EUs grønne giv og skogen

Skogpolitikk er formelt medlemslandenes kompetanse, og er ikke nevnt i EUs traktater som et område for felles politikk. Skogsektoren er likevel over tid omfattet av tiltak og virkemidler i andre sektorer der EU har felles politikk, bl.a. i EUs landbrukspolitikk, miljøpolitikk og klimapolitikk. Skogens rolle er særlig tydelig i EUs grønne giv (European Green Deal, EGD). EUs grønne giv er et veikart for en samfunnsomstilling som skal ende i et klimanøytralt EU i 2050. EØS-avtalen regulerer samarbeidet mellom Norge og EU og har vært bestemmende for utviklingen i Norge på de fleste samfunnsområder. Norge har også inngått et bilateralt klimasamarbeid med EU om gjennomføringen av målene i Paris-avtalen. Denne bilaterale avtalen mellom Norge og EU innebærer at Norge gjennomfører EUs regelverk for klima også for ikke- kvotepliktig sektor og skog- og arealbruk (LULUCF). Denne rapporten beskriver videre bakgrunn og status for andre sentrale strategier og regelverk av betydning for norsk skogpolitikk og skogforvaltning som følger av EUs grønne giv. Det er i første rekke strategier og regelverk for fornybar energi, miljø og klima som er omtalt her. EUs grønne giv representerer en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En utfordring er at endringen skjer horisontalt gjennom utvikling av regelverk i flere sektorer samtidig. Effektene av endringer i regelverk og politiske prioriteringer i EU er foreløpig bare delvis mulig å kvantifisere, men det er gjort noen vurderinger av konsekvenser i rapporten. Når detaljene i rettsaktene, planene for gjennomføring, og Norges forpliktelser for de ulike regelverkene er nærmere en avklaring vil virkningene avtegne seg klarere. Retningen på endringene i EU er imidlertid tydelig: mer vekt på å bevare miljøverdier og økte bidrag fra skogen i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.EUs grønne giv og skogenpublishedVersio

Forest Multifunctionality

To meet all demands and challenges that we, as a society, exert on our forests, knowledge-based cross-sectorial interdisciplinary research is needed to move forward. Areas are becoming scarce; stakeholders are in conflict, but, multiple use approaches point at integration and synergy opportunities. Accordingly, there is an increasing need for science-based policy support for EU decision-making concerning multiple uses of forests. In the end, future-proofing Europe’s forest is an aspiration we all share

Trilemma of Nordic–Baltic Forestry—How to Implement UN Sustainable Development Goals

Forests are the dominant land cover in Nordic–Baltic countries, and forestry, the management of forests for improved ecosystem-service (ES) delivery, is an important contributor to sustainability. Forests and forestry support multiple United Nations Sustainability Goals (UN SDGs) and a number of EU policies, and can address conflicting environmental goals. Forests provide multiple ecosystem services and natural solutions, including wood and fibre production, food, clear and clean water and air, animal and plant habitats, soil formation, aesthetics, and cultural and social services. Carbon sequestered by growing trees is a key factor in the envisaged transition from a fossil-based to a biobased economy. Here, we highlight the possibilities of forest-based solutions to mitigate current and emerging societal challenges. We discuss forestry effects on forest ecosystems,focusing on the optimisation of ES delivery and the fulfilment of UN SDGs while counteracting unwanted effects. In particular, we highlight the trilemma of (i) increasing wood production to substitute raw fossil materials, (ii) increasing forest carbon storage capacity, and (iii) improving forest biodiversity and other ES delivery

Shared Socio-economic Pathways for European agriculture and food systems: the Eur-Agri-SSPs

Scenarios describe plausible and internally consistent views of the future. They can be used by scientists, policymakers and entrepreneurs to explore the challenges of global environmental change given an appropriate level of spatial and sectoral detail and systematic development. We followed a nine-step protocol to extend and enrich a set of global scenarios – the Shared Socio-economic Pathways (SSPs) – providing regional and sectoral detail for European agriculture and food systems using a one-to-one nesting participatory approach. The resulting five Eur-Agri-SSPs are titled (1) Agriculture on sustainable paths, (2) Agriculture on established paths, (3) Agriculture on separated paths, (4) Agriculture on unequal paths, and (5) Agriculture on high-tech paths. They describe alternative plausible qualitative evolutions of multiple drivers of particular importance and high uncertainty for European agriculture and food systems. The added value of the protocol-based storyline development process lies in the conceptual and methodological transparency and rigor; the stakeholder driven selection of the storyline elements; and consistency checks within and between the storylines. Compared to the global SSPs, the five Eur-Agri-SSPs provide rich thematic and regional details and are thus a solid basis for integrated assessments of agriculture and food systems and their response to future socio-economic and environmental change

