Sjukepleiarar sine erfaringar med tverrprofesjonell rettleiing i spesialisthelsetenesta

Background: This article describes nurses' experiences in facilitating nursing students participating in interprofessional practice in specialist health services in Norway. The study has two research questions: 1) What experiences do nurses have in facilitating nursing students in an interprofessional context between doctors, nurses, medical students and nursing students? 2) How do nurses experience their role in interprofessional meetings? Method: The study is based on two focus group interviews with a total of nine nurses and is analyzed using systematic text condensation. Result: The main findings show that Hierarchical organization inhibits student guidance, Interprofessional collaboration (IPC) can be demanding for the facilitator, and The nurses experienced their facilitation as incomplete. Conclusions: Interprofessional facilitating can be improved by reflecting on hierarchical patterns. The overall competence to facilitate in the nursing group, can be strengthened by building a culture for pedagogical quality. It can also improve the facilitators’ self-complacency.Bakgrunn: Artikkelen beskriv sjukepleiarar sine erfaringar og opplevingar med rettleiing av sjukepleiarstudentar, som har delteke i tverrprofesjonell praksis i spesialisthelsetenesta i Noreg. Studien har to forskingsspørsmål: 1) Korleis erfarer sjukepleiarar rettleiing av sjukepleiarstudentar i ein tverrprofesjonell kontekst mellom legar, sjukepleiarar, legestudentar og sjukepleiestudentar? 2) Korleis opplever sjukepleiarar rolla si i tverrprofesjonelle rettleiingsmøter?Metode: Data er basert på to fokusgruppeintervju med til saman ni sjukepleiarar, og er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultat: Hovudfunna syner at hierarkisk organisering hemmar rettleiing av studentar, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) kan vere krevjande for rettleiar og at sjukepleiarane opplevde eiga rettleiing som mangelfull. Konklusjon: Tverrprofesjonell rettleiing kan betrast ved å reflektere over hierarkiske mønster. Den samla rettleiingskompetansen i sjukepleiargruppa kan styrkast ved å bygge kultur for pedagogisk kvalitet. Det kan også betre tilfredsheita for den enkelte rettleiar.  

TPS-grupper i praksis (Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisstudier) Delprosjekt 1b i OPERASJON BACHELORPRAKSIS, FHS

I denne rapporten presenteres modeller for tverrprofesjonell praksis-læring som benyttes både i primærhelsetjenester (TVEPS) og i spesialisthelsetjenesten (TPS i sykehuspraksis). I tillegg presenteres en mal for informasjonsskriv til ledere og veiledere i helseforetak og kommuner, der det oppfordres til å legge til rette for tverrprofesjonelt studentsamarbeid når studenter fra flere profesjonsutdanninger har samtidig praksis i samme institusjon. Utvikling av modellene som beskrives har pågått gjennom flere år. Som del av prosjekt Operasjon Bachelorpraksis er modellene presentert samlet og er prøvd ut på nye praksis-arenaer og på flere HVL-campus. Modeller og mal for informasjonsskriv er også presentert i «Ressursemne for TPS i teori og praksis, opprettet i læringsplattformen Canvas (se rapport fra TPSgruppens oppdrag fra punktene 1 og 3)

Lege- og sjukepleiestudentar sine opplevingar av tverrprofesjonell samarbeidslæring i spesialisthelsetenesta: ein kvalitativ studie

Medical and nurse students who have practice at Førde Central Hospital are working in interprofessional teams. The students plan and implement care and treatment for a patient with unclear/complex conditions, and are supervised by a responsible nurse and physician. Analyse of three focus group interviews showed that the interprofessional collaborative learning can contribute to students experiencing each other as equal partners and that they complement each other in their work with the patients. Although the students had a different history and academic past, they did not experience any differences in the power relationships within the team. They worked independent, were given responsibility, something that gave them a sense of achievement. They also felt safer about the work tasks of the other profession. The Førde model may be a relevant organization of interprofessional practice for other area of the health and social services

Lege- og sjukepleiestudentar sine opplevingar av tverrprofesjonell samarbeidslæring i spesialisthelsetenesta: ein kvalitativ studie

Lege- og sjukepleiestudentar i praksis ved Førde Sentralsjukehus jobbar i tverrprofesjonelle team. Studentane planlegg og gjennomfører utgreiing, pleie og behandling for ein pasient med uklar/ kompleks tilstand, og er under rettleiing av ansvarleg sjukepleiar og lege. Analyse av tre fokusgruppeintervju med studentar synte at tverrprofesjonell samarbeidslæring kan medverke til at studentar oppfattar kvarandre som likeverdige partnarar og at dei utfyller kvarandre i arbeidet med pasienten. Sjølv om studentane har ulik historie og akademisk fortid, opplevde dei ikkje ulikheit i maktforholdet i teamet. Dei jobba sjølvstendig og fekk ansvar, noko som gav dei ei oppleving av meistring. Dei følte seg også tryggare på den andre profesjonen sine oppgåver. Førdemodellen kan vere ein aktuell organisering av tverrprofesjonell praksis for andre område i helse- og sosialtenesta

Lege- og sjukepleiestudentar sine opplevingar av tverrprofesjonell samarbeidslæring i spesialisthelsetenesta: ein kvalitativ studie

