A Crisis that Never Came. The Decline of the European Antarctic Whaling Industry in the 1950s and -60s.

The paper analyses the decline and final close down of the European Antarctic whaling industry in the 1950s and -60s. This industry had been led by British and Norwegian companies, which were now challenged by Japan and Soviet Union that completely took over Antarctic whaling for the next decades. The decline most severely affected Norway where the whaling industry was relatively more important than in any other country. The decline was also disproportionally felt in Norway because the country provided crew and equipment to many foreign whaling companies. The paper will therefore have a special focus on the Norwegian industry and how the challenges were faced there. The analysis reveals that the decline did not develop into a crisis for the companies involved or in the wider economy. One main explanation was that business cycles in shipping and in the general economy were very favourable during the years when the whaling industry was wound up.Antarctic; whaling; transition; decline.

The sub-Antarctic as a source of human enrichment — the case of South Georgia

South Georgia and how its history and heritage may be considered a unique source of human enrichment today is considered in the light of the sealing and whaling eras and more recent times when science and tourism dominate. Attitudes to the whaling heritage have gradually changed in this latter period. The spectacular natural heritage is emphasised, and a recent project on habitat restoration at the island is mentione

Omsorgsetikk i barnevernet

Hensikten med denne artikkelen er å bidra til en diskusjon om hva slags omsorgsetikk som skal legges til grunn for barnevernfaglig arbeid. Bakgrunnen er at det fra ulike aktører nå argumenteres for at barns behov ikke bare for omsorg og nærhet, men også kjærlighet, skal være førende for barnevernsarbeidet. Det er vanskelig å være uenig i at barn trenger kjærlighet. Utgangspunktet for artikkelen er at det likevel er grunn til å problematisere situasjonen som kan oppstå dersom barns behov for kjærlighet oversettes til krav som skal ivaretas og håndteres av barnevernsarbeidere. I artikkelen knytter jeg dette ââ¬Âkjærlighetskravetââ¬Â både til den stadig sterkere fokuseringen av barns rettigheter i diskusjoner om barns livsbetingelser og til barnevernsarbeidets profesjonshistorie, nærmere bestemt til kvinnekjønningen og den delvise profesjonaliseringen av sosialt arbeid. De utfordringene kjærlighetskravet medfører, påkaller en diskusjon om hva som kan være alternative utgangspunkt for barnevernsarbeidets omsorgsetikk. I artikkelen argumenterer jeg for at det kan være gode grunner til å videreføre de diskusjonene om omsorg og omsorgsarbeid som ble ført av forskere som knyttes til den såkalte omsorgsfeminismen, og som har teoretisert omsorg som arbeid innenfor profesjonelle kontekster. Hvordan barnevernfeltet kan utnytte potensialet i denne tenkningen utdypes gjennom en diskusjon av betydningen av følelsesavklaring for profesjonell omsorgsutøvelse

Å stå godt i egne sko når du står i bro. En kvalitativ undersøkelse om hvordan ledere etterspør og vektlegger emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste.

Hovedmålet med denne undersøkelsen er å svare på problemstillingen; «Hvordan etterspørres og vektlegges emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste». Bakgrunnen for valg av tema er stadig økende krav til kompetanse og utrustning hos de som jobber i barneverntjenestens første linje. Ny barnevernlov, samt flere dommer i Den internasjonale domstolen i Haag, der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene, setter krav til flere sider av barnevernfeltet. En av dem handler om rekruttering, og å få ansatte som kan makte å stå i den svært krevende jobben som kontaktperson. Emosjonell robusthet som begrep er lite brukt av informantene i undersøkelsen, men flere av dem mente det var dekkende for mye av det de så etter når de skulle rekruttere til ledige stillinger. Hvilken type kompetanse er det bruk for i kommunal barneverntjeneste, og hvordan utvikles og ivaretas den? Denne undersøkelsen er gjennomført ved kvalitativ metode. Intervju av 5 ledere med rekrutteringsansvar fra 5 ulike kommuner i Norge. Dataene er analysert etter Giorgi`s fenomenologiske modell for analyse av kvalitative data, slik Malterud har presentert det i en 4 trinns prosess. Funnene er i hovedsak drøftet innenfor teori om kompetanse, bakkebyråkrati og veiledningsteori. Hovedfunnene viser at emosjonell robusthet etterspørres som personlig egnethet, men at intervjuet i seg selv ikke er nok til å avgjøre om en søker er emosjonelt robust eller ikke. Et annet hovedfunn er at det var liten planmessig, strukturert oppfølging av nyansatte i den kommunale barneverntjeneste, og især lite fokus på utviklingen av emosjonell robusthet og faglig profesjonsutvikling. Dette har dannet grunnlag for utviklingen av en modell i oppgaven der en ser på det gjensidige avhengighetsforholdet som oppstår mellom personlige og strukturelle faktorer, når en nyansatt skal vokse og utvikle kompetansen organisasjonen er i behov av. Både ytre og indre tiltak må til for å sikre at en nyansatt får den nødvendige og tette oppfølging som trengs for å utvikle en trygg profesjonell forankring. Undersøkelsen fant også at det man søker etter når man lyser ut ledige stillinger i kommunal barneverntjeneste er mennesker som på ulikt vis makter å balansere de store 4 motsetningene som kreves i et system der både hjelp og kontroll er to styrende akser å jobbe etter

