Prevalence of gastrointestinal parasites in asymptomatic, Norwegian dogs

Vi har i denne oppgaven analysert avføringsprøver for gastrointestinale parasitter fra 64 symptomfrie, norske hunder. Studiepopulasjonen er hovedsakelig hentet fra ansatte og studenter ved NMBU Veterinærhøgskolen. Ved hjelp av flotasjonsmetode (McMaster tellekammer) ble Uncinaria stenocephala, Toxocara canis og Cystoisospora spp. detektert. Og ved hjelp av immunofluorescence antibody test ble Giardia duodenalis og Cryptosporidium spp. detektert. Studien detekterte en totalprevalens av nevnte parasitter på 20,3 %. For de spesifikke parasittene ble det funnet en prevalens på 14,1 % for Giardia duodenalis, 4,7 % for U. stenocephala, 1,6 % for Cryptosporidium spp., 1,6 % for Cystoisospora spp. og 1,6 % for T. canis. Det ble også gjort beregninger i forhold til alder, kennelopphold og andre mulige risikofaktorer – uten at det ble sett statistisk signifikante forskjeller. Generelt ble det sett en høyere forekomst av gastrointestinale parasitter enn vi forventet, da det er antatt at parasittprevalensen i Norge er lav. Andre nordiske studier har detektert lavere prevalenser enn denne studien. Enkelte norske studier har derimot detektert varierende prevalenser, der en særlig har sett at Giardia har hatt stor forekomst. Videre undersøkelser er nødvendig for å kartlegge forekomsten ytterligere og for å kunne vurdere betydningen av våre funn

Cognitive predictors of shallow-orthography spelling speed and accuracy in 6th grade children

Spelling accuracy and time course was investigated in a sample of 100 Norwegian 6th grade students completing a standardized spelling-to-dictation task. Students responded by keyboard with accurate recordings of response-onset latency (RT) and inter-keypress interval (IKI). We determined effects of a number of child-level cognitive ability factors, and of word-level factors—particularly the location within the word of a spelling challenge (e.g., letter doubling), if present. Spelling accuracy was predicted by word reading (word split) performance, non-word spelling accuracy, keyboard key-finding speed and short-term memory span. Word reading performance predicted accuracy just for words with spelling challenges. For correctly spelled words, RT was predicted by non-word spelling response time and by speed on a key-finding task, and mean IKI by non-verbal cognitive ability, word reading, non-word spelling response time, and key-finding speed. Compared to words with no challenge, mean IKI was shorter for words with an initial challenge and longer for words with a mid-word challenge. These findings suggest that spelling is not fully planned when typing commences, a hypothesis that is confirmed by the fact that IKI immediately before within word challenges were reliably longer than elsewhere within the same word. Taken together our findings imply that routine classroom spelling tests better capture student competence if they focus not only on accuracy but also on production time course

Kartlegging av utvalgte miljøgifter i Åsefjorden og omkringliggende områder. Bromerte flammehemmere, klororganiske forbindelser, kvikksølv og tribromanisol

På oppdrag av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Mattilsynet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) foretatt undersøkelser i Åsefjorden og omkringliggende områder. Hovedmålsettningen har vært å kartlegge forekomsten av heksabromsyklododekan (HBCDD), polybromerte difenyletere (PBDE), polybromertebifenyler (PBB) og tribromanisol i sediment, fisk og skalldyr. Enkelte prøver er også analysert for klororganiske forbindelser (pentaklorbensen, heksaklorbensen og polyklorertebifenyler, polyklorerte- dibenzo-p-dioksiner, dibenzofuraner) og kvikksølv. Resultatene viser at sedimentet i Åsefjorden og dens randområder er sterkt forurenset med HBCDD og PBDE. Forurensningssituasjonen er på et nivå som gjør spørsmålet om kostholdsrestriksjoner relevant. Spredningen er ikke begrenset til Åsefjorden, men omfatter også Borgundfjorden og Hessafjorden. Resultatene fra taskekrabbe viser bioakkumulasjon av HBCDD og PBDE i krabber fra Åsefjorden og dens randområder, muligens også utenfor. Det ble også observert forhøyede nivåer av HBCDD i torskelever fra Åsefjorden og dens randområder (Tjørsundet Nord, Humla) og Aspevågen. HBCDD konsentrasjonene var lave i filet av torsk. Resultatene fra filet av berggylte innfanget ved Åse antyder imidlertid forhøyede nivåer av HBCDD. Observerte konsentrasjoner av PBDE (summen av alle analyserte PBDE forbindelser) i torskelever fra Åsefjorden synes noe høye og ligger omtrent i samme nivå som i indre Oslofjord. Også i torskefilet synes det å være et opptak av PBDE. Konsentrasjoner av PBB var meget lave i alle biotaprøver. Krabber fra Åse, Spjelkavika og Aspevågen inneholdt lave nivåer med dioksiner, men såpass høye nivåer med dioksinlignende PCBer at prøvene kunne karakteriseres som moderat forurenset. Tilsvarende kunne prøvene av flatfisk karakteriseres som sterkt forurenset (Spjelkavika) og markert forurenset (Aspevågen). Også konsentrasjonen av PCB7 (summen av 7 enkeltforbindelser) var høy i flatfisk (Spjelkavika: markert forurenset, Aspevågen: moderat forurenset). Det var lave konsentrasjoner av kvikksølv i skallinnmat av taskekrabbe og filet av rødspette fra Aspevågen, mens det var noe forhøyede nivåer av kvikksølv i torskefilet (moderat forurenset) fra alle stasjoner