Samandrag Lege- og sjukepleiestudentar i praksis ved Førde Sentralsjukehus jobbar i tverrprofesjonelle team. Studentane planlegg og gjennomfører utgreiing, pleie og behandling for ein pasient med uklar/ kompleks tilstand, og er under rettleiing av ansvarleg sjukepleiar og lege.   Analyse av tre fokusgruppeintervju med studentar synte at tverrprofesjonell samarbeidslæring kan medverke til at studentar oppfattar kvarandre som likeverdige partnarar og at dei utfyller kvarandre i arbeidet med pasienten. Sjølv om studentane har ulik historie og akademisk fortid, opplevde dei ikkje ulikheit i maktforholdet i teamet. Dei jobba sjølvstendig og fekk ansvar, noko som gav dei ei oppleving av meistring. Dei følte seg også tryggare på den andre profesjonen sine oppgåver.   Førdemodellen kan vere ein aktuell organisering av tverrprofesjonell praksis for andre område i helse- og sosialtenesta

Quality of care and job satisfaction in a Hospital Trust before and after The Coordination Reform in Norway

Aims: To study the impact of organizational changes on the quality of health services and on health professionals' job satisfaction in specialist health services. Design: A repeated cross-sectional study, including 5 years before (2007) and 5 years after (2017) the introduction of The Coordination Reform in Norway. Methods: Nurses and auxiliary nurses working in medical wards at three hospitals evaluated the quality of health services and various aspects of their working conditions, using questionnaires: Quality of Patient Care and the Job Satisfaction Scale. Results: In 2017, nurses and auxiliary nurses had longer work experience compared with 2007. Nurses and auxiliary nurses also worked full hours. There was no significant change over time in total Quality of Patient Care score or in any of the subscores. There was no significant change in total Job Satisfaction Scale score over time, but there was a significant decline in the sub-score for physical working conditions

Studentinvolvering i forsking: Sjukepleiarstudentar sine erfaringar med å delta i gjennomføringa av eit forskingsprosjekt

Sjukepleiarar sine kunnskapar om forsking er framheva som viktig for å sikre god kvalitet på helsetenester. For å bidra til auka forståing og interesse for forsking er det eit uttalt utdanningspolitisk mål at sjukepleiarstudentar skal få høve til å delta som aktive aktørar i forsking i løpet av bachelorutdanninga. Seks sjukepleiarstudentar har deltatt i eit pilotprosjekt, og studien baserer seg på kvalitative intervju med desse. Pilotprosjektet innebar å endre rammene for bacheloroppgåva for å gjere det mogleg å gjennomføre oppgåva som eit forskingsprosjekt. Studentane deltok i forskingsprosjekt drive av dei tilsette og skreiv bacheloroppgåva si i tilknyting til prosjekta. Studentane er intervjua om erfaringane sine med deltaking i pilotprosjektet. Resultata syner at studentane hadde lite kunnskap om forsking frå tidlegare i utdanninga, og at dei syntest den generelle forskingsopplæringa ikkje førebudde dei godt nok til å deltaka i eit forskingsprosjekt. Studien viser at studentane opplevde det å kunne delta i alle fasane av forskingsprosessen som positivt. Forskingsprosjekta sin relevans for pasientar og pårørande gav ein sterk motivasjon for å delta. Resultata tyder på at det er behov for vidare utvikling av forskingsopplæringa i bachelorutdanninga i sjukepleie

Evidence of validity for the Norwegian version of the interprofessional collaborative competency attainment survey (ICCAS)

This was a validation study of the Norwegian version of The Interprofessional Collaborative Competency Attainment Survey (ICCAS). ICCAS consists of 20 retrospective pre- and post-questions, where respondents rate their agreement with regard to self-assessed competencies after participating in interprofessional education courses. It has been validated across various settings. The questionnaire was translated using the back-translation technique. We investigated evidence of validity regarding content, response process, and internal structure. Data were obtained from health and social care students (n = 1440, response rate 42.8%) participating in 12 different interprofessional courses in seven education institutions in Norway using a cross-sectional design. Exploratory factor analysis indicated one retracted factor for pre-scores and one retracted factor for post-scores. High McDonald’s omega values indicated good internal consistency. Item deletion did not improve the scale’s overall consistency on pre- or post-scores. We observed higher mean post-scores than pre-scores with moderate-to-large effect sizes, indicating a positive change in self-assessed interprofessional capabilities after training. Our findings indicate that the Norwegian version of ICCAS is a valid tool that may be implemented across a wide range of interprofessional education courses. Finally, our findings support earlier recommendations that ICCAS should be analyzed at an overall level to address change in interprofessional capabilities.publishedVersio

The Professional Nurse Self-Assessment Scale II - Translation and cultural adaptation for Nordic countries

BACKGROUND: It is important to map the clinical competence of newly graduated nurses in Nordic countries. The use of a common Nordic instrument could provide insights into nurses' levels of self-assessed clinical competence and perceptions of their need for professional development. AIM: To translate and culturally adapt the original Norwegian version of the Professional Nurse Self-Assessment Scale II (PROFFNurse SAS II) into (1) Danish, (2) Finnish and (3) Icelandic versions. METHOD: The PROFFNurse SAS II was translated and cross-culturally adapted. This translation was inspired by the process used in the Guidelines for Cross-Cultural Adaptation. RESULT: The translation and cultural adaptation processes employed the required steps and provided specific details. In addition, practical issues encountered during the translation process while translating and adapting instruments that may influence future translations were revealed. This study found that having a professional bilingual/bicultural agency translator was partly problematic in the process of translation and found that it is important to adjust the translations to each country's specific words used in nursing. CONCLUSION: Translating the PROFFNurse SAS II instrument into all Nordic languages enables us to use the instrument from a Nordic perspective and across various countries. This is important when comparing self-awareness and reflecting on nurses' clinical competencies. Professional development is central to valuing and developing clinical competence and allowing for the discovery of gaps in clinical competence