Trafikkberedskap : Håndtering av hendelser på veg : retningslinjer [Håndbok 189]

Trafikkberedskap er den planlegging, organisering og virksomhet som må til for at vi skal kunne håndtere hendelser på veg effektivt. I selve håndteringen ligger oppdagelse, verifikasjon, informasjon og iverksetting av innsats for å redusere omfanget og skadevirkningene av hendelsene

Utvikling og bruk av kritiske programmerbare systemer : en kartlegging av kompetanse og behov i norsk industri

Rapporten beskriver resultatet fra en kartlegging blant norske bedrifter når det gjelder utvikling og bruk av kritiske programmerbare systemer, dvs. systemer der sentrale funksjoner styres av programvare og som ved å feile kan medføre stor skade, både helsemessig, miljømessig og økonomisk. Hovedmålet for prosjektet har vært å legge et grunnlag for styrking av kompetansen hos norske bedrifter når det gjelder utvikling og evaluering av programmerbare systemer som kan være av betydning for sikkerheten for mennesker og miljø. Et viktig element for å få til dette er å også styrke den generelle sikkerhetskompetansen på IKT-området i Norge gjennom forskning og utdanning. Rapporten består av tre hoveddeler. Den første beskriver hvordan kartleggingsprosjektet er gjennomført. Et spørreskjema ble så sendt til et sett av utvalgte bedrifter som dekker et vidt spektrum av roller og markeder. Spørsmålene var delt inn i fire hovedområder: Beskrivelse av de utvalgte bedriftene, som omfattet roller, markeder og størrelse, typer av systemer, samt konsekvenskategorier av feil. Praksis ved utvikling og bruk av kritiske programmerbare systemer, som omfattet utviklingsmetodikk, pålitelighetsaspekter, samt bruken av systemene. Sikkerhetsaspekter, som omfattet gjeldende sikkerhetskrav utarbeidelse og oppfølging av sikkerhetskrav, samt krav til system for eventuell granskning i etterkant av en ulykke. Behov for kompetanseheving og forskning og utvikling (FoU) i Norge. De innkomne svarene ble lagret og systematisert. For hvert spørsmål ble det laget tabeller med svarene fra hver bedrift. Den andre delen av rapporten gir en beskrivelse og vurdering av de innkomne svar, mens den tredje inneholder generelle observasjoner og konklusjoner. I tillegg er det to appendikser som henholdsvis inneholder spørreskjemaet som ble sendt ut, og de faktiske svarene

ResQ`s vei mot ISO - 14001 sertifisering

Formålet med denne rapporten er å hjelpe ResQ mot sertifisering etter miljøstandarden ISO 14001:2004. Det ble gjennomført en GAP – analyse for å finne gapet mellom deres eksisterende kvalitetssikringssystem, og kravene i standarden for miljøstyring. Dette ble gjort for å finne ut hvilke oppgaver som må gjennomføres før ResQ kan sertifiseres. Det ble også gjennomført en grovanalyse for å identifisere de vesentlige miljøaspekter, i tillegg til at alle kravene i standarden blir beskrevet, og det blir gitt forslag til hvordan disse kan løses. Avvikssystemet deres er gjennomgått for å kunne komme med forslag til oppdateringer slik at det også omfatter miljø, før det til slutt kommer en handlingsplan som viser ResQ oppgaver videre før de kan sertifiseres

