24 research outputs found
Evaluering av prosjektet "Barn i rusfamilier - tidlig intervensjon"
Prosjektet «Barn i rusfamilier â tidlig intervensjon» ble utviklet og gjennomfĂžrt ved
Borgestadklinikken kompetansesenter i lĂžpet av 2006 og 2007. MĂ„let var Ă„ Ăžke hand
-
lingskompetansen for ansatte i skoler, barnehager, sosialtjenesten og barnevernet,
slik at de sÄ tidlig som mulig kan oppdage barn som vokser opp i en familie med
belastende rusmiddelbruk, og sÄ tidlig som mulig gi dem adekvat oppfÞlging og
hjelp. I regi av prosjektet er omtrent 160 lĂŠrere, barnehageansatte og andre fra fire
kommuner i Telemark og Vestfold kurset. Intensjonen var Ä skape endring, bÄde pÄ
individnivÄ og pÄ et kollektivt nivÄ. Evalueringen forsÞker Ä spore endringsprosess
-
ene, blant de yrkesgruppene som mĂžter barn fra familier med rusmiddelproblemer,
i relasjonene mellom personer og etater, og ogsÄ i mer strukturelle forhold i kom
-
munene.
Den viktigste datakilden er omfattende kvalitative intervjuer med 60 kursdeltakere
og andre nÞkkelpersoner. Evalueringen bygger ogsÄ pÄ en spÞrreskjemaunder
-
sĂžkelse der resultatene sammenliknes med en kartlegging som Borgestadklinikken
gjennomfĂžrte i forkant av prosjektet. Sammenlikningen viser blant annet at andelen
som mener at de har tilstrekkelig kompetanse til Ä identifisere tegn pÄ at et barn
lider pÄ grunn av belastende rusmiddelbruk i familien, har Þkt betraktelig i lÞpet av
prosjektet.
Kurs som engasjerte
De kvalitative intervjuene har gitt grunnlag for utdyping og nyansering av dette
oversiktsbildet. Et gjennomgÄende budskap fra alle informantene, er at kurset var
svÊrt bra. Mange ble fÞlelsesmessig berÞrt. Kroppslige bilder gÄr igjen nÄr de
forteller om kurset. De hadde forventninger om noe som skulle appellere til hodet,
men fikk noe som i minst like stor grad traff dem i magen. Dette har ogsÄ bidratt til
Ă„ skape engasjement, og til en moralsk forpliktelse i forhold til barn som trenge
Prosessen, planen og politikken. Rusmiddelpolitiske handlingsplaner
Knapt tre fjerdedeler av norske kommuner har rusmiddelpolitisk handlingsplan.
VĂ„ren 2009 henvendte Helsedirektoratet seg til SIRUS og ba om en kvalitativ
undersĂžkelse om kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. De Ăžnsket mer
kunnskap om de kommunale erfaringene, om betydningen av planene og om
viktige faktorer ved planprosessen.
Problemstillingen i rapporten er tredelt. For det fÞrste ser vi pÄ planprosessen. Vi
legger an en aktĂžrfokusert tilnĂŠrming, og spĂžr: Hvem deltar? Hvem blir forpliktet
av planen, og hvem fÄr et eierforhold til den gjennom planprosessen? For det andre
ser vi pÄ produktet, den planen som blir resultatet av prosessen. Der ser vi pÄ form
og innhold. For det tredje ser vi pÄ hvilke konsekvenser handlingsplanene fÄr. Blir
planen fulgt opp, forplikter den, fĂžrer den til Ăžkt bevissthet og til annerledes
beslutninger? Vi har valgt kommuner med planer som var sluttfĂžrt, eller ville bli
sluttfÞrt i 2008, 2009 eller 2010. Vi la vekt Ä fÄ med noen kommuner der vi kunne
fÞlge prosessen, og noen som var kommet sÄ langt at vi kunne se pÄ hva som
skjedde etterpÄ. Den viktigste datakilden er et stort antall kvalitative intervjuer. Der
det var mulig, fulgte vi planprosessen ved deltakende observasjon pÄ mÞter og
samlinger. Dessuten har vi gjort dokumentanalyse av handlingsplaner og andre
relevante dokumenter.
Mye tyder pÄ at
planprosessen
er vel sÄ viktig som selve planen i mange kommuner.
