Kritisk lesing av skjønnlitteratur i skolen

Kritisk lesing som ferdighet ble aktualisert gjennom fagfornyelsen, spesielt i norskfagets kjerneelement «Kritisk tilnærming til tekst» (Læreplan i norsk, 2019; Kjerneelement, 2019). Ved gjennomgang av aktuell faglitteratur viser det seg en tendens til at kritisk lesing oftere knyttes til literacy, sakprosa og digitale tekster. PISA-undersøkelsen i 2018 viste at norske elever slet med å lese tekster kritisk, mens LISA-studien fant lite undervisning i dette (Jensen et al., 2019, s. 14; Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 202). Ettersom kritisk lesing oftere knyttes til literacy og sakprosa, opplever jeg en mangel på faglitteratur som forsøker å konkretisere hva kritisk lesing kan være, innenfor en litteraturdidaktisk horisont – tilknyttet skjønnlitteraturen. Skjønnlitteraturens egenart kjennetegnes av det estetiske, og i forlengelse av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hva er kritisk lesing, og hvordan kan man lese skjønnlitteratur kritisk og samtidig ivareta det estetiske i skolen? Jeg diskuterer denne problemstillingen gjennom tre teoretiske drøftinger av Rita Felskis postkritikk, Martha C. Nussbaums begrep om den narrative forestillingsevne, og Louise M. Rosenblatts transaksjonsteori. Deretter forsøker jeg å drøfte og skrive disse sammen til en mulig fjerde posisjon – en ideallesemåte og balansegang mellom kritisk og estetisk lesing av skjønnlitteratur. Gjennom oppgavens avsluttende og drøftende del, kommer jeg frem til at en litteraturteoretisk forståelse av kritisk lesing av skjønnlitteratur, kan kjennetegnes av et mistenksomt tankesett og holdninger i tråd med mistankens hermeneutikk. Denne tenderer imidlertid til å automatiseres og dominere lesinger, og bevisstheten til den skjønnsomme leser og selektive oppmerksomhet er fruktbare å anvende slik at leseren er reflektert og nyansert (Nussbaum, 2016, s. 189-193, Rosenblatt, 1978/1994, s. 43). Når det kommer til å forene lesemåtene vektlegger jeg Rosenblatts transaksjonsteori, som beskriver hvordan man kan leve seg inn i tekster. Denne teorien trekker også frem leserens forståelseshorisont og fortolkningskontekst som viktige for hvordan leseren forstår tekstens meningsinnhold. Dersom leseren i tillegg utvikler en kritisk bevissthet og tankesett vil dette trekke lesingen i retning av en kritisk lesing. Leseren kan øke graden av kritisk bevissthet, og slik styrke den kritiske posisjonen i leseprosessen, og samtidig ivareta innlevelsen gjennom den estetiske transaksjonen og selektive oppmerksomhet. Avslutningsvis peker jeg kort på muligheter for videreutvikling av oppgaven, og aktualitet slik den står nå

Evaluation of Immune Status in Two Cohorts of Atlantic Salmon Raised in Different Aquaculture Systems (Case Study)

publishedVersio

SWOT-analyse av det norske landbaserte matproduksjonssystemets bidrag til matsikkerhet

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.SWOT-analyse av det norske landbaserte matproduksjonssystemets bidrag til matsikkerhetpublishedVersio

A Phylogenetic Analysis of Human Immunodeficiency Virus Type 1 Sequences in Kiev: Findings Among Key Populations

Background: The human immunodeficiency virus (HIV) epidemic in Ukraine has been driven by a rapid rise among people who inject drugs, but recent studies have shown an increase through sexual transmission. Methods: Protease and reverse transcriptase sequences from 876 new HIV diagnoses (April 2013–March 2015) in Kiev were linked to demographic data. We constructed phylogenetic trees for 794 subtype A1 and 64 subtype B sequences and identified factors associated with transmission clustering. Clusters were defined as ≥2 sequences, ≥80% local branch support, and maximum genetic distance of all sequence pairs in the cluster ≤2.5%. Recent infection was determined through the limiting antigen avidity enzyme immunoassay. Sequences were analyzed for transmitted drug resistance mutations. Results Thirty percent of subtype A1 and 66% of subtype B sequences clustered. Large clusters (maximum 11 sequences) contained mixed risk groups. In univariate analysis, clustering was significantly associated with subtype B compared to A1 (odds ratio [OR], 4.38 [95% confidence interval {CI}, 2.56–7.50]); risk group (OR, 5.65 [95% CI, 3.27–9.75]) for men who have sex with men compared to heterosexual males; recent, compared to long-standing, infection (OR, 2.72 [95% CI, 1.64–4.52]); reported sex work contact (OR, 1.93 [95% CI, 1.07–3.47]); and younger age groups compared with age ≥36 years (OR, 1.83 [95% CI, 1.10–3.05] for age ≤25 years). Females were associated with lower odds of clustering than heterosexual males (OR, 0.49 [95% CI, .31–.77]). In multivariate analysis, risk group, subtype, and age group were independently associated with clustering (P < .001, P = .007, and P = .033, respectively). Eighteen sequences (2.1%) indicated evidence of transmitted drug resistance. Conclusions Our findings suggest high levels of transmission and bridging between risk groups