Children's quest for love and professional child protection work : the case of Norway

Central actors in the child protection field in Norway argue that children in public care should not only receive care and support, but also love. It is hard to disagree that children need love. However, there is reason to question the situation that may arise if children's need for love is translated into requirements that must be safeguarded and handled by child protection workers in the child protection services. In this article, I analyse this 'requirement of love' both with regard to the increased focus on children's rights in discussions on children's life conditions and to the history of the professionalisation of social work; having the gendered features of social work and its partial professionalisation in mind. Due to the challenges this requirement represents, there may be good reasons to revisit the debates on care and care work among feminists who have theorised care as work within professional contexts. I try to show how the field of social work and child protection may utilise the critical potential in care feminist thinking by connecting it to their own emphasis on emotional awareness and knowledge of self as a prerequisite for professional child protection work

Innledning

I sin forskning forholder mange sosiologer og samfunnsvitere seg til fenomenologiske begreper, og fenomenologisk inspirert tenkning om begreper som livsverden, intersubjektivitet, mening, handling og samhandling i sin forskning. De fleste har vel også som utgangspunkt at mennesket er grunnleggende sosialt og ikke kan tenkes utenfor det sosiale. Hva disse innsiktene betyr for den enkelte forsker mer spesifikt, og hvilke føringer de får på forskningens metodiske og teoretiske tilslag helt konkret, vil naturligvis variere. Dette temanummeret handler om grunnlaget for fenomenologiske begreper og tenkning. Hvilken situasjon oppsto den i, og hvilke metodologiske og teoretiske utfordringer byr den på

Flerkonfigurasjonsruting (MRC) som utgangspunkt for resursallokering i datanettverk : Multiple Routing Configurations (MRC) As A Basis For Resource Allocation In Computer Networks

I denne oppgaven presenterer vi våre funn relatetert til bruk av Fler- konfigurasjonsruting (MRC, eng.: Multiple Routing Configurations) i data- nettverk som benytter en sentral nettverksadministrator, slik som en bånd- breddemegler (eng.: Bandwidth Broker) til håndtering av nettverksresur- ser og tjenester (IntServ, eng.: Integrated Services). Til dette har vi ut- viklet simulatoren SAK (Simulering av kapasitet). For å bedre formidle hvordan MRC fungerer, og hva som skjer under allokering av nettverksresurser har vi vektlagt visualisering. SAK viser derfor både isolerings- og allokeringsprosessen i sanntid, hvis brukeren ønsker kan disse prosessene ytterligere forsinkes (eller akselereres), slik at det blir lettere (vanskeligere) å følge med på hva som skjer. Vi har også sett nærmere på i hvilken grad allokeringskapasiteten på- virkes av antall konfigurasjoner som produseres av MRC, hvorvidt mange eller få konfigurasjoner gir den beste allokeringskapasiteten. Våre eksperimenter gir en sterk indikasjon på at MRC yter bedre enn ruting etter en enkelt rutetabell og topologiens korteste sti fra inngangs- til utgangsnode. Vi fant også en klar indikasjon på at antall konfigurasjoner øker allokeringskapasiteten i nettverket

