The Mediating Effect of Work-Family Spillover on the Relationship between Occupational Fatigue and Turnover Intentions: A study of Norwegian Nurses during the COVID-19 pandemic

Tidligere har studier på jobb-familie-spillover utelukkende blitt studert i en stresskontekst, men de siste 20 årene sett forskere begynt å interessere seg også for de positive sidene av jobb-familie-spillover. Denne oppgaven studerte både negative og positiv spillover fra arbeid til familie/familie til arbeid blant norske sykepleiere under COVID-19-pandemien. Som frontlinjearbeidere bruker sykepleiere mer tid med pasienter enn noen annen type helsepersonell, spesielt under pandemien. Hensikten med denne studien var å studere forholdet mellom sykepleieres yrkesrelaterte utmattelse og turnoverintensjon under pandemien, og om dette forholdet er mediert av både negativ og positiv spillover fra arbeid til familie og fra familie til arbeid. Det teoretiske rammeverket for denne studien er jobbkrav-ressursteorien, som gir et rammeverk som muliggjør teoretisering av de undersøkte variablene. Studien er basert på tverrsnittsdata samlet inn fra 937 norske sykepleiere, og resultatene fra den parallelle multippelmedieringssanalysen støttet antagelsen om at yrkesrelatert utmattelse har en positiv sammenheng med turnoverintensjon. Videre viste resultatene at både positiv arbeid-til-familie-spillover og negativ arbeid-til-familie-spillover medierte sammenhengen mellom arbeidsrelatert utmattelse og turnoverintensjon. Dermed var denne studien vellykket i å trekke konklusjoner som delvis er i samsvar med tidligere studier, ettersom både negativ og positiv spillover fra arbeid til familie ble funnet å påvirke turnoverintensjoner, mens verken negativ eller positiv familie-til-arbeid-spillover ble funnet å påvirke turnoverintensjon. Disse funnene er i tråd med det som omtales som "matchende-domene"-hypotesen i arbeid-familieforskning.Masteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologiMAPSYK345MAPS-AOPMAPS-PSY

Compendium within forest-economics

Dette kompendiet er skrevet som følge av liten tilgang på oppdatert litteratur innen emnet skogøkonomi som det blir undervist i ved HIHM avd. Evenstad. Dette kompendiet er utarbeidet i lag med Petter Økseter (førstelektor ved HIHM avd. Evenstad)

Jordmødres opplevelse av fødselsangst i fødsel.

Sammendrag Hensikt: Å få en bedre forståelse og fordypet kunnskap om hvordan jordmødre opplever å møte og støtte kvinner med fødselsangst i fødsel, og sette søkelys på et viktig tema innen jordmoryrket. Metode: Kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Det ble gjennomført 10 semistrukturerte individuelle intervju med jordmødre som arbeidet på lokalsykehus og kvinneklinikk. Datamateriale ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (STC) av Malterud. Resultat: Funnene er presentert i tre kategorier: «en profesjonell jordmor som ivaretar kvinner», «tid har betydning for trygghet og tillit» og «å møte og se kvinner uten fordommer». Å være en profesjonell jordmor handlet om å ha selvtillit, kontroll, kompetanse/erfaring, selvstendighet, fremme normal fødsel og motivere. Mangel på tid kunne gjøre det utfordrende å etablere trygghet og tillit. Kontinuitet, tilstedeværelse, relasjonsbygging og ha en rolig tilnærming var viktig. Jordmødrene opplevde individuell omsorg som vel så viktig som å behandle alle likt for å unngå diskriminering og fordommer. Selvinnsikt var viktig for å vurdere om relasjonen stemte, og et jordmorbytte var akseptert. Det var også viktig å ha kontroll på begrepet «fødselsangst», og jordmødrene etterlyste retningslinjer for dette og hvordan ivareta kvinnene. Konklusjon: Aspekter relatert til profesjonelle jordmorfaglige ferdigheter, organisasjonsfaktorer som tid for å etablere trygghet og tillit, samt hvordan begrepet fødselsangst anvendes var alle viktig for å møte og støtte kvinner med fødselsangst i fødsel. Alle aspektene trenger å forbedres i jordmoromsorgen for kvinner med fødselsangst. I tillegg var det behov for definerte retningslinjer for håndtering av fødselsangst i fødsel. Nøkkelord: Jordmor, fødselsangst, møte, støtte, opplevelse

Personvern i arbeidslivet. Samtykke som rettslig grunnlag for arbeidsgivers behandling av personopplysninger

Master i rettsvitenskapJUS399MAJU

Hvordan påvirker sponsorobjektets sportslige prestasjoner norske sponsorbedrifter?

