Financial management in central government entities A master thesis on how financial managers in government entities experience later years’ development in framework and regulations

Erfaringsbasert master, 90 studiepoeng.Statlig økonomistyring har gjennomgått store forandringer de senere årene. Viktige endringer er blant annet innføring av en standardisert kontoplan, krav om obligatorisk årsrapport og frivillig innføring av statlige regnskapsstandarder (SRS). Problemstilling i oppgaven er hvordan statlige økonomiledere opplever at disse endringene har påvirket økonomistyringen i statlige virksomheter. Jeg har i denne avhandlingen bare vurdert virksomheter som har gjennomført alle de tre endringene. For å besvare problemstillingen har jeg valgt å se nærmere på hvordan endringene har påvirket tilgang på og bruk av ny økonomisk styringsinformasjon. Videre har jeg sett på hvordan endringene har påvirket kvaliteten på økonomistyringen, målt opp mot kriteriene budsjettkontroll, ressursstyring og prioriteringsevne. De viktigste funnene i avhandlingen er at økonomiledere i staten opplever at endringene har ført til en positiv utvikling i statlig økonomistyring. Både innføring av standard kontoplan, obligatorisk årsrapport og SRS har bidratt til at virksomhetene har fått tilgang på bedre styringsinformasjon. Når det gjelder bruk av den nye informasjonen er det imidlertid fortsatt et stort uutnyttet potensial, særlig gjelder dette bruk av periodisert regnskapsinformasjon. Studien viser at bruk av periodisert styringsinformasjon øker med erfaring, og studien underbygger således andre rapporter som konkluderer med at det tar tid å hente ut økt nytte av SRS. Økonomilederne i virksomhetene opplever det som negativt at overordnet departement i liten grad etterspør og nyttiggjør seg av ny tilgjengelig styringsinformasjon. Departementene bekrefter at de kunne vært bedre til å anvende den nye informasjon, og da særlig periodisert regnskapsinformasjon, men peker også på at Finansdepartementets ensidige fokus på kontante størrelser bidrar til at dette blir hovedfokus også for fagdepartementene. Gjennomgående er erfaringen at bruk av periodisert regnskap også gir bedre kvalitet på kontante prognoser, og derigjennom bidrar til god budsjettkontroll. Periodisert regnskap bidrar også positivt i ressursstyring og prioriteringsevne, men her er det fortsatt er et stort uutnyttet potensial. Obligatorisk årsrapport har bidratt til økt fokus på behovet for å koble resultater med økonomiske data, men også her er det fortsatt store muligheter for videre forbedring.Abstract (engelsk sammendrag) Financial management in central government has undergone major changes in recent years. Important changes include implementation of a standard chart of accounts, a standardized mandatory annual report, and voluntary use of central government entity accounting standards (SRS) based on accruals principle. The topic of this thesis is government financial managers’ experience related to how these changes have influenced financial management in central government entities. Entities that have not implemented SRS are not considered in this thesis. In order to examine this topic I have chosen to look further into how the changes have influenced the access to and use of new financial management information. Furthermore, I have looked into how the changes have affected the quality of financial management, measured against the criterias budget control, resource management, and ability to prioritize. The most important findings in this thesis are that financial managers observe that the changes have led to a positive development in financial management. Both the standard chart of accounts, mandatory annual reporting, and use of SRS has improved access to financial management information. With regard to the actual use of new information, there still remains potential for further use, especially with respect to information deriving from accrual accounting. This study shows that improvements owing to the use of accruals based financial information increase with experience, and subsequently this study substantiates other reports concluding that it takes time to get the full effects of these kind of changes. My study finds that financial managers express dissatisfaction at the underutilization of the new financial information by their executive ministry. The Ministries confirm that they could have been better at making use of the new information, specifically with regards to accruals account information. However, they point out that the Ministry of Finance’ narrow focus on cash based accounts also makes this the main focus of their own ministry. The overall experience is that the use of accruals principle results in better quality on the cash-based prognosis, and thus to good budget-control. Accruals based accounts contribute to enhanced resource management and ability to prioritize, but there is still a potential for improvement. The mandatory annual report has contributed to a stronger focus on the need to complement operational results with financial data. However, there is still potential for further improvement