Utfordringer for kvalitativ forskning

I dette nummeret av Sosiologi i dag presenteres artikler som på ulike måter synliggjør utfordringer i kvalitativ forskning, utfordringer som i liten grad tematiseres i metodelitteraturen. Dette dreier seg blant annet om betydningen av de teoretiske begrepene vi bruker og sammenhengene mellom dem, forskningsmiljøene vi er en del av, vår relasjon til forskningssubjektene og hvordan vi forstår deres handlingsbetingelser. Dersom den kvalitative forskningen skal ta sitt program om ikke-positivistisk forskning på alvor, er det antakelig nødvendig å reflektere over noen av spørsmålene som dette nummerets forfattere tar opp. At kunnskap er situert og derfor får betydning for den kunnskapen som produseres, er en etter hvert vanlig erkjennelse i spesielt kvalitativt orienterte arbeider. Utfordringene for forskere er i følge dette nummerets forfattere i langt større grad å konkretisere hvordan forskning er situert med hensyn til valg, bruk og forståelse av analytiske begreper, og av de sammenhengene som forsker og utforsket inngår i. Dette innebærer at man fokuser på betydningen disse dimensjonene får for forskningspraksis og for analysene som uføres, mer presist forstått som en bevegelse fra å snakke om (metodeteknikker og egen situerthet i forhold til datainnsamlingsprosessen) til å gjøre (i betydning synliggjøre og ta konsekvensene av den objektiveringen som forskningen innebærer). På denne måten blir det mulig å fokusere kunnskapsproduksjon i et prosessperspektiv, hvor forskerens bidrag i analysene synliggjøres framfor å skjules under ââ¬Ânøytraleââ¬Â framstillinger av saksforhold. At dette er krevende måter å bedrive forskning på vil gå fram av spesielt de to første artiklene. Karin Widerbergs utgangspunkt i forlengelsen av introduksjonen over, er hvordan man kan bedrive forskning som ikke er om folk men for folk. Hun anbefaler bruk av institusjonell etnografi, en metode hun mener bereder grunnen for at de nødvendige koblingene mellom metodologi, epistemologi, teori og metode synliggjøres. Dette er dimensjoner som både må være startsted og sluttpunkt for forskningen, mener Widerberg, og som, når dette programmet tas på alvor, vil kunne sikre den kvalitative forskningens framtid. Institusjonell etnografi gjør det mulig å analysere fram hvordan for eksempel yrkesgruppers rammebetingelser som blant annet ideologier og tekster (styringsdokumenter), får betydning for individers handlingsbetingelser. Poenget hennes er at det er gjennom å analysere slike dimensjoner, nøyaktig og detaljert, med utgangspunkt i praksis, at man kan gripe individenes situerthet og å se hvordan praksis er knyttet sammen med større prosesser som kjønn, klasse og etnisitet i de konkrete kontekstene man studerer. Marit Haldar tar i sin artikkel sin egen situerthet på alvor. Ved å ta utgangspunkt i forskerfellesskapets (arbeidsplassens) betydning for kunnskapsproduksjonen viser hun hvordan hun får tilgang til nye teoretiske perspektiver som brytes mot hennes tidligere kunnskap. Gjennom å flytte fra et arbeidssted til et annet får hun tilgang til alternative kunnskaper, perspektiver og forståelser, som igjen skaper mulighet for andre refleksjoner over et datamateriale som allerede er innsamlet. Betydningen av kontekst gis på denne måten konkret mening, og Haldar viser hvordan kontekst får spesifikke kunnskapssosiologiske konsekvenser. Haldars eksempel er hvordan