En analyse av markedet for sagflis og kutterflis i Norge

Markedet for sagflis og kutterflis i Norge er interessant av flere grunner: - disse biproduktene betyr mye som råstoff - de er ikke underlagt sentrale prisforhandlinger slik tilfellet er for celluloseflis, massevirke og skurtømmer - det fins lite dokumentert informasjon om dette markedet. Hovedhensikten med denne rapporten er å få økt kunnskap om hvordan markedet fungerer og hvilke priser som oppnås. Basert på data fra et tilfeldig utvalg av trelastbruk, som dekket ca 60% av totalomsetningen i 1982 og 1983 av sagflis og kutterflis til industriformål, fikk vi bekreftet at større bruk oppnådde høyere pris for disse flistypene enn mindre bruk. Derimot er det ikke støtte i dataene for at prisen til selger varierte med transportavstand. Dette betyr at kjøper betalte mer for flisa levert egen tomt dess lenger flisa ble transportert. Dette kan være et uttrykk for monopolbeskyttelse i kjøpers nærområde. Materialet viser at det foregikk lite krysstransport og at kjøperne lå spredt, med unntak av det sentrale Østlandet. De fleste kjøperne hadde derfor en viss monopolstilling innenfor sitt nærområde og oppnådde lite ved å øke prisen der, mens for lav pris i grenseområdet til andre flisavtagere kunne medføre tap av leveranser. I praksis betyr dette at kjøperne praktiserte prisdiskriminering og konkurrerte bare i grenseområdet mellom bedrifters innkjøpsområder. Smitteeffekten fra tømmermarkedet kan være en annen årsak. Samme pris levert bilveg har lenge vært et innarbeidet prinsipp ved omsetning av tømmer. Det er ikke utenkelig at dette kan ha påvirket omsetningen også i et uregulert marked som flismarkedet. Variasjonen i markedspris var stor. Dette gjalt både for pris levert kjøper og fob. selger, og det gjalt innenfor samtlige størrelsesgrupper av sagbruk. Denne variasjonen kan skyldes at informasjonen i markedet er dårlig, og at det derfor er mye opp til de enkelte trelastbruk hvilken pris som oppnås. Økt informasjon kan derfor være et middel til å skape et marked der betingelsene blir mer like for alle

Framskrivninger, tiltaks- og virkemiddelanalyser for arealbrukssektoren: Beskrivelse og evaluering av dagens metodikk

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.Framskrivninger, tiltaks- og virkemiddelanalyser for arealbrukssektoren: Beskrivelse og evaluering av dagens metodikkpublishedVersio

Future trends in forest management

The Northern European forest sector is a key contributor to the EU Green Deal and the forest-based bioeconomy. The sector is a key actor both today and in the future for promoting sustainable, multi-functional forests and regional forest ecosystem resilience to climate change. However, there are a number of conflicting forest management goals that must be identified and discussed

Klar for 55? EUs nye klimaregelverk og betydningen for Norge

Klimaregelverket er en sentral del av ‘Klar for 55’-pakken og EUs grønne giv (European Green Deal – EGD). I denne rapporten fokuserer vi på sentrale foreslåtte endringer av dette regelverket, og mulige implikasjoner for Norge. Forslagene for kvotesystemet og innsatsfordelingsforordningen utgjør ikke radikale endringer for Norge og har relativt bred støtte. Derimot er forslaget for arealbrukssektoren mer kontroversielt. Det vil være svært krevende for Norge å nå målene for innsatsfordelingsforordningen og arealbrukssektoren. Norge bør likevel være varsom med å legge opp til mye bruk av fleksible mekanismer. Det blir viktig å følge med på det store bildet, som samspillseffekter med andre deler av EGD, hestehandler mellom land, Brexit og internasjonal politikk. EGD og det omkringliggende politiske landskapet er komplekst og utfordrer eksisterende måter å jobbe på. Vi håper denne rapporten gir et tidlig kunnskapsbidrag til debatten om- og arbeidet med EGD

Lithuanian Bioeconomy Development Feasibility Study [elektroninis išteklius]

The Study was carried out according to the March 24, 2017, Lithuanian Bioeconomy Deve-lopmeng Feasibility Study public procurement agreement No. 8-49 between the Ministry of Economy of the Republic of Lithuania and Aleksandras Stulginskis UniversityLietuvos agrarinės ekonomikos institutasLietuvos energetikos institutasVytauto Didžiojo universitetasŽemės ūkio akademij