Lærerstudenter og læring

Artikkelen beskriver og drøfter et innovasjonsarbeid på Høgskolen i Oslo hvor intensjonen var å bedre studentenes prestasjoner i pedagogikkfaget ved å arbeide med deres motivasjon og læringsstrategier. Det teoretiske grunnlaget for prosjektet er motivasjonsteori (Self Determination Theory). Deltakerne var førsteårsstudenter som selv hadde meldt seg på et tilbud for å jobbe med egen læring. Intervensjonen var gruppeveiledning. Tre pedagogikk- lærere som alle har teoretisk bakgrunn og erfaring med veiledning var veiledere. Dataene som ble samlet inn er både kvalitative og kvantitative. Resultatene er lovende: Analysene viser at de studentene som hadde fått veiledning, gjorde det signifikant bedre til eksamen enn studentene som ikke hadde fått veiledning. De kvalitative dataene kan tyde på at studentene har fått større bevissthet om læringsstrategier og økt motivasjo

”Help, I cannot breathe!”

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleiere bidra til å forebygge reinnleggelser i sykehus hos hjemmeboende kols pasienter gjennom veiledning?» Hensikt: I denne oppgaven ønsket vi å finne ut hvordan sykepleier i kommunehelsetjenesten kunne bidra til å forebygge reinnleggelser i sykehus hos kolspasienter. Vi ville finne ut hvordan dette kunne oppnås ved hjelp av veiledning og samhandling med pasienten. Metode: Dette er en avsluttende fordypningsoppgave i sykepleie som har litteraturstudie som metode. Oppgaven inkluderer pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, forskningslitteratur og egne erfaringer. Konklusjon: Hjemmeboende pasienter med kols har ulike utfordringer i hverdagen. Studier viser at de på grunn av sin sykdom har dårligere livskvalitet sammenliknet med resten av befolkningen. Utfordringene kolspasientene står ovenfor medfører hyppige reinnleggelser på sykehus. Det kommer frem i studier at undervisning og veiledning i å mestre egen sykdom kan bidra til økt livskvalitet og redusere antall reinnleggelser på sykehus. Ved veiledning utruster sykepleieren pasienten slik at han er bedre i stand til å mestre egen sykdom. Bruk av telemedisinsk utstyr har vist seg å kunne være et godt hjelpemiddel for kolspasienter som bor hjemme

Å være nyutdannet lærer, behovet for veiledning og organisering av veiledning i skolen

Denne artikkelen beskriver hvordan nyutdannede lærere opplever det å komme ut i sin første jobb i skolen. Jeg har i 2007-08 fulgt 2 lærere gjennom det første året i arbeid, vært tilstede i undervisningen og intervjuet lærerne 2 ganger. Jeg har også hatt samtaler med de erfarne lærerne som har fungert som veiledere for de nyutdannede. Det er også tatt med synspunkt fra nyutdannede samlet til veiledningsseminar høsten 2008. Ved siden av å beskrive nyutdannedes opplevelse av læreryrket søker artikkelen også å si noe om hvordan nyutdannede kunne tenkt seg gode veiledningsordninger i skolen. Artikkelen refererer også til annen forskning

Fosterforeldres egen opplevelse av veiledning.

Tema for denne oppgaven er fosterforeldres opplevelse og erfaring med veiledning de får som fosterforeldre. Hensikten med undersøkelsen har vært å få frem fosterfamilienes egen opplevelse av hjelpen og støtten de får i form av veiledning som faglig bistand. Problemstillingen er som følger: Hvilken form for veiledning får fosterforeldre, og hvordan opplever de den? Oppgaven viser til hvilke føringer lovverket legger til grunn for fosterhjemsoppdraget i Norge, for hvordan arbeidet er organisert og oppbygget, fra rekruttering av fosterfamilier, til oppfølging av barnet i fosterhjemmet, samt kursing og veiledning som brukes for fosterhjemmene. Den viser til forskjellige typer av fosterhjem, forsterkningstiltak som brukes og forskjellige former for veiledning. Fokuset i denne oppgaven har vært veiledningen som fosterforeldrene mottar som forsterkningstiltak. Her er det opplevelsen av veiledningen de mottar som har blitt studert. Det empiriske materialet i undersøkelsen består av 8 kvalitative dybdeintervjuer med fosterforeldre. Teori om veiledning benyttes for å se på om veiledningen i form av faglig bistand samsvarer med opplevelsen av veiledningen til fosterforeldrene. Her vises til veiledningens funksjon, å hjelpe og å ivareta et annet menneske, og at den skiller seg fra en vanlig samtale og oppfølging . At veiledningen har til hensikt å stimulere til en faglig og personlig utvikling, vekst og modning. Veileders rolle, hvem som har veileder rollen og den personens støttende funksjon for den som utfører oppdraget. Kontraktetablering i veiledning beskriver rammebetingelser og den kontekstuelle sammenhengen den skal utøves i. Studiet viser at deres opplevelse er at veiledning er helt avgjørende for å mestre oppgaven som fosterforeldre. Studiet bidrar med å synliggjøre at opplevelsen av individuell veiledning i form av faglig bistand er avgjørende for å gjøre et bra nok arbeid som fosterforeldre. Fosterforeldre har behov for anerkjennelse, bekreftelse, støtte og ivaretakelse for å mestre oppgaven med å ivareta et barn som trenger et nytt hjem.The subject for this assignment is foster parents experience of guidance they receive as foster parents. The purpose of the study was to reveal the foster families` own experience of the help and support they receive in the form of guidance of professional assistance. The topic question is; What kind of guidance these foster parents receive and how do they experience it? The paper refers to the constraints imposed by the legislation underlying the foster mission in Norway. It shows how the work is organized and structured concerning recruitment of foster families, following up the child in the foster home, as well as training and guidance used for foster homes. It even shows the different type of foster care, intensive measures that are used, and the different forms for guidance. The focus of this thesis has been guidance that foster parents receive as reinforcement measures. It has been the experience of guidance they receive that has been studied. The empirical material of the study consists of eight qualitative in-depth interviews with foster parents. Theory for guidance has been used to see if the form of professional assistance corresponds with the experience of the guide to foster parents. It refers to the guide function to help and protect another person and that it differs from a normal conversation and follow-up. That guidance is intended to encourage to a professional and personal development, give growth and maturation. The study talks about the supervisor's role. Who is supposed to be the supervisor? And the supporting function of the supervisor`s, for those who perform the commission as foster parents. The establishment of guidance describes the framework and the contextual context in which it shall be exercised in. The study shows that their experience confirms that guidance is essential to master the task as foster parents. The study helps to demonstrate that experiencing that individual guidance in the form of professional assistance is crucial to make a good work as foster parents. Foster parents are in need of recognition, affirmation, support and safeguarding of the master task of looking after a child who needs a new home.Master i sosialt arbei

