TEACH LIKE A CHAMPION VS AN ENQUIRY APPROACH – IS THERE A MIDDLE GROUND?

We were appointed as Co-Heads at Thomas’s Putney Vale, in London, in Sept 2022, after a year of working together as Director of Curriculum Innovation and Director of Teaching and Learning at Thomas’s Battersea. We are developing an enquiry curriculum where students are not left to their own devices to discover independently as some might believe in an enquiry model. Instead, teachers guide students through structured enquiries using recommendations from Doug Lemov’s ‘Teach like a Champion’ (Lemov, 2010; Lemov, 2015; Lemov, 2021)

Influence of medical journal press releases on the quality of associated newspaper coverage: retrospective cohort study

Objective To determine whether the quality of press releases issued by medical journals can influence the quality of associated newspaper stories

Omstilling i Statped - Delrapport 1: Ansattes vurderinger i en tidlig fase

Rapporten viser resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte i Statped som ble gjennomført høsten 2021. Undersøkelsen inngår i en følgeevaluering av en omstilling i Statped som pågår i perioden 2020-2024. Spørreskjemaet var i hovedsak konsentrert om ansattes erfaringer med og vurderinger av aspekter som informasjon og informasjonsprosessen i forbindelse med omstillingen, ledelse av omstillingen, ansattes involvering i omstillingsprosessen, og ansattes vurderinger av nytt mandat, av mål for og virkemidler i omstillingen, og av konsekvenser av omstillingen for deres arbeid, arbeidssituasjon og arbeidsmiljø

Når det intime blir offentlig. Kvinners erfaringer med åpenhet om brystkreft

Det er i dag åpenhet omkring tema som tidligere var private og tabubelagte, blant annet gjelder det sykdom og problematiske livsforhold. Den rådende oppfatning er at åpenhet på disse områdene er til det gode. Helsemyndigheter og pasientforeninger oppfordrer til åpenhet, men hva det innebærer blir i liten grad diskutert. Spørsmål om private grenser og mulige negative konsekvenser som følge av åpenhet er nærmest fraværende i offentlig helsedebatt. Denne artikkelen handler om hvordan brystkreftrammede kvinner har erfart åpenhet omkring egen sykdom. Datamaterialet er skaffet til veie gjennom etnografiske intervju med 28 kvinner og avdekker positive erfaringer, som optimisme og sosial støtte samt negative, som mismot, påminnelser om døden og grensekrenkelser. Funnene blir analysert og diskutert med begreper som berører privat/offentlig dimensjonen. Ettersom de negative erfaringene i stor grad viser seg å være knyttet til et grenseland mellom den private og offentlige sfære, antyder vi eksistensen av en tredje sfære, som vi kaller mellomsfæren. Vi reiser spørsmål om en forskyvning av private anliggender ut i denne såkalte mellomsfæren har bidradd til å viske ut skillelinjer mellom det private og offentlige og ført til at grenser for sosiale væremåter blir uklare

Omstilling i Statped - Delrapport 2: Ny organisasjonsmodell, utviklingstrekk og erfaringer

Source at https://nordlandsforskning.no/nb.Denne delrapporten fra følgeevalueringen av omstillingen i Statped, retter oppmerksomheten mot den nye organisasjonsmodellen som ble innført 1. mai 2022. Den gir et innblikk i utviklingen av modellen, i hvilke føringer som ble lagt, og i hvilke erfaringer ansatte har både med modellen som helhet og deres egen plassering i den. Datamaterialet stammer fra dokumenter som gjelder omstillingen, inkludert årsrapporter og tildelingsbrev, og fra kvalitative intervjuer med et bredt sammensatt utvalg av ansatte, med hovedtillitsvalgte og Statpeds direktørgruppe

Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap - Om virkninger av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten

