Culturally congruent and linguistically correct translations of proms as a basis for communication in healthcare

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License 4.0 International License.Patient-reported outcome measures (PROMs) are questionnaires used in clinical settings to provide information of a patient’s health status. In encounters with ethnic minority patients, translations of these are needed. However, producing linguistically correct and culturally congruent translations of PROMs is complicated. The aim of the study was to investigate the challenges of translating PROMs according to standard translatory rules. The methods were literature research, forward-and-back translations, discussions with those doing the translations, and in-depth interviews with other translators. Thematic analysis. The findings showed that forward-and-back translation was not found to result in meaningful translations for patients. One key issue was poor/incorrect translations; this often occurred due to translators being unfamiliar with biomedical terminology, the exact concepts do not exist as such in the target language, the professional terms are not used in every day/oral language, and/or the patient's level of education made understanding the PROMs difficult. Successful medical treatment depends on PROMs being understood and correctly filled in. Poor/incorrect translations may cause important background information to be missed, which can potentially result in insufficient treatment or even misdiagnosis.publishedVersio

Culturally congruent and linguistically correct translations of proms as a basis for communication in healthcare

Patient-reported outcome measures (PROMs) are questionnaires used in clinical settings to provide information of a patient’s health status. In encounters with ethnic minority patients, translations of these are needed. However, producing linguistically correct and culturally congruent translations of PROMs is complicated. The aim of the study was to investigate the challenges of translating PROMs according to standard translatory rules. The methods were literature research, forward-and-back translations, discussions with those doing the translations, and in-depth interviews with other translators. Thematic analysis. The findings showed that forward-and-back translation was not found to result in meaningful translations for patients. One key issue was poor/incorrect translations; this often occurred due to translators being unfamiliar with biomedical terminology, the exact concepts do not exist as such in the target language, the professional terms are not used in every day/oral language, and/or the patient's level of education made understanding the PROMs difficult. Successful medical treatment depends on PROMs being understood and correctly filled in. Poor/incorrect translations may cause important background information to be missed, which can potentially result in insufficient treatment or even misdiagnosis.publishedVersio

Helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)Bakgrunn: I Norge vil andelen eldre i befolkningen øke betraktelig de kommende årene. Personer over 65 år mottar i mindre grad psykisk helsehjelp sammenliknet med resten av befolkningen. Det er en økning i antallet selvmord og selvmordsforsøk blant eldre. Helsepersonell i hjemmetjenesten har derfor et viktig ansvar i møte med hjemmeboende eldre med selvmordsrisiko. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer. Metode: Studien har et eksplorativt og deskriptivt design og en hermeneutisk tilnærming. Vi foretok seks kvalitative dybdeintervjuer med ansatte i hjemmetjenesten i en stor og en liten kommune i Norge. Deretter gjennomførte vi tematisk innholdsanalyse av intervjuene. Resultat: Analysen viste at helsepersonell i hjemmetjenesten erfarer at mange eldre synes at tilværelsen er meningsløs, blant annet fordi de føler seg ensomme og som en belastning for andre. Informantene påpekte også at det er varierende grad av selvmordsforebyggende tiltak, og at organiseringen av hjemmetjenesten påvirker kvaliteten og kontinuiteten i kontakten med de eldre. I tillegg vektla de at det finnes få lavterskeltilbud for eldre som virker selvmordsforebyggende. Konklusjon: Kompetanse hos helsepersonell i hjemmetjenesten er avgjørende for å kartlegge selvmordsrisikoen hos hjemmeboende eldre. I tillegg har det stor betydning at tjenesten er organisert på en måte som fører til kontinuitet og forutsigbarhet for pasientene. Dette er viktig for å utvikle en god relasjon til den enkelte pasienten, noe som igjen gjør det lettere å oppdage selvmordsrisiko. Tilstrekkelig tid er også avgjørende for dette arbeidet.publishedVersio

The importance of being a compassionate leader: the views of nursing and midwifery managers from around the world

Introduction: Despite the importance of compassionate leadership in health care, many of the existing publications do not account for the effect of culture. The aim of this study is to explore the views of nursing and midwifery managers from different countries in relation to the definition, advantages, and importance of compassion. Methodology: A cross-sectional, descriptive, exploratory online survey was conducted across 17 countries, containing both closed and open-ended questions. Data from N = 1,217 respondents were analyzed using a directed hybrid approach focusing only on qualitative questions related to compassion-giving. Results: Four overarching themes capture the study’s results: (1) definition of compassion, (2) advantages and importance of compassion for managers, (3) advantages and importance of compassion for staff and the workplace, and (4) culturally competent and compassionate leadership. Discussion: Innovative research agendas should pursue further local qualitative empirical research to inform models of culturally competent and compassionate leadership helping mangers navigate multiple pressures and be able to transculturally resonate with their staff and patients

Socially assistive robots in health and social care: Acceptance and cultural factors. Results from an exploratory international online survey

