Economic Markets for Video Streaming Services: A Case Study of Netflix and Popcorn Time

Video streaming services are considered as the new standard method of delivering entertainment to the public. Netflix, one of the leading providers of video streaming, has reported that piracy continues to be their biggest competitor, referring to Popcorn Time specifically. Popcorn Time uses illegal means of providing video streaming. Popcorn Time offers a similar or even better video streaming experience compared to Netflix. In this paper, we study the competition between legal and illegal video streaming services. In particular, this paper elaborates on the analysis of network effects in relation to video streaming services and explains how an individual who uses video streaming can affect the overall value of the network where a particular video is being streamed. We propose the Competitive Video Streaming Model (CVSM), based on the Bass Diffusion model. The CVSM is applied to model the competition between Netflix and Popcorn Time. The main findings show that the timing of the onset of network effects is significant for the temporal evolution of adopters. Our results also suggest that the competitiveness of video streaming services depends on how the service provider is distributing the video streaming contents. It shows that distributing video streaming contents through P2P network subsidizes the growth of adopters to a greater extent compared to a client-server network. As such, the results of this study support the hypothesis that network effects can strengthen the competitiveness of illegal video streaming services

Sårbarhetsvurdering av tidstjenesten NTP med fokus på tjenestenekt og integritetsangrep

Samtidig med at datasystemer øker i kompleksitet og utbredelse, stilles det stadig større krav til et samspill mellom de ulike enhetene i systemet. I de fleste moderne nettverk er tidssynkronisering en viktig del av dette samspillet. Likevel er tid i informasjonssystemer et fagfelt som på visse områder er preget av usikkerhet. Lite er kjent om datasystemers avhengighet av tid, og enda mindre om hvilke konsekvenser villede angrep mot en tidsleverende tjeneste vil kunne medføre. Denne oppgaven gjennomfører en sårbarhetsvurdering av den tidsleverende tjenesten som i dag har størst utbredelse for bruk over Internett, nemlig Network Time Protocol (NTP). Fokus for sårbarhetsvurderingen er i hvilken grad denne tjenesten kan være utsatt for tjenestenekt og integritetsangrep. Oppgaven omfatter også en teoretisk del som starter med å belyse generelle begreper rundt tid og tid i nettverk. Den går så videre med en spesifikk beskrivelse av NTP og dens oppbygning og arkitektur, før den fordyper seg i de grunnleggende mekanismer og algoritmer som utgjør kjernen i NTPs funksjonalitet. Videre går oppgaven inn i en eksperimentell del, hvor fokus er å teste og gjennomføre angrep knyttet til tjenestenekt og integritet mot potensielle svakheter i protokollen. Denne delen innbefatter egenutvikling av systemer som falsk NTP-demon og ”mellomliggende ruter”. Disse verktøyene spiller en sentral rolle i de angrep som vi tilslutt gjennomfører mot protokollen. Samtlige resultater blir dokumentert underveis med praktiske tester og forsøk