Analyse av fuger i mur og betongelementer

Denne oppgaven tar for seg fuger i mur og betongelementer. Ulike typer fuger blir nevnt i bakgrunn, men oppgaven fokuserer hovedsakelig på ikke-kraftoverførende fuger. Fuger er med på å komplettere bygningsdeler. Det som ligger bak problemstillingen er å se på hva lovverket sier om fuging, hva aktører mener om temaet, hva et småskalaforsøk vil kunne gi av resultater og eventuelt en anbefaling på hvordan fuger i en EI60 murkonstruksjon kan bli utført. Småskalaforsøkene fokuserer på ikke-bærende murkonstruksjoner. Dokumentasjonsmengden vil bli vesentlig mindre ved å ha en preakseptert løsning. Slik det er per i dag må fugeløsningene dokumenteres tilstrekkelig. Behovet for dokumentasjon i henhold til produkter er at alle produktene er dokumentert etter retningslinjene til CE-merking. SINTEF har en veiledning på hvordan dokumentasjonen kan utføres tilstrekkelig, dette gjelder for utførende. Uavhengig kontroll vil også være med på å kvalitetssikre dokumentasjonen. SINTEF Byggforsk kunne helt klart være en nøkkel for videre forskning for utarbeiding av en preakseptert løsning for fuger i mur- og betongkonstruksjoner. VTEK10 refererer enkelte ganger til SINTEF Byggforsk detaljblader på grunn av at dette anses som gode løsninger. I en utarbeidelse av en preakseptert løsning vil dette kunne føre til mindre etterspørsel for sertifiserte løsninger. Ut fra hva de forskjellige aktørene mener ser det ut som det er uenigheter på temaet. Dette gjelder hvem og hvordan fuging bør utføres, om fuging oppleves som et problem slik det blir utført per i dag og om muligheten for en preakseptert løsning. Det er blitt utført totalt 10 forsøk hvor det er foretatt ulike fugeløsninger med variasjon i spalter, bruk av ulike materialer og forskjellige komprimeringsgrader på de materialer hvor dette var mulig. Forsøkene hadde 90 minutters varighet som et utgangspunkt. Brannen for småskalaforsøket hadde, i flere av forsøkene, en høyere temperaturvekts enn oppvarmingskurven. Dette ble holdt innenfor tidsintervallet fra start inntil 60 minutter. Ved 90 minutter var oppvarmingskurven 38 °C høyere enn høyest registrert branntemperatur i riggen. Alle tester ble utført konservativt, dette med tanke på at ingen av fugene ble murt eller støpt inn med mørtel. Ut fra forsøkene ble det oppdaget at bruk av vanlig byggskum, uten tildekning, ikke var holdbart til bruk som fugeløsning i en bygningsdel med brannkrav. Forsøk med steinull med 10 prosent komprimeringsgrad gav heller ikke gode resultater, dette var på grunn av at fugen var vanskelig å utføre korrekt. En mulig anbefalt fugeløsning for en bygningsdel med ytelseskrav EI60 vil være å benytte steinull som fugemateriell og utføre dette med en komprimeringsgrad på minst 20 prosent. Dette gjelder for horisontalfuger med spaltehøyde fra 15 mm til 50 mm og vertikalfuge med spalte på 20 mm

En skalaavhengig verifikasjonsmetode anvendt på finskalamodeller.

High resolution forecast models have the potential to produce more detailed forecasts of, for example precipitation, than comparable models with a coarser resolution. This is because high resolution forecast models, amongst other advantages, give a more accurate description of weather phenomena such as intense convective precipitation systems. However, high resolution forecast models do not always score better with standard verification methods than models with a coarser resolution. This can be explained by the fact that individual phenomena, for example showers, cannot be forecasted at the exact place at the right time, even though the structure and intensity of the precipitation system is properly forecasted and in the right area. The forecast itself is good, even though the details are not entirely correct. We can easily assess this subjectively in each separate case. However, we need objective methods in order to assess the models qualitatively. Therefore, in the last few years, several new verification methods have been developed to provide more diagnostic and informative evaluations of high resolution forecasts of spatial fields, such as precipitation. In this thesis such a verification method is tested using Fraction Skill Score, FSS, which takes into consideration the spatial scale of the parameter to be forecasted, a so-called neighbourhood-area method. The method is tested on the UK Met. Office model UM 4 km and verified against Norwegian radars over an area which covers most of Southern Norway. Approximately 500 forecasts from July to August 2009 have been used as the data basis. The method shows an improvement of verification scores in relation to grid scale verification (forecasted point values against observations). For all percentiles and all threshold values we see a strong improvement if we increase the neighbourhood area. The model reaches an acceptable score for scales of the order of 50-100 km for the 90-95 % percentile. In order to reach the limit for the 99 % percentile we must increase the neighbourhood area to 230 km. The method can also be used to calculate the probability for an event to occur within a geographical area, and some examples of this are given