Aim: This study explored the views of an international sample of registered nurses and midwives working in health and social care concerning socially assistive robots (SARs), and the relationship between dimensions of culture and rejection of the idea that SARs had benefits in these settings. Methods: An online survey was used to obtain rankings of (among other topics) the extent to which SARs have benefits for health and social care. It also asked for free text responses regarding any concerns about SARs. Results: Most respondents were overwhelmingly positive about SARs' benefits. A small minority strongly rejected this idea, and qualitative analysis of the objections raised by them revealed three major themes: things might go wrong, depersonalization, and patient‐related concerns. However, many participants who were highly accepting of the benefits of SARs expressed similar objections. Cultural dimensions of long‐term orientation and uncertainty avoidance feature prominently in technology acceptance research. Therefore, the relationship between the proportion of respondents from each country who felt that SARs had no benefits and each country's ratings on long‐term orientation and uncertainty avoidance were also examined. A significant positive correlation was found for long‐term orientation, but not for uncertainty avoidance. Conclusion: Most respondents were positive about the benefits of SARs, and similar concerns about their use were expressed both by those who strongly accepted the idea that they had benefits and those who did not. Some evidence was found to suggest that cultural factors were related to rejecting the idea that SARs had benefits

Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter

Avhandling ph.d, Senter for profesjonsstudier. Utgivelsesdata Tittel:Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienterForfatter(e):Lise-Merete AlpersSerie:HiOA avhandlingerIssn:1893-0476Nr:2017 nr 2Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:SPSSider:203Pris:300,– ISBN-print:978-82-8364-047-

Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter

Temaet for denne avhandlingen er helsepersonells kulturelle kompetanse. Hovedhensikten er å undersøke hvilke kompetansebehov helsepersonell har ved pleie og behandling av pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Bakgrunnen for studien er at det er en økende andel innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge, og at det er ventet at den vil fortsette å stige. Dette har ført til at også antallet pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn har økt. I tillegg utgjør migrasjon en helserisiko i seg selv. Dersom innvandrerbefolkningen skal få den samme kvaliteten på helse- og omsorgstjenester som resten av befolkningen, er det behov for ny og utvidet kompetanse hos helsepersonell, ofte kalt kulturell kompetanse. Det er tidligere gjennomført noen studier som har satt søkelys på kulturell kompetanse hos helsepersonell. Et fellestrekk ved dem er imidlertid at de i liten grad vektlegger konkrete temaer som er klinisk relevante i sykehuskonteksten, slik denne avhandlingen gjør. Kulturell kompetanse er derfor på en del områder operasjonalisert mer praktisk-klinisk i denne avhandlingen. Det empiriske materialet er basert på en studie hvor et «mixed methods» design er benyttet. Kvalitative metoder: a) Fokusgruppeintervjuer med sykepleiere fra medisinsk klinikk, flere typer helsepersonell fra psykiatrisk klinikk og profesjonelle tolker rekruttert fra et sykehus i Oslo. b) Dybdeintervjuer med migrantpasienter fra Afrika og Asia. Kvantitativ metode: Surveyundersøkelse av sykepleiere ved medisinsk klinikk og helsepersonell ved psykiatrisk klinikk rekruttert fra det aktuelle sykehuset, samt profesjonelle tolker fra tolketjenesten i Oslo kommune. Avhandlingen består av fire artikler: I artikkel 1 undersøkes hvordan sykepleiere ved medisinsk og psykiatrisk klinikk opplever sin kulturelle kompetanse relatert til pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er fokus på sykepleiernes generelle kulturelle kompetanse, men også kompetanse knyttet til noen konkrete områder. Kun et mindretall av sykepleierne opplevde å ha tilstrekkelig kulturell kompetanse til å gi etniske minoritetspasienter god omsorg og pleie. Et mindretall rapporterte å ha kunnskaper om andre måter å forstå sykdom og behandling på enn biomedisinsk sykdoms-/behandlingstenkning, og de opplevde det vanskelig å vurdere pasientenes symptomer på grunn av «fremmede» symptomuttrykk. Ved medisinsk klinikk mente flertallet av sykepleierne at det er vanskelig å vurdere smerter hos minoritetspasienter, og over halvparten ved psykiatrisk klinikk fant at pasienters somatisering kan vanskeliggjøre diagnostisering og gjøre at somatiske symptomer blir oversett. Analysene tyder ikke på at antall års arbeidserfaring påvirker personalets opplevelse av kompetanse. Majoriteten av sykepleierne rapporterte at det ikke gis internundervisning ved sykehuset om pasienter med forskjellig etnisk, kulturell eller religiøs bakgrunn, og bare et mindretall opplevde å ha noen å spørre om råd relatert til temaet. I den andre artikkelen er søkelyset på hvordan helsepersonell og tolker oppfatter sin kulturelle kompetanse, hverandres roller og gjensidige samarbeid. Årsaker til utfordringer i samarbeidet er blant annet helsepersonells manglende kunnskap om andre sykdoms- og behandlingsfilosofier enn vestlig biomedisin, pasientens frykt for at tolken ikke overholder taushetsplikten og situasjoner der tolk og pasient tilhører ulike klaner eller har vært fiender under krig i hjemlandet. Dessuten viser funnene at helsepersonellet kan oppleve det vanskelig å kommunisere gjennom tolk, fordi enkelte tolker ikke oversetter alt som blir sagt eller ikke oppklarer misforståelser i samtalen. I artikkelen argumenteres det for at tolkene skal ha en rolle som kulturtolker i tillegg til språklige tolker. Fordeler og ulemper ved dette diskuteres nærmere i kappen. I artikkel 3 undersøkes hvordan etniske minoritetspasienter med asiatisk eller afrikansk opprinnelse opplever pleien og behandlingen de får ved et sykehus i Norge, og hva som skaper mistillit i møte med etnisk norsk helsepersonell. Funnene viser hvordan ulike verdier, oppfatninger, forventninger og ulik atferd og uttrykksform hos pasienter og helsepersonell kan skape mistillit. Det kan oppstå fordi helsepersonell ofte har en mindre autoritær atferd og bruker lengre tid på å begynne med behandling enn pasientene er vant til fra sitt hjemland. Mistillit kan også skapes dersom helsepersonell informerer pasienten direkte om diagnose og prognose, noe som er uvanlig i en del andre samfunn. Enkelte av pasientene satte imidlertid pris på direkte informasjon. Forventning om eller opplevelse av diskriminering fra helsepersonell skaper også mistillit. Funnene viser at situasjoner som skaper tillit for én pasient, kan skape mistillit for en annen. I artikkelen knyttes mistillit til begrepet «othering», for å beskrive hvordan helsepersonells og pasienters syn på hverandre som «den / de andre» kan skape mistillit. I den fjerde artikkelen undersøkes hvordan sykepleiere vurderer sin kunnskap om muslimske pasienters religiøse, kulturelle og individuelle kostholdsbehov og hvilke behov muslimske pasienter selv beskriver. Flertallet av sykepleierne mente at de har kunnskap om hva som er lov og forbudt for muslimer å spise, og at pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn tilbys mat tilpasset deres tro og kultur. I lys av pasientenes erfaringer må denne kunnskapen sies å være av generell karakter. Noen av pasientene fulgte islamske retningslinjer strengt, og lot mer eller mindre være å spise maten de ble servert i frykt for at den ikke var «halal». For andre var dette mindre viktig. Alle pasientene fant sykehusmaten ensformig og med lite smak. Resultatene viser at helsepersonell har behov for kulturell kompetanse som en del av deres profesjonelle kompetanse, og at det er viktig at den er relatert til konkrete praksisnære områder. Avhandlingen bidrar dermed med kunnskap til sykepleie-/helsevitenskap. I tillegg trekker studien veksler på generell teori om profesjonalisme og profesjonell kompetanse, som også kan ses som et bidrag til helsevitenskap/sykepleieteori. Samtidig er utfordringer og dilemmaer profesjonsutøvere kan oppleve i møte med flerkulturalitet i liten grad tidligere tematisert i profesjonsteori, spesielt ikke relatert til konkrete områder der profesjonsutøvere har behov for kompetanse

