A digital educational resource to support and enhance effective mentorship practices of nursing students in nursing homes: a qualitative study

There is a grooving body of evidence emphasising the need to support and enhance effective mentorship practices for nursing students in nursing home placements, including strengthening of the pedagogical competence of registered nurse mentors. Owing to the necessity for multifaceted mentoring competence and the challenges of workload registered nurses are facing, the use of flexible digital educational resources has been suggested. However, current knowledge on the effectiveness of digital educational resources in enhancing mentorship practices in nursing homes is scarce. This study aimed to explore the perception of registered nurse mentors regarding the effectiveness of a digital educational resource, particular its usability and value-in-use in supporting and enhancing mentorship practices in nursing homes. The study applied an exploratory descriptive qualitative design. Pre- and post-mentoring semi-structured focus group interviews were conducted among a total of 23 registered nurse mentors across three Norwegian nursing homes. The transcribed interviews were thematically analysed. Standards for reporting qualitative research were followed. The analysis yielded one pre-mentoring theme: (1) predominant enthusiasm and satisfaction and three post-mentoring themes: (2) enhanced confidence and motivation, (3) enhanced mentoring competence in supporting the nursing students’ learning process, and (4) factors influencing the value-in-use of the digital educational resource. Digital educational resources support effective mentorship practices by enhancing the confidence and motivation in the mentor role and by enabling more goal-oriented supervision and assessment tailored to the learning goals of students. The implementation of digital educational resources to support and enhance effective mentorship practices is an important avenue for further research towards achieving high-quality learning environments in clinical nursing education in general and nursing homes. Based on the study findings, nursing educational institutions should consider offering digital educational resources to develop, support, and advance mentorship training, which may more effectively impact and improvepublishedVersio

Supporting the nurse educator in clinical education – A qualitative evaluation of a digital educational resource DigiVIS

Despite the increased use of technology for teaching and learning in clinical nursing education, relatively little attention seems to be directed toward the usefulness of digital educational resources (DERs) to support nurse educators’ educational role in clinical nursing education. An interpretive descriptive qualitative study design was conducted to evaluate the usefulness of a DER to support nurse educators in clinical nursing education. Data were collected through two focus group interviews with part-time and novice educators (n = 5) and full-time, more experienced educators (n = 5), after they had overseen student nurses in nursing home placements. Data were analyzed using thematic analysis and Standards for Reporting Qualitative Research guidelines were used for this study. The analysis identified three themes related to nurse educators’ experiences of the usefulness of a DER to support their educational role while overseeing first-year students on clinical placements in nursing homes: (1) Provides academic support and a sense of security (2) promotes pedagogical efficacy, and (3) represents a flexible resource for educational planning. This study shows that a digital educational resource can be an efficient and useful supplementary strategy to support the nurse educator’s role in clinical nursing education. Future research is required to systematize knowledge about the impact of DERs on orientation and training, as well as motivation and facilitators for, and barriers to, their use to enhance quality and strengthen the nurse educator’s role in clinical nursing education.publishedVersio

Nøkkeltall 2022 fra Norsk genressurssenter

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2022. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.Nøkkeltall 2022 fra Norsk genressurssenterpublishedVersio

Hvem etterspør boliger i sentrum av Kristiansand, og hvilke faktorer øker sannsynligheten for dette?

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvem som velger å bosette seg i sentrum av Kristiansand. Videre ønsker vi å belyse prisforskjeller mellom ”sentrum” og ”ikke-sentrum”, der vi har definert bydelene Kvadraturen/Eg, Lund/Sødal og Grim som ”sentrum”. Vi har basert oppgaven på et datagrunnlag på 415 boligsalg i Kristiansand kommune i 2006. Den teoretiske forankringen av oppgaven bygger på generell etterspørselsteori, hedonistisk prissetting og segregeringsteori. På bakgrunn av denne teorien utledet vi 6 hovedhypoteser som vi ønsket å teste. De gikk nærmere inn på hvordan preferanser som alder, sivilstatus, inntekt, yrke og barn påvirker valg av bosetting. Vi har også gått nærmere inn på prisforskjeller mellom ”sentrum” opp imot ”ikke-sentrum”. Observasjonene i vårt utvalg ble samlet inn via boligannonser på finn.no. Der fikk vi informasjon om boligens attributter, som blant annet byggeår, boligareal og pris. Videre er undersøkelsen basert på telefonintervjuer foretatt over en periode på 4 uker, hvor vi fikk svar på spørsmål om husstanden og boligens standard. Den hedonistiske prisfunksjonen ble utledet som en lineær funksjon og prisen ble testet opp i mot de forskjellige attributtene. Det viktigste funnet var at vi fikk empirisk støtte for at prisene er høyere i sentrum enn utenfor sentrum, noe som er i samsvar med teorien. Utledningen av sannsynlighetsfunksjonen for å bosette seg i sentrum ble foretatt ved logistisk regresjon i SPSS. Denne gir oss funksjonen som beregner sannsynligheten for at en husholdning bosetter seg i sentrum, gitt visse preferanser. Svarene vi fikk var at både kjøpers sivilstatus, husstandens inntekt, om kjøper er student og antall barn i husstand påvirker kjøpers valg av hvor man kjøper bolig. Høy inntekt og student er parametere som øker sannsynligheten for å bosette seg i sentrum. Motsatt, dersom husstanden har barn i alderen 0-5 år og alderen 6-13 år, øker sannsynligheten for å kjøpe bolig utenfor sentrum. Vi kan derimot ikke påvise noen sammenheng dersom barna er over 13 år eller om kjøpers alder har noen påvirkning. Vi fant også ut at dersom kjøperen er ugift/enslig øker sannsynligheten for at kjøperen velger bolig i sentrum

