Evaluering av prosjektet "Barn i rusfamilier - tidlig intervensjon"

Prosjektet «Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon» ble utviklet og gjennomført ved Borgestadklinikken kompetansesenter i løpet av 2006 og 2007. Målet var å øke hand - lingskompetansen for ansatte i skoler, barnehager, sosialtjenesten og barnevernet, slik at de så tidlig som mulig kan oppdage barn som vokser opp i en familie med belastende rusmiddelbruk, og så tidlig som mulig gi dem adekvat oppfølging og hjelp. I regi av prosjektet er omtrent 160 lærere, barnehageansatte og andre fra fire kommuner i Telemark og Vestfold kurset. Intensjonen var å skape endring, både på individnivå og på et kollektivt nivå. Evalueringen forsøker å spore endringsprosess - ene, blant de yrkesgruppene som møter barn fra familier med rusmiddelproblemer, i relasjonene mellom personer og etater, og også i mer strukturelle forhold i kom - munene. Den viktigste datakilden er omfattende kvalitative intervjuer med 60 kursdeltakere og andre nøkkelpersoner. Evalueringen bygger også på en spørreskjemaunder - søkelse der resultatene sammenliknes med en kartlegging som Borgestadklinikken gjennomførte i forkant av prosjektet. Sammenlikningen viser blant annet at andelen som mener at de har tilstrekkelig kompetanse til å identifisere tegn på at et barn lider på grunn av belastende rusmiddelbruk i familien, har økt betraktelig i løpet av prosjektet. Kurs som engasjerte De kvalitative intervjuene har gitt grunnlag for utdyping og nyansering av dette oversiktsbildet. Et gjennomgående budskap fra alle informantene, er at kurset var svært bra. Mange ble følelsesmessig berørt. Kroppslige bilder går igjen når de forteller om kurset. De hadde forventninger om noe som skulle appellere til hodet, men fikk noe som i minst like stor grad traff dem i magen. Dette har også bidratt til å skape engasjement, og til en moralsk forpliktelse i forhold til barn som trenge

Prosessen, planen og politikken. Rusmiddelpolitiske handlingsplaner

Knapt tre fjerdedeler av norske kommuner har rusmiddelpolitisk handlingsplan. Våren 2009 henvendte Helsedirektoratet seg til SIRUS og ba om en kvalitativ undersøkelse om kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. De ønsket mer kunnskap om de kommunale erfaringene, om betydningen av planene og om viktige faktorer ved planprosessen. Problemstillingen i rapporten er tredelt. For det første ser vi på planprosessen. Vi legger an en aktørfokusert tilnærming, og spør: Hvem deltar? Hvem blir forpliktet av planen, og hvem får et eierforhold til den gjennom planprosessen? For det andre ser vi på produktet, den planen som blir resultatet av prosessen. Der ser vi på form og innhold. For det tredje ser vi på hvilke konsekvenser handlingsplanene får. Blir planen fulgt opp, forplikter den, fører den til økt bevissthet og til annerledes beslutninger? Vi har valgt kommuner med planer som var sluttført, eller ville bli sluttført i 2008, 2009 eller 2010. Vi la vekt å få med noen kommuner der vi kunne følge prosessen, og noen som var kommet så langt at vi kunne se på hva som skjedde etterpå. Den viktigste datakilden er et stort antall kvalitative intervjuer. Der det var mulig, fulgte vi planprosessen ved deltakende observasjon på møter og samlinger. Dessuten har vi gjort dokumentanalyse av handlingsplaner og andre relevante dokumenter. Mye tyder på at planprosessen er vel så viktig som selve planen i mange kommuner. Beslutningen om å lage ny rusmiddelpolitisk handlingsplan framstår noen steder som litt tilfeldig. I et par kommuner er det en automatikk i at planperioden følger bevillingsperioden. Selv om alle er opptatt av å lage noe nytt, er det ingen som begynner planarbeidet med blanke ark. Dette har de jobbet med før, og det er fagfolk som kan rusfeltet. I den grad det foreligger et mandat, er det primært rettet inn på den praktiske prosessen og gir ingen politisk retning på arbeidet. Planprosesser tar tid, både fordi de praktiske sakene er tidkrevende, og fordi planen bør være både en demokratisk prosess, en læringsprosess og en modningsprosess. Noen planer blir til nærmest på dugnadsbasis. Utvelgelsen av deltakere til arbeidsruppa er en av planprosessens viktigste beslutninger fordi den får betydning for innholdet. Omsorgsdelen av den kommunale forvaltningen er ofte sterkt representert. Prosjektleder er avgjørende, både for hvordan prosessen utvikler seg og for hva slags plan man ender opp med. Valg av prosjektleder kan være et uttrykk for hvordan kommunen prioriterer det rusmiddelpolitiske arbeide

Street-level alcohol policy: Assessing intoxication at drinking venues in Oslo

This article examines liquor inspectors' assessment of intoxication at drinking establishments in Norway. It draws upon Lipsky's theory of street-level bureaucrats (1980) to study a situation where laws and informal norms seem to pull in opposite directions. We conducted 26 ethnographic observations of liquor inspectors' visits to drinking venues in Oslo, as well as qualitative interviews and field conversations with liquor inspectors. The study reveals that inspectors interpret the Norwegian Alcohol Act in four main ways that lead to lenient enforcement of the law. (1) Inspectors translate the wording of the Act into their everyday language. (2) They use significant discretion when assessing a patron's intoxication level. (3) The inspectors identify with patrons. (4) They find it hard to spot deviance when everyone is drunk. Research on alcohol policy usually focuses on the national level. Decisions made at the ‘street level', however, might also lead to over-serving, alcohol-related harm and violence. The street-level alcohol policy allows a level of intoxication far above that allowed by the law. In this way, the inspectors support and maintain a liberal drinking culture