hennes forståelse av kjønn endret seg i møte med et nytt forskningsmiljø. I artikkelen tar hun leseren med i sin egen prosess som dreiet fra å se kjønn som noe gitt og som handlet om forskjell og likhet mellom gutter og jenter, til å forstå kjønn som et komplekst strukturelt og individuelt anliggende. Gjennom denne måten å forstå kjønn på kunne hun utnytte sitt materiale på nye måter, noe som blant annet åpnet for å koble elementer fra teoretiske tilganger (fenomenologiske og poststrukturalistiske) som hun til da hadde oppfattet som for motstridende til å la seg forene i nye teoretiske innsikter. På denne måten viser Haldar hvordan det å være sosiolog på seg selv kan utnyttes som en kunnskapsproduserende strategi som peker ut over en selvrefleksiv bekjennelseshorisont, og inn i et teoretisk og analytisk selvrefleksivt arbeid. Ãse Strandbu tar utgangspunkt i Giddensââ¬â¢ begreper om identitet og refleksivitet når hun i sin analyse skal undersøke hvordan ungdom forstår seg selv og hvordan deres identitet konstitueres. Giddens har vært kritisert for at disse begrepene har vært vanskelig å belegge empirisk, og for at de for ensidig har reflektert det flytende og refleksive knyttet til de mangfoldige valgmulighetene i det postmoderne samfunn. Tenker en på samfunnsendringer i stort har Giddens langt på vei fanget endringer som peker mot refleksivitet og større rom for multiple identiteter, hevder Strandbu. Hun mener likevel at han overser betydningen av handlingsbetingelser som ligger mer eller mindre fast. I artikkelen gjør Strandbu et forsøk på å få et bedre grep om disse abstrakte begrepene gjennom bruk av kvalitative intervjuer med ungdom om deres identitetsforståelser. Her kommer hun på sporet av både mangfold og refleksivitet, men også av hvordan ungdommenes selvforståelser er situerte og betinget av at mange av de valgene de tar, og kan ta, nettopp er avhengige av de livssammenhengene de inngår i. På denne måten får Strandbu fram hvordan Giddens både har rett og tar feil, avhengig av hvilket nivå en leser ham på. Det at mye flyter og at valgmulighetene er større for ungdom i dag sammelignet med tidligere generasjoners ungdom betyr ikke at strukturerende forhold mister sin betydning. Under streken har vi tatt med Torunn Hamrans artikkel ââ¬Âà skape et hjem â kvinners plass i den tidlige institusjonsbyggingen. Nord-Norge før 1940ââ¬Â. Hamrans historiske eksempel er Finnemisjonen. Hun tar oss med, gjennom en analyse av et interessant brevvekslingsmateriale, til noen av de tidlige kvinnelige institusjonsbyggerne som på begynnelsen av 1900-tallet skapte hjem for blant annet syke, eldre, fattige og uføre. Det er spesielt to forhold som blir tydelige i Hamrans materiale: For det første viser Hamran hvordan kvinnene som drev hjemmene utformet og skapte dem med referanse til egne hjem- og husholds erfaringer (de kom fra beskjedne kår), som i motsetning til borgerskapets praksis, var preget av hjemmet som produksjonsarena. For det andre viser Hamran hvordan etableringen og driften av disse hjemmene, med referanse til nettopp produksjon, ble utført av kvinner som var hardt arbeidende, skapende og handlekraftige. Hun finner lite i sitt materiale som støtter opp under (den borgerlige) forestillingen om husholdsarbeidet som innholdsløst og repetetivt. Til slutt har Hilde Danielsen anmeldt Ingunn Grimstad Klepps bok om skittentøyets kulturhistorie og hvorfor kvinner vasker klær

