the debates on care and care work among feminists who have theorised care as work within professional contexts. I try to show how the field of social work and child protection may utilise the critical potential in care feminist thinking by connecting it to their own emphasis on emotional awareness and knowledge of self as a prerequisite for professional child protection work

Finse - historien, dagens situasjon og to scenarier

Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur PL 491 Mai 201

Tecnología y desarrollo regional en España, 1882-1935. Estudio basado en las patentes de invención

Editada en la Fundación Empresa PúblicaA partir de la distribución regional de las patentes de residentes en España entre 1882 y 1935 se observan importantes diferencias en el nivel tecnológico de las comunidades autónomas. Las de mayor nivel tecnológico medio en el período fueron: Cataluña, Madrid, el País Vasco y la Comunidad Valenciana. Un segundo grupo, a un nivel notablemente más bajo, fue el compuesto por Cantabria, Baleares, Aragón, La Rioja, Navarra y Asturias. Por último, las regiones con menor nivel técnico fueron: Murcia, Andalucía, Canarias, Castilla- La Mancha, Castilla y León, Galicia y Extremadura. No obstante, la evolución del índice de patentes por habitante muestra que unas regiones fueron ganando posiciones dentro del conjunto de España, mientras que otras se estancaron o atrasaron. El análisis de las patentes por sectores aporta un dibujo mucho más rico sobre el desarrollo tecnológico de cada región, pues muestra los sectores en los que se especializaron y aquellos en los que alcanzaron ventajas tecnológicas con respecto al conjunto de España.Using the regional distribution of the Spanish residents patents from 1882 to 1935, the paper shows important divergences in the technology level of the Spanish regions. Those with the highest technology level were: Cataluña, Madrid, País Vasco and Valencia. The second group was formed by: Cantabria, Baleares, Aragón, La Rioja, Navarra and Asturias. Finally, the regions with the lowest technology level were: Murcia, Andalucía, Canarias, Castilla-La Mancha, Castilla y León, Galicia and Extremadura. Nevertheless, the evolution of patents per capita ratio shows that while some regions improved during this period, others got backwards relative to the rest of Spain. The distribution of patents by economic sectors shows a more complete picture of the technological development of the regions: it shows the sectors in which regions specialized and those in which they achieved technical advantages.Publicad