Willy Pedersen: Nye seksualiteter

ââ¬â¢Rogerââ¬â¢, en av de unge informantene i denne undersøkelsen, lider i dag under at Michel Foucault på 1950-tallet prøvde å skjule at han var homoseksuell. Denne kanskje oppsiktsvekkende koblingen finner vi i Willy Pedersens siste bok. Den uttrykker noe av det jeg finner problematisk i en bok som ellers har mange kvaliteter. Pedersen har skrevet en tiltalende og lett tilgjengelig bok om seksuell praksis blant ungdom og unge voksne som bor i Norge i dag. Her presenteres informasjon om hva denne gruppen gjør på det seksuelle feltet. Pedersen kombinerer statistisk materiale med kvalitative intervjuer, og boken kaster lys over ulike aktører, livssituasjoner og praksiser. Her leser vi blant annet om hva som er et vanlig utviklingsforløp i en seksuell relasjon mellom unge, om brudd med det vanlige ââ¬â¢manusââ¬â¢, om onani, samleiedebut, seksuell kontakt via mobiltelefon og nett, om relasjoner mellom etnisk norske og etnisk andre, hva religion betyr, om homoseksualitet, og om overgrep og prostitusjon. Boken er pedagogisk lagt opp, og Pedersen lykkes som oftest godt med å diskutere sine tolkninger av empiri. Han utvider tolkningsrommet med svært mange referanser til andres empiriske arbeider, både nasjonalt og internasjonalt, noe som gjør dette spennende og informativt. Boken er aktuell for et bredt publikum. Som alle fagbøker, er den teoribasert i alle deler. Dens populærvitenskapelig profil innebærer at det teoretiske grunnlaget ikke nødvendigvis spesifiseres løpende i teksten. Teoretiseringen foregår på kammerset, så å si. Det er et pluss med denne boken og et trekk som bidrar til dens tilgjengelighet. I denne bokomtalen ønsker jeg å undersøke hva Pedersen gjør på kammerset

Posthumanistiske muligheter og transhumanistiske blindspor i det antropocene

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.publishedVersio

Posthumanistiske muligheter og transhumanistiske blindspor i det antropocene

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.publishedVersio

Power in the Erotic : Feminism and Lesbian Practice

This project is about power and sexual desire. The chapter explains the different ways in which ‘power’ is used: as a relational concept for dynamics between individuals, and as a structural societal concept. Power is understood as having a capacity for producing subordination, but also pleasure. The chapter comments upon the feminist debate on power and sexuality. The ambition of the present project is to contribute to this debate, and the analytical approach is sketched out: to investigate lesbian negotiations of power issues known from the feminist critique of heterosexuality

Kroppen og fantasiene om den. Det allmenne ved transkjønn.

I artikkelen analyseres intervjuer med personer som kan identifisere seg som transpersoner. Alle informantene som blir sitert i artikkelen, har på et tidspunkt vurdert medisinsk korrigering av kroppen. De er bevisste om hvilken fysisk kropp de har og ikke minst hva den kunne vært i stedet. Det er dette spennet mellom kroppen og fantasien om kroppen artikkelen analyserer, gjennom intervjuer om sex og seksualitet. Problemsstillingen er: Hva sier informantene om sin kropp, og hva gjør de kroppen til på det mentale plan og i seksuelle fantasier? Argumentet er at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom transpersoner og andre når det gjelder mulige spenninger mellom ideene om egen kropp, og den faktiske kroppen

Jakten på kvinners spesifikke bidrag til lederskap

Påstanden at kvinner har spesifikke verdier og kompetanse fordi de er kvinner, behøver i de fleste sammenhenger ingen nærmere begrunnelse. I spørsmålet om kvotering av kvinner til styreverv ser vi for eksempel en forventning om at kvinner skal bidra med noe annet enn menn når de kommer inn i styrerommet. Det er uklart om kvinner faktisk gir prinsippelt andre bidrag til styrene enn sine mannlige kolleger, men ideen om at de gjør det, er høyst levende. Med utgangspunkt i andres empiriske og teoretiske arbeid innenfor kommunikasjonsteori og biologisk orientert psykologi, diskuterer Bolsø forventningen om det særskilt kvinnelige innenfor organisasjonsforskning

Framstillinger av kvinner kledd for makt

Forfatterne undersøker og diskuterer klærnes evne til å fremme eller også hemme autoritet. Med fotografier av kvinnelige toppledere som eksempler, undersøkes kulturelle og symbolske betydningsstrukturer vedrørende klær, kjønn og autoritet. Autoritet konnoterer tradisjonelt til maskulinitet. Femininitet har en mer ambivalent og usikker posisjon relatert til formell og legitim makt. Ved hjelp av fotografier av kvinnelige toppledere drøfter forfatterne hvordan maskulinitet og femininitet forhandles i framstillinger av personer, som på grunn av sin posisjon er avhengige av å signalisere autoritet og gjennomføringskraft. De er særlig opptatt av endringer i femininitetens symbolske konnotasjoner. Drøftingen av kjønnet maktestetikk og endringer i det symbolske gjøres ved hjelp av tre figurasjoner hentet fra seksuelle subkulturers estetiske univers: Å passere til makten, å crossdresse til makten og å feminisere til makten. Avslutningsvis drøftes mulighetene for å overskride og endre de symbolske og kulturelle betydningene forbundet med femininitet, maskulinitet og makt

Kvinner til sjøs: seksuell uorden og disiplinering

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i underrepresentasjonen av kvinner i maritim sektor om bord på skip. Vi har studert hva seksualitet kan bety i prosessen med å annetgjøre kvinner i denne sektoren av norsk økonomi. I artikkelen presenterer vi intervjuer vi har gjort med kvinner og menn som har arbeidet om bord på skip, og reflekterer over skipet som mannlig homososialt arbeidsmiljø. Vi betrakter også skipet som en frivillig total organisasjon og ser på hvilke konsekvenser det har for normering og disiplinering av kjønn og seksualitet

Grønn likestilling: Miljøpartiet de grønne og mulighetene for en grønn likestillingspolitikk :

Denne artikkelen har et dobbelt siktemål: for det første å undersøke Miljøpartiet De Grønnes (MDGs) kjønnsforståelse og likestillingspolitikk. For det andre ønsker vi gjennom studien å bidra til debatten om økologisk feminisme, og til mulighetene for en feministisk grønn politikk. Vi ser på et utvalg partidokumenter fra MGD og leser dem opp mot NOU 2012:15 Politikk for likestilling og nyere teoridanning. Den fornyede interessen for teoritradisjonen «økofeminisme» har medført at vi særlig tar opp kritikken av økofeminismen, men også det kritiske potensialet som ligger i denne tradisjonens møte med annen økologisk tenking