«CSR: Impact on customers Brand Loyalty»

Dybdebasert master, 120 studiepoeng. Spesialisering markedsføringsledelse.Hensikt - Denne studien har som hensikt å utforske om word of mouth og intensjon om gjenkjøp blir påvirket ved kommunikasjon av miljøaspektet og samfunnsaspektet. Design/metode/tilnærming - Det er benyttet kvantitativ tilnærming, med testing av fire hypoteser. Ved bruk av elektronisk og anonymisert spørreundersøkelse, ble det hentet inn svar fra 173 respondenter. Påstandene er operasjonalisert på bakgrunn av det teoretiske rammeverket. Respondentene er brukere på sosiale medier mellom 18 og 35 år. Funn - Alle fire hypotesene er empirisk testet. Basert på funnene i analysen, er indikatorene word of mouth og intensjon om gjenkjøp slått sammen til merkelojalitet. Forskningsmodellen ble justert til to hypoteser. Funnene tyder på at kommunikasjon av miljøaspektet har en sterkere innvirkning på merkelojalitet, enn hva samfunnsaspektet har. Både miljøaspektet og samfunnsaspektet har en signifikant positiv innvirkning på merkelojalitet. Begrensninger/implikasjoner - Utvalgsstørrelsen er liten og begrenset til brukere på sosiale medier mellom 18-35 år. Ingen kontrollvariabler er inkludert og indikatorene for word of mouth og intensjon om gjenkjøp er slått sammen til merkelojalitet. Fremtidige studier bør utvide målgruppen og øke utvalgsstørrelsen, inkludere kontrollvariabel og spesifisere dimensjoner ved merkelojalitet. Praktiske implikasjoner - Funnene gir ny innsikt i viktigheten med å utvikle gode kommunikasjonsstrategier vedrørende miljøaspektet og samfunnsaspektet. Basert på dette kan kundenes engasjement til merket være med å øke merkelojaliteten. Bedrifter må være oppmerksomme på at det kan være andre påvirkningsvariabler som kan innvirke på denne sammenhengen. Originalitet/verdi - Dette er en av få studier som tester hvordan miljøaspektet og samfunnsaspektet separat innvirker på merkelojalitet. Tidligere studie av Park og Kim (2016) undersøkte dette, men i en kontekst av “fast fashion”. Andre studier har målt aspektene sammen, og ikke separat (Dawkins, 2005; Moon et al., 2015). Dette vil dermed tilføre ny og utvidet kunnskap til allerede eksisterende litteratur innenfor samfunnsansvar.Abstract (Engelsk sammendrag) Purpose - This study aims to examine the correlations between communication of environmental issues and society issues on customers word of mouth and re-buying intentions. Design/methodology/approach - A quantitative approach is adopted, testing four hypotheses. By using an electronic anonymous questionnaire, data from 173 respondents were collected. Operationalization of the questions were based on a theoretical framework. The respondents are social media users between 18 and 35 years old. Findings - All four hypotheses are empirically tested. Based on the findings in the analysis the indicators used to measure word of mouth and re-purchase behaviour were converted into brand loyalty. The research model was adjusted to two hypotheses. This study finds that communication of environmental issues is a stronger predictor for brand loyalty than society issues. Both environmental issues and society issues have a significant positive impact on brand loyalty. Research limitations/implications - The sample size was small and limited to social media users between 18-35 years old. No control variables were included and the indicators word of mouth and re-purchase behaviour were converted to one dimension. Future studies should expand the target audience and increase the sample size, include control variables and specific dimensions of brand loyalty. Practical implications - The findings provide new insight for the importance of developing a good communication strategy regarding environmental issues and society issues. Based on this the customers engagement with the brand can increase their brand loyalty. Companies need to be aware of a possible impact of other variables regarding this connection. Originality/value - This study responds to the need of research where environmental issues and society issues are measured separately up against brand loyalty. Previous study of Park and Kim (2016) examined this, but in a context of fast fashion. Other studies have measured the aspects together and not separately (Dawkins, 2005; Moon et al., 2015). Overall, the findings of current study provide new and expanded knowledge on already existing literature within corporate social responsibility

