Hvem er brukere av eldresentrene?

Rapporten presenterer en tverrsnittstudie der vi har gjort en sammenligning av hjemmeboende eldre over 65 år som er brukere av eldresentre med dem som ikke er brukere. Hensikten med kartleggingen var å få kunnskap om sosiodemografiske forhold, bruk av og kjennskap til eldresentre, bruk av andre kommunale tjenester, fysisk og psykisk helse, trivsel og plager samt sosial støtte og aktivitet. Vi spør hvordan disse ulike variablene har betydning for bruk av eldresenter

Ordforrådsundervisning på barnetrinnet. Hva bør man ta hensyn til?

I denne oppgaven har jeg sett på hvilke faktorer man må ta hensyn til når man skal legge opp til ordforrådsundervisning. I begynnelsen av oppgaven ser jeg på ulike sider ved ord, ordforråd, lesing og leseforståelse, før jeg for alvor begir meg ut på ordforrådsundervisningen i skolen, og hvilke vansker elever opplever i møte med vanskelige ord. Noen av disse vanskene er da knyttet opp til ordenes multiple betydning, ord i overført betydning og ordenes morfologi. Oppgaven er en teoretisk oppgave, og er derfor i stor grad basert på review artikler av sentrale teoretikere innenfor ordforrådsforskning. Elementer jeg fokuserer videre på i oppgaven er på hvilken måte man skal legge opp til ordforrådsundervisning, og om denne da bør være implisitt eller eksplisitt. Jeg har også sett på ulike holdninger knyttet til hvilke ord man bør velge å undervise i, og hovedsakelig om man skal velge ord ut fra hyppighet eller nytteverdi. Videre har jeg sett på hvilke utfordringer lærere møter når de skal legge opp til ordforrådsundervisning, da med fokus på klassen og alle individene som skal ha tilpasset undervisning til sitt nivå. I den sammenheng har jeg sett på sosiale faktorer som sosioøkonomisk status og foreldrenes utdannelse, og hvordan dette kan være med på å predikere elevenes ordforrådsutvikling. Avslutningsvis har jeg sett på ulike didaktiske metoder man kan anvende i skolen, da med fokus på ulike former for lesning, og klasseroms samtalen. Jeg har i den sammenheng sett på metodenes fordeler og ulemper

EU som legitimerende aktør? : Tysklands nye militære profil

Etter gjenforeningen av Tyskland har landet endret sin militære profil. Fra å ikke ville involvere seg militært i operasjoner utenfor NATO-området, til i dag å delta i internasjonale operasjoner. Befolkningen har tradisjonelt vært skeptisk til tysk militærdeltakelse. De seneste årene har EU utviklet en sikkerhets- og forsvarspolitikk, og en EU-hær som kan involvere seg militært. I denne oppgaven ser jeg på hvordan eliten har legitimert Tysklands nye militære rolle overfor det tyske folk. Fokus vil være på om elitene har brukt EU som legitimerende i denne sammenheng. Er det lettere å få befolkningens aksept for militærdeltakelse om det foregår på EU-nivå? Her benytter jeg meg av en tonivå-modell for å se om det virker legitimerende å flytte disse typer saker fra nasjonalt nivå opp til et europeisk nivå. Jeg ser på folkets holdninger til denne delen av EU-samarbeidet, og undersøker hvordan politikere har argumentert for Tysklands nye rolle og for deltakelse også i den militære delen av EU

Effekten av fysikalsk behandling og fysisk aktivitet på balanse, muskelstyrke og bevegelighet hos lymfødempasienter