UiU - Det forebyggende arbeidet mellom intensjoner og virkelighet

Denne oppgaven er en kvalitativ studie av 5 læreres kompetanseheving etter et nasjonalt, skolebasert kompetanseutviklingsprogram, kalt «Ungdomstrinn i utvikling». Målet med myndighetenes satsing var at kompetansehevingen skulle bidra til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter slik at så mange som mulig ville fullføre videregående opplæring. Formålet med denne studien er å finne ut hvordan kompetansehevingen for lærerne kan være et bidrag til en forebyggende praksis i klasserommet. Bakgrunnen for å studere dette er at leseferdighet er en svært viktig kompetanse å ha i dagens samfunn. Å bedre leseforståelse hos utsatte elever blir dermed et av mange tiltak i det forebyggende arbeidet. Metoden for å studere dette var å intervjue 5 lærere i etterkant av satsingen. Den metodiske tilnærmingen er et eksplorerende forskningsdesign. Gjennom å analysere lærernes svar det et tydelig funn at de hadde fått et økt fokus på lesing. De lærerne som hadde deltatt på det skolebaserte kompetanseutviklingsprogrammet viste en større bevissthet i rollen sin som leselærer enn læreren som ikke hadde deltatt. Det kunne likevel virke som lærerne var lite opptatt av å teste elevenes leseferdigheter i kontekst. Videre så det ut til at leseundervisningen i all hovedsak var implisitt, fordi: Når lærerne presenterte ulike lesestrategier, så det ut som de i hovedsak gjorde det uten å modellere hvordan de kunne brukes til lesing i ulike settinger. Og omvendt: Når lærerne brukte ulike lesestrategier i lesesituasjoner med elevene, virket det som de i liten grad hadde et metaspråk, det vil si at de i liten grad satt ord på hvilken strategi de brukte og hvorfor. Disse funnene ble drøftet i lys av nyere leseforskning og utvalgte motivasjonsteorier. Disse ble valgt ut fordi de representer forskningsbasert kunnskap om undervisning som er egnet til å inkludere elever som har problemer med læringsarbeidet. Konklusjonen på studien er at en kan stille spørsmålstegn ved om kompetansehevingen har en forebyggende effekt. Det er fordi det kan se ut som lærerne ikke har fått tilstrekkelig kompetanse i leseundervisning til å øke de utsatte elevenes handlingskompetanse for læring i vesentlig grad

