Den militære profesjon etter innføring av utdanningsreformen: En kvantitativ undersøkelse av Sjøkrigsskolekadettens motivasjon og maktutøvelse

Formålet med denne studien er å undersøke hvilke endringer det er i Sjøkrigsskolekadettens militære profesjon etter innføring av ny utdanningsreform. De endringene som utdanningsreformen medfører er blant annet lønnsreduksjon, endring i profesjonsbyggingsåret, mer sivil rettet skolegang og at rekrutteringen i hovedsak skal være fra videregående skole eller førstegangstjenesten. Den militære profesjonen måles gjennom aspektet motivasjon til profesjonen, herunder motivasjonskategoriene institusjonell, yrkesmessig og postmoderne. I tillegg undersøkes utøvelsen av den militære profesjon gjennom sosial makt, hvorav referansemakten er Forsvarets foretrukne maktutøvelse i henhold til Forsvarets fellesoperative doktrine (2007). De ovennevnte motivasjonskategorier og sosial makt er søkt identifisert gjennom å måle Sjøkrigsskolekadetter på ny utdanningsreform og den gamle ordningen. Studien er gjennomført med bruk av kvantitativ metode og en spørreundersøkelse med påstander om kadettenes motivasjon til profesjonen og deres maktutøvelse. Resultatene i denne studien viser ingen signifikante endringer i motivasjonskategoriene institusjonell, yrkesmessig eller postmoderne mellom Sjøkrigsskolekadettene på ny utdanningsreform og den gamle ordningen. To av de mest interessante funnene er at kadettene på ny utdanningsreform viser signifikant redusert lønnsmessig motivasjoner og signifikant økning i utøvelsen av referansemakten av den militære profesjon sammenlignet med Sjøkrigsskolekadettene på den gamle ordningen

Friheten er ikke gratis. En kvalitativ analyse av drivkreftene bak Forsvarets utdanningsreform

Formålet med denne studien har vært å avdekke drivkreftene bak Forsvarets utdanningsreform gjennom analyse av utredningsarbeid og utvikling av reformen. Studien plasserer seg i forskningsfeltet ”reformer i offentlig sektor” og har følgende problemstilling: Hva er drivkreftene bak innholdet i Forsvarets utdanningsreform? Sivile høyskoler og universiteter i Norge reformeres og sammenslås i dag. Samfunnet utvikles, trusselbildet endres og Forsvarets ressurser må omfordeles. ”Friheten er ikke gratis”, men kan man utdanne bedre offiserer for mindre? August 2018 startet første kull under reformert offisersutdannelse ved Forsvarets Høyskole. Sammenhengen er åpenbar, men hvilke andre årsaker og argumenter har ført til og påvirket reformen av Forsvarets utdanningssystem? Studien er en kvalitativ analyse og har et induktivt undersøkelsesdesign av et casestudie med et eksplorerende opplegg. Den baseres på overordnede politiske dokumenter og resultater fra syv åpne og personlige intervjuer med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Prosjektgruppen, Arbeidstakerorganisasjonen og fra Dekangruppen. Teorigrunnlaget baserer seg på Garbage Can modellen til James G. March og Johan P. Olsen som benyttes til å kartlegge hovedtrekk i beslutningsprosessen gjennom strømmene; problemer, løsninger, aktører og beslutningsarenaer. Oppgaven tar også utgangspunkt i forventninger trukket ut fra Christensen mfl sin forklaring av organisasjonsteoretiske perspektiver for offentlig sektor. Studien konkluderer med at den største drivkraften bak Forsvarets utdanningsreform har vært Forsvarets behov for å styrke sin operative evne. Derunder har effektivisering vært den tydelige drivkraften som har ført til blant annet sammenslåing, kortere utdanning, modulbasert undervisning, færre faglige ansatte og redusert lønn for kadetter. Politikernes ønske om å fremstille Forsvaret som legitimt i samfunnet har vært en annen viktig drivkraft for reformen. Gjennom sivilisering har Forsvarts Høyskole blitt underlagt Universitets- og høyskoleloven, har fått et Høyskolestyre, og er blitt mer sammenliknbar med andre utdanningsinstitusjoner. Ny militær ordning som etablerer to personellkategorier i Forsvaret har vært en viktig drivkraft for å sette i gang reformen, men har vært lite pregende som drivkraft underveis i prosessen. Reformering av utdanningssystemet i Forsvaret har vært diskutert i flere år, og behovet for en endring har vært tydelig. Det har vært drøftet hvorvidt reformen i seg selv kan ha vært løsningen som søkte sitt problem