Sykepleiere må ha kulturell kompetanse i møte med pasienter fra etniske minoriteter

I den norske velferdsmodellen er det en overordnet verdi at helse- og omsorgstjenester skal være likeverdige og uavhengige av religion, kultur, etnisitet og kjønn. Det stiller krav til sykepleiere i møte med etniske minoritetspasienter, ikke minst dersom pasientene er akutt og kritisk syke og innlagt på en intensivavdeling. Det er derfor viktig at sykepleiere har kulturell kompetanse til å møte disse pasientene.publishedVersio

Barriers and facilitators for leading nursing homes through the COVID‐19 pandemic: A focus group study in Norway

Abstract Background During the COVID‐19 pandemic, nursing home leaders implemented infection control to protect residents and staff. Aim To understand the barriers and facilitators for leading nursing homes through the COVID‐19 pandemic. Methods We invited 34 nursing homes to participate, and 20 leaders (59%) attended focus group interviews. The COM‐B model and the theoretical domains framework were used in design and analysis of the study. Results The barriers for infection control were organisational unpreparedness, high volumes of information, lack of clinical skills, protective equipment, and testing capacity, the nursing home's architectural design, health authorities' low priority of nursing homes, staff's fear, and mental pressure on the leaders over time. The facilitators were having a customised corona plan, change of routines, certification of new skills, access to the municipal quality system, the ability for crisis leadership, loyalty to the nursing home, and support from the environment. The number of part‐time positions and the opportunity to outsource parts of the services were also important determinants for infection control. Conclusions The results identify several barriers and facilitators for nursing home leaders' behaviour for infection control. The results confirm the importance of supporting the leaders' resilience and crisis leadership while working in the pressurised environment of a pandemic. Relevance to Clinical Practice The study provides important insights into barriers and facilitators for leading nursing homes through the COVID‐19 pandemic, which could help to inform future strategies for infection control. Patient or Public Contribution No patient or public contribution