Bakgrunn: Komplett fysikalsk lymfødembehandling (KFL) er en anerkjent behandlingsform på lymfødem. KFL består av kompresjonsbehandling, manuell lymfedrenasje, selvdrenasje, hudhygiene og sirkulasjonsfremmende øvelser. Flere studier har vist at fysisk aktivitet og trening i seg selv har god effekt på perifer og sentral sirkulasjon. Fysisk aktivitet fremmer venøs tilbakestrømming og lymfedrenasje. Det er imidlertid få studier som undersøker hva som gir best effekt av KFL og fysisk aktivitet på kreftrelatert lymfødem. Formålet er å undersøke effekten av komplett fysikalsk lymfødembehandling og fysisk aktivitet på faktorene balanse, muskelstyrke og bevegelighet hos personer med kreftrelatert lymfødem. Metode: Datainnsamlingen ble gjennomført vinteren 2019. Studien foregikk på Montebellosenteret hvor to kurs ble sammenlignet. «Lymfødem i hverdagen (LIH)» består av intensiv lymfødembehandling av fysioterapeut med spesialkompetanse i KFL, mens «Energibalanse i hverdagen (EIH)» har fokus på fysisk aktivitet og ernæring etter endt kreftsykdom uten behandling hos fysioterapeut. Utvalget bestod av 25 deltakere med kreftrelatert lymfødem som ble randomisert til LIH (n =13) og EIH (n = 12). Balanse, muskelstyrke og bevegelighet ble målt med ettbeins balansetest, gripestyrke, ettbeins kneekstensjon, sit and reach, back scratch og leddutslag på albue og kne. Totalt 25 kvinner (n = 21) og menn (n = 4) hadde komplette og gyldige målinger og ble inkludert i analysene. Resultat: EIH viste statistisk signifikant fremgang i leddutslag kne fleksjon med -1±2,4° vs. -6±-0,5 hos LIH (p = 0,02). LIH viste statistisk signifikant fremgang i leddutslag kne ekstensjon med 2,6±3,3° vs. 0,9±1,9° hos EIH (p = 0,05). Det ble ikke funnet statistiske signifikante forskjeller mellom EIH og LIH på balanse (p = 0,5), gripestyrke (p = 0,3), ettbeins kneekstensjon (p= 0,2), back scratch (p = 0,97), sit and reach (p = 0,4), leddutslag albue fleksjon (p = 0,5) eller leddutslag albue ekstensjon (p = 0,6). EIH og LIH viste statistisk signifikant forbedring i leddutslag albue fleksjon fra pre til post. EIH med 136±6,0° til 139,4±4,5° (p = 0,00) og LIH med 138,5±5,8° til 140,7±2,7° (p = 0,04). LIH viste statistisk signifikant forbedring i leddutslag kne ekstensjon fra pre 3,8±2,0° til post 2,5±1,1° (p = 0,00). EIH viste en statistisk signifikant nedgang i ettbeins kneekstensjon fra pre 33,9±13,4 kg til post 30,7±14,3 kg (p = 0,03). LIH viste statistisk signifikant nedgang i leddutslag kne fleksjon med pre 130±7,4° til post 126,1±8,4° (p = 0,00). Ingen statistiske signifikante forskjeller innad i gruppene på balanse, gripestyrke, back scratch og sit and reach. På affisert side viste EIH statistisk signifikant forbedring i balanse fra pre 41,5±22,9 s til post 51,3±16,5 s (p = 0,03). EIH viste statistisk signifikant forbedring i leggutslag albue fleksjon fra pre til post med 135,7±5,2° til 139,4±4,4° (p = 0,00). LIH viste statistisk signifikant nedgang fra pre til post i leddutslag kne ekstensjon med 129±8,2° til 124,1±8,7° (p = 0,00). LIH viste statistisk signifikant fremgang fra pre til post med 3,8±1,8° til 2,7±1,0° (p = 0,03). Ingen statistisk signifikante funn i differansen mellom LIH og EIH på affisert side. Konklusjon: Resultatene viste en ulik effekt av kursoppholdene «Lymfødem (LIH)» og «Energibalanse (EIH)» på leddutslag kne fleksjon og ekstensjon. Resultatene viste en forskjell innad i gruppene på ettbeins kneekstensjon, leddutslag albue fleksjon og leddutslag kne fleksjon, samt forskjell innad i gruppene på affisert kroppshalvdel på ettbeins balansetest, leddutslag albue fleksjon og leddutslag kne fleksjon og ekstensjon. Grunnet blant annet kort varighet på studien og mangel på tilvenningsperiode er det stor usikkerhet rundt resultatenes validitet. Dermed etterlyses det videre med omfattende studier med lengre varighet og tilvenningsperiode

