Andres natur i vår kultur

The point of departure is a «totem pole» constructed to oppose the Belo Monte dam in 2012. The artefact was presented as a quotation from an indigenous Juruna tale.The article traces the tale to a printed collection of myths from the Xingú, ending in an eschatological register: «The day our people die out entirely, the sky will collapse». Further, it (i) analyzes how material and textual aspects and traces of folkloric and national discourse furnish conditions for global «green fantasies», and (ii) identifies a lack of concern with such historical traces of cultural contact and translations in recent trends in cultural theory associated with «perspectivism» and the «ontological turn»

Globale kulturoversettelser, ontologiske vendinger og mytiske metoder

Jeg diskuterer kulturoversettelsens historiske og teoretiske forutsetninger med utgangspunkt i antropologen Tor Larsens arbeid. Særlig legger jeg vekt på hans idé om historiseringen av forskjell og hvordan denne «strategien» fortsatt preger det offentlige ordskifte. Temporale metaforer som «den arabiske våren» hekter for eksempel politiske hendelser på en naturlig tidsrekkefølge som implisitt setter det liberale demokrati som en naturgitt norm som samfunn både bør og vil strekke seg etter. Jeg fokuserer også på den historiske fremstillingen av hvordan kultur gradvis blir gjort til en vitenskapelig gjenstand i en førdisiplinær, kolonihistorisk sammenheng. Jeg hevder at en slik vinkling utfordrer ahistoriske trekk i nyere kulturteoretiske trender, som den ontologiske vendingen, perspektivisme og ANT, og at disse skriver seg inn i en modernistisk tradisjon for tradisjonsbekjempelse

Processes of knowing in the translation of a health communication intervention for dialysis patients awaiting kidney transplantation

Objective: To strengthen patients’ health literacy and their role as active knowledge actors, we developed a health communication intervention including a film-viewing and counselling session for patients awaiting kidney transplantation. We aimed to explore processes of knowing in the translation of the intervention. Methods: We applied an ethnographic research approach, observing nine intervention sessions with patients and dialysis nurses. Afterwards, the patients and the nurses were interviewed in-depth. Data were analysed using Engebretsen’s modified version of Lonergans’ four-step model of knowing. Results: The following knowing processes were identified: i) Knowing as meaning-making; ii) Knowing as acquiring confidence; and iii) Accessing professionals’ and peer experts’ knowledge. Divergent considerations were taken by the different knowledge actors, which had a direct influence on the knowing processes and knowledge translation. Conclusions: The findings support active interactions between patients and healthcare providers in processes of knowing. These include self-conscious approaches and critical questioning in both parties. Practice implications: For transplant professionals, this study demonstrates knowing processes in a real-life context. It also spotlights professional skills and attitudes regarding the importance of self-conscious questioning and a critical interrogating position (for both patients and providers).acceptedVersio

Intervening on health literacy by knowledge translation processes in kidney transplantation: A feasibility study

Background Patients awaiting kidney transplantation need to be prepared ahead of the upcoming transplantation by developing targeted pre- and post-transplant knowledge. On this background, we designed a new health literacy intervention, including a film and a counselling session, based on motivational interviewing for dialysis patients provided by dialysis nurses. Aim To explore patients' and nurses' experiences of the feasibility and acceptability of the intervention, focusing on the patient as a prepared knowledge actor. Design An explorative qualitative study. Participants and Methods Data included in-depth interviews with nine patients and three nurses who participated in the intervention. The interviews were audiotaped and analysed following Kvale and Brinkmann's method for thematic data analysis. Findings Three main themes were identified: a different kind of health intervention stimulating new insight; a challenging kind of health conversation and changed relationships and increased security. Conclusions Both the patients and the nurses had an overall positive attitude toward the intervention, providing a kind of dialogue to prepare dialysis patients going through kidney transplantation. The nurses found the MI methodology to be challenging. When introducing a comprehensive communication method like MI, potential training and supervision needs for the nurses must be addressed.publishedVersio

Avatar in the Amazon - Narratives of Cultural Conversion and Environmental Salvation between Cultural Theory and Popular Culture