Minnebok som et hjelpemiddel i reminisensarbeidet med den eldre, markasamiske pasienten med demens

Rapport fra fagutviklingsprosjekt. Delprosjekt i Helsedirektoratets "Treårige satsinger". Omhandler bruk av minnebok i reminisensarbeid med markesamiske pasienter med demens.Personalets fokus i omsorgstjenesten for å finne tilnærmingsmåter som ivaretar individet i den daglige driften, er absolutt den viktigste faktor for å lykkes. Den samiske kulturen er en minoritet i forhold til den norske. Mange kulturmarkører gjelder for begge kulturer, men det er en vesentlig fare for at minoritetens særpreg blir borte i det daglige. Med dette utgangspunkt kan fagutviklingsprosjektet forbedre praksis i vår avdeling. Vi har også en formening om at dette arbeidet kan være til hjelp i andre kommuner der det gis helse- og omsorgstjenester til samiske pasienter. Hensikten med prosjektet er å tilpasse ”minneboken” slik at den samiske pasienten med demens gjennom reminisensarbeidet får bekreftelse på sin identitet.Helsedirektorate

Respiratory Control in the Lungfish, Neoceratodus Forsteri (Krefft)

1. Respiratory control has been studied in the lungfish, Neoceratodus forsteri by measuring ventilation (Ve), oxygen uptake (VO2), per cent O2 extraction from water, breathing rates of branchial and aerial respiration and changes in blood gas and pulmonary gas composition during exposure to hypoxia and hypercarbia. 2. Hypoxic water represents a strong stimulus for compensatory increase in both branchial and aerial respiration. Water ventilation increases by a factor of 3 or 4 primarily as a result of increased depth of breathing. 3. The ventilation perfusion ratio decreased during hypoxia because of a marked increase in cardiac output. Hypoxia also increased the fraction of total blood flow perfusing the lung. Injection of nitrogen into the lung evoked no compensatory changes. 4. It is concluded that the chemoreceptors eliciting the compensatory changes are located on the external side facing the ambient water or in the efferent branchial blood vessels. 5. Elevated pCO2 in the ambient water depressed the branchial respiration but stimulated aerial respiration. 6. It is suggested that the primary regulatory effect of the response to increased ambient pCO2 is to prevent CO2 from entering the animal, while the secondary stimulation of air breathing is caused by hypoxic stimulation of chemoreceptors located in the efferent branchial vessels

Økonomistyring i statlige virksomheter Statlige økonomilederes opplevelse av endringer i regelverk og rammevilkår

