Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse

For å få bedre kunnskap om hvor mye nitrogen som renner av fra sprengstein fra tunneler, og hvor mye av dette som kan forefinnes som ammoniakk, har Statens vegvesen ønsket å sette igang en utlekkingstest på tunnelmasse. Testen ble utført på representative, uspylte delprøver fra 8 salver. Prøvene hadde en masse omkring 11 tonn. Det ble anvendt emulsjonssprengstoff bestående i hovedsak av NH4NO3. Forbruket var i gjennomsnitt 555 kg/salve. Til fjellsikring ble det anvendt sprøytebetong. Hver prøve ble vasket 5 ganger i 10m³ kontainere. Vannprøver ble analysert for NH4, NO3 på 46 mgN/L og 58 mgN/L. Etter 5. vask var konsentrasjonen henholdsvis 2,5 og 1,2 mgN/L. pH varierte mellom 8,1 og 11,8 med høyest verdi fra salver tatt rett etter bruk av sprøytebetong. Gjennomsnittlig avrenning av total nitrogen var 24,2 gN/tonn og tilsvarte 14,7 % av nitrogenet i benyttet sprengstoff. Ved dumping av tunnelmasser vil konsekvenser for vannkvalitet og biologi avhenge av mengden sprengstoffrester, pH-verdi samt resipienttype og størrelse. Det bør vurderes å sette i verk tiltak som reduserer avrenningen av nitrogen fra tunnelanlegg. Tiltaksmetoder og virkningen av tiltak på nitrogenavrenning fra tunneler er lite/ikke utprøvd. Mulige innfallsvinkler er: bedre arbeidsrutiner for å redusere søl av sprengstoff ved håndtering og lading, og spyling av røysa før utkjøring med oppsamling og rensetiltak på tunnelvannet

Sundheimselva i Valdres. Overvåking av miljøtilstand i 2007

Rapporten gir en vurdering av vannkvalitet, økologisk tilstand og forurensningssituasjonen i Sundheimselva, basert på prøver, analyser og observasjoner ved 3 stasjoner i 2007. Vannkvaliteten kan betegnes som meget god med hensyn til konsentrasjoner av næringsstoffene fosfor og nitrogen, samt god med hensyn til organisk stoff, på alle prøvestasjoner. Begroingssamfunnet var dominert av rentvannsarter på referansestasjonen ovenfor det kommunale renseanlegget og på stasjonen nedstrøms renseanlegget, men hadde innslag av en forurensningstolerant art på nederste stasjon like ovenfor innløpet i Strondafjorden. Vurdert ut fra bunndyrsamfunnene hadde alle stasjonene god økologisk tilstand. Det biologiske mangfoldet, målt som summen av antall arter/slekter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, var moderat høyt ved de to øvre stasjonene, men klart redusert ved nederste stasjon, noe som indikerer et påvirket bunndyrsamfunn der. Vassdraget ble tilført betydelige mengder tarmbakterier i forbindelse med store nedbørmengder og stor avrenning i juli. Påvirkningen var størst på prøvestasjonen nedstrøms det kommunale renseanlegget. Ved de andre prøvetidspunktene var konsentrasjonen av tarmbakterier lav til moderat

Introduction du cocotier dans les systèmes culturaux de la Moyenne Côte-d'Ivoire : analyse d'une opération de développement de 1976 à 1980

Kontrollundersøkelsene i Follavassdraget i 1988 viste at forurensningssituasjonen er stabil. Påbyggingen av slamdammen i 1988 har hittil ikke ført til noen endringer av betydning i tilførslene fra deponeringsområdet. Avgangsdeponeringen foregår fortsatt tilfredstillende. Tungmetalltilførslene fra Folldal sentrum er som tidligere år betydelige og sterkt varierende i løpet av året.Folldal Verk A/

Trafikkforurenset snø i Oslo

På bakgrunn av snødumping i Bispevika ble det startet et prosjekt for å klarlegge forurensningen i veisnø. En referanse og 5 trafikkpåvirkede lokaliteter ble valgt. Tverrsnittet av brøytekantene langs veier og gater i Oslo var betydelig forurenset av bl.a. partikler, nitrogen, fosfor, salt, tungmetaller, PAH og PCB. Forurensningene akkumulerte raskt i brøytekanten. Allerede etter èn uke var nybrøytet snø like forurenset som tverrsnittet av samme brøytekant. Deponeringsraten ved den mest forurensede lokaliteten, Ringvei 3, var for kadmium, bly, sink og PAH henholdsvis 0.1, 5, 9, 16 og 1.7 mg/m²/uke. I Bispevika ble det i 1993/94 dumpet 43000 billass veisnø. Dette tilsvarer 1000 tonn partikler, 60kg sink, 29kg bly, 20kg kobber, 20kg krom, 0,4kg kadmium, 8,3kg PAH, 21g PCB. Mengden forurensninger som tilføres havnebassenget via snødumping er liten i forhold til det som tilføres via avløpsnettet og vassdrag. Snødumpingen øker ikke forurensningsgraden i sedimentene i Bispevika, men gir en tilvekst i sedimentene som vil øke behovet for mudring i fra før sterkt forurensede sedimenter.Oslo Veivese