In 2010 the New York Times reported that '[t]ribes of Amazon Find an Ally Out of "Avatar"', James Cameron. The alliance was against the building of Belo Monte, a hydroelectricdam in the Xingu River in Brazil. Cameron made a documentary about Belo Monte, A Message from Pandora. Here he states that Avatar becomes real in the struggle against the dam. This appears to confirm U. K. Heise's observation that the 'Amazon rainforest has long functioned as a complex symbol of exotic natural abundance, global ecological connectedness, and environmental crisis'. This construal, however, downplays the 'symbols' cultural components. In this article I show that the image of an ecological 'rainforest Indian' and a particular kind of culture constitutes a crucial part of the Amazon as 'a complex' cross-disciplinary 'symbol'. Firstly, I examine how an Amazonian topology (closeness to nature, natural cultures) is both a product of an interdisciplinary history, and a place to speak from for ethno-political activist. Next I analyze how Amazonian cultures have been turned into 'ethnological isolates' representing a set of grand theoretical problems in anthropology, not least concerning the nature/culture-distinction, and how environmentalism has deployed the same topology. Finally I examine how Avatar and one of its cinematic intertexts, John Boorman's The Emerald Forest, is used as a model to understand the struggle over the Belo Monte. In a paradoxical way the symbolic power of indigenous people in ecological matters here appears to be dependent upon a non-relation, and a reestablishment of clear cut cultural boundaries, where 'the tribal' is also associated with the human past. Disturbingly such symbolic exportation of solutions is consonant with current exportations of the solution of ecological problems to 'other places'

Ilden ved templet og flammen i hjertet : Mimesis og kuturoversettelse i Motolinías Historia de los indios de Nueva España og andre tekster av fransiskanske misjonæretnografer i Ny Spania (1524-1555)

Gjenstanden er Fray Toribio Motolinías Historia de los Indios de la Nueva España [Historien om indianerne i Ny Spania]. Motolinía er en av de første tolv fransiskanerne som ankommer Ny Spania/Mexico i 1524. I 1536 får han i oppdrag å skrive et verk om indianerne i landet. I 1541 sender han en beskrivelse av indiansk kultur og av indianernes omvendelse til Spania. I oppgaven undersøkes Motolinías verk og andre beslektede tekster fra den første evangeliseringstiden. Korpus blir analysert som et eksempel på misjonæretnografi. Med denne termen henspilles det på en tosidig kulturoversettelsesprosess. For det første skal den indianske kulturen forstås i henhold til de «komparative» etnografiske begreper og kategorier munkene har til rådighet. For det andre skal indianerne, det etnografiske objektet, omvendes. Det som etter Robert Ricard har blitt kjent som tabula rasa-tesen har stått sentralt i studiet av det fransiskanske prosjektet i Ny Spania. I følge denne forsøkte misjonen å innføre noe helt nytt som brøt fullstendig med den indianske kulturen og religion. Jeg vender tilbake til den opprinnelige formuleringen av denne tesen og viser at Ricard faktisk vakler mellom to «misjonssystemer», tabula rasa og adapsjon. Jeg forvandler Ricards nøling til en spørretopikk: Hva kan adapteres? Hva må fordømmes? Gjennom en lesestrategi knyttet til omgrepet folkloristisk nærlesning, forsøker jeg å svare på disse spørsmålene. Denne lese- og analysemåten tar (1) utgangspunkt i tekstens detalj- og formnivå og forsøker på kritisk vis å lese tekstene i forhold til det tolkningsapparatet som forskningen har fremstilt. Videre (2) forsøker jeg å etablere en alternativ kontekst til tekstene ved å lese frem de skjematikker og topikker som ligger til grunn for etnografien. For å opprette denne nye konteksten henter jeg et begrep om «kulturanalogi» fra antropologen Roy Wagner. Med dette begrepet settes det fokus på det forhold at munkene skriver etnografi i en periode før kulturbegrepet blir tatt i bruk til å klassifisere og forstå «fremmede kulturer». Jeg skiller ut tre begreper/diskursive størrelser som fungerer som kulturanalogier i den forstand at de motiverer og iverksetter en sammenligning av «kultur», nemlig den fransiskanske fattigdommen, de frie og de mekaniske kunstene og demonologien. Jeg viser at ingen av disse komparative dimensjonene er basert på et rent brudd med den foreliggende indianske kulturen. Snarere dreier det seg for munkene om å oversette visse kulturelle kvaliteter som opprinnelig er gode, men som har blitt misbrukt og feilplassert i den indianske kulturen, til sitt rette kristne sted. Undersøkelsen av denne medieringen mellom brudd og adapsjon viser at den dynamiske skolastiske motsetningen mellom potensialitet og realisering/realitet ligger til grunn for misjonæretnografens kulturoversettelse. Gjennom et fokus på denne skolastiske dynamikken og tekstuelle detaljer og formgrep i Motolinías tekst viser jeg at den dypeste intellektuelle konteksten for forståelsen av indianerne i Ny Spania er den thomistiske syntesen av skolastikken. Jeg viser også at det fransiskanske fokuset på eksempel og etterligning i «kulturpedagogikken» i Ny Spania må knyttes til denne sammenhengen, til et mimetisk kultursyn som er mer gjennomtrengende enn det som kommer til uttrykk i de reformerte fransiskanernes offisielle politikk, slik dette ytrer seg på den mentalitetshistoriske «overflaten». Dette representerer en nyhet i en forskning som etter Ricards tid hovedsakelig har konsentrert seg om hvordan den fransiskanske ordenens reformprosjekter har preget det etnografiske bildet av indianerne. Og gitt den thomistiske forbindelsen kan det ikke eksistere noen tabula rasa-strategi i noen «streng» forstand. Til og med det onde eksister i følge den thomistiske syntesen i gode ting — ting som opprinnelige er gode på grunn av at de har sinn opprinnelse i et godt og allmektig skapersubjekt. Dermed kan tabula tese- presiseres som følger: (1) Det dreier seg for munkene om å viske bort visse kulturuttrykk som på grunn av diabolsk intervensjon eksisterer i en «fallen» tilstand. Disse «onde» formene har imidlertid tatt bolig på en kulturell grunn som opprinnelig var god. (2) Det dreier seg om å hjelpe indianerne til å realisere et opprinnelig og godt potensiale på en korrekt måte. Jeg bruker Michel de Certeaus begrep om etnologisk form til å bestemme hvordan Motolinía og munkene definerer den indianske kulturens «sted» i forhold til sitt eget kulturelle og religiøse ståsted, og til å beskrive hvordan oversettelsen i mellomrommet mellom disse etnografiske eller etnologiske «sonene» utføres. Ved hjelp av dette begrepet dannes det et bilde av en før-moderne, teologisk form for etnografi som i motsetning til moderne antroposentrisk kulturanalyse, med fokus på en rent menneskelig, kulturell skaperkraft, setter teologiske steder som common places for den etnografiske oversettelsen/komparasjonen. Del II (etter introduksjonsdelen) består av en folkloristisk nærlesning av Motolinías Historia de los indios de la Nueva España. Den neste delens (III) hovedfokus er på begrepslige og diskursive størrelser som fungerer som kulturanalogier. Deretter settes fokuset på misjonæretnografiens etnologiske form i den siste og konkluderende delen (IV). Til slutt i oppgaven settes kulturanalogiene og spørsmålet om etnologisk form i forbindelse med det thomistiske systemet. Spesielt måten Aquinas bestemmer forholdet mellom naturlige og åpenbarte «kulturformer» viser seg å være relevant for misjonæretnografenes mediering mellom brudd og adapsjon/kontinuite