Rett hjelp til rett tid: Kunnskapsgrunnlag for rusmelding, Oslo kommune

Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap. Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng. Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer, beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern. Kommunens ressurser innen rusfeltet bør målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig. Flere tjenester skal gis av bydel, og det må sikres at ressurser og kompetanse fordeles slik at dette blir ivaretatt. God livskvalitet forutsetter at grunnleggende behov er oppfylt. Alle har behov for et trygt sted å bo, meningsfullt innhold i hverdagen i form av arbeid, aktivitet og sosialt samvær. Det er avgjørende at alle opplever å være en del av fellesskapet og får mulighet til å bruke sine ressurser i nærmiljøet, på arbeidsplassen og i fritiden. Bydelene og de byomfattende etater må legge til rette for et strukturert samarbeid mellom kommunale aktører, frivillige og ideelle organisasjoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner for å sikre tilstrekkelig arbeids- og aktivitetstilbud. Det må legges til rette for brukermedvirkning, der brukers egne ressurser støttes under hele forløpet på en slik måte at livskvalitet bedres og tilbudene tilpasses brukers behov. Alle brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester skal tilbys koordinator. Andre brukere bør få tilbud om fast kontaktperson i bydel for å sikre tilstrekkelig og koordinert oppfølging. Koordinator og kontaktperson har ansvar for å motivere for, og utarbeide individuell plan sammen med bruker og andre aktuelle samarbeidspartnere. Elektronisk individuell plan bør benyttes som verktøy. Pårørende, og da særlig barn som pårørende til personer med rus eller psykiske helseutfordringer, har risiko for utvikling av helserelaterte problemer. Tilbudet til pårørende må styrkes, og det må være enklere for pårørende å få informasjon om eksisterende tilbud. Hvordan man blir møtt når man blir tilbudt eller oppsøker hjelp er avgjørende. For å få koordinert hjelp må flere instanser samordne og samarbeide om innsatsen. Det er derfor viktig at brukere, pårørende og fagfolk har oppdatert informasjon om rettigheter og tjenestetilbud. Å bli møtt med forståelse og tillit, der tjenestemottaker og tjenesteapparatet er på «samme lag» og man selv er med på å bestemme retning er ifølge brukere og pårørende viktig for å etablere gode relasjoner. Dette gjelder også for barn og unge. Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og/eller å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. I saker som gjelder barn og unge er det viktig at det er tydelig hvem og hvilken instans som har ansvaret slik at man forhindrer oppfølgingsbrudd. Bydelene bør ha en samhandlingsmodell og organisere seg på en slik måte at ansvar tydeliggjøres og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Barnehage, helsestasjon og skole er tjenester alle barn og unge og deres foreldre er i kontakt med. Disse kan i mange tilfeller være første instans som kan se og intervenere tidlig. Krenkelser i barndommen gir økt risiko for sykdom og andre problemer i voksen alder. Alle som jobber med barn og unge trenger kompetanse/kunnskap om hvordan man håndterer bekymring. Det er gode erfaringer med å tilby tjenester med lav terskel innenfor begynnende psykisk helse og rusproblematikk hos barn og unge. Bydelene og skolene må samarbeide tett om rusforebygging i nærmiljøet og i skolen. Ansatte i skolen og bydelene må ha tett dialog og kjennskap til hverandre og barn og unges utfordringer i skolemiljøet, og der de bor. Foresatte skal være en del av skolens rusforebyggende arbeid. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring og blir stående utenfor opplæring og arbeid over tid, har økt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det svært viktig å forebygge skolefrafall, og ha gode metoder for oppfølging hvis frafall er et faktum. Alle bydeler/sektorer bør ha ambulante/oppsøkende tjenester for barn og unge. Spesialisthelsetjenesten og bydelene må samarbeide om dette. Alle bydeler bør ha varierte fritidstilbud for barn og unge, der alle uavhengig av sosial bakgrunn og økonomi kan delta. Eldre er en særlig sårbar gruppe, og bydelene bør videreutvikle kompetanse om eldre, alkohol og legemidler. Tidlig intervensjon og screening er hensiktsmessige verktøy. Flere må få tilbud om egnet bolig med tilpasset booppfølging. Det må være lik tilgang til bolig uavhengig av bydelstilhørighet. Mange som er i behandling TSB eller i fengsel har ikke bolig stående klar når de er ferdig behandlet eller er ferdig med soning. Dette er svært uheldig og øker risikoen for tilbakefall. Det må sikres at brukeren får rett behandling til rett tid ut fra den enkeltes behov og ønsker. Overganger mellom ulike tjenester må koordineres bedre. Overgang mellom tilbud i spesialisthelsetjenesten, fengsel og bydelene er for mange en sårbar fase. Det er viktig å følge personer tettere opp i disse fasene. Tjenesteapparatet i kommunen må være involvert under behandling i spesialisthelsetjenesten. Bruker og brukerens behov må legge føringer for hvilke tilbud som tilbys, og tjenestene bør organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Det bør utformes operative samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å sikre likere og mer forutsigbar samhandling. Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten må være likeverdige samarbeidspartnere for å sikre at alle får rett hjelp til rett tid. Antall kommunale institusjonsplasser skal reduseres, og tilpasses personer med særskilte problemer og utfordringer. Prioriterte grupper vil være personer med dobbeltdiagnoser, eldre med somatiske tilleggsproblemer. I tillegg må det omfatte akutt- og korttidsplasser. Tilbudene må tilrettelegges slik at det er egne tilbud til kvinner, og det bør opprettholdes antall institusjonsplasser tilpasset unge/unge voksne med omfattende utfordringer og etablert rusproblem. Sentrumsarbeidet bør videreføres, og samarbeidet mellom bydelene og instansene som arbeider i sentrum må styrkes. Det må etableres møteplasser, felles forståelse for arbeidsmetoder og konkret samarbeid rundt den enkelte bruker. Aktørene i sentrum må bidra til at brukerne i større grad mottar helhetlige og langsiktige ordinære tjenester i bydel. Tilskuddsordningen bør brukes som virkemiddel for å koordinere tjenestene. Søknader om tilskudd knyttet til desentraliserte tilbud, som for eksempel arbeids- og aktivitetstilbud bør i denne sammenheng prioriteres. Personer som har et ønske om rusfrihet bør ha egne tilbud, og utvalgte tilbud bør desentraliseres. Dette kan gjerne være i et samarbeid mellom flere bydeler, og i samarbeid med frivillige- og ideelle organisasjoner. Oslo kommune bør videreutvikle overdoseforebyggende arbeid, med særlig fokus på yngre brukere av narkotiske stoffer. De yngste er vanskeligere å nå gjennom nåværende lavterskeltiltak for personer med rusmiddelproblemer. Dette kan blant annet gjøres gjennom en utvidelse av Ungdom og Rus ved Legevakten, og ved utvidelse av overdoseforebyggende arbeid blant oppsøkende tjenester i Oslo sentrum. Kommunen bør ha en overordnet plan for det overdoseforebyggende arbeidet, der satsingene integreres i bydelenes planverk