Troppssjefers legitimitet: Påvirket av en strukturell endring? En kvalitativ studie av troppssjefers legitimitet i forbindelse med implementering av ny personellstruktur i Forsvaret

Denne oppgaven dreier seg om endringen ny ordning for militært tilsatte har for anseelsen av en nyutdannet troppssjef. Ny ordning for militært tilsatte er en ny personellstruktur som endrer organisering og implementerer en ny utdanningsreform. Organiseringen deler de ansatte i to hovedkategorier; offiseren og spesialisten. Disse har med utdanningsreformen fått andre inngangsverdier til grad, kompetanse og erfaring. Karriereveien har derfor blitt delt sammen med utdanningsløpene og endret krav til erfaring i stillinger. Vinklingen jeg har valgt er hvordan oppfattelsen av de ansatte er for å bli ledet av en troppssjef uten tidligere arbeidserfaring eller fagkompetanse utover den akademiske utdannelsen krigsskolen leverer. Som teoretisk grunnlag for drøftingen i denne oppgaven har jeg valgt teori innenfor legitim- og tillitsbasert ledelse samt litt organisasjonsteori for å tydeliggjøre den organisatoriske endringen. I tillegg til problemstillingen har jeg to forskningsspørsmål som forteller mer om forutsetningene er til stedet i tillegg til utfordringer den fysiske organiseringen gir. Dette handler om hvorvidt ny ordning for militært tilsatte ivaretar troppssjefens anseelse og om det vil være bærekraftig for å lykkes med endringen. Anseelsen av den nyutdannede troppssjefen og hvordan han fungerer i det nye systemet kan kun måles og stadfestes etter implementeringen har spilt seg ut. Men basert på funnene og teorien så ligger forutsetningene til stedet både organisatorisk og gjennom ny utdanningsreform så lenge implementeringen utspiller seg slik den er skissert

Å snuble på startstreken : ansattes opplevelse av endringsledelse ved FHS

publishedVersio

Koherens i lærarutdanninga

Tema for artikkelen er spenningane og motsetnadene i lærarutdanninga og diskusjonen om korleis samanhengen kan styrkast og relevansen aukast. Vi tar utgangspunkt i omgrepet koherens slik det er brukt i internasjonale bidrag, og vil undersøkje om omgrepet kan hjelpe oss til betre å forstå korleis utfordringar i kvalifiseringsprosessen kan handterast. Vi argumenterer for at omgrepet må vidareutviklast om det skal kunne gi grunnlag for dette

Educational reform: Is LK20 a crossroads for English language teaching in Norway?

