Non-binding enforcement of EU law: Interpretation or centralization and norm assimilation?

This paper explores the European Commission's practice of establishing groups of experts from the EU member states with a view to identifying and clarifying issues of interpretation of directives. This turn towards management of compliance with directives has a number of advantages compared to traditional enforcement according to the general EU infringement procedure stipulated in Article 258 TFEU. For instance, the Commission can tackle non-compliance in a broadly inclusive and pre-emptive manner. The method, however, also raises a number of policy issues. Specifically, management of compliance implies both interpretation and behavioural assessment, i.e., two central powers of the Court of Justice according to the general EU infringement procedure. Whereas norm development through interpretation has often been analysed in relation to the Court of Justice, it has not been comprehensively analysed in relation to the examined groups of experts. It is argued that the method may bring about norm harmonisation, norm-setting and internalisation. Moreover, because the process outcomes are non-binding they are not supervised by the Court of Justice. Thus, a rule of law problem occurs to the potential detriment of the member states and the "EU legislator" and in particular the European Parliament

THE FUNCTIONAL OVERLAP OF ENFORCEMENT AND IMPLEMENTATION TOOLS

This article argues that notwithstanding the doctrinal distinction between enforcement and implementing measures, there are effective points of functional overlap between enforcement powers and certain types of implementing tools, which are lawful in that they serve other aims and purposes than enforcement. Since the Commission employs these measures in conjunction with the general infringement procedure or as an alternative with the less discernible aim of ensuring compliance, a comprehensive EC enforcement analysis must take note of them. Potential legal constraints on the Commission in employing these instruments, such as the proportionality principle, are among the questions raised. In addition, the article explores how any perceived misuse may have ramifications for the Commission’s ability to have future implementation powers established in secondary law

Pupils’ Conception of Organic Foods and Healthy Eating in School. Qualitative insights from focus group interviews with 5th and 7th grade pupils in a Copenhagen elementary school

Adult habits, including unhealthy eating patterns, are largely established during a person´s childhood and early youth. In this connection, public schools are important health promoting platforms due to their potential for encouraging interest, knowledge and learning about health related issues. The main aim of the study was to shed light on primary and lower secondary school pupils´ everyday experience with food, nutrition, ecology and health in connection to public organic school food, using the municipality of Copenhagen as a case. We have examined how a procurement and provision strategy that primarily originates from “backstage agents” such as engaged politicians and civil servants and governed by administrative priorities, is perceived among agents at the front stage arena - the school. Furthermore we have investigated to which degree the pupils experience a connection between the “organicness” of the food program and the underlying organic supply chain principles, and to which degree the pupils experience a connection between the “organicness” of the food program and classroom initiatives in subjects related to ecology and health. In February 2008, we approached a public school which proved willing to participate in our study. Subsequently, over a period of four weeks, we designed an interview guide used to conduct focus group interviews with pupils from grades 5 and 7, which were then transcribed. In general, pupils were very interested in ecology as a subject. However it seems that they do not see a very strong connection between the healthy, organic meals offered at school and class room activities related to health and ecology. The pupils did not feel that they had been involved in the decision to establish organic and healthy food procurement. As a result they held that they did not feel very committed or engaged in the school provision initiative, and the organic and healthy food procurement was not highly sought after on the part of the pupils. This appears to justify a distinction between the perspective that front stage actors have, including pupils, and the perspective of politicians and planners that operate back stage. The distance between these two stages, which tends to increase in large scale municipal school food systems, is an important challenge to address when planning school food interventions. There seems to be a potential for linking organic school food service more closely with curricular activities, and for linking issues of healthier eating and organic food supply. There is also a need for greater involvement of the pupils and other front stage actors when the food service system and food related curricular activities are planned

UPAYA KOMITE MADRASAH DALAM MENUNJANG PROSES BELAJAR MENGAJAR UNTUK MENINGKATKAN MUTU PENDIDIKAN DI MTs ARIFIN BILLAH KARANGSARI CIREBON

