PENINGKATAN KEMAMPUAN REPRESENTASI DAN DISPOSISI MATEMATIS SISWA SEKOLAH MENENGAH PERTAMA DENGAN PENDEKATAN COLLABORATIVE PROBLEM SOLVING

Penelitian ini dilatarbelakangi oleh urgensi terhadap pentingnya kemampuan representasi dan disposisi matematis serta belum optimalnya hasil yang dicapai siswa terhadap kedua hal tersebut. Kajian dalam penelitian ini adalah tentang pencapaian dan peningkatan kemampuan representasi matematis, baik ditinjau secara keseluruhan maupun dari kategori kemampuan awal matematis (KAM) siswa (tinggi, sedang, rendah), mengkaji efisiensi belajar, serta pencapaian disposisi matematis siswa antara siswa yang memperoleh pembelajaran dengan pendekatan Collaborative Problem Solving (CoPS) dan siswa yang memperoleh pembelajaran biasa (PB). Penelitian ini merupakan penelitian kuasi eksperimen dengan desain non-equivalent pretest and posttest control group design. Populasi pada penelitian ini adalah siswa kelas VIII salah satu SMP di kota Padang. Sampel yang digunakan adalah dua kelas dari sembilan kelas yang ada. Instrumen pengumpulan data berupa instrumen tes kemampuan representasi matematis, skala disposisi matematis, skala usaha mental, dan lembar observasi. Pengujian hipotesis dilakukan dengan uji-t dan uji non parametrik Mann-Whitney U. Hasil penelitian menunjukkan bahwa: secara keseluruhan, pencapaian dan peningkatan kemampuan representasi matematis siswa yang memperoleh pembelajaran dengan pendekatan CoPS lebih baik daripada siswa yang memperoleh pembelajaran biasa; ditinjau dari KAM, pencapaian dan peningkatan kemampuan representasi matematis siswa kategori KAM sedang dan rendah yang memperoleh pembelajaran CoPS lebih baik daripada siswa yang memperoleh pembelajaran biasa, sedangkan kemampuan representasi matematis siswa kategori KAM tinggi yang memperoleh pembelajaran CoPS tidak lebih baik daripada siswa yang memperoleh pembelajaran biasa; tidak terdapat perbedaan efisiensi pendekatan CoPS dengan pembelajaran biasa terhadap kemampuan representasi matematis; dan pencapaian disposisi matematis siswa yang memperoleh pembelajaran dengan pendekatan CoPS lebih baik dibandingkan pembelajaran biasa. ; This research is motivated by the urgency of mathematical representation ability and mathematical dispositions’ importance as well as non-optimal results that achieved by students against both of that. This research reviews about achievement and enhancement of mathematical representation ability and mathematical disposition between students who obtain learning with Collaborative Problem Solving approach and students who obtain conventional learning, in terms of overall and category of early mathematical ability (EMA) of students (high, medium, low), then review learning efficiency, and achievement of mathematical disposition. This research is quasi experimental with non-equivalent pretest and posttest control group design. The population is eighth-grade students from one of junior high school in Padang. The samples used were two classes of nine existing classes. The research instrument were mathematical representation ability test, mathematical disposition scale, mental effort scale, and observation sheets. Hypothesis testing using t-test and non parametric Mann-Whitney U test. The results showed that: overall, both of achievement and enhancement about mathematical representation ability of students who obtain CoPS learning better than students who obtain conventional learning; in terms of EMA, achievement and enhancement students’ mathematical representation ability from medium and low EMA categories who obtain CoPS learning better than students who obtain conventional learning, whereas at high EMA students who obtain CoPS learning are not better than student who obtain conventional learning; from mathematical representation ability point of view, CoPS learning efficiency is not different from conventional learning efficiency; and achievement of students’ mathematical disposition who obtain CoPS is better than students who obtain conventional learning

Fine sediment reduces vertical migrations of Gammarus pulex (Crustacea: Amphipoda) in response to surface water loss