Touchstones for Sustainable Development: Indigenous Peoples and the Anthropology of Sustainability in Our Common Future

The Anthropocene is regularly invoked as an occasion for the rethinking of the Anthropos, for instance through a reexamination of human origin stories. This article examines one such anthropological origin story; the construction of an exemplary and sustainable humanity based upon notions of “indigenous cultures” in Our Common Future in the context of D. Chakrabarty’s call for a history of the human that merges the biological and cultural archives of humanity. The UN report, Our Common Future, first formulated “sustainable development” as a global policy. Through a close reading of the report, the article demonstrates that a combined ecological and anthropological exemplarity is associated with “indigenous and tribal peoples”, who are also construed as living examples of sustainable living for the global society, and links to humanity’s past. Furthermore, the article aims to show that particular conceptions of “culture” and “ecological” wholes enables a translation between different scales, between local and “bounded” indigenous cultures and earth as the bounded habitat of humanity. The fusion of the concepts of “development” and “sustainability” in Our Common Future lies behind present UN concerns with sustainable development goals in current international policy. Hence, an inquiry into the anthropological and cultural historical assumptions of the report is vital. Questions of natural and cultural time have come to dominate discussions of the Anthropocene. The article also reconnects the global scale with a very literal struggle over space inside the Brazilian nation state, through reading the comment on the report from Ailton Krenak. Applying what we could call a language of survival, Krenak relates the global eco-political scale of OCF with a very concrete struggle over territory inside the political space of the Brazilian nation state