Styrkeberegning av en fremtidig undervannsfarkost. – Det er tanken som teller –

I denne oppgaven er det blitt gjennomført en styrkeberegning og analyse av en allerede eksisterende trykktank. Problemstillingen er om det er mulig å videreutvikle trykktanken til en undervannsfarkost som skal dykkes trygt og forsvarlig ned til 400m. Tanken har tidligere vært utsatt for 35 bar arbeidstrykk, og skal nå forsterkes til å tåle 80 bar. For å svare på problemstillingen er det blitt gjennomført en styrkeberegning for hånd ved å følge den britiske standarden PD5500, som i utgangspunktet er kjent for å være av konservativ art. Deretter er det gjennomført en Finite Element Analyse ved hjelp av dataprogrammet Abaqus, samt en 3. parts verifikasjon utført av Det Norske Veritas Germanischer Lloyd (DNV GL). Egne resultater, samt resultater fra DNV GL, viser at enden på trykktanken, også kalt domen, er det svakeste punktet og er den dimensjonerende parten på farkosten. Domen vil uten avstiving kollapse på ca. 330m. I et forsøk på å forsterke domen med avstivere, har det blitt oppnådd en kollapsdybde på 400m. På grunn av oppgavens omfang har det ikke blitt gjennomført ytterligere forsterkning av domen. Kollapsdybdene kan anses som et konservativt resultat, da det er tatt høyde for at geometrien har relativt store imperfeksjoner. Dersom det kan påvises at geometrien til domen er tilnærmet perfekt, vil det kunne øke kollapsdybden til i beste fall 500-600m. Slik designet er per dags dato er tillatt dykkedybde 200m inklusive sikkerhetsfaktor. Det anbefales å gjøre et forsøk på å forsterke domen ytterligere, samt gjennomføre en 3D-skanning i den hensikt å redegjøre for geometrien til domen

Automatisert datainnsamling og kvalitetssikring av prosess og produktdata for utvikling og bruk av feilprediksjonsmodeller for et Telecom Java Lagacy System

En av de store utfordringene systemutviklingsorganisasjoner møter i dag er å redusere antall feil i egne softwareprodukter. Tilfredsstillende kvalitet er vanskelig å oppnå ettersom kostnadene med verifikasjonsarbeid må holdes på et nivå som gjør produktet konkurransedyktig, samt at produktet skal nå markedet til rett tid. En teknikk som kan benyttes for å oppnå bedre kvalitet er å fokusere testingen på utvalgte deler av systemet på grunnlag av feilprediksjonsmodeller. QA personellet kan dermed bruke sine begrensede ressurser på en mer effektiv måte ved å foreta utvidet testing på de mest kritiske delene av systemet. Denne oppgaven tar utgangspunkt i utvikling og anvendelse av feilprediksjonsmodeller i forbindelse med et omfattende Telecom Java legacysystem. For å kunne bygge og oppdatere feilprediksjonsmodeller for dette systemet er det nødvendig å trekke ut store mengder data fra et konfigurasjonsstyringssystem. Oppgaven beskriver et arbeid som er utført for å automatisere og kvalitetssikre datainnsamlingsprosessen, samt at det presenteres en løsning som sørger for automatisert preparering av datasett for bygging og anvendelse av feilprediksjonsmodellene. Arbeidet som er gjort har hatt to hovedformål. Som et første punkt har det vært viktig å få til automatiske kvalitetskontroller av innsamlede data for å sikre et optimalt datagrunnlag, noe som igjen kan øke muligheten for å lage mest mulig presise feilprediksjonsmodeller. Det andre formålet har vært å legge til rette for utvidet anvendelsesområde for modellene, ved at utviklerne daglig skal kunne benytte oppdaterte prediksjoner til bruk for fokuserte kvalitetsforbedringstiltak som for eksempel restrukturering, inspeksjoner og fokusert enhetstesting av klasser med høy feilsannsynlighet. Dette krever en automatisert og effektiv datainnsamlingsprosess, kvalitetssikring, modellbygging og formidling av prediksjonsresultater til utviklerne som er ment å kunne dra nytte av dem. Løsningen som er utviklet for å møte disse kravene er et Pythonscript som blant annet benytter MySQL Server som en ”back end” løsning, og et grafisk brukergrensesnitt som ”front end” løsning. Løsningen er ikke ment som å være en helautomatisert prosess, men snarere en modulbasert prosess som enkelt kan utføres. Verktøyet er foreløpig ikke tatt i bruk i selve forskningsprosjektet, men en rekke testkjøringer er foretatt for å verifisere at det gir korrekte verdier. Testkjøringene viser blant annet at det preparerte datasettet er mer konsistent enn det man klarte å oppnå ved den manuelle prosessen, ettersom den automatiserte prosessen foretar en rekke konsistenssjekker og datafiltreringer som avdekker og fjerner feil i datagrunnlaget. Prosessen som tidligere tok bort i mot en uke å utføre tar nå få minutter ved hjelp av det nyutviklede verktøyet. For at forskningsprosjektet skal ta et skritt videre i retning av et kommersielt produkt, vil det være behov for å gjøre ytterligere automatiseringsarbeid for å oppnå en helautomatisert prosess. Det vil også være avgjørende å utvikle et presentasjonsverktøy som gjør det enkelt for utviklerne å anvende prediksjonene i det daglige arbeidet