Statlig økonomistyring har gjennomgått store forandringer de senere årene. Viktige endringer er blant annet innføring av en standardisert kontoplan, krav om obligatorisk årsrapport og frivillig innføring av statlige regnskapsstandarder (SRS). Problemstilling i oppgaven er hvordan statlige økonomiledere opplever at disse endringene har påvirket økonomistyringen i statlige virksomheter. Jeg har i denne avhandlingen bare vurdert virksomheter som har gjennomført alle de tre endringene. For å besvare problemstillingen har jeg valgt å se nærmere på hvordan endringene har påvirket tilgang på og bruk av ny økonomisk styringsinformasjon. Videre har jeg sett på hvordan endringene har påvirket kvaliteten på økonomistyringen, målt opp mot kriteriene budsjettkontroll, ressursstyring og prioriteringsevne. De viktigste funnene i avhandlingen er at økonomiledere i staten opplever at endringene har ført til en positiv utvikling i statlig økonomistyring. Både innføring av standard kontoplan, obligatorisk årsrapport og SRS har bidratt til at virksomhetene har fått tilgang på bedre styringsinformasjon. Når det gjelder bruk av den nye informasjonen er det imidlertid fortsatt et stort uutnyttet potensial, særlig gjelder dette bruk av periodisert regnskapsinformasjon. Studien viser at bruk av periodisert styringsinformasjon øker med erfaring, og studien underbygger således andre rapporter som konkluderer med at det tar tid å hente ut økt nytte av SRS. Økonomilederne i virksomhetene opplever det som negativt at overordnet departement i liten grad etterspør og nyttiggjør seg av ny tilgjengelig styringsinformasjon. Departementene bekrefter at de kunne vært bedre til å anvende den nye informasjon, og da særlig periodisert regnskapsinformasjon, men peker også på at Finansdepartementets ensidige fokus på kontante størrelser bidrar til at dette blir hovedfokus også for fagdepartementene. Gjennomgående er erfaringen at bruk av periodisert regnskap også gir bedre kvalitet på kontante prognoser, og derigjennom bidrar til god budsjettkontroll. Periodisert regnskap bidrar også positivt i ressursstyring og prioriteringsevne, men her er det fortsatt er et stort uutnyttet potensial. Obligatorisk årsrapport har bidratt til økt fokus på behovet for å koble resultater med økonomiske data, men også her er det fortsatt store muligheter for videre forbedring

Ett steg frem og to tilbake : En kvalitativ studie av livet etter soning

Tema for denne oppgaven er livet etter soning og tilbakefall til rus og kriminalitet. Den er basert på kvalitative intervjuer med gjengangere i fengsel. Oppgaven fokuserer på en utsatt gruppe i samfunnet - innsatte i norske fengsel med rusproblemer - som sliter med å finne veien tilbake til storsamfunnet. Hva er det egentlig som oppleves som vanskelig med livet etter soning? Hvorfor trekker de løslatte stadig tilbake til et destruktivt rusmiljø etter løslatelse? Og hvordan forteller innsatte om sin egen situasjon? Oppgavens analyser er tredelt og bygger på ulike teoretiske perspektiver. Første analysekapittel, marginalisering, viser at de innsatte opplever en opphopning av levekårsproblemer. Spesielt fremheves ensomhet, skam, utdannelse og jobb, bosituasjon og manglende tillit til NAV som store utfordringer etter løslatelse. Dette er marginaliseringsformer som er tett knyttet til hverandre. Samspillet mellom disse gjør veien ut av kriminalitet og rus vanskelig. Oppgavens andre analysekapittel, rusen, belyser faktorer som trekker de innsatte mot rusmiljøet etter løslatelse. Bruk og salg av narkotika under soning gjør at de tar del i et rusmiljø – også inne i fengsel. Flere blir dermed løslatt med et pågående rusmisbruk, noe som knytter dem tettere til rusmiljøet. Som et resultat av dette ekskluderes de innsatte fra storsamfunnet, samtidig som de lar seg friste av spenning, mulighet for suksess og prestisje i rusmiljøet. Det siste analysekapittelet er en narrativ analyse av seks fortellinger fra de innsattes liv. Analysen viser hvordan de innsatte trer inn og ut av sin marginaliserte posisjon ved hjelp av ulike fortellinger. Det identifiseres to typer fortellinger. Den første typen er fortellinger om rus og tilbakefall, der de innsatte fremmer seg selv som styrt av sine omgivelser uten mulighet til å kontrollere egen skjebne. Den andre typen arter seg annerledes. Gjennom fortellinger om familien, venner og endring fremstår de innsatte som aktører som tar kontroll over egen skjebne. Disse skiftene viser hvordan en forteller strategisk kan fremme et budskap. Tilbakefall er et komplekst problem, derfor er det også nødvendig med en bred tilnærming. Marginalisering, rus og de innsattes fortellinger er viktig for å forstå tilbakefall og perspektivene er tett knyttet til hverandre. Oppgaven argumenterer for at alle tre perspektivene er nødvendig for å forstå tilbakefall. De tre perspektivene vil ha implikasjoner for hvilke løsninger man finner på tilbakefallsproblemet og samlet gir de en helhetlig forståelse av de utfordringer innsatte møter etter løslatelse