Rekruttering av mellomledere i den rådgivende ingeniørbransjen. En kvalitativ studie av rekrutteringsprosessen av mellomledere i to rådgivende ingeniørbedrifter

Denne masteroppgaven tar for seg rekruttering av mellomledere i den rådgivende ingeniørbransjen. Med mellomledere menes ledere som har minst ett nivå over og under seg i en organisasjon. Det er en bransje med høyt kvalifiserte medarbeidere hvor det faglige er i fokus. Likevel er ledelse i slike bedrifter særlig viktig. Lederen må sørge for at det faglige fokuset resulterer i inntjening. I forskningslitteraturen om rekruttering er det pekt på at det i arbeidslivet har funnet sted et skifte i hvordan rekruttering foregår. I mange bedrifter har man gått fra bruk av interne karrieresystemer til i større grad å benytte seg av ekstern rekruttering av medarbeidere. I dag synes det å være vanlig å kombinere både eksterne og intern rekruttering (Keller 2015). Hovedproblemstillingene i denne oppgaven er: Hvordan rekrutteres mellomledere i rådgivende ingeniørbedrifter? Hva kan forklare hvordan bedriftene har innrettet sin rekrutteringsprosess? Problemstillingene besvares med datamateriale samlet gjennom 13 semistrukturerte intervjuer av ledere, HR-ansvarlig og en representant fra ledelsen i to rådgivende ingeniørbedrifter av ulik størrelse. Teori og tidligere forskning oppsummeres i en modell som viser valgene organisasjonene står overfor i rekrutteringsprosessen. Armering, den største bedriften, har valgt å standardisere rekrutteringsprosessen av ledere. Gjennom intervju, caseoppgaver, personlighetsanalyse og et finaleintervju ønsker de et bredt informasjonsgrunnlag å vurdere kandidatene etter. Armering har videre besluttet at lederstillinger skal lyses ut både intern og eksternt. Det er rekrutterende leder som setter i gang rekrutteringsprosessen, men det er HR som driver den fremover. HR tar ansvar for den praktiske og administrative delen, for eksempel plassering av utlysning og kontakt med eksterne søkere. Betong har på sin side en mindre standardisert rekrutteringsprosess, i hvert fall på gruppeledernivå. To av tre rekrutteringsprosesser i denne undersøkelsen har vært uformelle forfremmelser av interne kandidater. Den tredje rekrutteringsprosessen viste derimot tegn til at Betong også går i retning av en mer standardisert rekrutteringsprosess av ledere. I den rekrutteringsprosessen ble det åpnet for interne og eksterne kandidater, og intervju og personlighetsanalyse ble benyttet for å vurdere kandidatene. VI Studien viser at begge bedriftene foretrekker intern rekruttering, men det fremstår som et paradoks at de gjør lite for aktivt å utvikle medarbeidere i retning av lederroller. Det later til at organisasjonene i liten grad har tatt innover seg konsekvensene av strategivalget. Jeg peker på ulike forhold som kan forklare bedriftenes innretting av rekrutteringsprosessen. At begge bedriftene er kunnskapsbedrifter med et høyt fokus på det faglige fremstår som en viktig forklaring som former rekrutteringsprosessen. På grunn av medarbeiderens faglige interesse er gode ledere en knapphet i den rådgivende ingeniørbransjen. Videre har organisasjonenes størrelse innvirkning på hvordan de innretter rekrutteringsprosessen. Det er en forutsetning at organisasjonen er av en viss størrelse for at den utvikler et behov for standardisering av prosesser slik at beslutninger er i tråd med organisasjonens overordnede strategi. Store organisasjoner har behov for en bredere utlysning for at alle interne kandidater skal ha mulighet til å søke lederstillinger. Dermed er det et behov for standardisering av rekrutteringsprosessen. For at HR skal kunne gi støtte i rekrutteringsprosesser må HR-avdelingen, og dermed organisasjonen, være av en viss størrelse. I tillegg er det større gevinst knyttet til effektivisering av rekrutteringsprosessen i større organisasjoner fordi de har flere rekrutteringer av ledere i løpet av en gitt tidsperiode. At Betong har valgt en mer uformell rekrutteringsprosess kan forklares med at rekrutterende lederen har større frihet i utvelgelsen og at det kan gjøres på en lite tidkrevende måte. Videre pekes det på at Betongs bevegelse mot standardisering kan forklares med mimetisk isomorfisme. Det kan sees som et ledd i å øke organisasjonens legitimitet som en viktig aktør i bransjen. Standardisering av rekrutteringsprosessen bidrar til å styrke HRs posisjon i rekrutteringssammenheng og dermed HRs stilling i organisasjonen. Slik kan vekten på organisasjonens omdømme som arbeidsgiver, forklares med normativ isomorfisme

