Analysis of environmental impacts of a pump-storage system between two Norwegian reservoirs considering climate scenarios

publishedVersio

Evaluating the stormwater management model for hydrological simulation of infiltration swales in cold climates

The Stormwater Management Model (SWMM) is a widely used tool for assessing the hydrological performance of infiltration swales. However, validating the accuracy of SWMM simulation against observed data has been challenging, primarily because well-functioning infiltration swales rarely produce surface runoff, especially over short monitoring periods. This study addresses this challenge by using measured subsurface water storage levels for calibration and validation. The study evaluated three SWMM modules, namely, the snowpack, aquifer, and low-impact development (LID) modules, to simulate subsurface water storage levels of an infiltration swale located in a cold climate region during snow and snow-free periods. Global sensitivity analysis was used to identify influential parameters within these modules. The findings revealed that only a few parameters significantly influenced model outputs. Moreover, the aquifer module outperformed the LID module in simulating subsurface water storage due to limitations in setting the initial saturation of the LID module. Furthermore, simulation accuracy was better during snow-free periods due to challenges in simulating snow dynamics during snow periods with the snowpack module. The calibrated models offer valuable insights into the long-term hydrological performance of infiltration swales, enabling practitioners to identify events that trigger flooding in these systems.publishedVersio

Practice makes the model: a critical review of stormwater green infrastructure modelling practice

Green infrastructures (GIs) have in recent decades emerged as sustainable technologies for urban stormwater management, and numerous studies have been conducted to develop and improve hydrological models for GIs. This review aims to assess current practice in GI hydrological modelling, encompassing the selection of model structure, equations, model parametrization and testing, uncertainty analysis, sensitivity analysis, the selection of objective functions for model calibration, and the interpretation of modelling results. During a quantitative and qualitative analysis, based on a paper analysis methodology applied across a sample of 270 published studies, we found that the authors of GI modelling studies generally fail to justify their modelling choices and their alignments between modelling objectives and methods. Some practices, such as uncertainty analysis, were also found to be limited, despite their necessity being widely acknowledged by the scientific community and their application in other fields. In order to improve current GI modelling practice, the authors suggest the following: i) a framework, called STAMP, designed to promote the standardisation of the documentation of GI modelling studies, and ii) improvements in modelling tools for facilitating good practices, iii) the sharing of data for better model testing, iv) the evaluation of the suitability of hydrological equations for GI application, v) the publication of clear statements regarding model limitations and negative results.publishedVersio

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva

Kartlegging av utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt av villaks, klekkeriprodusert laks og vill aure frå Lærdalselva vart undersøkt ved hjelp av akustisk telemetri. Av dei 40 fiskane som vart merka frå kvar gruppe vart 34 villaks, 31 klekkerifisk og 21 aure registrert i sjø. Sjølv om studien er basert på få individ av kvar gruppe, fanga ein opp ulike utvandringstoppar hjå smolten. I 2009 var vassføring den utløysande faktoren for utvandringa. Klekkeriprodusert laksesmolt hadde eit likt utvandringsforløp som vill laksesmolt. Klekkeriprodusert fisk vandrar ikkje berre på same dato som villfisk, han syner også same mønster i høve til vandringstid på døgeret. Både klekkerismolt og laksesmolt har relativt kort opphaldstid i utløpsområdet, og begge grupper av fisk søkjer seg raskt utover mot kysten. Auresmolten har ikkje den same retningsbestemte forflyttinga mot utløpet av fjorden som laksesmolten og ein stor del av auresmoltane vart registrert på lyttebøyene både i Årdals- og Lusterfjorden. Det er ikkje registrert auresmolt lenger ute enn til Balestrand-Vangsnes, men dette kan også skuldast mykje mindre tettleik av lyttebøyer i midtre og ytre del enn kva som er tilfellet i indre del av fjorden. Studiet indikerer at laksesmolten bruker omlag 14 dagar på å komme seg ut av Sognefjorden, noko som tilseier at hovudmengda av laksesmolt passerte ytre del av fjordsystemet i perioden medio mai til medio juni i 2009

Utfordringer og muligheter for norsk vannkraft ved integrasjon med vind- og solkraft i Europa. En oppsummering fra HydroPEAK-prosjektet

Killingtveit, Å. (red.). 2017. Utfordringer og muligheter for norsk vannkraft ved integrasjon med vind- og solkraft i Europa. En oppsummering fra HydroPEAK-prosjektet. – NINA Temahefte 71. 91 s

Utfordringer og muligheter for norsk vannkraft ved integrasjon med vind- og solkraft i Europa. En oppsummering fra HydroPEAK-prosjektet

Killingtveit, Å. (red.). 2017. Utfordringer og muligheter for norsk vannkraft ved integrasjon med vind- og solkraft i Europa. En oppsummering fra HydroPEAK-prosjektet. – NINA Temahefte 71. 91 s