Surface and subsurface sediments in river ecosystems are recognized as refuges that may promote invertebrate survival during disturbances such as floods and streambed drying. Refuge use is spatiotemporally variable, with environmental factors including substrate composition, in particular the proportion of fine sediment (FS), affecting the ability of organisms to move through interstitial spaces. We conducted a laboratory experiment to examine the effects of FS on the movement of Gammarus pulex Linnaeus (Crustacea: Amphipoda) into subsurface sediments in response to surface water loss. We hypothesized that increasing volumes of FS would impede and ultimately prevent individuals from migrating into the sediments. To test this hypothesis, the proportion of FS (1–2 mm diameter) present within an open gravel matrix (4–16 mm diameter) was varied from 10 to 20% by volume in 2.5% increments. Under control conditions (0% FS), 93% of individuals moved into subsurface sediments as the water level was reduced. The proportion of individuals moving into the subsurface decreased to 74% at 10% FS, and at 20% FS no individuals entered the sediments, supporting our hypothesis. These results demonstrate the importance of reducing FS inputs into river ecosystems and restoring FS-clogged riverbeds, to promote refuge use during increasingly common instream disturbances

Mapping of quantitative trait loci for flesh colour and growth traits in Atlantic salmon (Salmo salar)

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Flesh colour and growth related traits in salmonids are both commercially important and of great interest from a physiological and evolutionary perspective. The aim of this study was to identify quantitative trait loci (QTL) affecting flesh colour and growth related traits in an F2 population derived from an isolated, landlocked wild population in Norway (Byglands Bleke) and a commercial production population.</p> <p>Methods</p> <p>One hundred and twenty-eight informative microsatellite loci distributed across all 29 linkage groups in Atlantic salmon were genotyped in individuals from four F2 families that were selected from the ends of the flesh colour distribution. Genotyping of 23 additional loci and two additional families was performed on a number of linkage groups harbouring putative QTL. QTL analysis was performed using a line-cross model assuming fixation of alternate QTL alleles and a half-sib model with no assumptions about the number and frequency of QTL alleles in the founder populations.</p> <p>Results</p> <p>A moderate to strong phenotypic correlation was found between colour, length and weight traits. In total, 13 genome-wide significant QTL were detected for all traits using the line-cross model, including three genome-wide significant QTL for flesh colour (Chr 6, Chr 26 and Chr 4). In addition, 32 suggestive QTL were detected (chromosome-wide P < 0.05). Using the half-sib model, six genome-wide significant QTL were detected for all traits, including two for flesh colour (Chr 26 and Chr 4) and 41 suggestive QTL were detected (chromosome-wide P < 0.05). Based on the half-sib analysis, these two genome-wide significant QTL for flesh colour explained 24% of the phenotypic variance for this trait.</p> <p>Conclusions</p> <p>A large number of significant and suggestive QTL for flesh colour and growth traits were found in an F2 population of Atlantic salmon. Chr 26 and Chr 4 presented the strongest evidence for significant QTL affecting flesh colour, while Chr 10, Chr 5, and Chr 4 presented the strongest evidence for significant QTL affecting growth traits (length and weight). These QTL could be strong candidates for use in marker-assisted selection and provide a starting point for further characterisation of the genetic components underlying flesh colour and growth.</p

Aluminium, et miljøproblem for laks i Sandnesfjorden, Aust-Agder?

Fangst av laks i Storelva, Aust-Agder har ikke økt som forventet etter kalking. Dette kan skyldes en rekke faktorer, deriblant vannkvalitet. I prosjektet er vannkvalitet og dens effekt på smoltkvalitet undersøkt i Storelva samt i Sandnesfjorden. Hypotesene er at smolt belastes av aluminium som følge av utilstrekkelig kalking av Storelva, og/eller at postsmolt skades som følge av at aluminium remobiliseres på en for fisken giftig form i brakkvannet i Sandnesfjorden. Det ble påvist bioakkumulerbart aluminium i både ferskvann og i brakkvann. Nivåene i ferskvann var urovekkende høye, men ikke tilstrekkelig høye til å forklare de lave fangstene av laks. Det kan ikke utelukkes at de høye konsentrasjonene av aluminium i brakkvannet bidrar til å svekke overlevelsen til postsmolt. Andre lokale og regionale faktorer, deriblant marint klima, gjedde og sel vurderes som mindre sannsynlige trusler