Tilgjengelighet på kollektivtransport for personer med nedsatt syn

Bakgrunnsinformasjon: Personer med nedsatt syn møter på utfordringer når det gjelder bruk av kollektivtransport. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å undersøke hva som kan bidra til økt tilgjengelighet på kollektivtransport for synshemmede. Vi har valgt å ta utgangspunkt i en relasjonell forståelse av funksjonshemming, universell utforming og occupational justice for å belyse problemstillingen. Metode: Vi har gjort en litteraturstudie med inspirasjon fra stegene i Scoping review. Søkeprosessen resulterte i ni vitenskapelige artikler. Dataene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Studiene viser at fysiske omgivelser, holdninger og mestringsstrategier var fremtredende kategorier. Konklusjon: For å øke tilgjengeligheten på kollektivtransport for synshemmede kan man ta fysiske omgivelser, holdninger og mestringsstrategier i betraktning. Ergoterapeuter kan bidra til dette ved å bruke kunnskapen de har om personers aktivitetsutførelse og inkluderende omgivelser

Christian democracy and immigration : the impact of immigration on Christian democratic parties in Europe, with a main focus on CDU

The main research question for this thesis is: - How has migration made an impact on the Christian Democratic parties in Europe, CDU and Germany in particular? To be able to understand and study this question, it is important to answer these questions first: - What is Christian Democracy and how has it developed in Germany? - What is migration and how does it affect society

«CSR: innvirkning på kundenes merkelojalitet»

Hensikt - Denne studien har som hensikt å utforske om word of mouth og intensjon om gjenkjøp blir påvirket ved kommunikasjon av miljøaspektet og samfunnsaspektet. Design/metode/tilnærming - Det er benyttet kvantitativ tilnærming, med testing av fire hypoteser. Ved bruk av elektronisk og anonymisert spørreundersøkelse, ble det hentet inn svar fra 173 respondenter. Påstandene er operasjonalisert på bakgrunn av det teoretiske rammeverket. Respondentene er brukere på sosiale medier mellom 18 og 35 år. Funn - Alle fire hypotesene er empirisk testet. Basert på funnene i analysen, er indikatorene word of mouth og intensjon om gjenkjøp slått sammen til merkelojalitet. Forskningsmodellen ble justert til to hypoteser. Funnene tyder på at kommunikasjon av miljøaspektet har en sterkere innvirkning på merkelojalitet, enn hva samfunnsaspektet har. Både miljøaspektet og samfunnsaspektet har en signifikant positiv innvirkning på merkelojalitet. Begrensninger/implikasjoner - Utvalgsstørrelsen er liten og begrenset til brukere på sosiale medier mellom 18-35 år. Ingen kontrollvariabler er inkludert og indikatorene for word of mouth og intensjon om gjenkjøp er slått sammen til merkelojalitet. Fremtidige studier bør utvide målgruppen og øke utvalgsstørrelsen, inkludere kontrollvariabel og spesifisere dimensjoner ved merkelojalitet. Praktiske implikasjoner - Funnene gir ny innsikt i viktigheten med å utvikle gode kommunikasjonsstrategier vedrørende miljøaspektet og samfunnsaspektet. Basert på dette kan kundenes engasjement til merket være med å øke merkelojaliteten. Bedrifter må være oppmerksomme på at det kan være andre påvirkningsvariabler som kan innvirke på denne sammenhengen. Originalitet/verdi - Dette er en av få studier som tester hvordan miljøaspektet og samfunnsaspektet separat innvirker på merkelojalitet. Tidligere studie av Park og Kim (2016) undersøkte dette, men i en kontekst av “fast fashion”. Andre studier har målt aspektene sammen, og ikke separat (Dawkins, 2005; Moon et al., 2015). Dette vil dermed tilføre ny og utvidet kunnskap til allerede eksisterende litteratur innenfor samfunnsansvar