Beslutningen om Ä lage ny rusmiddelpolitisk handlingsplan framstÄr noen steder
som litt tilfeldig. I et par kommuner er det en automatikk i at planperioden fĂžlger
bevillingsperioden. Selv om alle er opptatt av Ă„ lage noe nytt, er det ingen som
begynner planarbeidet med blanke ark. Dette har de jobbet med fĂžr, og det er
fagfolk som kan rusfeltet. I den grad det foreligger et mandat, er det primĂŠrt rettet
inn pÄ den praktiske prosessen og gir ingen politisk retning pÄ arbeidet.
Planprosesser tar tid, bÄde fordi de praktiske sakene er tidkrevende, og fordi planen
bÞr vÊre bÄde en demokratisk prosess, en lÊringsprosess og en modningsprosess.
Noen planer blir til nÊrmest pÄ dugnadsbasis. Utvelgelsen av deltakere til arbeidsruppa er en av planprosessens viktigste beslutninger fordi den fÄr betydning for
innholdet. Omsorgsdelen av den kommunale forvaltningen er ofte sterkt
representert. Prosjektleder er avgjÞrende, bÄde for hvordan prosessen utvikler seg
og for hva slags plan man ender opp med. Valg av prosjektleder kan vĂŠre et uttrykk
for hvordan kommunen prioriterer det rusmiddelpolitiske arbeide
Street-level alcohol policy: Assessing intoxication at drinking venues in Oslo
This article examines liquor inspectors' assessment of intoxication at drinking establishments in Norway. It draws upon Lipsky's theory of street-level bureaucrats (1980) to study a situation where laws and informal norms seem to pull in opposite directions.
We conducted 26 ethnographic observations of liquor inspectors' visits to drinking venues in Oslo, as well as qualitative interviews and field conversations with liquor inspectors.
The study reveals that inspectors interpret the Norwegian Alcohol Act in four main ways that lead to lenient enforcement of the law. (1) Inspectors translate the wording of the Act into their everyday language. (2) They use significant discretion when assessing a patron's intoxication level. (3) The inspectors identify with patrons. (4) They find it hard to spot deviance when everyone is drunk.
Research on alcohol policy usually focuses on the national level. Decisions made at the âstreet level', however, might also lead to over-serving, alcohol-related harm and violence. The street-level alcohol policy allows a level of intoxication far above that allowed by the law. In this way, the inspectors support and maintain a liberal drinking culture
Skal det vĂŠre noe mer fĂžr vi stenger? Evaluering av Ansvarlig Vertskap i Trondheim
Rapporten presenterer evalueringen av
Ansvarlig vertskap i Trondheim.
Ansvarlig ve
rtskap har som mÄl Ä redusere rusrelatert vold, overskjenking
og skjenking til mindreÄrige. MÄlet skal nÄs gjennom kursing av ansatte i
mer ansvarlig alkoholservering. Midt
-Norsk kompetansesenter for rusfaget
hadde ansvar
et for gjennomfĂžringen i Trondheim.
Evalueringen er utfÞrt pÄ oppdrag
fra Sosial- og helsedirektoratet. I
utgangspunktet ba direktoratet om en
effektevaluering, men vi valgte Ă„
utvide evalueringsoppdra
get til ogsÄ
Ă„ gjelde selve gjennomfĂžringen av
prosjektet, a
l
tsÄ en pros
essevaluering. Prosessevalueringen har en tod
e
lt
hensikt. For det fĂžrste gir den et su
pplerende forklaringsgrunnlag for
effektevalueringen. For det andre er pr
osessevalueringen viktig i seg selv
fordi den fÄr frem overfÞrbar kunnskap om hva som hemmer og hva som
fremmer gjennomfĂžringe
n
av slike pr
osjekter. I den sammenhengen har
det ogsÄ vÊrt viktig for o
ss Ă„ kunne
sammenlikne prosessen i Trondheim
med gjennomfĂžringen a
v
Ansvarlig vertskap i andre kommuner.
Andre spÞrsmÄl er knyttet til mÄlopp
nÄelse og effekt. For Ä svare pÄ dem
er det gjennomfĂžrt datainnsamlinger ved to tidspunkt. Slik ka
n vi mÄle i
hvilken grad Ansvarlig vertskap kursene har hatt effekt pÄ vold,
overskjenkin
g og serverin
g til mindreÄrige.