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002

På oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS utarbeidet LFI i samarbeid med NIVA i juli 2002 et prosjekt for prøvefiske i reguleringsmagasinene Reinevatn (2,5 km2), Skargjesvatn (0,8 km2), Store Urevatn (15,5 km2) og Hovatn (6,9 km2). Målsettingen for prosjektet var å gi en status for de eksisterende fiskebestandene i de aktuelle magasinene og å revidere eksisterende pålegg om utsetting av fisk.Agder Energi Produksjon A

Vannkvalitet, regulering og anadrom fisk i Vetlefjordelva i Sogn og Fjordane

Det er utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i Vetlefjordelva i 1997-98. De biologiske undersøkelsene omfattet tetthets- og tilvekstundersøkelser og undersøkelse av alderssammensetning av ungfisk, gjelleundersøkelser for vurdering av histrologiske forandringer og aluminiumsavsetning, tilvekstundersøkelser av gytefisk, og bunndyrundersøkelser for fastsetting av forsuringsindeks. Det ble registrert sterkt reduserte tettheter av fisk på regulert strekning i forhold til tidligere undersøkelser. Undersøkelsen konkluderer med at vannkvaliteten i Vetlefjordelva er tilfredsstillende for sjøaure og laks, og at reduserte fisketettheter trolig har sin hovedårsak i forhold knyttet til reguleringen. Sterkt redusert vanntemperatur anses som et hovedproblem. Gytebestandens størrelse og fordeling i vassdraget om høsten bør undersøkes for å vurdere naturlig reproduksjonspotensiale i forhold til elvens antatte bæreevne, og for å vurdere uttak av stamfisk til kunstig yngelproduksjon. Dersom det skal satses på intensivert yngelutsetting, anbefales produksjon av ettårig fisk for utsetting oppstrøms naturlige gyteområder.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen Sogn og Fjordane Energiver

Langtidseffekter av silikatdosering. Ett års utprøving av silikat i Tangedalselva, et sidevassdrag til Undesdalsvassdraget i Hordaland

Årsliste 2003Dosering av flytende silikatlut som et alternativ til kalking har vært utprøvd i Tangedalselva i Masfjorden kommune i Hordaland over en periode på 15 måneder fra mai 2001 tom. august 2002. Prosjektet omfattet dokumentasjon av effektene på vannkjemi, villfisk av aure, laks, bunndyr og påvekstalger. Resultatene viste hurtig reduksjon (<1 minutt) av labilt aluminium etter silikatdosering, og dette ble reflektert i redusert gjelle-aluminium både hos villfisk av aure i elva, og hos laks i bur- og karforsøk. Tetthetene av aure i elva er gode, og ble ikke vesentlig endret av behandlingen. Når det gjelder bunndyrsamfunnet var det ingen store endringer, men en viss økning i forekomstene av moderat sensitive vårfluer. Påvekstalgesamfunnet viste noe økt frekvens av kiselalger, spesielt gjaldt dette for arten Tabellaria flocculosa. In situ målinger av vannkjemi har vist at silikat dosert øverst i et vassdrag fortsatt vil være reaktiv, og kunne avgifte Al fra sure sidebekker lengre nede i vassdraget. Videre ser det ut til at silikat, i motsetning til kalk, kan hindre mobilisering av aluminium fra kolloider når vassdraget møter sjøen (estuarine blandsoner). Basert på disse og tidligere studier vil en anbefalt silikatdose for Tangedalselva ligge på 1,5-2 mg SiO2 pr. liter. Silikat er vesentlig dyrere enn kalk, mens investerings-kostnadene for doseringsanlegg er lavere (ca 200 000 versus 1-1,2 mill. kr.). Bruk av silikatlut framfor kalk vil være mest aktuelt i vassdrag hvor hurtig Al-avgiftning er kritisk, hvor en har behov for periodevis avsyring i forbindelse med flommer (av/på), eller der estuarine blandsoner er et vesentlig problem.Direktoratet for naturforvaltning (DN