Why Analyze Immigrants? Ethical and Empirical Aspects

The Norwegian pattern of international migration changed profoundly in thelast part of the previous century. Norway is now an immigration country, with asignificant immigration surplus from all parts of the world. This is a comparativelynew phenomenon in Norwegian society. In accordance with Norwegian traditions,it called for research. During the last 10-15 years, the amount of statistics andanalyses on immigration and immigrants has been growing, inside and outsideStatistics Norway. Ethical aspects should be important, as this a very sensitive field.Questions have been raised as to the use of immigrant as a permanent classificationin analyses, comprising even persons who never immigrated themselves. Thebasic idea of this article is that as long as the concept of immigrant is useful inrevealing discriminatory practices, we have to carry out the analysis. Withoutknowledge of discrimination we cannot work effectively against it

Norway’s population groups of developing countries’ origin. Change and integration

The project, Scandinavia’s population groups of developing countries’ origin: Change and integration has collected statistics on key aspects of six groups originating from – Iran, Iraq, Pakistan, Somalia, Turkey and Vietnam – living in Denmark, Norway and Sweden. The project is carried out in cooperation between the immigration authorities in Denmark, Statistics Norway and Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) at Malmö University, and coordinated by Miroslav Macura the University of Geneva. It was financed by a grant from the Nordic Council of Ministers, and the participating organisations. Key aspects of population dynamics are studied for immigrants as well as for their descendants, along with three facets of integration into the host societies – change in demographic behavior, participation in the education system, and labor market integration during the period 1999 to 2008. The study makes extensive use of national register data, and constitutes one of the first efforts to conduct a comparative, policy relevant analysis for the same population groups across different host societies. Comparative analyses will be published by Malmö University and the University of Geneva later in 2013. After having presented the national setting, focusing on a broader period, economic situation and the predominant policies in related areas, population dynamics for the six population groups are analysed. The immigrant population and in particular our six groups in focus have been increasing through immigration as well as due to high birth numbers related to high fertility and young age structure. The Pakistani group is the largest, immigrants and descendants taken together, but the immigration from Iraq and Somalia during the decade gave larger numbers of immigrants from these two countries. The growth for these two groups with a short history in Norway is much faster than for the other, more mature groups. Duration of stay is a variable closely related to demographic behavior and integration of immigrant groups. The marital pattern is characterized by a clear tendency, although varying between the nationalities and generations, to marry someone of their own background. The descendants are still too young to make it possible to conclude how their marital pattern will be. Education is the basis for a successful integration. The level of participation is generally much higher for descendants than for immigrants, and varies less between the population groups for them. Quite naturally, immigrants who have arrived to Norway recently are not as frequently represented in the educational system as those who have stayed longer in the country and acquired linguistic and other skills necessary for successful participation in education. The gender difference in education is mostly in the same direction as among natives, more women than men are participating. Often female descendants are considered to be much more active than men in education, but for many groups the difference in rates between descendant men and natives are larger than the difference between female descendants and their native counterparts. The participation rates for descendants in tertiary education have been strongly increasing during our decade, bringing descendants from Vietnam to far higher participation rates than the natives in Norway. As full labour market participation is the aim for many integrational efforts, we have studied carefully how immigrants and descendants fare in the labour market. Employment prospects also for immigrants and descendants have been quite positive. Still, the participation rates for immigrants, and in particular immigrant women, are much lower than for the natives. One can hardly expect groups coming from countries with very different labour markets, and different traditions for female labour market participation, to be able to reach rates characteristic for countries with among the highest participation rates in the world. Young immigrants, and descendants, do better than the older immigrants. The gender gap for some countries (like Pakistan) is a sign that efforts to employ immigrant adult women have not be quite successful. The level economic inactivity is very high, especially among immigrants towards the end of their active period in the labour market, and among women. The difference in activity rates for natives shows that there is still a way to go before equal activity pattern is obtained