Denne bacheloroppgaven tar for seg følgende problemstilling: “Hvordan blir norske sponsorbedrifter påvirket av sportslige prestasjoner til sponsorobjektet sitt i norsk herrefotball innen de to øverste divisjonene?”. Hensikten med å besvare dette er å få større innsikt i hvordan fenomenet sportslige prestasjoner i fotball påvirker sponsorbedrifter. For å gjøre dette ble det utviklet fire analysespørsmål som hver dekket et område innenfor sponsing og som skulle bidra til å besvare problemstillingen. For å kunne besvare analysespørsmålene og dermed problemstilling ble det gjennomgått eksisterende teori på området, og på bakgrunn av dette ble det valgt en eksplorativ og kvalitativ metode. Data ble samlet inn gjennom fem dybdeintervjuer, hvor utvalget bestod av norske bedrifter som sponser fotballag i de to øverste divisjonene i norsk herrefotball. Flertallet av bedriftene hadde ikke noen klare formeninger på flere av områdene av den eksisterende teorien, og dette gjør at funnene gjort i denne oppgaven i varierende grad støtter teorien som allerede eksisterer. Funnene viser at norske sponsorbedrifter blir påvirket av sponsorobjektets sportslige prestasjoner på flere områder. De klareste funnene er at sportslige prestasjoner påvirker medieeksponeringen sponsorbedriftene får gjennom et sponsorat og forhandlingsposisjonen partene innehar ved inngåelse av nye sponsoravtaler. Videre viser funnene antydninger til at sportslige prestasjoner påvirker verdien som blir satt på et sponsorobjekt, og at ved gode sportslige prestasjoner så øker sponsorpoolen som gjør sponsorobjektet mer attraktivt. Funnene viser også antydninger til at sportslige prestasjoner kan påvirke sponsorbedriftenes valg av sponsorobjekt, og om formålet med sponsoratet blir påvirket er avhengig av hva dette formålet er. Ingen av bedriftene i utvalget mente at sportslige prestasjoner hadde noen stor påvirkning på dem. Det ble drøftet om at dette kan skyldes at det eksisterer lite forskning på fenomenet og at flere av undersøkelsene muligens ikke er overførbare til norsk fotball, noe som kan påvirke sponsorbedriftenes kunnskap om og vurdering av påvirkningen til sportslige prestasjoner

Hvordan kan MOOC være en potensiell disrupsjon på campusbasert undervisning?

Oppgaven vår er preget av nysgjerrighet for en potensiell endring av utdanningssektoren, etter Massive Open Online Course (MOOC) ble introdusert i USA i 2008. På svært kort tid har MOOC fått oppmerksomhet verden over, og dette kan indikere at MOOC har dekket et behov som ikke har blitt tilfredsstilt på campusbasert undervisning. Baktanken med MOOC har vært å tilby et massivt, åpent og gratis nettbasert kurs. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan MOOC være en potensiell disrupsjon på campusbasert undervisning? For å besvare dette har vi fokusert på tre forskningsspørsmål; ”for hvem skal jobben gjøres?”, ”hva er jobben som skal gjøres?” og ”gjør MOOC denne jobben godt nok?”. For å besvare problemstillingen har vi benyttet teorien disruptiv innovasjon av Clayton Christensen, og tilhørende verktøy blue ocean og jobs to be done. Samtidig benyttet vi performance map for å synliggjøre de eventuelle forskjellene mellom MOOC og campusbasert undervisning. For videre å undersøke hvordan fenomenet oppfattes av fagpersoner og kursdeltakerne, har vi benyttet en fenomenologisk tilnærming med fokus på empiri. Empirien er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med ni fagpersoner. I tillegg har vi sendt ut en uformell spørreundersøkelse til tidligere kursdeltakere, for å støtte empiri fra fagpersonene. Basert på det overnevnte kom vi frem til fem avgjørende faktorer for læring; forpliktelse, fleksibilitet, diskusjon, tilbakemelding og formidling. For å finne ut om MOOC gjør jobben godt nok for markedet, måtte disse undersøkes ytterligere. Basert på teorier, primær- og sekundærdata virker det som at MOOC har entret et umettet marked. Dette markedet har ikke fått sine behov dekket på campusbasert undervisning. Funnene våre tilsier at MOOC kan vurderes som bedre enn campus på to av faktorene, likevel er ikke MOOC godt nok til å kunne tilfredsstille massemarkedet. Basert på dette kan MOOC bli en potensiell disrupsjon på campusbasert undervisning, og med tiden ta massemarkedet, om jobben gjøres godt nok

Hvordan gjennomføre borgerpanel

Med denne håndboken ønsker vi å øke oppmerksomheten om borgerpaneler og være til inspirasjon for lesere som vurderer å gjennomføre et borgerpanel selv. Den er også sluttproduktet til forskningsprosjektet «Demokratisk innovasjon i praksis: Forskning på medvirkning og legitimitet i kommunale beslutningsprosesser (DEMOVATE)». Prosjektet har blitt ledet av Bergen kommune, mens forskningsinstituttet NORCE har hatt den faglige ledelsen. Håndboken baserer seg på erfaringer gjort i DEMOVATE og i forskningsaktiviteter knyttet til demokratisk innovasjon ved Universitetet i Bergen, Stanford University og NORCE. Håndbokens målgruppe er alle som er interessert i det norske demokratiet. Vi håper den kan komme til nytte for politikere, byråkrater, personer som engasjerer seg i sivilsamfunnet, og alle andre som er nysgjerrige på borgerpaneler, og som kanskje går med tanker om å sette i stand et selv. Boken er strukturert i tre deler. Den første delen tar et overordnet blikk på borgerpaneler, hva som definerer dem, og hvordan de blir brukt inn i den demokratiske beslutningsprosessen. Den andre delen løfter frem praktiske problemstillinger man må ta hensyn til under planlegging av borgerpaneler. Rådene baserer seg på tre borgerpaneler som artikkelforfatterne selv har gjennomført. Den tredje og siste delen bringer inn flere erfaringer fra andre kommuner. Vi får også innblikk i hvordan borgerpaneler og medvirkning generelt oppfattes av en ansatt i kommuneadministrasjonen