Source at https://www.nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/kompetanseutvikling-i-et-mangfoldig-landskap-om-virkninger-av-strategi-etterDette er sluttrapport fra evalueringen av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten (SEVUPPT), som Nordlandsforskning, NIFU og Nord universitet har gjennomført på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Evalueringen har rettet søkelyset mot temaer som strategiens innretning, oppslutning om tilbud, aktørbildet, tilbudsstruktur og mulige virkninger av strategien. Datamaterialet er rikt og stammer fra en bred metodisk tilnærming, med blant annet tallmateriale fra søkning til og deltakelse i tilbud fra SEVU-PPT, kvalitative data fra casestudier og fra intervjuer med tilbydere og oppdragsgiver, og en kvantitativ kartlegging av kompetanse i PP-tjenesten mot slutten av strategiperioden. Analyser av dette datamateriale gir indikasjoner på om, og i hvilken grad, overordnete mål for strategien er nådd

Health care services for older people in COVID-19 pandemic times – a Nordic comparison

Objective: To explore the Nordic municipal health and care services’ ability to promote principal goals within care for older people during the COVID-19 pandemic.Design and setting: Two surveys were conducted among managers of municipal health care services for older adults in Denmark, Finland, Norway and Sweden; the first around 6 months into the pandemic (survey 1), and the second around 12 months later (survey 2). Data were analysed through descriptive statistics, and multiple regression (OLS).Subjects: 1470 (survey 1, 2020) and 745 (survey 2, 2021) managers. 32 % in home care, 51 % in nursing homes, 17 % combined. Results: In all countries the pandemic seems to have had more negative impact on eldercare services’ ability to promote an active and social life, than on the ability to promote or enhance older people’s mental and physical health. The regression analysis indicates that different factors influence the ability to promote these goals. Managers within nursing homes reported reduced ability to promote mental and physical health and an active social life to a significantly lower degree than managers of home care. The effect of three prevention strategies (lock down, testing, and/or organisational change), were explored. Organisational change (reorganize staff and practice, restrict use of substitutes) tended to impact the units’ ability to promote a social life in a positive direction, while lock down (areas, buffets etc) tended to impact both the ability to promote mental/physical health and a social life in a negative direction. Conclusion: Measures that can improve opportunities for an active and social life during a pandemic should have high priority, particularily within home-based care.Objective: To explore the Nordic municipal health and care services’ ability to promote principal goals within care for older people during the COVID-19 pandemic. Design and setting: Two surveys were conducted among managers of municipal health care services for older people in Denmark, Finland, Norway and Sweden; the first around 6 months into the pandemic (survey 1), and the second around 12 months later (survey 2). Data were analysed through descriptive statistics, and multiple regression (OLS). Subjects: 1470 (survey 1, 2020) and 745 (survey 2, 2021) managers. 32% in home care, 51% in nursing homes, 17% combined. Results: In all countries the pandemic seems to have had more negative impact on eldercare services’ ability to promote an active and social life, than on the ability to promote or enhance older people’s mental and physical health. The regression analysis indicates that different factors influence the ability to promote these goals. Managers within nursing homes reported reduced ability to promote mental and physical health and an active social life to a significantly lower degree than managers of home care. The effect of three prevention strategies (lock down, testing, and/or organisational change), were explored. Organisational change (reorganize staff and practice, restrict use of substitutes) tended to impact the units’ ability to promote a social life in a positive direction, while lock down (areas, buffets etc) tended to impact both the ability to promote mental/physical health and a social life in a negative direction. Conclusion: Measures that can improve opportunities for an active and social life during a pandemic should have high priority, particularily within home care.</p

Evaluering av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis : Delrapport 1

Denne rapporten er den første delrapporten fra evalueringen og omhandler hva Kompetanseløftet er og hvordan arbeidet har foregått fram til nå. Vi identifiserer også noen områder som vi mener det er særlig viktig å være oppmerksomme på i det framtidige arbeidet med Kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for statsforvalterne, spørreskjemadata og rapporteringer.Evaluering av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis : Delrapport 1publishedVersio