Protocol for a scoping review of systematic reviews on environmental effects of sunscreen ingredients. From the Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids, Materials in Contact with Food, and Cosmetics of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersionpublishedVersio

Scientific assessment of risk to populations of pythons listed by CITES as a result of trade

This report provides a scientific risk assessment of the effects that international trade in selected species of pythons (Pythonidae spp.) and python products may have on populations of these species. The assessment is based on the criteria given under the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES). The risk assessment is limited to species in the genera Apodora, Aspidites, Liasis, Malayopython, Morelia, and Python imported/exported to/from Norway since 2010 (ToR §3). Risk assessments to determine species-specific detriment (cf. Res. Conf. 16.7 (Rev. CoP17) Non-detriment findings) were made for 17 species using a standardized approach. Significant data gaps affected the degree of uncertaintyassociated with the assessments. Data gaps are mostly related to populations, trends, and illegal trade. Population and trade data for many species was more than a decade old and might therefore not reflect the current situation for these species. Based on the species-specific detriment assessments VKM concludes no detriment for 12 species (Apodora papuana, Aspidites melanocephalus, Liasis mackloti, Malayopython reticulatus, Morelia bredli, Morelia spilota, Morelia viridis, Python anchietae, Python bivittatus, Python breitensteini, Python brongersmai, Python curtus). For one species, VKM concludes detriment (Morelia boeleni). For two species, a split conclusion is made based on the region of origin (Python regius and Python sebae). Furthermore, sufficient data was lacking for Malayopython timoriensis and VKM is therefore unable to make a detriment assessment. The final species, Python molurus, is CITES Appendix I listed and should not be traded for commercial purposes. The degree of uncertainty associated with each assessment varied based on data availability and this is indicated as a confidence level of the individual assessments (low to high)Scientific assessment of risk to populations of pythons listed by CITES as a result of tradepublishedVersio

Risk assessment on import of Australian redclaw crayfish to Norway. Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety

Source at https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/assessmentofriskstoanimalhealthandbiodiversityfromimportandfarmingofaustralianredclawcrayfish.4.2375207615dac0245aee2789.html.Main message: It seems unlikely that the Australian red claw clayfish will establish reproductive populations under Norwegian climate conditions, but hitchhiker organisms and infectious agents could potentially follow the import, and unless managed, may pose risks to biodiversity and aquatic animal health. This is the conclusion in a risk assessment from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM)

Risk assessment on import of Australian redclaw crayfish to Norway. Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety

publishedVersio

The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio

Handlingsrommet etter påvisning av skrantesyke (Chronic Wasting Disease, CWD) på Hardangervidda – grunnlag for fremtidige forvaltningsstrategier. Vitenskapelig uttalelse fra Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM).

publishedVersionpublishedVersio

The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health -Scientific Opinion of the Panel on biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Source at https://vkm.no/

The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Source at https://vkm.no/.Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio

The Cryptic African Wolf: Canis aureus lupaster Is Not a Golden Jackal and Is Not Endemic to Egypt

The Egyptian jackal (Canis aureus lupaster) has hitherto been considered a large, rare subspecies of the golden jackal (C. aureus). It has maintained its taxonomical status to date, despite studies demonstrating morphological similarities to the grey wolf (C. lupus). We have analyzed 2055 bp of mitochondrial DNA from C. a. lupaster and investigated the similarity to C. aureus and C. lupus. Through phylogenetic comparison with all wild wolf-like canids (based on 726 bp of the Cytochrome b gene) we conclusively (100% bootstrap support) place the Egyptian jackal within the grey wolf species complex, together with the Holarctic wolf, the Indian wolf and the Himalayan wolf. Like the two latter taxa, C. a. lupaster seems to represent an ancient wolf lineage which most likely colonized Africa prior to the northern hemisphere radiation. We thus refer to C. a. lupaster as the African wolf. Furthermore, we have detected C. a. lupaster individuals at two localities in the Ethiopian highlands, extending the distribution by at least 2,500 km southeast. The only grey wolf species to inhabit the African continent is a cryptic species for which the conservation status urgently needs assessment

Conserving poorly described ecosystems by integrating Phylogenetic Diversity (PD) into systematic conservation planning

1 page(s