Skal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av Ansvarlig Vertskap i Trondheim

Rapporten presenterer evalueringen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Ansvarlig ve rtskap har som mål å redusere rusrelatert vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. Målet skal nås gjennom kursing av ansatte i mer ansvarlig alkoholservering. Midt -Norsk kompetansesenter for rusfaget hadde ansvar et for gjennomføringen i Trondheim. Evalueringen er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. I utgangspunktet ba direktoratet om en effektevaluering, men vi valgte å utvide evalueringsoppdra get til også å gjelde selve gjennomføringen av prosjektet, a l tså en pros essevaluering. Prosessevalueringen har en tod e lt hensikt. For det første gir den et su pplerende forklaringsgrunnlag for effektevalueringen. For det andre er pr osessevalueringen viktig i seg selv fordi den får frem overførbar kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer gjennomføringe n av slike pr osjekter. I den sammenhengen har det også vært viktig for o ss å kunne sammenlikne prosessen i Trondheim med gjennomføringen a v Ansvarlig vertskap i andre kommuner. Andre spørsmål er knyttet til målopp nåelse og effekt. For å svare på dem er det gjennomført datainnsamlinger ved to tidspunkt. Slik ka n vi måle i hvilken grad Ansvarlig vertskap kursene har hatt effekt på vold, overskjenkin g og serverin g til mindreårige. Mange datak ilder er benyttet for å gi svar på ulike problemstillinger. Vi har bygget på et stort skriftlig materiale i form av prosjektskis ser, frem- driftsplaner, møtereferater, interne ra pporter og liknende. I tillegg har vi foretatt intervjuer som grunnlag for situasjonsbeskrivelser og prosess- beskrivelser. Spørreskje maer til byens serveringssteder har vist bransjen s erfaringer og synspunkter. Offentlig statistikk er benyttet for å studere omfanget av rusrelatert vold og lovbrudd avslørt ved kommunes skjenke- kontroll. Til slutt har vi benyttet testkjøp for å avdekke omfanget av overskjenking og servering til mindreårige. Det s i ste innebærer at "over- stadig berusede" skuespillere eller ba rnslig utseende ungdommer forsøke r å bestille øl ved serverings stedene

Field conversations as a data source in qualitative social research

publishedVersio

Bakkebyråkratiets yttergrense. Hjemmetjenestens møte med eldre med psykiske helseproblemer

Street level bureaucracy’s outer limit. Home care service’s meeting with elderly people with mental health problems.This article illuminates framework for home care services’ work with older people with mental health problems living at home. We also focus upon which consequences the framework have upon home care service’s work and care for this group of elderly. The article is based on qualitative data from a municipality in Norway. Our findings point to the professionals’ experiences of limitations to provide holistic care and their various strategies for dealing with these. The professionals described a strong sense of commitment and shortcomings facing elderly with mental health problems. We call attention to a problem of responsivity, with consequences for both professionals and service users. By presenting professionals in home care service as "extreme street level bureaucrats", we expand Lipsky’s theory of street level bureaucrats. Home care service’s encounters with the this group of elderly is seen as the outer limit of street level bureaucracy, based on the major ethical dilemmas professionals experience in their daily work in connection with that they “shall not attend to” elderly’s mental health problems

Evalueringsforskningens historie og utvikling i Norge

-

Helse og kultur

Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementet satte i 1997 i gang et program hvor målet var å bruke kultur i helsefremmende arbeid. Prosessevalueringen viser hvordan kulturaktiviteter kan være et virkemiddel for integrasjon av marginaliserte grupper. Programmet skapte perspektivendringer og nye samarbeidsrelasjoner mellom kultur- og helse-sosialsektoren i de kommunene som deltok

Informasjon, kommunikasjon og forebygging - Evaluering av "Om kultur, kropp, kommunikasjon"

Rapporten evaluerer undervisnings- og veiledningsmateriell om spiseforstyrrelser som er sendt ut til alle landets grunn- og videregående skoler, og til skolehelsetjenesten. Sentrale spørsmål er om det har vært kjent, brukt og nyttig for målgruppene. Resultatene viser at kun en liten andel av lærerne har benyttet det, mens det i langt større grad er benyttet i skolehelsetjenesten

Mellom idealer og realiteter på Dikemark asylmottak

Artikkelen gjør en gjenvisitt til Yngvar Løchens studie av idealer og realiteter på et psykiatrisk sykehus, og fokuserer på hva som skjer når hjelpernes idealer møter realiteten på Dikemark asylmottak. Studien bygger på feltarbeid på mottaket der frivillige psykologer arrangerer samtalegrupper med beboere for å bedre deres psykososiale helse. Dataene består av observasjon, feltsamtaler og kvalitative dybdeintervjuer. Hjelperne starter med et terapeutisk ideal og et godhetsideal. Mange utfordringer venter når hjelpere med to tomme hender møter mennesker som har mistet alt. Rammebetingelsene på asylmottaket snevrer inn hjelpernes handlingsrom, og det terapeutiske idealet må vike for godhetsidealet. I samhandlingen må både hjelpere og beboere justere sine roller og forventninger før de finner frem til en felles definisjon av samhandlingsrelasjonen