Mastergradsoppgave i lektorutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2021.English: The topic of this master’s thesis is teachers’ perspectives and perceptions of LK20. The updated English subject curriculum in Norwegian upper-secondary school, and its implications for English teachers, as they see it, is the focus. Seen in the context of a global development of English, I argue that the structure and content of LK20 is a result of the increasing influence of the WEs research-field. LK20 signifies a shift in paradigm away from Anglo-American dominance in Norwegian ELT. This shift in paradigm is explored by comparing LK20 with previous updates of the Knowledge Promotion. Three upper-secondary teachers, all of whom have more than 10 years of teaching experience in English, were interviewed individually. The interviews consisted of questions about the experiences of the teachers, their views on the previous and updated curriculum, and how the teachers thought the changes would affect their teaching. The position of Anglo-American varieties of English in Norwegian ELT, and how this position could potentially change by a strengthened emphasis on WEs, was also discussed. The teachers agreed that a weakened Anglo-American emphasis was a positive development. They made a similar observation regarding LK20, stating that it would lead to more focus on topics in ELT, and a reduced focus on explicit language teaching. Consequently, there will be less glossary practice and grammar tasks, according to the teachers. A necessary change, according to the teachers, as they estimated English to practically be an L2 for most Norwegian upper-secondary students. The teachers answered unambiguously that American English was the dominant variety of English among teachers and students. Strong criticisms of the new exam format were also raised by the teachers. The new format combined with competence aims that are too vague made the teachers worried on their students’ behalf. When competence aims are too open to interpretation, teachers in Norway will focus on different topics. The teachers explained that exams will be identical for all students, but how and what students have been taught will not necessarily be identical throughout the country. Centrally given exams are therefore unfair and unpredictable for students that have been taught differently, according to the teachers.Norsk: Temaet for denne masteroppgaven er læreres meninger om LK20. Den reviderte læreplanen for engelsk i den norske videregående skole og dens implikasjoner for engelsklærere, slik de ser det, er fokuset. Sett i en kontekst av den globale utviklingen av engelsk, argumenterer jeg for at læreplanens form og innhold er et resultat av en økende innflytelse fra forskningsfeltet som omhandler global engelsk. LK20 markerer til dels et paradigmeskifte bort fra en historisk angloamerikansk dominans i engelskundervisningen i norsk skole. Dette paradigmeskiftet redegjøres for ved å sammenligne LK20 med tidligere oppdateringer av kunnskapsløftet. Tre lærere i VGS, samtlige med over 10 års undervisningserfaring i engelskfaget, ble intervjuet individuelt. Intervjuene bestod av spørsmål om lærernes erfaring i yrket, deres syn på den utgående og oppdaterte læreplanen og hvordan lærerne trodde endringene kom til å påvirke undervisningen deres. Rollen til angloamerikanske variasjoner av engelsk i engelskundervisning i Norge, og hvordan denne rollen potensielt endres av en styrking av globale variasjoner av engelsk ble også diskutert. Lærerne var samstemte om at et svekket angloamerikansk fokus var en positiv utvikling. De delte også observasjonen at LK20 ville føre til mer fokus på de faglige temaene i engelskundervisningen deres, og et svakere fokus på eksplisitt språklæring. Det vil derfor bli mindre glosepugging eller grammatikkoppgaver ifølge lærerne. Denne endringen var nødvendig da de anslo at i praksis er engelsk andrespråket til norske videregående elever. Lærerne svarte entydig at amerikansk engelsk er den dominerende varianten av engelsk blant lærere og elever. Lærerne var sterkt kritiske til det nye eksamensoppsettet. Dette oppsettet kombinert med for vage kompetansemål gjorde lærerne bekymret på vegne av elevene sine. Når kompetansemål blir for åpne for tolkning kommer lærere i Norge til å fokusere på forskjellige faglige temaer mente lærerne. Eksamen er sentralt gitt og vil dermed være identisk for alle elever, og dermed skape urettferdige og uforutsigbare eksamener for elever som har fått forskjellig undervisning

Krigsskolens relevans? Temanotat om Krigsskolens arbeid med yrkes relevans i ly av sentrale endringer i forsvarssektoren (TYR)

Utgitt av: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Prosjektnr.: 12820670 Oppdragsgiver: KrigsskolenKrigsskolen står høsten 2016 overfor sentrale utfordringer som utfordrer deres egen forståelse av skolens relevans: Sammenslåing med de andre av Forsvarets høyskoler, en ny personellordning og et hittil uavklart kompetansebehov. Selv om Hæren og Krigsskolen historisk sett har stått overfor gjentatte utfordringer ved å sikre relevant utdanning, er det utfordringer som er nye i tiden fremover. Som etatsutdanning har det vært kort avstand mellom utdanning og utøvelse av yrket i Hæren og i Forsvaret forøvrig. Relevans har derfor blitt et begrep som forståes mer eller mindre intuitivt. Med de nye utfordringene er Krigsskolen nå utfordret av en strukturendring og en akademisering av profesjonen som vi ikke tidligere har sett på samme måte. Det stiller nye krav til å håndtere endring av relevansforståelsen av skolens rolle som kulturbærer, og av lederutdanningens funksjon som samfunnsansvar. Våren 2016 inviterte Krigsskolen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til et samarbeid for å se nærmere på disse utfordringene knyttet til utdanningens relevans. Målet var å undersøke hva en relevant utdanning og en relevant Krigsskole kan bety i den kommende tiden. Samarbeidet skulle på den ene siden føre til en intern gjennomgang av hvordan Krigsskolen har arbeidet med å kvalitetssikre utdanningens relevans de siste ti år. Arbeidet skulle også ha et mer eksplorerende og handlingsorientert formål for å legge grunnlag for strategisk og pedagogisk arbeid høsten 2016. Arbeidet bygger på analyser av dokumenter, intervjuer, observasjoner og spørreskjemaundersøkelser produsert av Krigsskolen og analysert av NIFU. Notatet er ment å fungere som en veileder i Krigsskolens videre arbeid med å sikre en relevant militær lederutdanning. Det dreier seg både om ansvaret for å tilby relevant og meningsfull undervisning for kadettene – det vi kaller kvalitet i utdanning i dette notatet – og ansvaret for å gjennomføre systematiske relevansanalyser i strategisk utviklingsarbeid – noe vi omtaler som arbeid med kvalitet av utdanning. Vi argumenter gjennomgående for at det er viktig å utfordre sin egen forståelse av hva relevant utdanning er og hva det kan være i møte med nye utfordringer. Å håndtere uforutsette situasjoner krever kompetanse til å håndtere endringer i ulike aktørers forståelse av relevans. Som en veileder for hvordan man kan utvikle slik kompetanse presenterer vi en «relevanstest» i dette notatet. Vi gir eksempler på hvordan relevanstesten kan brukes innen utdanningsledelse og i undervisningsplanlegging