Miljørapportering i bygg- og anleggsbransjen

Denne oppgaven undersøker hvordan miljørapporteringen i bygg- og anleggsbransjen kan bli bedre. Miljøproblemene verden står ovenfor får stadig et større fokus. For å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene kreves det felles innsats fra myndigheter og næringslivet. God miljørapportering blir derfor viktig for å kunne bidra til måling, overvåkning og styring av selskapers virksomhetsutøvelse og deres påvirkning på miljø. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan virksomheter i bygg- og anleggsbransjen kan forbedre sin miljørapportering. Det blir også undersøkt hvordan de rapporterte i år 2020 og hvilke rammebetingelser som lå til grunn for sin rapportering. Gjennom en dokumentanalyse og semistrukturerte intervjuer viste undersøkelsen at miljørapporteringen i bransjen er begrenset og mangelfull. Grunnet vage og uklare lovkrav er miljørapporteringen mer markedsregulert fremfor offentlig regulert. Ulike interessenter med forskjellige informasjonsbehov bidro til stor variasjon i rapporteringen. Resultatet viste at en potensiell suksessfaktor kan være større grad av offentlig regulering. Lovkrav bør utbedres hvor krav om bruk av rammeverk eller standard burde være pålagt regnskapsprodusenten. For å sikre at interessenter får informasjonen de behøver må interessentene kreve og myndighetene regulere. Lovgivningens hensikt bør ikke være å fortelle rapporteringens form og innhold, men å pålegge virksomheter å rapportere i henhold til standarder eller rammeverk

Evaluating prediction models for electricity consumption

This paper presents a system for visualizing electricity consumptiondata along with the implementation of a pattern recognition approach for peakprediction. Various classification algorithms and machine learning techniques aretested and discussed; in particular, Support Vector Machine (SVM), GaussianMixture Model (GMM) and hierarchical classifiers. Most notably, the bestalgorithms are able to detect 70% of the peaks occurring within the next 24 hours.Also, various ways of correlating energy consumption are considered in the presentcontext. Finally, a few directions for future work are discussed

Rammeverk for modellering og simulering av husholdningsapparater

Denne oppgaven har hatt til hensikt å utarbeide et rammeverk for modellering og simulering av husholdningsapparater i Simulink, hvor det er muligheter for sammenkobling av flere enheter basert på typiske utstyr i norske husholdninger. Tilkoblingen av modellene kan være via TN-nett, IT-nett eller andre mindre kilder i Simulink. Videre er det gjennomført en litteraturstudie av ulike typer utstyr og flere modelleringsmetoder for husholdningsapparater er betraktet. Utstyret som kan tilkobles de norske husholdninger er kategorisert basert på deres karakteristikk. Fra denne kategoriseringen er det gjennomført analyse på lasttypene og satt opp krav til de ulike simuleringene. Deretter ble spenningsvariasjon introdusert og konstant impedanse/strøm/effekt modell ble verifisert for å kompensere for endring i spenning hos modellene. Rammeverkets struktur for den generelle lastmodellen er oppbygd basert på innhenting av koeffisienter via «fast fourier transform», som er den valgte metoden for parameterestimeringen av utstyrets egenskaper til fourier-rekken. Koeffisientene som lagres i dette bibloteket, velges via dialogvinduet i modellene etter ønsket husholdningsapparat som skal simuleres. En annen modell ble også utviklet på grunnlag av at den skilte seg fra de andre lasttypene i husholdningen. Impedanslastmodellens forskjell og den andre modellen, er at den utfører beregninger i Simulink blokken basert på resistans og reaktans som bruker fyller inn. Beskrivelse av simuleringers hensikt, ulike oppløsninger og løsning på simuleringer er utført. Avslutningsvis ble et utvalg simulerte apparater verifisert med ekseperimenter. Elektrisk utstyr ble målt og simulert for hvert enkelt utstyr, men også sammenkoblet med flere husholdningsapparater. Resultatet fra verifikasjonen viste godt samsvar mellom simulerte utstyr og målte utstyr på laboratoriet