Innledning

Omsorg er mer enn et begrep for filosofer. I samfunnsvitenskapen har det stått sentralt i analyser av omsorgs- og pleieyrkene, men også i mye kjønns- og velferdsstatsforskning. I den første artikkelen i dette nummeret om omsorg, peker Arnlaug Leira og Chiara Saraceno på at analysen av omsorg, med sitt spenn av aktører, relasjoner og kontekster, ikke er en lineær eller additiv prosess. Snarere er det en reflekterende prosess som hele tiden er skiftende både når det gjelder empirisk fokus, perspektiver og analysenivåer. Utvalget av artikler i dette nummeret av Sosiologi i dag viser dette mangfoldet innenfor omsorgsforskningen. Bidragene spenner fra Leira og Saracenos forsøk på å nettopp vise omsorgsforskningsfeltets mangfold de siste 30 årene, via Nicole Hennums analyse av hvordan rådende diskurser rundt barneomsorg slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter, til henholdsvis Juritzen/Heggen og Højlunds forsøk på å etablere ulike analyseapparat som kan åpne for refleksjon rundt hvordan omsorgstrengende eldre myndiggjøres og ansvarliggjøres innenfor rammen av den nyliberale velferdsstaten. Et viktig bidrag til å analysere dette mangfoldige feltet, var Kari Wærness artikkel ââ¬ÂOn the rationality of caringââ¬Â (1984/1992) hvor hun utviklet begrepet om omsorgsrasjonalitet. Denne forskningen bidro også til generelle debatter i norsk samfunnsvitenskap. Hun ble blant annet kritisert av Rune Slagstad for sin bruk av rasjonalitetsbegrepet. Slagstad mente Wærness begrenset sin analyse av omsorgsrasjonalitet fordi hun i sin rasjonalitetsutlegging la til grunn dikotomien etter det parsonianske begrepsparet instrumentell/ekspressiv, eller rasjonalitet/emosjonalitet. Hun overså derfor nyere forskningsdiskusjoner om ulike rasjonalitetsformer, slike som for eksempel instrumentell-, kommunikativ-, normativ- og strategisk rasjonalitet (Slagstad 1995: 37â38). Diskusjonen som fulgte aktualiserte blant annet spørsmål om implikasjonene av at Wærness hadde én dikotomi, og involverte problemer knyttet til det vanskelige forholdet mellom empirisk forpliktelse og teoretisk stringens, begrepets potensielle (kvinne) kjønnethet, og dets relasjon til vitenskapelig rasjonalitet. Når Wærnessô begrep om omsorgsrasjonalitet likevel er blitt betegnet som banebrytende (se for eksempel Leira 1992), har vært hyppig sitert og fortsatt blir det, er dette med god grunn. Hun satte med sin utarbeiding av begrepet ord på sider ved menneskelig praksis og samhandling i en avhengighetsrelasjon som ikke mange hadde snakket om tidligere. Utgangspunktet for analysen er omsorgsarbeidet der den som mottar omsorg er avhengig av den som gir omsorg. Begrepet er blant annet inspirert av Arlie Russell Hochschilds begrep om ââ¬Âthe sentient actorââ¬Â, og har som grunnlag for tenkning om handling den aktive blandingen av følelser/medfølelse og rasjonalitet hos omsorgsutøveren. Når Wærness problematiserer omsorgsrasjonaliteten i forhold til pleiearbeidets organisatoriske/byråkratiske rammebetingelser viser hun både nødvendigheten av at omsorgsarbeideren har en omsorgsrasjonell orienterting, samtidig som hun advarer mot at denne orienteringen i økende grad blir forsøkt fortrengt. Omsorg i spenningsfeltet mellom arbeid og kjærlighetI artikkelen ââ¬ÂCare: Actors, relationships, contextsââ¬Â viser Leira og Saraceno hvilke utfordringer omsorgsforskningen har stått overfor og fortsatt står i. Med omsorg som empirisk og teoretisk fokus, som benevner for deler av innholdet i både private og offentlige relasjoner, som analytisk omdreiningspunkt for forholdet mellom stat, marked, familie, og som redskap for systematisk tenkning om betydningen av kvinners betalte og ubetalte arbeid, viser de hvordan begrepet har åpnet for analyser på underteoretiserte felt som ââ¬â¢sosial reproduksjonââ¬â¢ og ââ¬â¢husarbeidââ¬â¢. Dermed har en kunnet dekonstruere termer som ââ¬â¢medborgerskapââ¬â¢ og ââ¬â¢velferdsstatââ¬â¢ blant annet ved å vise hvordan kjønn gjør seg gjeldende. Til tross for flere tiår med forskning og større likhet mellom kjønnene, står en fortsatt tilbake med substansielle teoretiske (og empiriske) utfordringer. De mener at dersom omsorgsforskningen ikke strekker seg mot generell sosialteoretisk analyse som problematiserer individuelle rettigheter og muligheter, samtidig som den validerer det faktum at det fortsatt er slik at kvinner bærer de største omsorgsbyrdene, så risikerer vi en tilbakevending til utgangspunktet. Dvs. der omsorg blir forstått innenfor rammen av kjærlighet og hvor en mister både arbeids- og kjønnsdimensjonen av