Discutindo a educação ambiental no cotidiano escolar: desenvolvimento de projetos na escola formação inicial e continuada de professores

A presente pesquisa buscou discutir como a Educação Ambiental (EA) vem sendo trabalhada, no Ensino Fundamental e como os docentes desta escola compreendem e vem inserindo a EA no cotidiano escolar., em uma escola estadual do município de Tangará da Serra/MT, Brasil. Para tanto, realizou-se entrevistas com os professores que fazem parte de um projeto interdisciplinar de EA na escola pesquisada. Verificou-se que o projeto da escola não vem conseguindo alcançar os objetivos propostos por: desconhecimento do mesmo, pelos professores; formação deficiente dos professores, não entendimento da EA como processo de ensino-aprendizagem, falta de recursos didáticos, planejamento inadequado das atividades. A partir dessa constatação, procurou-se debater a impossibilidade de tratar do tema fora do trabalho interdisciplinar, bem como, e principalmente, a importância de um estudo mais aprofundado de EA, vinculando teoria e prática, tanto na formação docente, como em projetos escolares, a fim de fugir do tradicional vínculo “EA e ecologia, lixo e horta”.Facultad de Humanidades y Ciencias de la Educació

Adolescents’ psychosocial well-being one year after the outbreak of the COVID-19 pandemic in Norway

The COVID-19 pandemic has dramatically restricted adolescents’ lives. We used nationwide Norwegian survey data from 2014–2021 (N = 227,258; ages 13–18) to examine psychosocial outcomes in adolescents before and during the pandemic. Multilevel models revealed higher depressive symptoms and less optimistic future life expectations during the pandemic, even when accounting for the measures’ time trends. Moreover, alcohol and cannabis use decreased, and screen time increased. However, effect sizes of all observed changes during the pandemic were small. Overall, conduct problems and satisfaction with social relationships remained stable. Girls, younger adolescents, and adolescents from low socioeconomic backgrounds showed more adverse changes during the pandemic. Estimated changes in psychosocial outcomes varied little with municipality infection rates and restrictions. These findings can inform means and interventions to reduce negative psychological outcomes associated with the pandemic and identify groups that need particular attention during and after the pandemic

Adolescents’ psychosocial well-being one year after the outbreak of the COVID-19 pandemic in Norway

The COVID-19 pandemic has dramatically restricted adolescents’ lives. We used nationwide Norwegian survey data from 2014–2021 (N = 227,258; ages 13–18) to examine psychosocial outcomes in adolescents before and during the pandemic. Multilevel models revealed higher depressive symptoms and less optimistic future life expectations during the pandemic, even when accounting for the measures’ time trends. Moreover, alcohol and cannabis use decreased, and screen time increased. However, the effect sizes of all observed changes during the pandemic were small. Overall, conduct problems and satisfaction with social relationships remained stable. Girls, younger adolescents and adolescents from low socio-economic backgrounds showed more adverse changes during the pandemic. Estimated changes in psychosocial outcomes varied little with municipality infection rates and restrictions. These findings can inform means and interventions to reduce negative psychological outcomes associated with the pandemic and identify groups that need particular attention during and after the pandemic

Virologic and Immunologic Response to cART by HIV-1 Subtype in the CASCADE Collaboration

Background: We aimed to compare rates of virologic response and CD4 changes after combination antiretroviral (cART) initiation in individuals infected with B and specific non-B HIV subtypes. Methods: Using CASCADE data we analyzed HIV-RNA and CD4 counts for persons infected &gt;= 1996, &gt;= 15 years of age. We used survival and longitudinal modeling to estimate probabilities of virologic response (confirmed HIV-RNA &lt;500 c/ml), and failure (HIV-RNA&gt;500 c/ml at 6 months or &gt;= 1000 c/ml following response) and CD4 increase after cART initiation. Results: 2003 (1706 B, 142 CRF02_AG, 55 A, 53 C, 47 CRF01_AE) seroconverters were included in analysis. There was no evidence of subtype effect overall for response or failure (p = 0.075 and 0.317, respectively) although there was a suggestion that those infected with subtypes CRF01_AE and A responded sooner than those with subtype B infection [HR (95% CI): 1.37 (1.01-1.86) and 1.29 (0.96-1.72), respectively]. Rates of CD4 increase were similar in all subtypes except subtype A, which tended to have lower initial, but faster long-term, increases. Conclusions: Virologic and immunologic response to cART was similar across all studied subtypes but statistical power was limited by the rarity of some non-B subtypes. Current antiretroviral agents seem to have similar efficacy in subtype B and most widely encountered non-B infections in high-income countries