Flyktningers sekundær-flyttinger under 1990-tallet

Dette er første rapport fra et prosjekt som gjøres av Statistisk sentralbyrå (SSB) for Utlendingsdirektoratet (UDI). Hensikten med rapporten er å beskrive de flyttingene som flyktninger foretar etter at de er blitt bosatt i en kommune. Det videre målet med prosjektet er å etablere en monitor for dette. Flyktninger bosettes i de fleste av landets kommuner. De overordnete målene for bosettingspolitikken er: 1. At den enkelte flyktning skal bli selvhjulpen så fort som mulig 2. At tilbakevendingsperspektivet skal ivaretas der det er et aktuelt alternativ 3. At sekundærflyttingen skal være så liten som mulig Det siste punktet er hovedtema for denne rapporten. Rapporten gir en kritisk gjennomgang av statistikkgrunnlaget, og nevner tiltak som kan settes i verk for å bedre dette grunnlaget. Uten gode nok data, er det ikke mulig å etterprøve i hvilke grad målene for bosettingspolitikken nås. Et bedret datagrunnlag vil også ha stor betydning for å følge innvandrernes integrasjon. Rapporten omtaler flyktningene som var i landet ved inngangen til 1990, og hvor de gjenfinnes i 1995 og 1999. I 1990 hadde vi nesten 34 000 flyktninger. Halvparten av dem var fra Vietnam, Iran eller Chile. Et flertall var mellom 20 og 34 år, og i denne gruppen var det over dobbelt så mange menn som kvinner. Nesten hver fjerde flyktning bodde i Oslo. I nord var det færrest flyktninger, i forhold til folketallet halvparten av landsgjennomsnittet

Demografi, flytting og boligbehov på 1990-tallet

Norge har hatt relativt stor vekst i folketallet på 1990-tallet, ikke sammenliknet med tidligere år, men i forhold til andre land. Veksten er en følge både av et stabilt fødselsoverskudd og av en høy og varierende nettoinnvandring fra utlandet. Denne veksten påvirker også etterspørselen etter boliger, selv om veksten i antall husholdninger neppe har vært så sterk på 1990-tallet som tidligere

Innvandring og innvandrere i Norden. En komparativ analyse

I denne rapporten presenteres en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Vi ser også på integreringen av innvandrerne, operasjonalisert med deres deltakelse i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverig

Innvandring og innvandrere i Norden, 2016-2020 Oppdatering og en komparativ analyse

Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige

Long term effects of smolt production strategy and early seawater phase rearing environment on mortality, growth, sexual maturation, and vertebra deformities in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)

The life history of Atlantic salmon is plastic and determined by factors such as daylength and temperature. In aquaculture, artificial long days during smolt production maximize growth and allows for early sea-transfer, occurring between the first summer and autumn after hatching. However, the impact of such intensive rearing strategies on the salmon's welfare is not well understood. In this study, we follow underyearling (0+) juvenile salmon through two different smolt production regimes, either dietary induced seawater tolerance (fed with SuperSmolt®) under continuous light (LLS), or light-induced seawater tolerance, where for six weeks the photoperiod was lowered to 12 h light and 12 h darkness and then increased again to continuous light (LD-LL). Next, the LD-LL and LLS salmon were distributed into indoor seawater tanks where they experienced light and temperature conditions simulating either an August (AUG) or an October (OCT) sea transfer scenario lasting 2 months, after which all fish were transferred into a sea cage and reared there until reaching harvest size (10 months). Welfare parameters were mortality, growth, vertebra deformities (radiology), and sexual maturation. LLS grew faster than LD-LL smolts up until seawater transfer, while LD-LL post-smolts grew faster during the early seawater phase, resulting in equal harvest weights. The simulated AUG transfer gave higher harvest weights than the simulated OCT transfer regardless of smolt production strategy. Mortality during the first period in sea cages was higher in the LD-LL compared to LLS fish within the AUG scenario. At harvest, male sexual maturation was significantly higher in the LLS AUG (21%) group compared to the other groups (∼10%), while the occurrence of fish with vertebra deformities (1 ≥ deformed vertebrae) was highest among LD-LL fish within the AUG scenario (31%). Only the LD-LL fish had severely deformed individuals (fish with >10 deformed vertebrae): 2.8% in AUG and 5.6% in OCT. The present study shows that the incidence of male sexual maturation and vertebral deformities is lower in dietary- and photoperiod-induced smolts, respectively, by transferring them to seawater in autumn rather than summer. However, such a strategy could be expected to reduce the harvest weight of both LD-LL- and LLS-induced smolts.publishedVersio

Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka

I denne rapporten beskriver vi demografi og levekår for innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre i bydelene Bjerke, Grorud, Stovner, Alna, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka, samt i det området som er dekket av satsningen «Områdeløft Tøyen». Gjennomgående sammenlikner vi utviklingen for innvandrerne og for personer født i Norge med innvandrerforeldre i området, med utviklingen for den øvrige befolkningen. Vi trekker også inn forholdene i Oslo under ett og i hele landet for å belyse hva som er typisk for dem som bor i satsningsområdet, og hva som er de generelle trekkene i Oslo og i landet. I tre av våre bydeler - Stovner, Alna og Søndre Nordstrand - utgjør dem med innvandrerbakgrunn så vidt flertallet i befolkningen, mens det ellers i Groruddalen er litt under 50 prosent. Andelen i de to sentrumsbydelene er lavere, «bare» omkring 35 prosent, med minst i bydel Grünerløkka. Andelen i Oslo er 31 prosent og i hele landet 15 prosent. I Oslo kommer de fleste med innvandrerbakgrunn fra Pakistan (22 000), men det kommer også 13-14 000 fra både Polen, Sverige og Somalia. Det er store forskjeller bydelene i mellom: Det er flest fra Pakistan og Sri Lanka i Oslo ytre øst, mens det i Oslo indre øst er flest fra Somalia, Polen og Sverige. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en mye større andel av befolkningen i Groruddalen og Søndre Nordstrand enn i Oslo og i landet under ett (16 prosent mot henholdsvis 7 prosent og 2,5 prosent). Flest norskfødte med innvandrerforeldre er det i bydeler hvor det bor mange fra land hvor det er vanlig at innvandrerne gifter seg med noen fra deres eget land. I de siste årene har innvandringen rettet seg mot andre regioner enn hovedstaden, og det er dermed en lavere andel med kort botid blant innvandrerne i Oslo. Innenfor Oslo er andelen med kort botid mye større i sentrumsbydelene enn ellers i vår region. Familie (gjenforening eller etablering) er den viktigste innvandringsgrunnen i alle våre regioner, og i Oslo ytre øst viktigere enn andre steder. I Oslo indre øst betyr familie som innvandringsgrunn mindre og arbeid mer enn andre steder. Oslos innbyggertall er vokst med 14 prosent i perioden 2008-2014, men det er stor variasjon mellom bydelene: Med unntak av Bjerke ligger Groruddalen og Søndre Nordstrand langt under dette nivået, mens folketallet i Gamle Oslo og Grünerløkka har hatt nesten dobbelt så sterk vekst. Grünerløkka har hatt vekst i antall med innvandrerbakgrunn på over 50 prosent de siste seks år, mens Bjerkes og Gamle Oslos vekst ligger nær byens gjennomsnitt på 40 prosent. Lavest av alle bydelene er Søndre Nordstrands vekst på 23 prosent. Ser vi bare på befolkningen uten innvandrerbakgrunn, er Oslos vekst i innbyggertall på beskjedne 4 prosent på seks år. Veksten i Grünerløkka og Gamle Oslo er 13- 14 prosent. Det har vært nedgang i antall innbyggere uten innvandrerbakgrunn i alle bydelene unntatt Bjerke. Nedgangen har vært størst i Stovner med 13 prosent. Andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (61 prosent) er lavere enn andelen blant alle barn i Oslo (70 prosent). De siste seks årene har andelen barn i barnehage blant minoritetsspråklige økt dobbelt så mye som for alle barn. Andelen blant minoritetsspråklige barn som går i barnehage varierer fra 53 prosent i Grünerløkka til 68 prosent i Søndre Nordstrand. Innvandrerne scorer dårligere enn den øvrige befolkningen på alle dimensjoner innen utdanningssystemet. Det går bedre med dem som er født i Norge med innvandrerforeldre, og på noen områder går det bedre med dem enn med elever uten innvandrerbakgrunn. Rapporter 2015/43 Innvandreres demografi og levekår Statistisk sentralbyrå 5 I alle grupper har jenter flere grunnskolepoeng