Occurrence of phthalates and organotins in sediments and water in Norway

NIVA has carried out a study on the occurrence of PVC additives such as phthalates, adipates and organotins in sediment, freshwater, seawater and domestic sewage in southern Norway on the commission of Norsk Hydro, Petrochemicals Division. The actual sampling areas were possible points of discharges from factories with a known use of either phthalates or organotins or both. In addition samples were taken from clean refernce areas and sewage plants. The largest source of phthalates seems to be receiving water to sewage treatment plants. 70 - 90% of the phthalates and adipates are retained in the sludge, which were dominated by DEHP. Background values from clean areas as lake Femunden were about 50 µg/kg of DEHP, and 80 µg/kg in marine sediments from Færder. Octyltin compounds were only found in sediments at two marine locations (Frierfjorden and Brattøya near Halden). The levels of phthalates in Norway are comparable to levels recorded in Sweden. It seems to be no contamination from industry which uses PVC additives in their production

Water Quality and Sanitation, Aquatic Flora Fauna

Division of Power (DOP

Forurensningstilstanden i sedimenter i Drammenselva. Tiltaksvurdering ved overfylling av sprengsteinmasser

Årsliste 2006I Drammenselva er det planlagt en utfylling av sprengsteinmasser på Strømsøsiden mellom jernbanebrua og Statens hus, og 250 m nedstrøms bybrua på Bragernessiden. Sedimentet i deler av Drammenselva er fra tidligere påvist å være forurenset. Ved dumping av steinmasse på det løse ­sedimentet vil trykket medføre at sedimentet blåses vekk/virvles opp i vannmassene. Løst sediment fra områdene som er planlagt overfylt ble derfor analysert for forurensninger. Totalt sett var sedimentet meget forurenset. I henhold til SFTs klassifisering var det stedvis meget forurenset og sterkt forurenset av kvikksølv (Hg), sterkt forurenset av PAH, meget sterkt forurenset av PCB og sterkt forurenset av DDT. Alle disse stoffene er blant våre mest alvorlige miljøgifter. En bør i størst mulig grad søke å forhindre at disse miljøgiftene spres i miljøet og blir mer biotilgjengelige. NIVA anbefaler derfor at forurenset løst sediment dekkes over med et 30 cm tykt lag finkornet steinmasse før sprengstein fylles på. Overdekningen må gjøres skånsomt og kontrolleres underveis.Drammen kommune

Vannområdene Drammenselva og Breiangen vest. Forprosjekt for karakterisering av vannforekomstene

Åtrsliste 2008Vannmiljørådet for Drammensregione

Avrenning fra snødeponiet ved Åsland Overvåkning av forurensninger tilført renseanlegg, bekker og drikkevannsbrønner i 2009

Snøen i deponiet på Åsland inneholder de vanlige trafikkforurensningene i moderat høye til høye konsentrasjoner. Dette fremkommer av prøver tatt fra snødeponier i Oslo og i smeltevann fra kummer på snødeponiet på Åsland. Det var liten avrenning fra E6 i undersøkelsesperioden. Bidraget fra vegavrenningen til forurens­ning av bekkene var derfor lite, selv om enkelte stoffer ble funnet i høye konsentrasjoner. Bekkene forurenses av avrenningen fra snø­deponiet under nedsmeltingen. Særlig tydelig var dette i starten av smelteperioden. Graving i deponiet for å øke hastigheten på nedsmeltingen økte forurensningen i bekkene. Vannet fra oppkommet som fôrer bekken på østsiden av E6, er forurenset av salt og har høye konsentra­sjoner av nikkel. Saltet skyldes trolig avrenning fra snødeponiet. For nikkel kan årsaken være tilførsler fra snødeponiet og/eller høyt naturlig nikkelinnhold i grunnen. Det var lavere metall­konsentra­sjoner i bekken på østsiden av E6 i 2009 enn i 2006. Forurensningen i denne bekken kommer først og fremst fra et oppkomme. Det er derfor trolig at mindre forurensinger nå går ned i grunnen under deponiet enn i 2006. Siden undersøkelsen i 2006 er området for snødeponi tettet med et asfaltdekke. Det ble påvist høyere konsentra­sjoner av klorider i brønnvannet i 2009 enn i 2006. Konsentrasjonsnivåene var fremdeles ikke problem­atiske, men økningen kan likevel være et tegn på at vegsalt er i ferd med å trenge inn i grunn­vannet/­brønnvannet. Det var forholdsvis høye konsentrasjoner av kobber i brønnvannet. Dette var særlig tydelig i Maurtuveien 45. Det er lite trolig at det skyldes avrenning fra snødeponiet, men snarere at det skyldes utlekking fra rør og utstyr tilknyttet vannforsyningen.Samferdselsetaten, Oslo kommune v/ Tom Ause

Miljøeffekter i vannforekomster som mottar spylevannutslipp fra Glitretunnelen

Det er gjort en undersøkelse av vannkjemi, sedimentkjemi, bunnfauna, samt metallinnhold i fisk i vannforekomster som mottar spylevannsutslipp fra Glitretunnelen. Resultatene er sammenliknet med upåvirkede referanselokaliteter i nærheten. Undersøkelsene er gjort syv måneder etter siste spyling, og resultatene indikerer kun langtidseffekter. Med unntak av klart forhøyet konsentrasjon av mangan i Landfalltjern, kunne man ikke se noe klare effekter av spylevannsutslippene i noen av innsjøene eller elvene, verken på vannkjemiske forhold, sedimentkjemiske forhold, metallinnhold i fiskekjøtt eller bunnfaunaens biomasse og artssammensetning. Visuelt sett var sedimentene i Landfalltjern blitt svartere av farge enn før, og de svarte feltene på den hvite sanden på badestranda gav et "forurenset" inntrykk. For å få den fulle forståelse av tunnelspylingens effekt på vannresipientene, samt for å bedre grunnlager for å optimalisere spylestrategien, bør det også gjøres undersøkelser i forbindelse med aktiv spyling.Glitrevannverket IKS v Terje Røre