Misoppfatningar i algebra hjå elevar på første trinn i vidaregåande skule

Denne oppgåva handlar om misoppfatningar i algebra hjå 1.års-elevar i vidaregåande skule. Målet med oppgåva har vore å gje meg som matematikklærar større innsikt i misoppfatningar og vanskar elevar møter i algebra. Eg har prøvd setja meg inn i relevant teori på førehand og undervegs i arbeidet, og eg har samanlikna resultata eg har funne med andre tidlegare arbeid. Det var totalt 91 elevar som deltok i denne studien. Elevane fulgte matematikkkursa 1P-Y, 1P eller 1T, hovudsakleg ved den skulen eg jobbar på. Masterprosjektet følgjer eit mixed methods- design. Den kvantitative delen består av ei kartleggingsundersøking der elevane sine dugleikar i algebra vart kartlagt gjennom ei rekkje oppgåver. Resultata vart registrerte i eit Excel-dokument. På bakgrunn av desse dataa vart det utarbeidd ein intervjuguide som vart brukt i intervju med eit utval på ti av elevane som deltok i studien. Eg intervjua elevar for å få ei djupare innsikt i nokre av misoppfatningane som kom fram i testen. Intervjua utgjorde den kvalitative delen av studien, og gav eit meir nyansert innsyn i elevane si tenking. Resultata av kartleggingsprøva viste tydelege teikn på at det rådde ein del misoppfatningar hjå elevane. Mange av elevane sat utelukkande med prosedyrekunnskapar, dei viste lita eller ingen forståing for kva dei gjorde. Dei elevane som som såg ut til å ha manglande strukturell kunnskap, vart avslørte i oppgåver der forståing av variablar var ein føresetnad for å få til oppgåvene. Det viste seg å vera ein samanheng mellom grunnleggjande matematiske dugleikar og dei vanskane elevane møter i algebra. Hol i kunnskapen i aritmetikk gjer vegen vidare med algebra alt anna en enkel. Eg oppdaga at det var fleire sider ved misopfatningane eg studerte som eg ikkje hadde sett for meg på førehand. Elevane hadde ulike forklaringar på det eg trudde skuldast ei type misoppfatning. For meg var derfor den rikaste erfaringa i dette arbeidet kor komplisert det er å finna ut av kva eleven faktisk tenkjer når han løyser oppgåver i matematikk. Er det ei misoppfatning som faktisk ligg bak eit feilsvar, eller er det feil som skuldast slurv, feil knytt til System 1-tankegang, eller er det rett og slett kognitiv svikt? Dette viste seg altså vera samansatt å finna ut av. Det viser seg av dataa mine at ei oppgåvene i algebra som vert oppfatta som vanskeleg for ein 1P-Y-elev òg vil vera det for ein 1P- eller 1T- elev, men då i ulik grad. Misoppfatningar er med andre ord kompliserte, men dess viktigare å ha kjennskap til for å få til ei best mogleg tilpassa undervisning for eleven