enn gutter. Innvandrerne gjør det dårligst, og de uten innvandrerbakgrunn best. Norskfødte barn av innvandrerforeldre gjør det relativt svakt i Gamle Oslo, men langt bedre i Grünerløkka og Søndre Nordstrand. Forskjeller i grunnskolepoeng henger i stor grad sammen med forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå, og for innvandrerne bedrer økende botid utfallet. Gjennomstrømningen i videregående skole er langt høyere for jenter enn for gutter, for den øvrige befolkning bedre enn for norskfødte med innvandrerforeldre, og mye bedre enn for innvandrerne. Gjennomstrømningen for innvandrere er mye lavere enn for andre grupper i alle bydeler unntatt Alna. Norskfødte med innvandrerforeldre har gjennomstrømning nesten på nivå med den øvrige befolkningen i Groruddalen, bortsett fra i bydel Grorud hvor den er høyere. Andelen som studerer blant 19-24 åringene er høyere for kvinner enn for menn i alle grupper. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere studiefrekvens enn dem uten innvandrerbakgrunn, både for menn og kvinner. Dette er ikke tilfelle for Oslo under ett, og særlig ikke i Oslo indre Øst. Studiefrekvensen varierer mye med foreldrenes utdanningsnivå. Blant de norskfødte har en lavere andel av foreldrene høyere utdanning. Sysselsettingsprosenten for dem som er i alderen 25-54 år er høyest for den øvrige befolkningen, høyere også enn for innvandrere fra EU etc. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. har mange steder 25 prosentpoengs lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen, og norskfødte med innvandrerforeldre ligger oftest midt mellom. Det er mye større kjønnsforskjeller blant innvandrere enn de andre, og det er også store forskjeller avhengig av opprinnelsesland. Sysselsettingsprosenten varierer mer for innvandrerkvinner enn –menn mellom bydelene: Størst er forskjellen i Stovner bydel med 22 prosentpoeng. De siste årene har sysselsettingsutviklingen vært litt gunstigere for innvandrerne enn for den øvrige befolkningen. Arbeidsledigheten for innvandrere fra Afrika, Asia etc. er ganske lik i Norge, i Oslo, og i våre bydeler: Det er fire-fem ganger høyere enn nivået i den øvrige befolkning. Med lavere sysselsetting er inntektsnivået for innvandrerne lavere enn for den øvrige befolkningen, og i Oslo litt lavere for innvandrere fra Afrika, Asia etc. enn fra EU etc. I Oslo ytre øst er det flere bydeler hvor innvandrere fra Afrika, Asia etc. har høyere median husholdningsinntekt enn dem fra EU etc. Høyest er inntekten for dem fra Afrika, Asia etc. i Søndre Nordstrand, 100 000 kr høyere enn i Gamle Oslo. På grunn av lavere sysselsetting og større husholdninger med flere barn, er den andelen overføringer utgjør av inntekten mye større hos dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn for andre. Groruddalen og Søndre Nordstrand har 27 prosent av Oslos innbyggere, 38 prosent av innvandrerne og hele 60 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre. Bjerke har den minst typiske befolkningssammensetningen av disse bydelene. Gamle Oslo og Grünerløkka likner mer på byens gjennomsnitt

"Jeg ønsker å lese bedre!" : intensiv leseopplæring for en elev med ADHD

Studien redegjør for et 10 ukers individuelt tilpasset leseopplæringsprogram, med bruk av positiv miljøtilrettelegging og systematisk lydering som metode for en 8 år gammel elev med Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD). Prosedyren innebærer en trinnvis tilnærming fra visuell og auditiv gjenkjenning av bokstaver til selvstendig lesing under optimale motivasjonsbetingelser. Målet var leseferdigheter tilnærmet nivået som forventes på 3. klassetrinn. Resultatene er oppmuntrende og tiltaket illustrerer hvordan det kan jobbes intensivt og systematisk over en kort periode for å gi et ekstra løft i ferdigheter