A highly unstable Holocene climate in the subpolar North Atlantic: evidence from diatoms

A composite record (LO09-14) of three sediment cores from the subpolar North Atlantic (Reykjanes Ridge) was investigated in order to assess surface ocean variability during the last 11 kyr. The core site is today partly under the influence of the Irminger Current (IC), a branch of the North Atlantic Drift continuing northwestward around Iceland. However, it is also proximal to the Sub-Arctic Front (SAF) that may cause extra dynamic hydrographic conditions. We used statistical methods applied to the fossil assemblages of diatoms to reconstruct quantitative sea surface temperatures (SSTs). Our investigations give evidence for different regional signatures of Holocene surface oceanographic changes in the North Atlantic. Core LO09-14 reveal relatively low and highly variable SSTs during the early Holocene, indicating a weak IC and increased advection of subpolar water over the site. A mid-Holocene thermal optimum with a strong IC occurs from 7.5 to 5 kyr and is followed by cooler and more stable late Holocene surface conditions. Several intervals throughout the Holocene are dominated by the diatom species Rhizosolenia borealis, which we suggest indicates proximity to a strongly defined convergence front, most likely the SAF. Several coolings, reflecting southeastward advection of cold and ice-bearing waters, occur at 10.4, 9.8, 8.3, 7.9, 6.4, 4.7, 4.3 and 2.8 kyr. The cooling events recorded in the LO09-14 SSTs correlate well with both other surface records from the area and the NADW reductions observed at ODP Site 980 indicating a surface-deepwater linkage through the Holocene

Vold mot barn. Hvilke konsekvenser kan det få når barn utsettes for vold i nære relasjoner, og på hvilke måter kan kunnskap om temaet hjelpe sosialarbeideren i arbeidet med disse barna?

Vold mot barn i nære relasjoner er et alvorlig problem for de barna det gjelder, men er også et problem på samfunnsnivå. Det kan gi ulike konsekvenser senere i livet for de som er utsatt, og samfunnskostnadene er store. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilke konsekvenser kan det få når barn utsettes for vold i nære relasjoner, og på hvilke måter kan kunnskap om temaet hjelpe sosialarbeideren i arbeidet med disse barna? Med kunnskap om vold mot barn, tilknytning og traumebevisst tilnærming, kan det være lettere å oppdage de barna som utsettes for vold i hjemmet. Det vil også kunne være lettere å forstå disse barna og hjelpe dem slik at det er mulig å redusere konsekvensene etter vold

Internkontroll og kvalitetssikring av tjenestene i kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser.

Masteroppgave velferdsstudier- Universitetet i Agder, 2015Siden etableringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har det vært en målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, med større fokus på brukermedvirkning og mindre bruk av tvang og makt. Det er i senere tid forsket mye på om man har nådd målsettingene i Opptrappingsplanen. Mye av forskningen har blant annet fokusert på hvordan kommunene har klart å følge opp med antall boliger, hvordan instansene samhandler og om brukermedvirkning overholdes. De seneste årene har det også kommet noen nyere rapporter om kvalitet i tjenestene og bruk av tvang. Dataene fra disse rapportene er hentet fra helseforetakene og sier lite om hvordan situasjonen er i de kommunale tjenestene i boligene. En nyere evaluering av Opptrappingsplanen utført av Brofoss og Larsen (2009) for Norges Forskningsråd viser at man vet lite om innholdet i det tjenestetilbudet som gis, og dermed også lite om kvaliteten i disse tjenestene. I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan personalet håndterer kvalitetssikring av tjenestene som ytes i de kommunale boligene for mennesker med psykiske lidelser når det kommer til brukermedvirkning, tvang og makt. Denne masteroppgaven er basert på kvalitative intervjuer med noen informanter fra personalet i noen slike boliger i en utvalgt kommune. Dataene ble hentet inn vår og sommer 2015 og er basert på data fra 5 informanter som har relevant utdannelse og lang erfaring fra psykisk helsearbeid i kommunal bolig. Det datamaterialet som ble generert gjennom intervjuene er videre tolket og analysert opp mot, lovverk, gjeldende retningslinjer og teori. Dette innebærer tre ulike teoretiske tilnærminger til materialet, gjennom lovverk, gjeldende retningslinjer og teoretiske perspektiver på brukermedvirkning, tvang og makt, kvalitetssikring og internkontroll. Informantene sine fortellinger viser at de opplever mange utfordringer knyttet til forholdet mellom frivillighet og bruk av tvang og makt i tjenestene. Det fremkommer også utfordringer når det gjelder brukermedvirkning, og det er tydelig at informantene er opptatt av beboerne skal ha det best mulig og ha størst mulig medvirkning i egen hverdag. Et tema hvor det fremkommer store utfordringer er informantenes kjennskap til hvilket lovverk de jobber ut fra, og hva de rapporterer om når det gjelder kommunens system for kvalitetssikring. Masteroppgaven er et lite bidrag med henblikk i Opptrappingsplanens målsettinger i kommunens tjenester i boliger for mennesker med psykiske lidelser