A genetic investigation of yellow rust resistance i Norwegian wheat

This thesis is a preliminary study of the genetic basis for resistance to the fungal disease yellow rust caused by Piccinia striiformis Westend f.sp tritici, (Pst) in MASBASIS, a core collection of spring and winter wheat lines representing the Norwegian breeding material and important cultivars in Norwegian wheat production. Yellow rust has not been an important disease in Norway until new aggressive races of the pathogen have emerged and spread across Europe. Warrior, Warrior(-) and Kranich are some of the new races that broke the resistance present in the cultivars grown in Europe which have been sampled in Norwegian wheat fields since 2014, Warrior(-) now is the prevailing race in all of western Europe as well as in Norway. There is a need for development of cultivars with high level of durable resistance, as this is the most sustainable method of controlling yellow rust.M-P

Autismespekterforstyrrelse i skolen - Barn med Autismespekterforstyrrelse og ansattes kompetanse i skolen

Denne oppgaven belyser kjernevanskeområder for barn med diagnoser innen Autismespekteret, og anerkjente metoder for opplæring av barn med denne formen for utviklingsforstyrrelse. Det redegjøres det for hvilke rettigheter disse barna har i møte med norske opplæringsinstitusjoner, før en teoretisk gjennomgang av hvorfor det er viktig med spisskompetanse hos de ansatte som skal jobbe med barn som har Autismespekterforstyrrelse (ASF). Den empiriske delen belyser hva slags kompetanse ansatte møter barn med ASF med, i en tilfeldig valgt norsk barneskole. Kompetansebegrepet er hentet fra Strategisk kompetanseledelse av Lai (2013). Kompetanse som blir vurdert i denne studien er formell og uformell kompetanse i forhold til barn med ASF og holdninger. Studien ble gjennomført i form av delstrukturerte intervjuer med til sammen 12 informanter ved en middels stor skole på Østlandet, inkludert helsesøster. Det kommer frem av studien at de ansatte ved denne skolen jevnt over har høy utdanning, men bare én av de har relevant videreutdanning om ASF. Skolens rektor og Spesialpedagogisk koordinator har utdanning i, blant annet spesialpedagogikk. Alle lærerne samt rektor og inspektør har erfaring med ett eller flere barn med ASF i skolesammenheng. I Norge er det ingen formelle kompetansekrav for de som skal arbeide med elever som har ASF. Resultatene fra denne studien viser at de som jobber med elevene med ASF i denne skolen ikke har noen form for kompetansegivende videre- eller etterutdanning spesielt utviklet for opplæring av barn med ASF. Det blir ikke nevnt bruk av anerkjente metoder i opplæringen, det er heller ikke tilgjengelig kompetanse i skolen for å eventuelt kunne iverksette slike intervensjoner. Det kommer også frem av denne studien at de ansatte legger litt forskjellig i de ulike begrepene knyttet til kjente vanskeområder for barn med ASF. I forhold til begreper som grunnleggende ferdigheter, muntlig, skriftlig, regning og digitale verktøy, finner jeg at lærerne er enige på en annen måte. Dette kan sees som å være en indikator på at lærerne har stor kompetanse i allmennpedagogikk men ikke den samme begrepsfestede kunnskapen om ASF. Det kommer frem at det jobbes ulikt med elevene fra lærer til lærer, det er også uenigheter om hva de tenker dekkes av spesialundervisningen, og hva som skal vektlegges ut i fra elevene med ASF sine IOP-er. De resultater som kommer frem i denne studien samsvarer i høy grad med funn fra liknende undersøkelser i andre land, og i forhold til en rapport som ser på kvaliteten av spesialundervisning generelt i Norge: Lærerne føler ikke de har nok kompetanse til å drive opplæring av barn med spesielle behov, herunder ASF. Det kommer frem at det både er et behov for og et ønske om klare spesialpedagogiske kunnskaper blant de ansatte, i forhold til elever med ASF

Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing

Spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 14,9 prosent i 1. kvartal 2005, mot 12,9 prosent i samme periode i 2004. Sparingen var høyest i 1. og 2. kvartal i årene 2002 til 2004. Husholdninger og ideelle organisasjoner hadde høyest disponibel inntekt i 4. kvartal hvert år. Lønnsinntektene er husholdningenes viktigste inntektskilde, og disse var høyest i 3. og 4.kvartal. Husholdningenes inntekter fra aksjeutbytte har økt kraftig de siste årene og har bidratt sterkt til den høye sparingen

Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noSpareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 14,9 prosent i 1. kvartal 2005, mot 12,9 prosent i samme periode i 2004. Sparingen var høyest i 1. og 2. kvartal i årene 2002 til 2004. Husholdninger og ideelle organisasjoner hadde høyest disponibel inntekt i 4. kvartal hvert år. Lønnsinntektene er husholdningenes viktigste inntektskilde, og disse var høyest i 3. og 4.kvartal. Husholdningenes inntekter fra aksjeutbytte har økt kraftig de siste årene og har bidratt sterkt til den høye sparingen

Post-glacial (Holocene) tree-line and climate dynamics at Høvringen, eastern Norway, inferred from pollen, mega- and macrofossils

Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-BI