Mange datak
ilder er benyttet for Ä gi svar pÄ ulike problemstillinger. Vi har
bygget pÄ et stort skriftlig materiale i form av prosjektskis
ser, frem-
driftsplaner, mĂžtereferater, interne ra
pporter og liknende. I tillegg har vi
foretatt intervjuer som grunnlag for
situasjonsbeskrivelser og prosess-
beskrivelser. SpĂžrreskje
maer til byens
serveringssteder har vist bransjen
s
erfaringer og synspunkter. Offentlig statistikk er benyttet for Ă„ studere
omfanget av rusrelatert vold og lovbrudd avslĂžrt ved kommunes skjenke-
kontroll. Til slutt har vi benyttet testkjĂžp for Ă„ avdekke omfanget av
overskjenking og servering til mindreÄrige. Det s
i
ste innebĂŠrer at "over-
stadig berusede" skuespillere eller ba
rnslig utseende ungdommer forsĂžke
r
Ă„ bestille Ăžl ved serverings
stedene
BakkebyrÄkratiets yttergrense. Hjemmetjenestens mÞte med eldre med psykiske helseproblemer
Street level bureaucracyâs outer limit. Home care serviceâs meeting with elderly people with mental health problems.This article illuminates framework for home care servicesâ work with older people with mental health problems living at home. We also focus upon which consequences the framework have upon home care serviceâs work and care for this group of elderly. The article is based on qualitative data from a municipality in Norway. Our findings point to the professionalsâ experiences of limitations to provide holistic care and their various strategies for dealing with these. The professionals described a strong sense of commitment and shortcomings facing elderly with mental health problems. We call attention to a problem of responsivity, with consequences for both professionals and service users. By presenting professionals in home care service as "extreme street level bureaucrats", we expand Lipskyâs theory of street level bureaucrats. Home care serviceâs encounters with the this group of elderly is seen as the outer limit of street level bureaucracy, based on the major ethical dilemmas professionals experience in their daily work in connection with that they âshall not attend toâ elderlyâs mental health problems
Helse og kultur
Norsk kulturrÄd og Sosial- og helsedepartementet satte i 1997 i gang et program hvor mÄlet var Ä bruke kultur i helsefremmende arbeid. Prosessevalueringen viser hvordan kulturaktiviteter kan vÊre et virkemiddel for integrasjon av marginaliserte grupper. Programmet skapte perspektivendringer og nye samarbeidsrelasjoner mellom kultur- og helse-sosialsektoren i de kommunene som deltok
Informasjon, kommunikasjon og forebygging - Evaluering av "Om kultur, kropp, kommunikasjon"
Rapporten evaluerer undervisnings- og veiledningsmateriell om spiseforstyrrelser som er sendt ut til alle landets grunn- og videregÄende skoler, og til skolehelsetjenesten. Sentrale spÞrsmÄl er om det har vÊrt kjent, brukt og nyttig for mÄlgruppene. Resultatene viser at kun en liten andel av lÊrerne har benyttet det, mens det i langt stÞrre grad er benyttet i skolehelsetjenesten
Mellom idealer og realiteter pÄ Dikemark asylmottak
Artikkelen gjÞr en gjenvisitt til Yngvar LÞchens studie av idealer og realiteter pÄ et psykiatrisk sykehus, og fokuserer pÄ hva som skjer nÄr hjelpernes idealer mÞter realiteten pÄ Dikemark asylmottak. Studien bygger pÄ feltarbeid pÄ mottaket der frivillige psykologer arrangerer samtalegrupper med beboere for Ä bedre deres psykososiale helse. Dataene bestÄr av observasjon, feltsamtaler og kvalitative dybdeintervjuer. Hjelperne starter med et terapeutisk ideal og et godhetsideal. Mange utfordringer venter nÄr hjelpere med to tomme hender mÞter mennesker som har mistet alt. Rammebetingelsene pÄ asylmottaket snevrer inn hjelpernes handlingsrom, og det terapeutiske idealet mÄ vike for godhetsidealet. I samhandlingen mÄ bÄde hjelpere og beboere justere sine roller og forventninger fÞr de finner frem til en felles definisjon av samhandlingsrelasjonen