Agile work and development at Digitaliseringsdirektoratet

Denne studien har som hensikt å undersøke hvordan prosjekter blir gjennomført i henhold til prosjektteori og smidig metodikk. Dette har blitt undersøkt gjennom følgende problemstilling: ● “Hvordan arbeider Digitaliseringsdirektoratet i utviklingsprosjekter i henhold til smidig metodikk og Prosjektveiviseren? Og hvilke gevinster har fellesløsningene gitt?” I forkant av prosjektet hadde vi utarbeidet en hypotese hvor vi antok at mange organisasjoner ønsker å være/kaller seg smidig uten å nødvendigvis følge alle punktene i teorien om smidig metodikk. Underveis i forskningen ble vi nysgjerrig på hvordan Direktoratet arbeidet opp mot Prosjektveiviseren som har forankring i prosjektteori, derfor ble det naturlig å inkludere dette i vår problemstilling. Kapittel 2 omhandler bruk av kvalitativ forskningsmetode, hvor vi benyttet oss av en abduktiv tilnærming for oppgavebesvarelsen. Dette vil si at vi analyserte datamaterialet samtidig som vi undersøkte relevant teori og litteratur fra pensumbøker og eksisterende forskning. Det ble også benyttet andre kilder som gjorde at vi ble nødt til å stille oss kildekritiske til funnene, samt at vi her har tatt stilling til validitet og reliabilitet. Teorigrunnlaget i kapittel 3 har hovedvekt på prosjektteori og prosjektmetodikk. Innenfor prosjektteori har vi satt et ekstra fokus på gevinstrealisering, i tillegg til suksesskriterier, styring og organisering. Vi tar utgangspunkt i tradisjonell prosjektteori og etter støtte fra flere forskere ser vi på hvordan deler av dette har endret seg for å arbeide i et moderne selskap. Avslutningsvis i dette kapittelet presenterer vi vannfall og smidig prosjektmetodikk. I Kapittel 4 beskriver vi de funnene vi har gjort, som har bakgrunn fra offentlig kilder og interne dokumenter fra Direktoratet. Først presenteres Prosjektveiviseren i sin helhet, deretter har vi satt søkelys på Maskinporten - som er en av fellesløsningene. Her har vi sett på bakgrunn og mål for utviklingen samt måten de arbeidet på. Informasjonen som vi innhentet ble støttet opp av to ulike fokusintervjuer, intervjuene er beskrevet i kapittel 2. Avslutningsvis legges det frem gevinster fra et utvalg andre fellesløsninger. Til slutt har vi i kapittel 5 sammenlignet teori og praksis. Det er først gjort en analyse av Prosjektveiviseren hvor vi setter denne opp mot teorigrunnlaget vårt, her viser det seg at Veiviseren blir brukt som et nyttig verktøy de gangene den overhode blir benyttet, men de færreste hadde et forhold til denne. Deretter ser vi på arbeidet i Maskinporten opp mot Prosjektveiviseren og teorigrunnlaget, et av funnene vi har gjort viser at Direktoratet benytter seg av det som anses som nyttig fra ulike smidige metoder, da hovedsakelig Scrum og Kanban. Videre ser vi at de ulike fellesløsningene skaper både prissatte og ikke-prissatte samfunnsøkonomiske gevinster. Dette har gitt grunnlag for drøfting og konklusjon som besvarer og bekrefter den nevnte problemstilling og hypoteser