Utdanningsreformen i praksis. En studie av ny utdanningsmodell for spesialister

Utdanningsreformen i Forsvaret skal bidra til et utdanningssystem som skal levere relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god militær utdanning. Formålet med denne studien har vært å se nærmere på ny utdanningsmodell for spesialister og hvilken konsekvenser den har på Brigade Nords behov for kompetent befal. Jeg har valgt å benytte meg av et kvalitativt undersøkelsesopplegg. Datainnsamlingen er gjennomført ved å intervjue sjefer på forskjellige nivå i Brigade Nord. Det teoretiske rammeverket for studien tar utgangspunkt i kompetanse, læring og ledelse. Samlet danner dette grunnlaget for å kunne svare på problemstillingen i denne studien. Funnene i studien viser at man er positiv til selve utdanningsmodellen slik den er lagt oppmed utdanning innenfor forskjellige nivå. En av effektene man ønsket å oppnå ved innføringen av ny ordning for militært tilsatte(OMT) er lengre ståtid. Dette ville igjen redusere antallet som hadde behov for utdanning. Når ståtiden ikke har gått opp, så må det hele tiden fylles på i bunnen. Kvoter og antall plasser ved de forskjellige utdanningene er for lave slik at man underproduserer. Dette bidrar også til en utforutsigbarhet for avdelingene da kvotene endrer seg.70% av de militært ansatte skal være OR, noe som har ført til et stort ettersleppå den videregående befalsutdanningene(VBU). Mengden av personell som skal på utdanning bidrar til et stort funksjonelt fravær i avdelingene, som igjen bidrar til ekstra belastning på resterende personell. Fag-og funksjonsutdanningen lider under mangelen på nok instruktører, og ressursene ved Hærens våpenskole strekker ikke til. Avdelingene i Brigade Nord blir dermed nødt til å gjennomføre egen interne kurs for at befalet skal kunne innha de riktige kvalifikasjonenene i henhold til stillingen. Man har endret utdanningen i takt med innføringen av OMT, og som fører til at avdelingene i større grad må kartlegge sine ansatte for å vite hvem som er i stand til å drive hvilken utdanning. Med tanke på alle de utfordringene som er belyst, så kan det heller ikke sies at den operative evnen til Brigade Nord har økt

Simulering som middel for effektiv trening av ferdigheter

Oppgaven søker å svare på problemstillingen gjennom analyse av to dokumenter som omhandler emnet. Disse sees deretter opp mot viden anerkjente læringsteorier. Rent konseptuelt finner oppgaven at det ikke er noe som er til hinder for at Sjøkrigsskolen kan implementere simuleringer som et ledd i oppdraget med å drive effektiv trening av ferdigheter i engelskfaget. Diskusjonen avdekker også at en slik implementering uten tvil vil føre til effektiv trening av ferdigheter i faget. Å lykkes med å implementere simuleringer til bruk i engelskundervisningen, fordrer imidlertid at læringsmetoden gis tilstrekkelig prioritet i skolens undervisningsplan. For å kunne få til dette, er det videre en forutsetning at Sjøkrigsskolen, for kull 2021 og utover enten innfører undervisning i faget utover det som er skissert i emneplanen, eller flytter deler av undervisningen til et annet semester. Dette bunner i at faget slik det foreligger i dag utelukkende blir undervist i det semesteret der kadettene gjennomfører sitt tokt med Statsraad Lehmkuhl. Jeg anbefaler i min konklusjon Sjøkrigsskolen å se på muligheten for å imøtekomme dette gjennom undervisning på andre tidspunkt i utdanningsløpet. Av hensyn til egen kompetanse, ble oppgaven utelukkende uført på et konseptuelt nivå. Det gjenstår derfor fremdeles å se på det tekniske ved å øke antall simuleringer. Dette har oppgaven bevisst neglisjert, da jeg hverken har forutsetning for eller plass til å berøre temaet i denne oppgaven. De tekniske avklaringene bør gjøres i dialog mellom navigasjonssimulatorkontoret og engelsklærerne i skolens sjømaktsavdeling