Private straffesaker. Prosessrettens betydning for avvisningsspørsmålet i private straffesaker.

Avhandlingen er en veiledning for dommere og advokater i hvordan avvisning av en privat straffesak skal behandles i retten

Sykepleieres erfaringer med veiledning i kreftomsorgen

Bakgrunn og hensikt: Det å arbeide med kreftpasienter kan være givende, men også stressende. Å møte pasienter med livstruende sykdommer som gjennomgår omfattende behandlingsregimer kan oppleves som utfordrende for mange sykepleiere. Hensikten med denne studien er å se på om veiledning kan bidra til at sykepleiere som arbeider i kreftomsorgen får bearbeidet de følelsesmessige påkjenningene som man kan oppleve ved å jobbe med kreftpasienter. Vi ønsker derfor å se på hvilke erfaringer sykepleiere har med veiledning på arbeidsplassen, både på individuelt- og avdelingsnivå, samt hvilke faktorer som kan ha betydning for gjennomføring av veiledning. Metode: En litteraturstudie med systematisk tilnærming. 10 artikler er inkludert i studien, fem kvalitative artikler der det ble brukt intervju, tre systematiske litteraturgjennomganger og to tverrsnittstudier med kvantitative undersøkelser. Relevant forskning er kritisk analysert og nøye vurdert ved hjelp av tilpassede sjekklister. Det er utført tematisk analyse for å identifisere temaer fra artiklene. Resultat: Sykepleiere og annet helsepersonell har hovedsakelig positive erfaringer med veiledning, og erfaringene omhandlet veiledningens positive innvirkning på stress, utbrenthet og mestring. I tillegg var økt faglig kompetanse og mulighet til refleksjon fremtredende. Det er også viktig å poengtere at veiledning har flere nyanser og at noen også hadde negative erfaringer. Sykepleieres erfaringer var både på individuelt- og avdelingsnivå. Resultatene peker også på utfordringer med praktisk gjennomføring av veiledning; hvilken type veiledning man skal velge, hvordan den skal organiseres og hvem som skal lede den. Konklusjon: Studien vår viser at sykepleiere hovedsakelig hadde positive erfaringer med veiledning. Uten en ledelse som støtter og organiserer praktisk gjennomføring av veiledning er det mulig at veiledning ikke er gjennomførbart. Kreftsykepleiers rolle i gjennomføring av veiledning kan bli å ta ansvar, og sammen med ledelsen organisere veiledning. Likevel er det viktig å påpeke at det kan kreve flere empiriske bevis for å konkludere om veiledning er gjennomførbart eller ikke. Nøkkelord: Litteraturstudie, veiledning, klinisk veiledning, gruppeveiledning, sykepleier, kreftsykepleier, kreftsykepleiers rolle, kreftpasienter, erfaringer, stress, utbrenthet, mestring, faglig kompetanse, refleksjon, praktisk gjennomføring, logistikkutfordringer, organisering, ledels

Betydningen av kommunikasjon, tillit og rettferdighet under endringsprosesser

Denne studien hadde som mål å finne ut om ulike former for kommunikasjon, veiledning/tillit og opplevd rettferdighet av endringsprosesser henger sammen med eller har en effekt på motstanden mot endring i organisasjoner. Datamaterialet kommer fra ansatte i en norsk kommune. På bakgrunn av teori som Leader-Member Exchange teorien (LMX) og empiri fra andre studier ble en stianalyse med mulige sammenhenger satt opp. Sammenhenger som korrelerte signifikant ble testet for mediator og moderator effekter. Resultatene viste at opplevd rettferdighet av endring var den eneste av de testede variabler som hadde en betydelig sammenheng med motstand mot endring og bidro til å forklare variansen i denne. Denne variabelen viste også tendenser til å ha en suppressor effekt for sammenhengen mellom kommunikasjons kvantitet, informativ kommunikasjonstilfredshet og motstand mot endring