syne. Nicole Hennums utgangspunkt er barneomsorg og likestilling. Hennes argument er at diskursene rundt barneomsorgen, eller det hun kaller barneprosjektet; den gode barndom, det gode moderskap og rolleforventningene til mor og far, slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter. Hun henter sin empiri fra forskning på barn og ungdom i institusjoner, hvor de kulturelle forventningene om det riktige og normale foreldreskapet trer fram når behandlere konfronteres med situasjoner der noe har gått galt. Gjennom disse situasjonene viser hun for eksempel hvordan forestillinger om den empatiske og nærende mor og den autoritative far fortsatt er aktive forventninger. Aktiviseringen av den omsorgstrengende innen den nyliberale velferdsstatenHvordan står det så til med omsorgsutøvelsens vilkår innen den moderne nyliberale, markeds- og managementpregede velferdsstaten? Dette er et spørsmål de to siste artiklene på hvert sitt vis forsøker å kaste lys over. Analyser av det nyliberale samfunnet viser hvilke dilemmaer og utfordringer som oppstår innen omsorgsfeltet når omsorgsrasjonaliteten underordnes mer instrumentelle rasjonalitetsformer (Vike et al, 2004; Nafstad et al. 2004). Ved at for eksempel budsjettansvar og lønnsomhetskrav blir gjort gjeldende for nivået hvor omsorgsrasjonaliteten i utgangspunktet burde råde, oppstår det dilemmaer som ofte skaper mer avmakt enn myndiggjøring av velferdsstatens omsorgsarbeidere og mottakere for den saks skyld. Både Juritzen/ Heggen og Højlunds prosjekter er å ta denne analysen et skritt videre, gjennom å forsøke å etablere et analyseapparat som er i stand til å synliggjøre mulighetene for en reell myndiggjøring av både omsorgsutøvere og -mottakere innenfor den nyliberale velferdsstaten. Juritzen og Heggen peker på hvordan maktutredningens diagnose av velferdsstatens førstelinjetjenere som avmektiggjort av et system som ikke klarer å håndtere dilemmaer mellom omsorg og økonomi, bidrar til å tildekke mikromaktrelasjonene som utspiller seg mellom pleier og pleietrengende. Ved hjelp av et av Focaults maktbegrep forsøker de å utvikle et analyseapparat som kan trenge gjennom og utforske den gjensidige maktutfoldelsen som skjer blant pleiere og pleietrengende. Højlund er i sin artikkel opptatt av hvordan vi inkluderes som brukere av den moderne velferdsstatens tjenester. Artikkelen analyserer adgangspremissene i eldreomsorgen i Danmark, med sikte på å demonstrere den intrikate dialektikken mellom identitetsskaping, kommunikasjonsformer og beslutningspremisser som gjør seg gjeldende når eldre borgere blir en del av omsorgsapparatet. Den moderne velferdsstatens blanding av fagstyrt ekspertvelde og brukernes rett og plikt til både å ha myndighet, men også ansvar for sin egen velferd som pleietrengende, blir avdekket ved hjelp av en systemteoretisk analyse av tre ulike møteplasser mellom velferdsstatens representanter og den fremtidige pleietrengende. Artikkelen gir med andre ord et bilde av den profesjonelle omsorgsutøvelsens vilkår i den nyliberale nordiske velferdsstaten. Her får borgeren, forbruker av omsorg, en rolle som ikke er passiv og gitt, men som aktivt defineres gjennom de hybride inklusjonsmekanismene som innlemmer den enkelte omsorgsmottaker i det profesjonelle omsorgsapparat. Gjennom en Luhman-basert systemteoretisk analyse av det nye danske systemet for inklusjon av eldre i velferdsstatens tjenester viser Højlund hvordan både velferdsstatens førstelinjetjenere og de eldre har rom for å utforme sine respektive roller. Men han peker også på baksiden av disse myndiggjørende inklusjonsmekanismene, hvor det i større grad enn tidligere forventes av omsorgsmottakeren å ta ansvar for sitt eget pleiebehov, dels ved å definere det og dels ved å håndtere det på egenhånd. Til slutt i dette nummeret har vi med to bokmeldinger. Gro Ween har anmeldt Knut Odners frodige bok om Thorstein Veblens liv og virke, og Ragnhild Skogheim har lest Kirsten Simonsens bok om byen med kritisk blikk.God lesning! LitteraturLeira; Arnlaug (1992) Welfare state and working mothers. Cambridge; Cambridge University pressNafstad, Hilde (red) (2004) Det omsorgsfulle mennesket. Oslo: Gyldendal akademiskSlagstad, Rune (1995) ââ¬ÂFeminisme som normative teoriââ¬Â Arbeidsnotat nr. 4. Senter for kvinneforskning. Universitetet i Oslo.Vike, Halvard, m/fl (2002) Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer I velferdsstaten. Oslo: Gyldendal akademisk. Wærness, Kari (1992/1984) ââ¬ÂOn the rationality of caringââ¬Â. I: Anne Showstack Sasson (red.): Woman and the state. London: Routledge