Hjortsberg skole. Utformingen av den gode skolegården, med overvann som ressurs

Vann får frem leken i oss. Så hvorfor skal vi lede vannet rett ned i rør når vi kan få så mye moro ut av det først? Barn bruker en betydelig andel av livet sitt i skolegården i løpet av grunnskolen. Og omfattende forskning peker på viktigheten av utformingen av skolegården for barns fysiske og psykiske helse. Leken fra barndommens skolegård, med frihetsfølelse, mestring og undring, har vist seg å ha betydning for barn langt inn i voksenlivet. Som en konsekvens av klimaendringer med endrede nedbørsmønster og mer ekstremvær, i tillegg til økt urbanisering med flere tette overflater, opplever mange kommuner utfordringer med underdimensjonerte avløpsnett. Flere større nedbørshendelser gjør håndtering av overvann over bakken stadig viktigere. Denne masteroppgaven kombinerer fagområdene overvannshåndtering og utforming av barns uteområder. Befaringer, samtaler, observasjon av barns aktiviteter og en gjennomgang av faglitteratur danner grunnlaget for utforming av en blågrønn skolegård på Hjortsberg skole i Halden. Hjortsberg skole er en 1-7 skole med romslige utearealer. Skolen har hatt oppgraderinger de siste årene, men de er preget av en stykkevis utbygging, med manglende sammenhenger, oppholdssoner og overganger mellom aktiviteter. I vårt forslag til ny utforming er overvannshåndtering brukt som utgangspunkt for å skape en grønnere og mer variert skolegård til det beste for barns lek. Overvannet har en sentral plass i utformingen, og summen av overvannstiltakene gjør det mulig å fordrøye et 25-årsregn.Water brings out the playfulness in us. So why should we direct water straight into pipes when we can have so much fun with it first? Children spend a significant portion of their lives in the schoolyard during their elementary school years. Extensive research points to the importance of schoolyard design for children’s physical and mental health. The playfulness of the schoolyard from childhood, with a sense of freedom, mastery, and wonder, has been shown to have an impact on children well into adulthood. As a consequence of climate change, with altered rainfall patterns and more extreme weather events, in addition to increased urbanization with more impervious surfaces, many municipalities face challenges with undersized drainage systems. The management of surface water runoff is becoming increasingly important due to more frequent intense rainfall events. This master’s thesis combines the fields of stormwater management and design of children’s outdoor areas. Site visits, conversations, observations of children’s activities, and a review of literature form the basis for designing a blue-green schoolyard at Hjortsberg School in Halden. Hjortsberg School is a grade 1-7 school with spacious outdoor areas. The school has undergone upgrades in recent years, but they are characterized by fragmented development, lacking connections, recreational zones, and transitions between activities. In our proposed redesign, stormwater management is used as a starting point to create a greener and more diverse schoolyard for the benefit of children’s play. Water has a central role in the design, and the combination of stormwater measures allows for the detention of a 25-year rainfall event

Evaluering av «Takk bare bra…». Et kurs for eldre i forebygging og mestring av depresjon

Denne rapporten er en evaluering av kurset «Takk bare bra…» (Tbb), tilbudt gjennom eldresentre. Evalueringens formål er å vurdere anvendbarheten og kvaliteten på Tbb. Kurset tar utgangspunkt i eldre menneskers problematikk knyttet til nedstemthet og depressive plager. Kurset er et lavterskeltilbud og er bygget over prinsippet hjelp til selvhjelp. Hensikten med kurset er at deltakerne lærer hvordan de aktivt kan bruke en kognitiv modell for å endre uhensiktsmessig tanke- og handlingsmønster, slik at de selv kan forebygge depressive plager, mestre hverdagen og øke egen trivsel

How does anaerobic fatigue affect force development to distance and sprint specialists in cross country skiing on a national level?

Hvordan påvirker anaerob utmattelse evnen til kraftutvikling hos distanse og sprintspesialister på et nasjonalt nivå i langrenn? Forsøket viste at sprintspesialistene opprettholdt hurtigheten (3,8%) i kraftutviklingen i overkroppen etter anaerob utmattelse, mens distanseløperne ble langsommere (-18 og -13,5 %). Sprintspesialistene var 31,4% og 28,6 % hurtigere i kroppshevingene enn distanseløperne etter anaerob utmattelse

Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap

Tilførsel av avløpslam til jordbruksarealer etter dagens regelverk gir store fosfortilførsler, i mange tilfeller en større mengde fosfor enn det avlingene tar ut i løpet av 10 år. Jordas totale fosforinnhold, fosforets løselighet/tilgjengelighet og jordstruktur er viktige faktorer som påvirker fosfortapet fra jordbruksarealer. Denne rapporten gir en oversikt over kunnskapsstatus og kunnskapsbehov når det gjelder effekt av tilført avløpsslam på disse faktorene og dermed på risiko for fosfortap.publishedVersio