TARWIN MAHARUDIN : Komite madrasah merupakan suatu organisasi masyarakat Madrasah yang mempunyai komitmen dan loyalitas serta peduli terhadap peningkatan kualitas Madrasah. Komite madrasah yang dibentuk dapat dikembangkan secara khas dan berakar dari budaya, demografis, ekologis, nilai kesepakatan, serta kepercayaan yang dibangun sesuai potensi masyarakat setempat. Sesuai dengan latar belakang masalah dan rumusan yang tersebut di atas maka pembahasan ini bertujuan untuk: (1) Untuk mengetahui proses belajar mengajar dan mutu pendidikan di MTs.Arifin Billah Karangsari Cirebon. (2) Untuk mengetahui faktor-faktor yang mendukung dan menghambat dalam menunjang proses belajar mengajar dan meningkatkan mutu pendidikan di MTs. Arifin Billah Karangsari Cirebon. (3) Untuk mengetahui usaha-usaha komite madrasah dalam menunjang proses belajar mengajar dan meningkatkan mutu pendidikan di MTs. Arifin Billah Karangsari Cirebon. Komite Madrasah dalam upaya meningkatkan mutupen didikan di MTs. Arifin Billah Karangsari Cirebon, dilaksanakan dengan mengoptimalkan empat peran komite Madrasah, yakni: Komite Madrasah bertindak sebagai pemberi pertimbangan (advisory agency) pendukung (supporting agency) pengontrol (controlling agency) dan mediator (mediator agency). Penelitian tentang peran komite Madrasah ini menggunakan pendekatan kualitatif. Penelitian kualitatif yang dimaksud adalah penelitian untuk memahami implementasi metode pendidikan yang dihubungkan dengan teori-teori yang berkenaan dengan hal tersebut, berdasarkan pada penciptaan gambaran holistik yang lengkap yang terbentuk dengan kata-kata, melaporkan pandangan informan secara rinci dan disusun dalam sebuah latara alamiah. Peran serta komite madrasah sudah ada semenjak berdirinya MTs. Arifin Billah Karangsari Kabupaten Cirebon, dan pelaksanaannya tergolong baik. Hal ini dapat dibuktikan dari beberapa program keagamaaan madrasah yang muncul dari komite madrasah. Pengelolaan proses dijalankan Komite Madrasah MTs. Arifin Billah Karangsari Kabupaten Cirebon dalam meningkatkan mutu pendidikan, sudah cukup baik. Karena dalam prosesnya telah melalui proses perencanaan, pengorganisasian, pelaksanaan dan evaluasi. Proses perencanaan program kerja Komite Madrasah diwujudkan dalam bentuk rencana, pengorganisasian yang dilakukan Komite Madrasah dimaksudkan untukmendelegasikan wewenang dan tanggungjawab kepada anggota kedalam program-program tertentu, pelaksanaan program kerja Komite Madrasah telah sesuai rencana yang ditetapkan, dan evaluasi dilakukan untuk menilai program kerja yang telah terlaksana apakah sudah sesuai dengan rencana. Kata Kunci : Komite Madrasah, Belajar Mengajar, Mutu Pendidika