Game of Thrones : a game of accents? : a sociolinguistic study of the representation of accents in HBO's television series

This thesis examines accent representation in the first season of HBO`s television series Game of Thrones. The study intends to contribute to the relatively small sociolinguistic field of how accents are used and represented in fiction. The thesis has two purposes: 1) to examine what accents are represented in Game of Thrones, and 2) to determine how the accents correlate with the portrayal of the characters. Standard language ideology, language attitudes and stereotyping provide an overview of sociolinguistic concepts linked to accent. Moreover, the study outlines relevant language attitudinal studies as well as studies of the function of dialect and accents onscreen. This provides the theoretical backdrop for the thesis, which helps to facilitate the qualitative discussion of the results. One of the main hypotheses was that the accent representation could largely be connected to the regional area a character is from. However, this proved to be only partly true, which suggests a symbolic representation rather than a realistic one. In particular, non-prestige accents tend to be more represented amongst male characters, or those with particular masculine traits, or for characters with a low level of sophistication and/or social status. Prestige accents were correlated to a smaller range of variation; mostly the speakers of such varieties had a high level of sophistication as well as social status. Female characters and children spoke with a prestige accent, for the most part. In addition, interpersonal relationship and authenticity proved to be two aspects that also correlated with accent representation

«Det må komme fra ungdommene sjøl». En kvalitativ studie om ungdomsmedvirkning

Denne masteroppgaven omhandler ungdomsmedvirkning. Ungdommer under 18 år har ikke stemmerett, slik at medvirkning er deres eneste mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Masteroppgaven har sett på hvordan ungdom kan rekrutteres og motiveres til medvirkningsprosesser. Det er spesielt sett på hvordan det kan arbeides for å få frem en mangfoldig ungdomsmedvirkning, og hvordan de ulike ungdomsstemmene kan ivaretas i medvirkningsprosessene. I masteroppgaven er det er benyttet kvalitativ metode. Det er intervjuet 10 prosjektledere fra 8 ulike kommuner. De har vært prosjektledere for prosjekter tilhørende to program i Helsedirektoratet. Alle de intervjuede prosjektlederne har kunnskap og erfaring fra ungdomsmedvirkning. De har hatt en stor rolle i prosjektene med å igangsette og følge opp medvirkningsprosessene. Resultatene viser at de fleste prosjektlederne hadde fokus på å rekrutterte ulike typer av ungdommer. Det ble ofte opprettet faste medvirkningsgrupper med ungdom. Skolene var også en god arena å anvende til medvirkning da det her er ulike ungdomsgrupper. Prosjektlederne benyttet ulike metodikker for å få frem de unges stemmer, og de vektla at alle ungdommene skulle få fremmet sine forslag og innspill i møter og dialoger. Det var viktig for dem at ulike ideer kom frem. Prosjektlederne vektla at medvirkningen skulle være reell. De har vist til konkrete tiltak som viser at ungdommenes forslag og ideer har ført til tydelige resultater. Det at medvirkningen er reell, blir til en motivasjonsfaktor for at ungdommene fortsetter medvirkningen. Når ulike typer av ungdommer medvirker, gir det et bredt tilfang av synspunkter, ideer og forslag til lokale utviklingstiltak som er viktige for ungdommen. I tillegg kan ungdomsmedvirkning bidra til andre positive effekter for de deltakende ungdommene, så som mestringstro og tilhørighet til sitt lokalsamfunn