Outsourcing i byggebransjen : en lønnsomhetsanalyse med vekt på CM-modellen

Masteroppgave i industriell økonomi og teknologiledelse IND 590 Universitetet i Agder 2014Formålet med denne studien har vært å vurdere om det er økonomisk rasjonelt av en totalentreprenør på Sørlandet å drive som en CM-entreprenør. En CM-entreprenør outsourcer alle de utførende aktivitetene som er involvert i et byggeprosjekt til eksterne aktører i markedet. Studien er konsentrert rundt outsourcingsbeslutningen av fagfeltene betong og tømmer, da det vanligvis er disse funksjonene den tradisjonelle totalentreprenøren på Sørlandet har organisert internt. Problemstillingen er belyst gjennom de teoretiske perspektivene transaksjonskostnadsteori og ressursbasert teori. Transaksjonskostnadsteori argumenterer for at økonomisk aktivitet bør organiseres slik at summen av produksjons- og transaksjonskostnader minimeres. Transaksjonskostnader er i denne avhandlingen definert som kostnader forbundet med å drive et økonomisk system. Det andre perspektivet, ressursbasert teori, har et internt fokus og argumenterer for at bedriftens ressurser og kapabiliteter er utgangspunkt for bedriftens varige konkurransefortrinn. I følge ressursbasert teori kan en organisasjon outsource alle andre aktiviteter enn de som er kilder til, og skaper varige konkurransefortrinn. På bakgrunn av valgte teoretiske perspektiv ble følgende forskerspørsmål definert: 1) Eksisterer det et marked med effektive underentreprenører (UE) på betong og tømmer? 2) Hva er de viktigste transaksjonskostnadene og i hvilken grad endrer disse seg ved bruk av markedet? 3) I hvilken grad kan outsourcing av betong- og tømrerfunksjonen redusere potensielle konkurransefortrinn? For å besvare forskerspørsmålene ble kvalitativ metode i form av semi-strukturerte intervjuer benyttet. Intervjuobjektene var hovedsakelig ulike avdelingsledere, noen med erfaring fra å drive som CM-entreprenør, og andre med erfaring fra å drive som totalentreprenør med egne ansatte fagarbeidere. Da jeg har vært ansatt i AF Bygg Sør under forskningsperioden, kan dette ha påvirket respondentene i deres svar. En outsourcingsbeslutning er ofte strategisk betinget, og det er derfor naturlig å anta at respondentene kan ha vært noe reserverte i sine uttalelser. Det er lite tidligere forskning rundt en totalentreprenørs outsourcingsbeslutning, og det kan derfor stilles spørsmålstegn ved studiens reliabilitet. I tillegg vil valgte teoretiske perspektiver trolig ikke dekke alle momenter ved en outsourcingsbeslutning og det er derfor mulig at viktige momenter som burde vært hensyntatt har blitt utelukket fra analysen. Med unntak av AF Bygg Sør har samtlige av totalentreprenørene på Sørlandet egne ansatte fagarbeidere på betong- og tømmer. Antall eksterne aktører som tilbyr betong- og tømrertjenester er derfor noe begrenset. Av norske UE finnes det et større antall tømrerentreprenører, men betongentreprenører kunne det med fordel vært flere av. På lang sikt er det imidlertid sannsynlig å anta at UE-markedet bli mer erfarent og potensielt også øker i antall aktører, spesielt dersom de utenlandske aktørene velger å etablere seg i regionen. Utforming av kontrakter er trolig en av de største risikofaktorene til en CM- entreprenør. Kontrakter i byggebransjen er preget av hyppige endringer, grunnet høy usikkerhet i begynnelsen av et prosjekt. I tillegg er det flere ulike aktører involvert i et byggeprosjekt, og risikoen for at grensesnitt mellom fagfeltene ikke blir ivaretatt i kontaktene er stor. En totalentreprenør med egne ansatte fagarbeidere har her en stor fordel ved at egne fagarbeidere kan ta seg av mange av de tingene som faller mellom kontraktene, i tillegg til at egne fagarbeidere vil håndtere endringsarbeid «automatisk.» En CM-entreprenør kan oppleve store transaksjonskostnader som følge av reforhandlinger av kontrakter og endringshåndtering. Imidlertid mener bransjen at transaksjonskostnader forbundet med reforhandling av kontrakter ikke trenger å bli betydelige, fordi det er mulig for en CM- entreprenør å utarbeide gode kontrakter, men det kreves imidlertid høy kompetanse både innen kontraktsutforming, og forståelse av faget. Det foreligger liten grad av relasjonsspesifikke investeringer i relasjonen mellom CM-entreprenøren og UE, verken på betong- og tømrerfaget. Det trengs litt tid til at partene skal lære hverandre å kjenne, og at UE læres opp i CM-entreprenørens HMS- og kvalitetskrav. Dersom CM-entreprenøren skriver fast-pris kontakter som ansvarliggjør UE i størst mulig grad, kan overvåkingskostnadene ved å bruke markedet minimeres. Mye risiko er forskjøvet til UE, og eventuelle avvik vil slå tilbake på den aktuelle aktøren. En totalentreprenør med egne fagarbeidere vil måtte overvåke hele produksjonsprosessen mer inngående, og i følge flere av respondentene er ineffektivitet blant fagarbeidere i interne avdelinger ofte en realitet som øker overvåkingskostnadene. Sistnevnte problem kan imidlertid skyldes dårlig elle manglende evne til god styring, og outsourcing vil bare være en av flere måter å løse dette effektivitetsproblemet på. Usikkerhet om fremtidige prosjekter og deres ressursbehov kan skape en betydelig kapasitetsutfordring for totalentreprenør med egne ansatte fagarbeidere. Totalentreprenøren kan komme i fare for å måtte prise jobber lavt, eller overbemanne enkelte arbeidsoperasjoner for å sysselsette egne fagarbeidere. En CM-entreprenør som skriver fast-pris kontrakt med UE, kan oppleve bedre kostnadskontroll og redusert risiko hva gjelder kostnadsoverskridelser. Risiko for kalkulasjonsfeil, kvalitet- og garantikostnader er forskjøvet til UE. I sum synes transaksjonskostnadene ved å bruke markedet å være håndterbare, og potensielt også mindre enn transaksjonskostnadene ved intern organisering. Dette vil imidlertid variere, og kommer an på i hvilken grad CM-entreprenøren evner å utarbeide gode kontrakter og styre relasjonen til UE. SVIMA-verktøyet er benyttet for å vurdere ulike ressursers potensiale til å skape konkurransefortrinn. Ressurser som potensielt kan danne grunnlag for konkurransefortrinn, og som i tillegg kan reduseres ved en outsourcingsbeslutning er ledelseskompetanse, endringskapital, kultur og relasjonskapital UE. Outsourcing av betong- og tømrerfunksjonen kan potensielt svekke en TE’s konkurransefortrinn i så stor grad at outsourcing ikke anbefales. I hvilken grad outsourcing fører til tap av konkurransefortrinn avhenger imidlertid av hvorvidt totalentreprenøren klarer å utnytte potensialet som ligger i de strategiske ressursene som reduseres ved outsourcing. Dersom totalentreprenøren ikke evner å utnytte potensialet vil ikke outsourcing av betong- og tømrerfunksjonen ha noen innvirkning på potensielle konkurransefortrinn. Hvorvidt outsourcing reduserer TE’s konkurransefortrinn kommer an på en rekke forhold, og det finnes ikke et klart svar på spørsmålet om i hvilken grad outsourcing av betong- og tømrerfunksjonen kan redusere potensielle konkurransefortrinn. Svaret kan være både mye og ingenting